Bufetat region Midt-Norge bistandsplikt i akuttsaker 2020

I 2020 fikk Fylkesmennene (nå Statsforvalterne) i oppdrag å ha tilsyn med Bufetats bistandsplikt i akuttsaker som tema. På bakgrunn av dette oppdraget foretok Statsforvalterne i Trøndelag og Møre og Romsdal en kartlegging hos barneverntjenestene i begge fylkene knyttet til deres erfaringer med Bufetat region Midt-Norge (heretter omtalt som Bufetat) i akuttsaker. Videre ble det innhentet synspunkter fra barn og unge i barneverninstitusjoner for å høre hvordan de opplevde å bli ivaretatt i forbindelse med akuttsituasjonen og innflytting på institusjon. Det ble også gjort en gjennomgang på henvendelser Statsforvalteren har mottatt de siste årene vedrørende Bufetat og bistandsplikten. Et gjennomgående tema i tilbakemeldingene vi har fått, er at barna blir akuttplassert langt fra hjemstedet.

Riksrevisjonens undersøkelse av Bufetats bistandsplikt ved akuttplasseringer i barnevernet i 2018, viste også til at:

«I noen tilfeller tilbyr Bufetat tiltak som er langt unna barnets hjemsted, og tiltak som ikke er i tråd med den kommunale barneverntjenestens vurderinger av barnets behov. Dette bryter med det overordnede prinsippet i barnevernloven om at det skal legges avgjørende vekt på hva som er barnets beste.» ¹

Høsten 2020 ble Statsforvalteren kjent med at Bufetat hadde utfordringer med å ha tilstrekkelig antall akuttplasser, både i barneverninstitusjoner og beredskapshjem.

På bakgrunn av ROS-analyse og tilgjengelige ressurser, besluttet Statsforvalteren å ikke gjennomføre ordinært tilsyn med Bufetat gjennom systemrevisjon eller tilsynsstyrt egenvurdering. I stedet innkalte vi ved brev datert 27.11.2020 Bufetat til tilsynsmøte med akuttplassering som tema.

Statsforvalteren ønsket informasjon og redegjørelse for 1) hvor langt fra hjemstedet barn i Trøndelag og Møre og Romsdal ble akuttplassert i perioden 01.12.2019-01.12.2020, 2) hvordan Bufetat arbeider med å sikre barnets medvirkning i forbindelse med valg av plasseringssted i akuttsituasjoner og 3) tilgangen på akuttplasser i perioden 01.09.2020 til 01.12.2020.

¹ Riksrevisjonens undersøkelse av Barne-, ungdoms- og familieetatens bistandsplikt ved akuttplasseringer i barnevernet. Dokument 3:8 (2017–2018)

Tilsynsmøtet ble avholdt elektronisk på Microsoft Teams 22.12.2020. Forut for møtet mottok vi dokumentasjon bl.a. på hvor langt fra hjemstedet barn ble akuttplassert i perioden 01.12.2019- 01.12.2020. I møtet ble det redegjort for alle tre temaene som var nevnt i innkallingen. I tillegg ble det gjort rede for at Bufetat var bekymret for lang oppholdstid i akuttiltakene, og at de arbeider med å få ned oppholdstiden.

Den 17.12.2020 ba Statens helsetilsyn alle landets koordinerende Statsforvaltere innhente informasjon om akuttilbudet i sin region. Bakgrunnen for dette var at det for noen områder av landet ble meldt om en til dels stor økning i akutte barnevernssaker og i den forbindelse ønsket Statens helsetilsyn å kartlegge hvordan Bufetat har vurdert og eventuelt planlagt for at det kunne komme en økning i antall akuttplasseringer i tiden framover. På denne bakgrunn ba Statsforvalteren ved brev datert 12.01.2021 om ytterligere redegjørelse og dokumentasjon fra Bufetat knyttet til akuttilbudet.

Statsforvalteren mottok dokumentasjon ved brev datert 01.02.2021. Av notat dater 21.01.21 som var vedlagt brevet av 01.02.2021, gikk det bla. fram at regionen ikke hadde tilstrekkelig akuttplasser i institusjon og at Bufetat den sisten tiden hadde hatt store utfordringer med å innfri på bistandsplikten og totimerskravet. For å sikre et tilstrekkelig og forsvarlig tilbud ba regiondirektøren om fullmakt til å gå ut med en anskaffelse av institusjonsplasser akutt for en periode på ett år med mulighet for ett års prolongering. På bakgrunn av denne informasjonen ba Statsforvalteren ved e- post datert 19.03.2021 om en redegjørelse for om det er tilstrekkelig tilgang på akuttplasser pr. dags dato og eventuelt hvilke tiltak som er satt inn for å oppnå tilfredsstillende kapasitet.

