Tilsyn med kommunal beredskapsplikt og helseberedskap Leka kommune 2022

Tidspunkt for tilsynet: 31.03.2022

Tilsynssted: Digitalt

Kontaktperson i kommunen: Beathe Mårvik, beredskapskontakt

Statsforvalterens tilsynsgruppe: Dag Otto Skar, samfunnssikkerhet og beredskap, tilsynsleder Tore Brønstad, Samfunnssikkerhet og beredskap, tilsynskoordinator, Marit Dypdal Kverkild, Fagdirektør helse- og samfunn, Siri Ramberg Stav, seniorrådgiver helse- og omsorg, Audhild Buan, juridisk seniorrådgiver helse- og omsorg

Tilsynsrapporten er godkjent av Fylkesberedskapssjef Dag Otto Skar

Fagdirektør helse- og samfunn Marit Dypdal Kverkild

Foreløpig rapport sendt 12.04.2022

Endelig rapport sendt 09.06.2022

Kommunens frist for oppfølgingsplan 21.07.2022

1. Sammendrag

Tilsynet er gjennomført med hjemmel i lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) §29, forskrift om kommunal beredskapsplikt §10 og lov om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten m.m. (helsetilsynsloven) §2.

Målet med tilsynet var å undersøke om kommunens arbeid med kommunal beredskap og helseberedskap er i samsvar med kravene til kommunal beredskapsplikt og kommunal helseberedskap.

Statsforvalterens hovedinntrykk av kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap og helseberedskap, samt resultater fra tilsynet, er beskrevet under kapitel 4 i rapporten.

Statsforvalteren avdekket 3 avvik under tilsynet i Leka kommune.

2. Bakgrunn/Formål

Helseberedskap og kommunal beredskapsplikt er basert på de samme prinsippene og har et felles mål om beskyttelse av befolkningen.

Kommunene har ansvar for å utvikle trygge og robuste lokalsamfunn, og opprettholde nødvendige tjenester også når lokalsamfunnet rammes av uønskede hendelser som utfordrer kommunen, enten de forekommer i fredstid, ved sikkerhetspolitiske kriser eller i væpnet konflikt.

Tilsynet ble gjennomført med hjemmel i Sivilbeskyttelsesloven §29, forskrift om kommunal beredskapsplikt §10 og Helsetilsynsloven §2. I tillegg finnes tilsynshjemler i ulike særlover på helseberedskapsområdet.

Tilsynet skal følge bestemmelsene i kapittel 10 A i Kommuneloven.

Målet med tilsynet var å undersøke om kommunens arbeid med kommunal beredskap og helseberedskap er i samsvar med kravene i sivilbeskyttelsesloven §§14 og 15, forskrift om kommunal beredskapsplikt, helseberedskapsloven, forskrift om krav til beredskapsplanlegging, helse- og omsorgstjenesteloven, smittevernloven, folkehelseloven, forskrift om miljørettet helsevern og forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten.

Statsforvalteren ville undersøke om kommunen, i tråd med kravene i lov og forskrift, hadde:

• En beredskapsplanlegging som bygger på risiko- og sårbarhetsanalyser av uønskede hendelser som kan inntreffe i egen kommune
• En forberedt kriseorganisasjon for håndtering av uønskede hendelser, herunder;
  • en forberedt kriseledelse
  • en kriseorganisasjon som kjenner egne beredskapsplaner
  • om kommunen har sikker informasjonsstyring og plan for krisekommunikasjon
  • om alle som har en rolle i beredskapen har fått opplæring
  • om beredskapen er øvet, evaluert og oppdatert

3. Rammer for tilsynet

Tilsynet er gjennomført etter prinsippene for systemrettet tilsyn. Skriftlig revisjonsvarsel ble sendt 25. januar 2022.

På grunn av pågående pandemiutbrudd ble tilsynet gjennomført digitalt 31.03.2022. Deltakerne var lokalisert på ulike kontorsteder, og kommuniserte via videokonferanse. Tilsynet ble gjennomført iht. plan, med åpningsmøte, intervju med relevante personer i kommunen samt sluttmøte. Foreløpig oppsummering og avvik ble presentert i sluttmøtet.

Denne rapporten omhandler evt. avvik og andre inntrykk som er avdekket under revisjonen.

Avvik er manglende etterleving av krav i lov og forskrifter som kommunen har plikt til å etterleve innenfor kommunal beredskapsplikt og kommunal helseberedskap.

Vi gjør oppmerksom på at Statsforvalteren kun undersøker om kommunens arbeid med kommunal beredskap og kommunal helseberedskap er i tråd med lov og forskrift.

Tilsynet gir derfor ikke en fullstendig vurdering av kommunens arbeid med dette.

4. Hovedinntrykk

4.1  Kommunal beredskapsplikt

• Leka kommune har god kjennskap til de beredskapsmessige utfordringene i lokalsamfunnet. Kommunen har en forholdsvis ny sammensatt stab og har startet en god prosess med utarbeidelse og revisjon av overordnet planverk i kommunen.
• Kommunen har mange, men noe gamle planer. Kommunen har målsetting om å redusere og forenkle kommunens planverk. Ihht. kommunens planstrategi vedtatt oktober 2021 planlegger kommunen å utarbeide/revidere det meste av kommunens planverk i løpet av Det legges stor vekt på involvering ved utarbeidelse/revisjon av planer.
• Kommunens helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyse er fra 2015 og vil bli revidert i løpet av Det er her planer om å redusere antall hendelser og ha større fokus på de som er mest aktuelle for Leka kommune. Kommunen må her sikre at relevante offentlige og private aktører inviteres inn i dette arbeidet.
• Overordnet beredskapsplan ble sist revidert i 2020 og vil bli revidert med bakgrunn i ny helhetlig ros-analyse.

