Hopp til hovedinnhold
Tilsynsrapport

Rapport etter tilsyn mot Levanger kommune ved barneverntjenesten 2022

Tidsrom for tilsynsbesøket:

23.11.2022–29.11.2022

Statsforvalteren i Trøndelag

Oppfølging av tilsynet

Ved dette tilsynet ble det avdekt lovbrudd. Kontakt etaten som har utført tilsynet for status på avviket.

Statsforvalteren i Trøndelag gjennomførte tilsyn med Levanger kommune og besøkte i den forbindelse barneverntjenesten fra 23.11.2022 til 29.11.2022. Vi undersøkte om kommunen sørger for at barneverntjenestens oppfølging av barn i fosterhjem blir utført i samsvar med aktuelle lovkrav slik at barna får trygge og gode tjenester.

Tilsynet ble gjennomført som del av et landsomfattende tilsyn initiert av Statens helsetilsyn. Tilsynets konklusjon:

Levanger kommune sørger ikke gjennom sin styring og ledelse for en forsvarlig oppfølging av barn i fosterhjem jf. barnevernloven § 1-4 og kommuneloven § 25-1 tredje ledd bokstav c og e, herunder brudd på plikten til å

  • så tidlig som mulig informere barnet om muligheten til å ha med seg en tillitsperson i sin kontakt med barneverntjenesten, samt dokumentere om barnet ønsker dette Forskrift om medvirkning og tillitsperson §§ 9 og 12
  • dokumentere vektleggingen av barnets mening i saken bvl. § 1-6
  • oppdatere omsorgsplanen ved endring av barnets situasjon bvl. § 4-15 tredje ledd
  • gjennomgå fosterhjemsavtalen årlig Forskrift om fosterhjem § 6 første ledd
  • tilegne seg nok informasjon om barnets utvikling og omsorgssituasjon bvl. § 4-16
  • besøke fosterhjemmet så ofte som nødvendig Forskrift om fosterhjem § 7 tredje ledd
  • nedtegne barneverntjenestens vurdering av fosterforeldrenes behov for råd og veiledning bvl. § 1-4 og kravet til god forvaltningsskikk og forskrift om fosterhjem § 7 andre ledd
  • nedtegne forsvarlige barnevernfaglige vurderinger av om barnet får den omsorg det trenger, og om fosterhjemsplasseringen fungerer etter sitt formål bvl. § 1-4 og kravet til god forvaltningsskikk og bvl. § 4-16

1.     Tilsynets tema og omfang

I dette kapittelet beskriver vi hva som ble undersøkt i tilsynet.

Statsforvalteren har undersøkt og vurdert om kommunen sikrer at barneverntjenestens arbeid med oppfølging av barn i fosterhjem er forsvarlig. Tilsynet med forsvarlig oppfølging av barn i fosterhjem innebærer en undersøkelse og vurdering av om:

  • Barneverntjenesten tilrettelegger for og gir barnet mulighet til å medvirke i oppfølgingen, og medvirkningen er dokumentert
  • Barneverntjenesten planlegger oppfølgingen av barnet
  • Barneverntjenesten tilegner seg tilstrekkelig informasjon om barnets utvikling, omsorgssituasjon og behov for endringer eller ytterligere tiltak
  • Barneverntjenestens oppfølging av fosterhjemmet er helhetlig og tilpasset den enkelte fosterfamilie
  • Barneverntjenesten besøker fosterhjemmet så ofte som nødvendig for å gi barnet forsvarlig oppfølging
  • Barneverntjenesten gjør en forsvarlig vurdering av barnets utvikling og omsorgssituasjon og konkluderer på om det er behov for endringer eller ytterligere tiltak
  • Barneverntjenesten iverksetter nødvendige beslutninger om behov for endringer eller ytterligere tiltak
  • Kommunen sikrer systematisk og tilpasset internkontroll i oppfølgingsarbeidet

Statsforvalterens tilsyn er gjennomført som systemrevisjon. Det innebærer at Statsforvalteren har ført tilsyn med om kommunen utfører, styrer og leder arbeidet slik at de oppfyller aktuelle lov- og forskriftskrav. Statsforvalteren skal ikke overprøve enkeltsaker, men se på om tjenesten systematisk følger opp barn i fosterhjem i tråd med regelverket.

Kravene i tilsynet er utformet som overordnede krav knyttet til arbeidsprosesser i barneverntjenesten og gjenspeiler det viktigste som må skje hos tjenesten for at oppfølgingen av barnet skal bli av god og forsvarlig kvalitet.

Det er omsorgskommunens (jf. ny barnevernslov § 9-6 første ledd og forskrift om fosterhjem § 1 annet) ansvar for oppfølging og kontroll av hvert enkelt barns situasjon i fosterhjem som har vært gjenstand for dette tilsynet. Tilsynet har omfattet barneverntjenestens oppfølging av barn som bor i kommunale fosterhjem der det er foretatt omsorgsovertakelse og plasseringen har skjedd ved tvang jf. ny barnevernslov § 5-1. Med dette forstås hjem i barnets familie eller nære nettverk eller et fosterhjem som er rekruttert på generelt grunnlag.

Barneverntjenestens ansvar for å følge opp biologiske foreldre har ikke vært en del av dette tilsynet. Barn og fosterforeldres meninger om, og erfaringer med, barneverntjenestens arbeid med oppfølging, er viktig informasjon for å vurdere både kvaliteten på tjenestene og kommunens praksis når det gjelder brukermedvirkning. Et utvalg fosterforeldre og barn som bor eller nylig har bodd i fosterhjem har derfor blitt intervjuet i dette tilsynet.

2.     Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet

Statsforvalteren er gitt myndighet til å føre tilsyn med kommunal barneverntjeneste, etter barnevernsloven § 17-3 første ledd. Et tilsyn er en kontroll av om virksomheten er i samsvar med lov- og forskriftsbestemmelser. Nedenfor gis det en beskrivelse av lovkrav som ble lagt til grunn i tilsynet.

Den 1. januar 2023 trådte ny barnevernslov i kraft. Tilsynet ble gjennomført høsten 2022. Barneverntjenestens praksis er derfor vurdert opp imot gjeldende regelverk på tidspunktet oppfølgingen av fosterbarnet ble utført. Det henvises til ny barnevernslov når perspektivet er nå og fremover.

Overordnede rettslige prinsipper

Det sentrale lovgrunnlaget for tilsynet med kommunenes barneverntjenester i 2022 er Lov om barneverntjenester av 17. juli 1992 (bvl.) med tilhørende forskrifter.

Sammen med Norges menneskerettslige forpliktelser oppstiller barnevernloven noen helt grunnleggende prinsipper som er førende for barnevernsområdet generelt og derfor også for barneverntjenestens arbeid med oppfølging av barn i fosterhjem. Også forvaltningsloven (fvl.) inneholder regler som blir førende for dette tilsynet på et grunnleggende og overordnet nivå.