I e-post datert 29.03.2021 opplyste Bufetat at det er tilstrekkelig tilgang på akuttplasser pr. dags dato og det ble gjort rede for hvilke tiltak som er iverksatt for å sikre tilstrekkelig akuttkapasitet.

Statsforvalterens kompetanse

I følge bvl. § 2-3 b fjerde ledd skal Statsforvalteren, tidligere Fylkesmannen, føre tilsyn med lovligheten av statlige tjenester og tiltak etter barnevernloven. Statsforvalteren kan gi Bufetat pålegg om å rette forhold som er i strid med barnevernloven.

Tilsyn er lovlighetskontroll og kontroll med at virksomhetene ivaretar sine oppgaver slik at innbyggerne får forsvarlige tjenester og at det ikke begås urett. Det er kontroll av at tjenester ytes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av lovgivningen.

Formålet med Statsforvalterens tilsyn er å bidra til nødvendige endringer der praksis ikke er i samsvar med lov. Denne intensjonen skal være førende for hva Statsforvalteren går inn i som tilsynsmyndighet.

Statsforvalterens vurdering

Tilgang på akuttplasser

I møtet den 22.12.2020 gjorde dere rede for at tilgangen på akuttplasser for perioden 09.09.2020 til 22.12.2020 var tilfredsstillende. Videre opplyste dere i e-post datert 29.03.2021 at det er tilstrekkelig tilgang på akuttplasser og dere gjorde rede for hvilke tiltak som er iverksatt for å sikre tilstrekkelig akuttkapasitet.

På bakgrunn av mottatt informasjon finner ikke Statsforvalteren grunn til videre oppfølging vedrørende dette på nåværende tidspunkt.

Geografisk avstand

Forut for tilsynsmøtet den 22.12.2020 mottok vi dokumentasjon på hvor langt fra hjemstedet barn ble akuttplassert i beredskapshjem og akuttinstitusjoner i perioden 01.12.2019-01.12.2020. En gjennomgang av dokumentasjonen viser at av 226 akuttplasseringer, fikk 12 barn omsorgstilbud i samme kommune, 145 barn i samme fylke, 51 barn i region Midt-Norge og 18 barn utenfor region Midt-Norge. Det går ikke fram av oversikten hva som er begrunnelsen for valg av geografisk beliggenhet for det enkelte barn (om geografisk avstand var med i bestillingen fra kommunen).

Statsforvalteren har valgt å ikke gå ytterligere inn i dette på nåværende tidspunkt.

I tilsynsmøtet den 22.12.2020 opplyste dere at kommunene ofte etterspør geografisk nærhet, men at i en del tilfeller vurderer dere at liv og helse går foran dette hensynet. Dere erfarer også at kommunene i noen tilfeller etterspør geografisk distanse, dvs. at det er ønskelig at ungdommene akuttplasseres et stykke fra hjemstedet for å komme seg vekk fra bestemte miljø. Dette gjelder særlig plasseringer med hjemmel i barnevernloven § 4-25.

Akuttsituasjoner i barnevernloven innebærer at barnet står i en akutt fare for å bli vesentlig skadelidende, eller har utviklet alvorlige symptomuttrykk som rusmisbruk, kriminalitet eller andre alvorlige handlinger. Bufetat må på bakgrunn av henvendelsen fra barneverntjenesten, finne et forsvarlig omsorgstilbud for å beskytte barnet øyeblikkelig, basert på den kunnskapen involverte har på gitte tidspunkt. En slik akuttsituasjon skal også løpende vurderes, og vil alltid være midlertidig.

Akuttsituasjoner er krevende for alle involverte parter, men aller mest barna. Å akutt bli flyttet ut av hjemmet og sitt nærmiljø, medfører høyt stress og vil alltid være en emosjonell belastning for de barna som står midt oppe i det. Det er derfor av vesentlig betydning at dette gjøres på en så trygg og forutsigbar måte som mulig. Et forhold som kan redusere belastningen og medføre økt trygghet for barna i en slik situasjon, er å få flytte til noen de kjenner eller kunne fortsatt bo i sitt nærmiljø. Dette vil innebære at barna, til tross for krisen de står i, kan beholde deler av det som er kjent og trygt for dem; klassemiljøet, fritidsaktiviteter og venner.

