Tilsyn med kommunal beredskapsplikt og helseberedskap i Inderøy kommune 2022
Oppfølging av tilsynet
I dette tilsynet ble det ikke avdekket lovbrudd. Tilsynet er derfor avsluttet.
Tidspunkt for tilsynet: 5. desember 2022
Tilsynssted: Inderøy Rådhus
Kontaktperson i kommunen: Erlend Rotmo Slapgård
Statsforvalterens tilsynsgruppe: Tilsynsleder Dag Otto Skar, samfunnssikkerhet og beredskap Tilsynskoordinator Tore Brønstad, samfunnssikkerhet og beredskap Fagdirektør Marit Dypdal Kverkild, helse- og samfunn
Tilsynsrapporten er godkjent av Fylkesberedskapssjef Dag Otto Skar Fagdirektør helse- og samfunn Marit Dypdal Kverkild
Foreløpig rapport sendt 15. desember 2022
Endelig rapport sendt 10. januar 2022
Kommunens frist for oppfølgingsplan Ingen avvik eller merknader. Ikke behov for oppfølgingsplan
1. Sammendrag
Tilsynet er gjennomført med hjemmel i lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) §29, forskrift om kommunal beredskapsplikt §10 og lov om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten m.m. (helsetilsynsloven) §2.
Målet med tilsynet var å undersøke om kommunens arbeid med kommunal beredskap og helseberedskap er i samsvar med kravene til kommunal beredskapsplikt og kommunal helseberedskap.
Statsforvalterens hovedinntrykk av kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap og helseberedskap, samt resultater fra tilsynet, er beskrevet under kapitel 4 i rapporten.
Det ble ikke avdekket avvik under tilsynet i Inderøy kommune.
2. Bakgrunn/Formål
Helseberedskap og kommunal beredskapsplikt er basert på de samme prinsippene og har et felles mål om beskyttelse av befolkningen.
Kommunene har ansvar for å utvikle trygge og robuste lokalsamfunn, og opprettholde nødvendige tjenester også når lokalsamfunnet rammes av uønskede hendelser som utfordrer kommunen, enten de forekommer i fredstid, ved sikkerhetspolitiske kriser eller i væpnet konflikt.
Tilsynet ble gjennomført med hjemmel i Sivilbeskyttelsesloven § 29, forskrift om kommunal beredskapsplikt § 10 og Helsetilsynsloven § 2. I tillegg finnes tilsynshjemler i ulike særlover på helseberedskapsområdet.
Tilsynet skal følge bestemmelsene i kapittel 10 A i Kommuneloven.
Målet med tilsynet var å undersøke om kommunens arbeid med kommunal beredskap og helseberedskap er i samsvar med kravene i sivilbeskyttelsesloven §§14 og 15, forskrift om kommunal beredskapsplikt, helseberedskapsloven, forskrift om krav til beredskapsplanlegging, helse- og omsorgstjenesteloven, smittevernloven, folkehelseloven, forskrift om miljørettet helsevern og forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten.
Statsforvalteren ville undersøke om kommunen, i tråd med kravene i lov og forskrift, hadde:
- En beredskapsplanlegging som bygger på risiko- og sårbarhetsanalyser av uønskede hendelser som kan inntreffe i egen kommune
- En forberedt kriseorganisasjon for håndtering av uønskede hendelser, herunder;
- en forberedt kriseledelse
- en kriseorganisasjon som kjenner egne beredskapsplaner
- om kommunen har sikker informasjonsstyring og plan for krisekommunikasjon
- om alle som har en rolle i beredskapen har fått opplæring
- om beredskapen er øvet, evaluert og oppdatert
3. Rammer for tilsynet
Tilsynet er gjennomført etter prinsippene for systemrettet tilsyn. Skriftlig revisjonsvarsel ble sendt 14. juli 2022.
Tilsynet ble gjennomført iht. plan, med åpningsmøte, intervju med relevante personer i kommunen samt sluttmøte. Foreløpig oppsummering og avvik ble presentert i sluttmøtet.
Denne rapporten omhandler evt. avvik og andre inntrykk som er avdekket under revisjonen.
Avvik er manglende etterleving av krav i lov og forskrifter som kommunen har plikt til å etterleve innenfor kommunal beredskapsplikt og kommunal helseberedskap.
Vi gjør oppmerksom på at Statsforvalteren kun undersøker om kommunens arbeid med kommunal beredskap og kommunal helseberedskap er i tråd med lov og forskrift.
Tilsynet gir derfor ikke en fullstendig vurdering av kommunens arbeid med dette.
4. Hovedinntrykk
4.1 Kommunal beredskapsplikt
Inderøy kommune har gjort et meget godt planarbeid de siste årene hvor kommunen har utarbeidet ny planstrategi (2020, kommuneplanens samfunnsdel (2021), kommuneplanens arealdel (politisk behandling 1. kvartal 2023), helhetlig ROS (2022), beredskapsplan (2022) og plan for kommunal atomberedskap (2022).
Kommunen har fastsatt mål for arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap og har en plan for oppfølging av samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet.
Det er god struktur i kommunens overordnede planverk og en kan se en god sammenheng fra planstrategi til beredskapsplaner.
Inderøy kommune gjennomførte en fullskala beredskapsøvelse i oktober 2022. LRS- evalueringsrapport fra denne vil øvelsen vil foreligge 1. kvartal 2023.
Statsforvalteren var evaluatorer på denne øvelsen både på kommunens kriseledelse, evakuert og pårørendesenter og media. Evalueringsrapport er oversendt og vi anbefaler at de funn og forbedringstiltak som er nevnt her følges opp.