  • Barns rett til omsorg og beskyttelse kan utledes av både Grunnloven (Grl.) § 104 og FNs barnekonvensjon (Barnekonvensjonen) artikkel 3 og 19. Barns behov for omsorg og beskyttelse er også understreket av Den europeiske menneskerettsdomstol i mange saker, og er anerkjent som et legitimt inngrepsformål ved inngrep i retten til familieliv etter den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 8. Hvis myndighetene overtar omsorgen for et barn, påligger det dem likevel en positiv plikt til å sette inn tiltak for å tilrettelegge for gjenforening mellom barn og foreldre så snart det med rimelighet lar seg gjøre jf. Grl. § 102 og EMK art. 8 nr. 2.
  • Prinsippet om barnets beste er barnevernområdets mest sentrale hensyn. Prinsippet fremgår av Barnekonvensjonen artikkel 3 og Grunnloven § 104 og skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger og avgjørelser som berører barn. I barnevernloven er prinsippet nedfelt i 4-1 som sier at det skal legges avgjørende vekt på å finne tiltak til som er til det beste for barnet. Bestemmelsen slår også fast at det i vurderingen skal legges vekt på å gi barnet stabil og god voksenkontakt og kontinuitet i omsorgen. Prinsippet om barnets beste utgjør en selvstendig rettighet for hvert barn, men det skal også vektlegges når andre lovbestemmelser skal fortolkes og virke som en retningslinje for saksbehandlingen i saker som berører barn. Barnets mening er et helt sentralt moment i vurderingen av barnets beste.
  • Barnets rett til medvirkning er et særlig viktig krav som har vært undersøkt i dette tilsynet. Barnets rett til å bli hørt følger av både Grunnloven § 104 og FNs Barnekonvensjon art.12. I barnevernloven er prinsippet nedfelt i § 1-6 om retten til medvirkning. Bestemmelsen gir barnet en ubetinget og selvstendig rett til å medvirke, men ingen plikt. Retten gjelder i hele beslutningsprosessen og i alle forhold som berører barnet, ikke bare når det skal tas rettslige eller administrative avgjørelser. Barnets synspunkter skal i samsvar med barnets alder og modenhet, alltid tas med i vurderinger og bidra til at avgjørelser som fattes er til barnets beste. I Generell kommentar nr. 12 (2009) para. 28 påpeker barnekomiteen at kun å lytte til barnet ikke er tilstrekkelig. Barnets synspunkter må bli hensyntatt og bli tatt på alvor når et barn kan danne seg synspunkter. Forskrift om medvirkning og tillitsperson gjelder for alle deler av barnevernets arbeid og utdyper hvordan barneverntjenesten skal sikre barnets medvirkning. Det fremkommer av Forskrift om medvirkning og tillitsperson § 9 at barnet skal informeres så tidlig som mulig om adgangen til å ha med seg en person barnet har særlig tillit til i kontakten med barnevernet. Det fremkommer av samme forskrift § 12 at barnevernstjenesten så tidlig som mulig skal informere barnet om muligheten til å ha en tillitsperson.
  • Forsvarlighetskravet i barnevernloven § 1-4 innebærer at tjenestene må holde tilfredsstillende kvalitet, ytes i tide og i et tilstrekkelig omfang. Barnevernlovens regel om forsvarlighet har et helhetlig Innholdet i kravet må tolkes i sammenheng med de øvrige bestemmelsene i barnevernloven, der særlig barnevernlovens formålsbestemmelse, prinsippet om barnets beste og barnets rett til å medvirke er viktige tolkningsfaktorer.
  • Dokumentasjon. Som en følge av forsvarlighetskravet i § 1-4, god forvaltningsskikk og plikten til internkontroll har barneverntjenesten plikt til å dokumentere både barnevernfaglige vurderinger og de faktiske forhold som ligger til grunn for de beslutninger og vedtak som fattes. Det skal være synlig hva tjenestene har hatt av informasjon, hvilke vurderinger de har gjort og hva de har besluttet, slik at det er mulig å kvalitetssikre tjenestenes avgjørelser i saken. Skriftlighet er sentralt for å sikre den enkeltes rettssikkerhet, men også viktig for å sikre barnets mulighet til å bli kjent med egen historie. Skriftlighet er en forutsetning for å ivareta en kontinuitet i oppfølgingsarbeidet. Ved bytte av kontaktperson skal det være mulig for ny kontaktperson å lese seg opp på status i oppfølgingen av barnet. Barneverntjenesten har en generell plikt til å dokumentere barnets medvirkning i saksbehandlingen jf. Forskrift om medvirkning og tillitsperson § 7. Avgjørelser som gjelder ytelser og tjenester etter barnevernloven regnes som enkeltvedtak, jf. bvl. § 6-1 annet ledd. Dette innebærer at vedtaket skal begrunnes etter reglene i forvaltningsloven §§ 24 og 25.

Barneverntjenestens plikt til å følge opp barn i fosterhjem

Barnevernstjenestens plikt til å følge opp barn og foreldre etter vedtak om omsorgsovertakelse er overordnet regulert i barnevernloven § 4-16. Barneverntjenesten har etter § 4-16 et løpende og helhetlig ansvar for oppfølgingen for barnet, herunder å følge barnets utvikling og vurdere om det er nødvendig med endringer eller ytterligere tiltak for barnet slik at barnet får best mulig omsorg. En del av ansvaret innebærer også arbeidet med gjenforening, samt å legge til rette for samvær med søsken der hensyn til barnet ikke taler mot det. At barneverntjenesten har et løpende og helhetlig ansvar for oppfølgingen av barnet, innebærer at tjenesten på en systematisk og regelmessig måte må vurdere barnets behov. Det handler om å planlegge oppfølgingen, innhente informasjon og følge opp fosterhjemmet, vurdere, konkludere og iverksette beslutninger slik at barnet får den omsorgen og hjelpen det har behov for. Gjennomgående skal barnet medvirke og arbeidsprosessene understøttes av en systematisk internkontroll.

Forskrift om fosterhjem § 7 gir en nærmere utdyping av hva som ligger i barneverntjenestens plikt til kontroll og oppfølging av det enkelte barns situasjon i fosterhjemmet.

Barneverntjenestens oppfølging av fosterhjemmet skal være helhetlig og tilpasset den enkelte fosterfamilie jf. Forskrift om fosterhjem § 7 annet ledd. Oppfølgingsansvaret inkluderer nødvendig råd, veiledning og støtte til fosterforeldrene og gjelder så lenge barnet er i fosterhjemmet.

Fosterforeldrenes egne biologiske barn er også en del av fosterfamilien og må inkluderes i barneverntjenestens oppfølging av hvilke behov fosterhjemmet har.

Barneverntjenesten skal besøke fosterhjemmet så ofte som nødvendig, men minst fire ganger i året jf. Fosterhjemsforskriften § 7 tredje ledd. For barn som har vært plassert i fosterhjemmet i mer enn to år, kan barneverntjenesten vedta at antall besøk skal reduseres til minimum to ganger i året.