Oversikten vi har fått tilsendt fra Bufetat viser at 75 % (157) av de 209 barna som ble flyttet akutt ut av hjemmet i ovennevnte periode fikk tilbud om midlertidig omsorgsbase i sitt hjemfylke. Å kunne bo i eget hjemfylke, vil gjøre det eventuelle gjenforeningsarbeidet enklere, samt planlagte samvær med familie og nettverk. Imidlertid vil en flytting ut av egen hjemkommune etter all sannsynlighet innebære en geografisk avstand som vanskeliggjør daglig kontakt med venner, klassemiljø, fritidsarena med mer. Av oversikten går det frem at kun 12 av 209 barn (6 %), fikk tilbud om midlertidig botilbud i egen hjemkommune.

De siste årene har det blitt økt fokus og økte krav til å lete etter løsninger i barnets familie og nettverk. Bufetat har gjort et omfattende arbeid for å bidra til å finne løsninger i barnas nærmiljø, både gjennom opplæring og økt bruk av familieråd og fosterhjemsrekruttering. 01.01.2022 trer oppvekstreformen/barnevernreformen i kraft. Tidlig innsats og det å finne løsninger/ressurser i barnets nærmiljø (kommunen) er en del av reformens ideologi, og samlet sett vil dette kunne bidra til at flere barn vil kunne fortsette å bo i sitt nærmiljø, også i de tilfellene det oppstår kriser.

Statsforvalteren vurderer samlet sett at det fortsatt er grunn til bekymring, og en utfordring at barn akuttplasseres for langt fra hjemstedet. Vi vil også i tiden framover vektlegge og tematisere dette i dialog og i forbindelse med vårt allerede pågående utviklingsarbeid, overfor og i samarbeid med kommuner og Bufetat. Vi vil også formidle funnene til våre overordnede myndigheter.

Barns medvirkning

I tilsynsmøtet den 22.12.2020 gjorde dere rede for hvordan dere arbeider med å sikre barns medvirkning ved valg av plasseringssted i akuttsituasjoner. Dere samarbeider med et konsulentfirma som arbeider med aktørene i akuttarbeidet om hvordan tilsagnene skal se ut. Et viktig punkt er å få systematisert barns medvirkning godt.

Dere opplyste at barn medvirker ved valg av plasseringssted, men de korte tidsfristene ved akuttplasseringene kan i noen tilfeller gjøre det utfordrende å få tilstrekkelig medvirkning fra barna. Det kan også være utfordrende å dokumentere barns medvirkning i noen tilfeller.

Statsforvalteren tar informasjonen til orientering, og ber samtidig om status i Bufetats arbeid med å forbedre brukermedvirkningen.

Oppholdstid i akuttiltakene

I tilsynsmøtet den 22.12.2020 opplyste dere at barn ofte bor lenger i akuttiltakene enn det som framgår av akuttveilederen. Dette gjelder både i akuttinstitusjoner og beredskapshjem. Dere opplever dette som utfordrende, og ser på tiltak for å redusere oppholdstiden.

Dere informerte om et prosjekt som ble satt i gang i februar 2020 hvor dere har gått inn i saker hvor barn har hatt lang oppholdstid i beredskapshjem. Atten barn har deltatt i prosjektet, hvorav ni med utenlandske foreldre. Oppholdstiden i beredskapshjemmene varierer fra noen måneder opptil to år.

I brev datert 02.02.2021 la dere ved dokumentasjon om prosjektet og informasjon om at det videreføres med nye tiltak i 2021. Målsettingen for prosjektet er å redusere oppholdstiden i akuttinstitusjonene og beredskapshjemmene gjennom å iverksette tiltak regionalt der dere erfarer barrierer og flaskehalser i plasseringene. Dere gjør rede for barrierer, tiltak, hvem som har ansvar for oppfølging av tiltak og frist for gjennomføring av tiltakene. Det er også lagt ved en status og evaluering av prosjektet pr. 21.07.2020.

Statsforvalteren ser positivt på igangsatte prosjekt, og ber om å bli holdt orientert i det videre arbeidet.

Vi ber om status i Bufetats arbeid med å forbedre brukermedvirkningen og om status i prosjektet med å få ned oppholdstid i akuttiltakene innen 17.06.2021.

Med hilsen

Marita R. Ugseth (e.f.)
seksjonsleder barnevern
Oppvekst- og velferdsavdelingen

Elin Lånkan
juridisk seniorrådgiver
Oppvekst- og velferdsavdelingen

Dokumentet er elektronisk godkjent

Kopi til:
Statens helsetilsyn, Postboks 231 Skøyen, 0213 OSLO