4.2 Helseberedskap

4.2.1 Planverk og organisering

Leka kommune har utarbeidet planer innenfor området helsemessig og sosial beredskap. Det er:

• Pandemiplan/smittevernplan fra mai 2021
• Plan for POSOM/kriseteam fra mars 2020
• Helsekatastrofeplan fra mars 2020

Kommunen har ikke utarbeidet en overordnet plan for helsemessig og sosial beredskap. Å ha en oppdatert og overordnet plan for helsemessig og sosial beredskap er lovpålagt i henhold til lov om helsemessig og sosial beredskap § 2-2.

4.2.2 Beredskap i enhetene

De forskjellige avdelingene innen helsetjenestene har ansvar for beredskapen i egen virksomhet. De siste årene har Leka kommune gjort mye arbeid i sektor helse knyttet til internkontroll og kvalitetssystem.

Brannberedskapen i avdelingene er god, både med hensyn til forebyggende brannvern og opplæring. Det er ikke gjennomført brannøvelser de siste 2 årene, men det skal arrangeres en øvelse i april 2022.

Kommunen har tiltak for kortvarig strømbrudd som rammer helsetjenestene, men bør vurdere behovet for hensiktsmessige tiltak som reduserer konsekvenser ved langvarig bortfall av strøm.

Kommunen har egen varslingsliste for helsepersonell som kan tilkalles etter behov. Helsetjenesten har både et ønske og behov for å lære seg verktøyet CIM.

4.2.3 Kommunelegefunksjonen

Kommuneoverlegefunksjonen ivaretas av lege som til enhver tid er til stede. Det er likevel en lege som har det overordnede ansvar. Det er ikke angitt hvor stor andel av stillingen som benyttes til kommuneoverlegefunksjonen.

Kommunen har en handlingsplan for fravær av lege, som inkluderer avtale med Bindal kommune om stedfortreder.

Kommuneoverlegen har utarbeidet ny smittevernplan i 2021. Under pandemien har kommuneoverlegen hatt rolle som medisinskfaglig rådgiver for tjenestene, noe som har fungert godt.

4.2.4 Psykososial beredskap

Kriseteamet er tverrfaglig sammensatt med ansatte med ulik kompetanse og erfaring, blant annet psykiatrisk sykepleier, helsesykepleier, lege, prest og politikontakt. Deltakere i teamet får tilbud om opplæring og de har tidligere benyttet seg av opplæringstilbud fra RVTS.

Teamet har tidligere hatt samarbeid med nabokommuner. Kommunen bør vurdere om samarbeidet bør gjenopptas, særlig med hensyn til inhabilitet.

Kommunen kan med fordel gjennomgå rutinene for oppretting av evakuerings- og pårørendesenter. Det er behov for avklaring av kriseteamets rolle.

5. Resultater fra tilsynet

Avvik 1

Kommunen har ikke en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse iht krav i sivilbeskyttelsesloven § 14 og forskrift om kommunal beredskapsplikt § 2 og § 6

Utfyllende kommentar

1. Forskrift om kommunal beredskapsplikt §2, 2. ledd f):

«Analysen skal som et minimum omfatte behovet for befolkningsvarsling og evakuering» NB! Dette står i beredskapsplan fra 2020, men skal også benevnes i helhetlig ROS.

2. Forskrift om kommunal beredskapsplikt §2, 4. ledd:

Kommunen skal påse at relevante offentlige og private aktører inviteres med i arbeidet med utarbeidelse av helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse. Prosess og involvering bør beskrives i ROS-analysen.

3. Forskrift om kommunal beredskapsplikt §6, 1. ledd, 1. punktum:

Risiko- og sårbarhetsanalyse skal oppdateres i takt med revisjon av kommuneplaner og for øvrig ved endringer i risiko- og sårbarhetsbildet.

Avvik 2
Kommunen har en god beredskapsplan, men denne er ikke revidert ihht. Forskrift om kommunal beredskapsplikt § 6, 2. ledd.

Utfyllende kommentar
Forskrift om kommunal beredskapsplikt §6, 2. ledd:
Kommunens beredskapsplan skal til enhver tid være oppdatert, og som et minimum revideres en gang pr. år. Av planen skal det fremgå hvem som har ansvaret for oppdatering av planen og når planen sist er oppdatert.

Avvik 3
Kommunen har ikke overordnet plan for helsemessig og sosial beredskap, jf. lov om helsemessig og sosial beredskap § 2-2.

6. Grunnlagsdokumenter

7. Deltakere ved tilsynet

Ikke publisert her.

Steinkjer, 09.06.2022

Dag Otto Skar
Fylkesberedskapssjef
Kommunal- og justisavdelingen

Marit Dypdal Kverkild
Fagdirektør helse- og samfunn
Helse- og omsorgsavdelingen