Den delen av fosterhjemsarbeidet som handler om veiledning, oppfølging og kontroll av det enkelte barns situasjon i fosterhjemmet, er kanskje den delen av fosterhjemsarbeidet som er aller viktigst for å få fosterhjemsplasseringen til å fungere etter sitt formål. Ansvaret for kontroll av barnets situasjon i fosterhjemmet innebærer et ansvar for å foreta en jevnlig kontroll med at barnet får den omsorg det trenger og at fosterhjemsplasseringen for øvrig fungerer etter sitt formål. Det vil hele tiden være barneverntjenesten som har ansvaret for å vurdere hva som er nødvendig og forsvarlig oppfølging av det enkelte barn, om vilkårene for omsorgsovertakelse fortsatt er til stede og om det konkrete fosterhjemmet er et egnet tiltak for barnet.

Barneverntjenesten vil også ha et ansvar for å foreta endringer i barnets omsorgssituasjon som viser seg å være nødvendige.

Barn som er under barnevernets omsorg, vil ofte ha særlige behov som må imøtekommes gjennom systematisk innsats. Å utarbeide planer er en skriftliggjøring av en systematisk arbeidsform.

Barneverntjenesten har ansvar for å utarbeide ulike planer som for eksempel omsorgsplan (bvl. § 4-15 tredje ledd, fosterhjemsavtale (Forskrift om fosterhjem § 6), samværsavtaler/samværsplaner (bvl. § 4-19), og individuell plan for barn som har behov for langvarige og koordinerte tiltak eller tjenester (bvl. § 3-2 a).

Det fremkommer av bvl. § 4-15 tredje ledd at barneverntjenesten senest to år etter omsorgsovertakelsen skal utarbeide en fremtidig omsorgsplan som ikke skal endres med mindre forutsetningene er endret. Denne planen er ment å skulle sikre barnet stabilitet, jf. bvl. § 4-1.

Bestemmelsen må imidlertid nå sees i sammenheng med de menneskerettslige reglene om barneverntjenestens plikter etter omsorgsovertakelse, se bvl. § 4-16 og gjenforeningsmålsetningen som følger av EMK art. 8, jf. menneskerettsloven §§ 2 og 3.

Det fremgår av Fosterhjemsforskriften § 6 førsteledd at barnevernstjenesten i omsorgskommunen og fosterforeldrene skal inngå skriftlig avtale om barnevernstjenestens og fosterforeldrenes forpliktelser. Barnevernstjenesten og fosterforeldrene skal gjennomgå fosterhjemsavtalen minimum en gang i året og foreta eventuelle endringer.

Ved all oppfølging og utarbeidelse av planverk er det viktig at barneverntjenesten involverer og samarbeider både med barn og foreldre, jf. bvl. § 1-6 og § 1-7 på en systematisk måte.

Internkontroll

Det er nær sammenheng mellom styring av tjenesten og at tjenestene er forsvarlige.

Kommuneloven § 25-1 jf. bvl. § 2-1 regulerer de krav som stilles til kommunene når det gjelder internkontroll. Internkontrollen skal være systematisk, og at den må ha et omfang og innhold som er tilpasset barnevernstjenestens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold. Det er kommunedirektøren i kommunen som er ansvarlig for internkontrollen. Bestemmelsens tredje ledd bokstav a til e stiller videre krav til innholdet i internkontrollen. Kommunen skal skaffe seg oversikt over, og følge med på, områder hvor det er fare for svikt i tjenesteenhetene eller at tjenestene ikke følger lov- og forskriftskravene. Hvilke styringsaktiviteter som er nødvendige for å få oversikt vil variere avhengig av blant annet organisering og størrelse på tjenestene.

God internkontroll kan bidra til at oppfølgingen av barn og fosterhjem foregår på en forsvarlig og kvalitativt god måte. Noen sentrale forutsetninger er imidlertid at den er risikobasert, tilstrekkelig formalisert og innbefatter ulike kontroll- og forbedringstiltak.

På barnevernsområdet må kravene til internkontroll ses i sammenheng med såkalte pliktbestemmelser i barnevernloven som har betydning for hvordan tjenesten skal sikre forsvarlige tjenester. I henhold til barnevernsloven § 2-1 syvende ledd skal kommunen sørge for at de ansatte i barneverntjenesten får nødvendig opplæring og veiledning. Ansvaret innebærer blant annet at ansatte må følges opp og få nødvendig støtte i arbeidet.

Figuren/flytskjemaet under gir en forenklet fremstilling av det som i realiteten er komplekse og individuelt tilpassede arbeidsprosesser i barneverntjenestens oppfølgingsarbeid. Den viser de overordnede krav knyttet til arbeidsprosessene. Kravene er rettet inn mot det viktigste som må skje hos tjenesten for at oppfølgingen av barnet skal bli av god og forsvarlig kvalitet.

På flytskjemaet:

  • Planlegge oppfølging av barnet jf. barnevernloven § 4-15, 3. ledd
  • Barnet medvirker jf. bvl. § 1-6 og Forskrift om medvirkning
  • Informasjonsinnhenting om barnet jf. bvl. § 4-16, fosterhjemforskriften § 7
  • Oppfølging av fosterhjem, besøk jf. fosterhjemforskriften § 7
  • Vurdere og konkludere på barnets situasjon og behov jf. barnevernloven § 4-16, 2. setning
  • Iverksette beslutninger knyttet til barnet jf. barnevernloven § 4-16, 2. setning
  • Systematisk internkontroll jf. kommuneloven § 25-1

3.     Beskrivelse av faktagrunnlaget

Her gjøres det rede for hvordan virksomhetens aktuelle tjenester fungerer, inkludert virksomhetens tiltak for å sørge for at kravene til kvalitet og sikkerhet for tjenestemottakerne blir overholdt.

Levanger kommune har ifølge Statistisk sentralbyrå sin hjemmeside ca. 20 300 innbyggere, og av disse er ca. 22 % barn. Bufdirs kommunemonitor for barnevern viser at kommunen har 4,7 fagstillinger i barneverntjenesten pr. 1000 barn fra 0 – 17 år. Fylkessnittet er 6,4 stillinger, og landssnittet er 5,4.

Halvårsrapportering til Bufdir for 1. halvår 2022 viser at barneverntjenesten ikke har gjennomført oppfølgingsbesøk i fosterhjemmene etter krav i lov og forskrift i 58 % av sakene.

3.1   Virksomheten

Barneverntjenesten utgjør, sammen med Pedagogisk psykologisk tjeneste og Helsestasjons- og skolehelsetjenesten, Barne- og familieenheten som ledes av enhetsleder. Enhetsleder er barnevernleders nærmeste leder. Barne- og familieenheten er organisert under kommunalområdet Oppvekst og utdanning, som ledes av kommunalsjef. Kommunalsjefen inngår i kommunedirektørens stab.

Barneverntjenesten ledes av barnevernleder, og nestleder er stedfortreder for barnevernleder. Barnevernleder har vedtaksmyndighet og det faglige ansvaret for barneverntjenesten.