Inderøy kommune har godt samarbeid med nabokommuner innenfor flere områder.
Kommunen har eget beredskapsråd. Det er planlagt med 2 faste møter i året i det kommunale beredskapsrådet.
Rollene i kriseledelsen er tydelig avklart og fungerer bra og det er satt opp vararepresentanter for alle medlemmer i kriseledelsen.
4.2 Helseberedskap
Planverk og organisering
Plan for kommunal atomberedskap, 20.04.2022
Plan for helsemessig og sosial beredskap, (Adm. oppdatert 2019)
Smittevernplan september 2022
Beredskapsplan for miljørettet helsevern, 19.10.2022
Posomplan - psykososialt kriseteam, september 2022
(Infeksjonskontrollprogrammet er under revidering)
Kommunelegefunksjonen
- Kommuneoverlegen har en 40 % stilling som kommuneoverlege, kombinert med stilling som fastlege
- Kommuneoverlegen har vara/stedfortreder ved ferier og fravær
- Inderøy kommune samarbeider med Steinkjer kommune om miljørettet helsevern
- Kommuneoverlege sitter som en fast representant i kriseledelsen
- Kommuneoverlegen har utarbeidet en god overordnet plan for kommunal atomberedskap
- Kommuneoverlegen har jobbet godt med håndtering av Covid19-pandemien
Beredskap i enhetene
- Det gjennomføres generell brannvernopplæring for alle ansatte en gang pr. år. I tillegg er det stedlige planer for brannøvelser. Det er en brannvernansvarlig på institusjon og HDO-bygg.
- Kommunen har nødstrømsaggregat på Inderøyheimen. På Mosvik omsorgs- og aktivitetssenter er det lagt opp for tilkobling av mobilt nødstrømsaggregat.
- Kommunen har lager for medikament og forbruksmateriell
- Koronaberedskap og –håndteringen har fungert godt. Det foreligger infeksjons- kontrollprogram på institusjonene, men dette er utdatert og må Revidering pågår.
- Det er lite utfordringer med helsehjelp til hyttebeboere og Har skjedd, men kommunens helsetjenester opplever ingen store utfordringer med dette.
- Kompetanse og ressurser er en utfordring i helsetjenestene, men oppleves ikke som kritisk p.t. En er kjent med at 1/3 av de ansatte skal skiftes ut i løpet av neste 5 år og rekruttering vil bli en utfordring.
- Kommunen har 25 I tillegg er det 22 HDO-boliger på Næss og 24 HDO-boliger på Mosvika. Kommunen har også mulighet for 25 HDO-boliger på Inderøyheimen, her er 9 boliger tatt i bruk. Alle HDO-boliger har 24/7-bemanning.
- Institusjonen har daglig legevisitt
- Det er Ikke nødstrømsaggregat på Næss eller Moas, men det er stort dieselaggregat på Inderøyheimen, som også er definert som evakueringssted for andre HDO-boliger eller hjemmeboende ved strømbrudd/brann.
- Varslingslister for helsepersonell er til enhver tid oppdatert og de kan sende ut E- post/SMS via turnussystemet NOTUS
- Løsning med akuttbil fra Helse Midt-Norge stasjonert på Inderøy fungerer Dette er et prøveprosjekt og en er usikker på om dette blir videreført pga. økonomi
Psykososial beredskap
- Psykososialt kriseteam er tverrfaglig sammensatt med ansatte fra ulike enheter
- Det er utarbeidet gode rutiner for forberedelser, utkalling og evaluering av oppdrag
- Det er enten legevakt, nødetater eller kriseledelsen som kaller ut kriseteamet
- Det psykososiale kriseteamet blir ikke kalt ut på nattestid
- Det er ikke avsatt eget budsjett for drift og opplæring av psykososialt kriseteam
- Det varierer veldig på hvor mange hendelser det psykososiale teamet håndterer, men et gjennomsnitt på 3 hendelser pr. år (6 hendelser i 2021)
- Psykososialt kriseteam har egen opplæringsplan, a. kurs i regi av RVTS
- Teamet har gode beskrivelser på hvilke oppgaver som skal håndteres av kriseteamet og hva som IKKE skal det
- Psykososialt kriseteam har en sentral rolle i arbeid med EPS
- Det har vært et godt samarbeid med nabokommuner, men dette har stoppet litt opp under pandemien. Samarbeidet vil bli gjenopptatt.
5. Resultater fra tilsynet
Det ble ikke avdekket noen avvik under tilsynet.
6. Grunnlagsdokumenter
Plan/dokument | Gyldig fra | Gyldig til |
---|---|---|
Kommunal planstrategi | 2020 | 2023 |
Kommuneplanens samfunnsdel | 2021 | 2033 |
Kommuneplanens arealdel | 2022 | 2034 |
Utredningsdokument KU og ROS til kommuneplanens arealdel | 2022 | 2034 |
Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse | Okt. 2022 | |
Overordna plan for kommunal krisehåndtering, inkl. ressursliste | Nov. 2022 | |
Plan for kommunal atomberedskap | Nov. 2022 | |
Plan for helsemessig og sosial beredskap | 2019 | |
Smittevernplan | Nov. 2018 | |
Beredskapsplan for miljørettet helsevern | Okt. 2022 | |
Plan for psykososial oppfølging ved kriser, ulykker og katastrofer – Psykososialt kriseteam |
Sept. 2022 |
7. Deltakere ved tilsynet
Ikke publisert her.
Steinkjer, 10. januar 2023
Dag Otto Skar
Fylkesberedskapssjef
Kommunal- og justisavdelingen
Marit Dypdal Kverkild
Fagdirektør helse- og samfunn
Helse- og omsorgsavdelingen