Barnevernleder er delegert ansvaret for blant annet organisering og daglig drift av barneverntjenesten, strategiarbeid, personalansvar og budsjettansvar.

Barneverntjenesten er delt inn i fire team; undersøkelsesteam, tiltaksteam, omsorgsteam og EM- team (enslige mindreårige), som har hver sin teamleder. Arbeidet med oppfølging av barn i fosterhjem er lagt til omsorgsteamet, som består 7,2 stillinger inkludert teamleder og familieveileder. Teamleder for omsorgsteamet skal koordinere teamet og følge opp de oppgaver og strategier som er bestemt for teamet. Teamleder skal også kvalitetssikre enkeltsaker.

Teamledere, nestleder og barnevernleder har ukentlige ledermøter. Etter møte i lederteam gjennomføres drøft i lederteam hvor saker av alvorlig karakter drøftes, eksempelvis tilbakeføring til foreldre, om fosterbarn skal flytte, og endring i samværsomfang. Sakene meldes inn til drøft i forkant.

Omsorgsteamet har ukentlige teammøter som ledes av teamleder. Her drøftes aktuelle tema og enkeltsaker. Det skrives korte referat fra disse møtene som ligger på lukket område. Teamleder har saksgjennomgang/veiledning med hver enkelt ansatt på sitt team.

Det foreligger flere dokument som viser rolle- og ansvarsfordelingen i virksomheten, blant annet Ansvarsfordeling for enhetsleder og barnevernleder. I tillegg har barneverntjenesten Arbeidsbeskrivelse for barnevernleder og teamleder, samt Arbeidsoppgaver for familieveileder, kontaktperson og stedfortreder/nestleder.

Barneverntjenesten begynte i 2021 å anvende Omsorgspakken i sitt oppfølgingsarbeid med barn plassert i fosterhjem. Omsorgspakken er en måte å systematisere oppfølgingen på. Den er tenkt som et minimumstilbud, og en del av oppfølgingen som skal bli gitt i forbindelse med at et barn flytter inn i et fosterhjem. Omsorgspakken er delt i tre og er ment å skulle sikre en systematisk oppfølging av barnet, foreldrene og fosterfamilien i den første tiden etter at et barn har flyttet i fosterhjem. Det fortelles i intervju at Omsorgspakken tas i bruk i alle nye plasseringer.

3.2   Oppfølging av barn i fosterhjem

3.2.1. Barns medvirkning

Barneverntjenesten er opptatt av barns medvirkning. Barneverntjenesten har ingen overordnet rutine for barns medvirkning i oppfølgingsarbeidet. Det finnes imidlertid en rutine for oppfølging av barn i fosterhjem hvor det fremgår at barneverntjenesten har ansvar for å legge til rette for barnets medvirkning. Det står også i denne rutinen at fosterbarnet skal få informasjon om å ha med seg en tillitsperson.

I saksbehandlingssystemet ligger en mal for referat fra oppfølgingsbesøk i fosterhjemmet. I denne malen er et eget punkt for samtale med barnet, med hjelpetekst som skal minne saksbehandler på at barnet skal medvirke i viktige tema, at barnet skal gis adgang til tillitsperson, samt huske årlig samtale med barnet om bakgrunnen for flyttingen til fosterhjemmet.

Mappegjennomgangen viser at alle ansatte benytter denne malen, men momenter i hjelpeteksten blir ikke svart ut. Intervjuene viser at hjelpeteksten i malen brukes i varierende grad.

Barneverntjenesten har et informasjonsskriv om adgangen til tillitsperson som skal gis til barnet/ungdommen. Mappegjennomgangen viser at dette informasjonsskrivet er gitt til barnet i 1 av 10 saker.

Mappegjennomgangen viser at barneverntjenesten snakker med barnet på oppfølgingsbesøk. I 2 av 10 saker snakkes det ikke med barnet om viktige og aktuelle tema ut ifra den informasjonen som ligger i saken. Det fremgår av mappegjennomgangen at barneverntjenesten i stor grad tilrettelegger for at barnet kan snakke med barneverntjenesten alene. Barneverntjenesten tilrettelegger også kontakten det har med barnet ut ifra alder og modenhet. Det bekreftes i samtaler med fosterbarn og fosterforeldre at barneverntjenesten snakker med barnet, og at kontakten med barnet tilpasses det enkelte barnet.

Mappegjennomgangen viser videre at i 6 av 8 saker er det ikke dokumentert at barnet har fått mulighet til å ta med seg en tillitsperson i sin kontakt med barneverntjenesten. Det bekreftes i intervju at dette i liten grad nedtegnes om det tas opp i samtale med barnet.

Videre viser mappegjennomgangen at barneverntjenesten i de fleste sakene har gitt barnet anledning til å uttale seg før det har blitt tatt avgjørelser som berører barnet. I de fleste sakene har barneverntjenesten dokumentert barnets mening, men i 6 av 8 saker er ikke vektleggingen av barnets mening dokumentert. Det bekreftes i intervju at vektleggingen av barnets stemme i liten grad nedtegnes i barnets journal. Av mappegjennomgangen og av intervju fremkommer at barnets mening i større grad vektes i saker som går for Fylkesnemnd eller domstol.

Mappegjennomgangen viser videre at barneverntjenesten i 8 av 8 saker ikke har informert barnet om hvordan opplysninger fra barnet vil benyttes og hvem som eventuelt kan få innsyn i opplysningene. De ansatte opplyste i intervju at de i liten grad informerer barnet om innsynsretten. Enkelte ansatte informerer om innsynsretten til større ungdommer. Innholdet i referat fra oppfølgingsbesøkene gjøres ikke kjent for barnet/ungdommen ved at det for eksempel sendes ut referat.

Mappegjennomgangen viser at de fleste avgjørelser er i tråd med barnets mening. I to av sakene gikk barneverntjenestens beslutning på tvers av barnets ønske. I disse to sakene har ikke barneverntjenesten dokumentert og begrunnet hvorfor.

Barna vi har snakket med opplevde at kontaktpersonen under oppfølgningsbesøk var opptatt av, og interessert i hvordan barnet hadde det. Barnas opplevelse var at det var trygt å gi uttrykk for sine meninger. Barna opplevde også at kontaktpersonen var tilgjengelige for de.

3.2.2. Barneverntjenestens planlegging av oppfølgingen av barnet

I rutine for oppfølging av barn i fosterhjem står det at lovpålagte oppfølgingsbesøk gjennomføres etter oppsatt plan som skal godkjennes av teamleder. Planen skal sendes ut til fosterforeldrene i januar hvert år. Evt. behov for ekstra oppfølgingsbesøk skal godkjennes av teamleder. Denne planen/sjekklisten, Årlig plan og sjekkliste for oppfølging av barn i fosterhjem, skal kontaktpersoner bruke for å planlegge oppfølgingen inneværende år. Denne planen/sjekklisten ligger som mal på saksbehandlingssystemet, Familia. Mappegjennomgangen viser at denne sjekklisten er brukt i 3 av 10 saker.

Av rutine for oppfølging av fosterbarn fremkommer det at omsorgsplanen skal gjennomgås med fosterforeldre, barn og foreldre årlig. Det står også her at omsorgsplanen skal evalueres årlig med tanke på mulig tilbakeføring av barnet til hjemmet, og denne vurderingen skal dokumenteres.

Mappegjennomgangen viser at det er utarbeidet omsorgsplaner i alle saker. Det fremgår av mappegjennomgangen at omsorgsplanen ikke evalueres og oppdateres ved endring av barnets situasjon. I intervju bekreftes at omsorgsplanen ikke brukes aktivt i oppfølgingen av barnet i fosterhjemmet. Det fortelles også i intervju at det er påstartet et internt arbeid med tanke på å benytte omsorgsplanen mer aktivt i oppfølgingen av fosterbarn.

Mappegjennomgangen viser at det foreligger omsorgsplan i alle sakene, men utover dette benyttes det ingen arbeidsplan for å konkretisere og styre barneverntjenestens oppfølgning av barnet.

Det utarbeides samværsplaner i sakene. Mappegjennomgangen viser at det i 6 av 8 saker ikke er dokumentert at barnet har medvirket i utarbeidelsen av samværsplanen generelt.

Mappegjennomgangen viser at barnets ønsker knyttet til innholdet i samværet, i stor grad blir hensyntatt. Dette kan for eksempel være hvor samværet skal foregå, eller hvilken aktivitet som skal gjennomføres. Tidspunkt for samvær og øvrige rammer for samværene fastsettes i stor grad av barneverntjenesten, i samarbeid med fosterforeldrene. Det bekreftes i intervju at barneverntjenesten ikke i tilstrekkelig grad dokumenterer barnets medvirkning i utarbeidelsen av samværsplanen.

Mappegjennomgangen viser at det er utarbeidet plan for oppfølging av biologiske foreldre i halvparten av sakene. Det fremkommer i intervju at mal for denne planen er hentet fra Omsorgspakken.

I 5 av 10 saker er det spor av at barneverntjenesten planlegger oppfølgingsarbeidet i form av at de lovpålagte oppfølgingsbesøkene datofestes i starten av året. Utover dette dokumenteres planlegging av oppfølging av barnet i fosterhjemmet i liten grad. Mappegjennomgangen viser videre at barneverntjenesten i stor grad involverer fosterforeldrene i planleggingen som gjøres, og at barnet i mindre grad medvirker i planleggingen. Det benyttes ikke årshjul eller fremdriftsplan i oppfølgingen. Av intervju fremkommer at det er ulik praksis knyttet til planleggingen av oppfølgingen. For eksempel planlegger noen fra kvartal til kvartal, mens andre planlegger for hele året av gangen.

Intervjuene viser at det er ulik praksis knyttet til hvor mye barnet medvirker i utarbeidelsen av samværsplaner, og planleggingen for øvrig.

Det fremgår av rutine for oppfølging av barn i fosterhjem at fosterhjemsavtalen skal gjennomgås årlig. Mappegjennomgangen viser at fosterhjemsavtalen ikke gjennomgås årlig, noe som bekreftes i intervju.

3.2.3. Barneverntjenestens innhenting av informasjon om barnets utvikling og omsorgssituasjon

Malen for referat for oppfølgingsbesøk legger opp til at de ansatte skal benytte seg av barnet og fosterforeldrene som informasjonskilder om barnets situasjon. I denne malen fremgår en liste med aktuelle tema som kan tas opp ved oppfølgingsbesøket. Malen legger opp til at det skal samtales med fosterforeldre om barnets situasjon på barnehage/skole, samarbeid med andre tjenester/instanser, med biologiske foreldre og forholdet mellom fosterbarnet og biologiske barn.

Av mappegjennomgange fremkommer at barneverntjenesten skaffer seg oppdatert informasjon om barnets situasjon i fosterhjemmet ved oppfølgingsbesøkene gjennom samtaler med fosterforeldre og med barnet. Kontaktperson får da informasjon om aktuelle forhold knyttet til skole eller barnehage, kontakt og samvær med biologisk familie, barnets fritidsaktiviteter og noe om barnets helse. I 4 av 10 saker gjennomføres ansvarsgruppemøter og/eller samarbeidsmøter med relevante instanser, og barneverntjenesten får her oppdatert informasjon om barnets situasjon. I saker det ikke er ansvarsgruppemøter, nedtegnes ikke vurderinger av om det er nødvendig å innhente informasjon direkte fra andre instanser utover den informasjonen som fosterforeldrene gir.

Av mappegjennomgangen fremkommer at i 4 av 6 saker innhentes ikke informasjon utover oppfølgingsbesøk. I 2 av disse 4 sakene vurderer Statsforvalteren at det er et behov for å innhente informasjon fra relevante instanser, men dette gjøres ikke i disse sakene. Av intervjuene fremkommer det at det er en opplevelse av at det er ansvarsgrupper i de fleste saker og at barneverntjenesten der blir oppdatert på barnets situasjon. Det fremgår av mappegjennomgangen og intervju at i forbindelse med at sak skal opp for Fylkesnemnd og domstol, innhentes informasjon fra relevante instanser.

Av rutine for oppfølging av barn i fosterhjem fremkommer at kontaktpersonen i forkant av oppfølgingsbesøket skal sjekke om tilsynsrapporten er kommet inn for å ta utgangspunkt i disse i oppfølgingsbesøket. Av intervju fremgår at tilsynsrapportene i stor grad gjennomgås. Av mappegjennomgangen fremkommer at innholdet i tilsynsrapportene i liten grad benyttes i oppfølgingsarbeidet.

Av mappegjennomgangen fremkommer at i 6 av 10 saker foreligger det relevant informasjon som ikke er blitt fulgt opp. Dette kan for eksempel være informasjon om barnets situasjon som fremkommer av tilsynsrapporter eller referat fra samtaler som ikke blir fanget opp og dermed ikke fulgt opp.

3.2.4. Barneverntjenestens oppfølging av fosterhjemmet - oppfølgingsbesøk

Barneverntjenesten har en plikt til å besøke fosterhjemmet så ofte som mulig, men minimum fire ganger i året. For barn som har vært plassert i fosterhjem i mer enn to år, kan barneverntjenesten vedta at antall besøk skal reduseres til minimum to ganger i året. Barneverntjenesten i Levanger kommune har vedtatt å redusere antall besøk i året i 2 av 10 saker. Bufdirs kommunemonitor for barnevern viser at 58,3 % av barna som bor i fosterhjem ikke har fått oppfølging fra barneverntjenesten i Levanger kommune i tråd med nevnte lovkrav i første halvår 2022, det har her vært en økning fra 3% første halvår 2021 til 58% første halvår 2022. Landsgjennomsnittet på andel barn som ikke har fått tilstrekkelig antall oppfølgingsbesøk er på 9 %, og fylkesgjennomsnittet er på 12,5 %.

Barneverntjenesten har som tidligere nevnt en rutine for oppfølging av barn i fosterhjem. I denne rutinen benevnes at det skal gjennomføres oppfølgingsbesøk så ofte som nødvendig og minimum fire i året. I denne rutinen står det også at kontaktperson skal gi råd/veiledning til fosterforeldrene i deres oppgaver overfor barnet.

Av mappegjennomgangen ser vi at barneverntjenesten ikke foretar konkrete vurderinger i starten av året eller underveis, av hvor mange besøk i fosterhjemmet det er behov for.

Som nevnt over har barneverntjenesten en mal for referat fra oppfølgingsbesøkene. I denne malen ligger det hjelpetekst, samt en liste over tema som er aktuelle å komme innom ved oppfølgingsbesøket. Aktuelle tema i denne listen, som omhandler oppfølging av fosterforeldrene, er blant annet forholdet mellom fosterforeldre og biologiske foreldre, barneverntjenestens oppfølging av fosterforeldrene, og om fosterforeldrene får den veiledningen de har behov for.

Av mappegjennomgangen fremgår at det skrives referat fra oppfølgingsbesøkene. Referatene fra oppfølgingsbesøket vurderes å være av varierende kvalitet. Det er stor forskjell på hvor mye informasjon som nedtegnes i referatet. Det fremgår i liten grad av referatene om barneverntjenesten har gitt fosterforeldre råd og veiledning, og eventuelt hva det er rådgitt eller veiledet på. I ingen av de sakene tilsynet har sett på, er det dokumentert at kontaktperson har gitt veiledning til fosterforeldre utover det som eventuelt er gitt i oppfølgingsbesøkene. I noen saker er det en del kontakt med fosterforeldre på telefon, men dette fremstår som informasjonsutveksling og ikke råd og veiledning. Barneverntjenestens vurdering av fosterforeldres behov for råd og veiledning dokumenteres i svært liten grad. I intervju fortelles det at det gis råd og veiledning til fosterforeldre ved oppfølgingsbesøkene, men at dette ikke dokumenteres i tilstrekkelig grad. Det fortelles også i intervju at enkelte fosterforeldre går på gruppeveiledning, men at dette ikke dokumenteres i saken.

I mappene fremkommer lite informasjon om fosterforeldrene. Det fortelles i intervju at det er uklart for ansatte hvilke opplysninger som kan nedtegnes om fosterforeldres situasjon i referat fra oppfølgingsbesøk. Dette gjør at vesentlig informasjon om barnets omsorgssituasjon kan bli stående uvurdert og utelatt fra barnets mappe.

Innholdet i referat fra oppfølgingsbesøkene gjøres ikke kjent for fosterforeldre ved at det for eksempel sendes ut referat.

Det skrives beslutninger på forsterkningstiltak som avlastning og frikjøp. Av mappegjennomgangen ser vi at i 9 av 10 saker har fosterforeldrene forsterkningstiltak i form av frikjøp, og at det i 8 av 10 saker er det besluttet forsterkningstiltak i form av avlastning. Mappegjennomgangen viser at forsterkningstiltakene evalueres i ulik grad. Intervjuene bekrefter at det er ulik praksis på hvor mye som dokumenteres av denne evalueringen.

De fosterforeldrene vi snakket med opplevde at kontaktpersonen var tilgjengelige for de, og de var stort sett fornøyde med den oppfølgingen de har fått av barneverntjenesten. Flere fosterforeldre opplever skifte av saksbehandlere, og at de har opplevd stor forskjell på hvordan de ulike kontaktpersonene har utført oppfølgingsarbeidet.

3.2.5. Barneverntjenestens vurdering av barnets utvikling og omsorgssituasjon og iverksetting av nødvendige beslutninger

I malen for referat fra oppfølgingsbesøk er det lagt til rette for at barneverntjenesten skal gjøre en vurdering av barnets utvikling og omsorgssituasjon ved at det er lagt inn «Vurdering:» som skal fylles ut. Det er i denne malen ingen hjelpetekst som viser hvilke momenter vurderingen skal inneha som et minimum. Det er som tidligere nevnt en liste over «Aktuelle tema» i oppfølgingsbesøket, men denne temalisten anvendes i liten grad av ansatte.

Av mappegjennomgangen fremkommer at de barnevernfaglige vurderingene i referat fra oppfølgingsbesøk, er mangelfulle. Vurderingene i referat fra oppfølgingsbesøk fremstår som beskrivelser, heller enn vurderinger.

Det fortelles i intervju at det gjøres barnevernfaglige vurderinger i enkeltsaker i teammøter, men disse vurderingene nedtegnes sjelden i barnets journal. Når det gjennomføres såkalte GROW- drøftinger i en sak, legges dette skjemaet inn i barnets journal. Dette skjemaet innehar noen vurderinger om barnets situasjon. Det fortelles videre i intervju at det gjøres noen vurderinger i barnevernssaken i saksgjennomgang/veiledning teamleder har med kontaktperson, men disse vurderingene nedtegnes sjelden i barnets journal.

I Barne- og familieenheten er det ansatt psykologer. Av intervju fremgår at det ikke er klart for omsorgsteamet hvordan denne psykologressursen kan benyttes i oppfølgingen av barn i fosterhjem. Det er for eksempel uklart om psykologressursen kan benyttes i interne vurderinger, om de kan benyttes i veiledningen av fosterforeldre eller biologiske foreldre osv.

3.3   Systematisk og tilpasset Internkontroll

Møtestruktur og rapporteringslinjer

Det gjennomføres teammøter i omsorgsteamet hver mandag. I teammøtene tas aktuelle forhold opp og enkeltsaker drøftes. Utover teammøter, har teamleder månedlig saksgjennomgang med kontaktpersonene.

Hver tirsdag gjennomføres møte i ledelsesteam. Her deltar teamledere, nestleder og barnevernleder. Etter møte i ledelsesteam gjennomføres drøft i ledelsesteam. Her drøftes særlig vanskelige saker, og saksansvarlig kontaktperson legger frem saken for ledelsesteam.

Teamleder rapporterer direkte til barnevernleder. Det rapporteres på nøkkeltall som hentes ut ifra Familia, samt sykefravær. Det rapporteres i liten grad på kvaliteten på oppfølgingsarbeidet av barn i fosterhjem som for eksempel om det nedtegnes forsvarlige barnevernfaglige vurderinger i saken.

Annenhver mandag gjennomføres avdelingsmøter. Barnevernleder leder avdelingsmøtet som bukes til informasjon fra barnevernleder og kompetanseheving.

Barnevernleder har møter med enhetsleder hver tredje uke, og her rapporteres det på tilstandsbildet i barneverntjenesten herunder sykefravær, noe økonomi, samt svikt og risiko for svikt på ulike områder. Enhetsleder rapporterer direkte til kommunalsjef for oppvekst og utdanning på tilstandsbildet i barneverntjenesten. Kommunalsjef for oppvekst og utdanning inngår i strategisk lederteam sammen med blant andre øvrige kommunalsjefer i kommunen og kommunedirektør. Av intervju fremkommer at det er god dialog mellom barnevernleder og kommuneledelsen, og det er avklart hva det skal rapporteres på, herunder skal det rapporteres på områder det er svikt, og områder hvor det er risiko for svikt.

Barnevernleder utarbeider årlig en skriftlig tilstandsrapport som sendes til enhetsleder, kommunalsjef og kommunedirektør. Denne tilstandsrapporten legges frem for kommunestyret. Utover tilstandsrapporten rapporteres det skriftlig kvartalsvis på frister i undersøkelser, samt halvårsvis på oppfyllelse av lovkrav på blant annet oppfølging av barn i fosterhjem. Det rapporteres også tertialvis på økonomi.

Det formidles i intervju at det er rapportert oppover til kommuneledelsen at det har vært mye sykefravær det siste året, og at det har vært særlig sårbart på omsorgsteamet. Dette har ført til at teamleder i tillegg til sine arbeidsoppgaver har måtte fulgt opp flere barn i fosterhjem. Det er formidlet i intervju at det har vært utfordringer med å skaffe vikarer som på kort tid kan gå inn i disse arbeidsoppgavene.

Nødvendige rutiner og prosedyrer

Kommunen har et elektronisk kvalitetsystem, Compilo. Her ligger blant annet styringsdokument som interne rutiner og prosedyrer.

Det foreligger skriftlige rutiner på tilsynstemaet. Rutiner og oppslagsverk på gjeldende regelverk ligger som nevnt på Compilo. Det finnes maler for oppfølgingsbesøk o.l. Nestleder reviderer rutinene og malene fortløpende for eksempel når det kommer lovendringer eller nye lovfortolkninger fra Bufdir. Når det er foretatt endringer i rutiner, sender nestleder en orientering om dette til alle ansatte. Det er et samarbeid med barneverntjenesten i nabokommunen på utvikling av rutiner og maler. Omsorgsteamet involveres ikke systematisk i evalueringen av rutiner og maler, men dersom omsorgsteamet har forslag til endringer i rutiner og maler, blir dette imøtekommet.

Det formidles i intervju at de ansatte vet at det ligger rutiner på Compilo, men at ikke alle bruker disse rutinene.

Avdekke og følge opp avvik og risiko for avvik

Det er ikke gjennomført en skriftlig risiko- og sårbarhetsanalyse på tilsynstemaet. Intervju viser at det ikke er ens oppfatning hva som er den største risikoen for avvik med tanke på oppfølging av barn i fosterhjem i egen tjeneste. Flere tar til ordet for at et høyt sykefravær medfører en høy risiko for at man blant annet ikke får gjennomført tilstrekkelig antall oppfølgingsbesøk i fosterhjemmet. Det er også flere som tar til ordet for at de har et forbedringspotensiale med tanke på å nedtegne de barnevernfaglige vurderingene i saken.

I det elektroniske kvalitetsystemet, Compilo, ligger også et elektronisk avviksystem. Her skal det meldes avvik både på HMS, og avvik fra lovkrav eller interne rutiner. Det er utført noe opplæring i avvikssystemet til ansatte. Det er likevel ikke klart for alle ansatte hva det skal meldes avvik på, og det er ikke meldt avvik fra interne prosedyrer eller lovkrav gjennom dette elektroniske avvikssystemet. Det fremkommer av egenrapporteringsskjemaet samt av intervju at ledelsen ikke har oversikt over meldte avvik på arbeidet med oppfølging av barn i fosterhjem i perioden 2020 – 2022. Det formidles i intervju at avvik fra lovkrav kommer frem av nøkkeltall og registreringer i saksbehandlingssystemet Familia, men at dette ikke sier noe om kvaliteten på oppfølgingsarbeidet.

Teamleder leser gjennom og godkjenner alle referat fra oppfølgingsbesøk i fosterhjem. Teamleder skriver også under alle skriftlige beslutninger. Nestleder og barnevernleder skriver under enkeltvedtak.

Det fremkommer av intervju at barnevernledelsen ikke tar stikkprøver i mapper for å se om rutiner følges i praksis.

Opplæring

Det fremkommer av mottatte styringsdokumenter og intervju av ansatte at det gjennomføres opplæring av nyansatte, og at det er nestleder som har ansvaret for denne opplæringen.

Ansatte i barneverntjenesten skal benytte Visma veilederen og tilknyttede E-læringskurs som er tilgjengelige for ansatte. I intervju av ansatte fortelles det at nevnte verktøy benyttes i ulik grad.

Det foreligger ingen gjeldende kompetanseplan for barneverntjenesten, men dette er under utarbeidelse.

Det fortelles i intervju at det er lav terskel for å spørre hverandre om hjelp og at man deler erfaringer og kunnskap seg imellom ved behov for det. Flere etterlyste mer systematisk opplæring, ikke bare for nyansatte.

Barneverntjenesten er godt i gang med å implementere «Omsorgspakken» i oppfølgingsarbeidet. I de sakene tilsynet gjennomgikk var implementeringen særlig synlig i oppfølgingen av biologiske foreldre.

4.     Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt lovgrunnlag

I dette kapittelet vurderer vi fakta i kapittel 3 opp mot lovbestemmelsene i kapittel 2.

4.1   Oppfølging av barn i fosterhjem

4.1.1. Barns medvirkning

Barneverntjenesten snakker med barnet på oppfølgingsbesøk, imidlertid er det ikke snakket med barnet om særlig relevante forhold i 2 av 10 saker. Et eksempel på slike særlige relevante forhold er at barnet ikke vet hvorfor det bor fosterhjem. Det at barnet ikke vet hvorfor det bor i fosterhjem gjør at det blir vanskelig å oppfylle barnets rett til å medvirke i alle forhold som angår barnet i hele sakens forløp i barnevernet. Statsforvalteren vurderer at barnet i de sakene det ikke snakkes med barnet om særlige relevante forhold, ikke får tilstrekkelig informasjon, som er en forutsetning for å kunne medvirke i forhold som vedrører barnet.

Barneverntjenesten har ansvar for å sikre at barnets mulighet til å medvirke skjer i trygge rammer for barnet, og tilrettelegge for at barnet får uttale seg fritt om forhold det er opptatt av. Som et ledd i dette bør barnet informeres om hva opplysninger fra barnet skal brukes til og hvem som eventuelt kan få innsyn i opplysningene. Som det fremgår av kapittel 3 ovenfor informerer ikke Levanger barneverntjeneste barnet om hvordan opplysninger fra barnet vil benyttes og hvem som eventuelt kan få innsyn i opplysningene.

Statsforvalteren vurderer at barneverntjenesten ikke systematisk informerer barnet om sin rett til tillitsperson. Barneverntjenesten dokumenterer heller ikke om barnet er informert om denne adgangen, og om barnet ønsker å ha med seg en tillitsperson. Dette er brudd på Forskrift om medvirkning og tillitsperson §§ 9 og 12.

Statsforvalteren vurderer at det at barnet ikke blir informert om hvordan opplysninger fra barnet vil benyttes og hvem som eventuelt kan få innsyn i opplysningene, i kombinasjon med at det ikke dokumenteres at barnet har fått mulighet til å ha med seg en tillitsperson i sin kontakt med barneverntjenesten, utgjør en risiko for at barnet kan holde avgjørende deler av sin historie og sine behov tilbake.

At barnet har rett til å medvirke innebærer ikke at barnet har rett til å bestemme. Barnets mening er et av flere moment som skal tillegges vekt i barneverntjenestens vurderinger. Andre hensyn/momenter kan gjøre det nødvendig med en annen løsning enn den barnet ønsker. Dersom en avgjørelse går på tvers av barnets mening er det særlig viktig at det i begrunnelsen fremgår hvilke hensyn som er vektlagt, og hvordan barnets mening er vektet opp imot andre relevante hensyn/momenter. Som det fremgår av kapittel 3 ovenfor har barneverntjenesten dokumentert barnets mening ved avgjørelser, men vektleggingen av barnets mening er ikke dokumentert i tilstrekkelig grad. Mappegjennomgangen viser at de fleste avgjørelser er i tråd med barnets mening, noe som kan indikere på at barnets mening tillegges stor vekt, men at vektleggingen ikke dokumenteres i saken. Statsforvalteren vurderer at i de to sakene hvor barneverntjenestens beslutning gikk på tvers av barnets ønske, burde barneverntjenesten ha dokumentert vektleggingen av barnets mening slik at det fremkommer av saken hvorfor beslutningen går på tvers av barnets mening.

4.1.2. Barneverntjenestens planlegging av oppfølgingen av barnet

Barn under omsorg av barnevernet vil ofte ha særlige behov som må imøtekommes gjennom systematisk innsats. Det sentrale i alt planarbeid er at det skal legge grunnlaget for et systematisk arbeid gjennom å peke på behov og angi hvordan behovene skal følges opp. Planen i seg selv har liten verdi hvis den ikke følges opp fortløpende og endres i tråd med barneverntjenestens vurderinger av barnets situasjon og behov.

Statsforvalteren vurderer at barneverntjenesten har en viss forutsigbarhet i sin oppfølging av barn i fosterhjem da det settes dato for oppfølgingsbesøkene i fosterhjemmet og det utarbeides samværsplaner. Utover dette dokumenteres planlegging av oppfølging av barnet i fosterhjemmet i liten grad.

Omsorgsplanen er en overordnet og langsiktig plan for barnet. Omsorgsplanen er et viktig hjelpeverktøy i barneverntjenestens oppfølging av det enkelte barn. Barneverntjenesten må påse at oppfølgingen er i samsvar med planen, og at den blir revidert dersom den ikke kan gjennomføres i tråd med de opprinnelige forutsetningene. Som det fremgår av kapittel 3, foreligger det omsorgsplaner i alle saker, men barneverntjenesten bruker ikke omsorgsplanen som et hjelpeverktøy i oppfølgingen av barnet, og omsorgsplanen oppdateres ikke ved større endringer i barnets situasjon. Dette er brudd på barnevernloven § 4-15 tredje ledd.

Fordi omsorgsplanens funksjon er overordnet og langsiktig, vil barna ofte trenge en arbeidsplan som tydeliggjør hvordan deres særlige behov skal ivaretas i ulike livsfaser og ved endringer i livssituasjon for øvrig. Arbeidsplanen kan være viktig for å konkretisere og styre barneverntjenestens oppfølging av barnet. En slik arbeidsplan bør knyttes opp til omsorgsplanen og legges ved denne. Man kan relatere dette til behov for tiltaksplaner i hjelpetiltakssaker for å systematisere hva som er behovet til barnet og fosterforeldrene, hvordan man skal følge opp behovet (tiltak), og evaluering av iverksatte tiltak. En slik plan vil også kunne redusere sårbarheten ved sykefravær.

Barneverntjenesten utarbeider ikke slike arbeidsplaner i dag.

Ikke alle ansatte anvender tilgjengelige skjema/verktøy for planlegging, eller følger interne rutiner for planlegging av oppfølgingen av barn i fosterhjem. Dette i kombinasjon med at omsorgsplanen ikke oppdateres ved større endringer, eller det utarbeides arbeidsplaner, medfører en risiko for at oppfølgingen av fosterbarnet blir tilfeldig og lite planmessig.

Barneverntjenesten og fosterforeldrene skal gjennomgå fosterhjemsavtalen minimum en gang i året og foreta eventuelle endringer. Dersom fosterforeldrene krever det, eller forholdene ellers tilsier det, skal barneverntjenesten vurdere og ta stilling til behovet for ekstraressurser eller forsterkningstiltak. Barneverntjenesten skal uansett vurdere og ta stilling til dette ved den årlige gjennomgangen av avtalen. Det fremgår av mappegjennomgangen og intervju at barneverntjenesten ikke gjennomgår Fosterhjemsavtalen årlig. Dette er brudd på Fosterhjemsforskriften § 6.

4.1.3. Barneverntjenestens innhenting av informasjon om barnets utvikling og omsorgssituasjon

Barneverntjenesten har etter § 4-16 et løpende og helhetlig ansvar for oppfølgingen for barnet, herunder å følge barnets utvikling og vurdere om det er nødvendig med endringer eller ytterligere tiltak for barnet slik at barnet får best mulig omsorg. En forutsetning for at barneverntjenesten skal kunne gi barnet en forsvarlig oppfølging er å ha nok informasjon om barnets utvikling, behov og omsorgssituasjon. Barneverntjenesten må kjenne til foreliggende informasjon om barnet (herunder barnets historikk), og samtidig aktivt innhente informasjon underveis i oppfølgingsarbeidet.

Levanger barneverntjeneste skaffer seg viktig og oppdatert informasjon om barnets situasjon i fosterhjemmet ved oppfølgingsbesøkene, hvor det gjennomføres samtaler med fosterforeldre og med barnet. I noen saker kan det være tilstrekkelig, mens i de fleste sakene kan det enten regelmessig eller i perioder være behov for også å innhente informasjon fra andre kilder enn fosterhjemmet. I saker det ikke er ansvarsgruppemøter, nedtegnes ikke vurderinger av om det er nødvendig å innhente informasjon, utover den informasjonen som fosterforeldrene gir, direkte fra andre instanser. Statsforvalteren vurderer derfor det er risiko for at barneverntjenesten går glipp av viktig informasjon ved at det ikke vurderes om det er behov for å innhente informasjon fra andre i de sakene det ikke er ansvarsgruppemøter. Når oppfølgingsbesøkene er Levanger barneverntjenestes hovedkilde til informasjon om barnets situasjon, og minimumskravet til antall oppfølgingsbesøk ikke er oppfylt i halvparten av sakene, gjør det at Statsforvalteren vurderer at det er en risiko for at barneverntjenesten ikke tilegner seg nok informasjon om barnets utvikling, behov og omsorgssituasjon.

Som beskrevet i kapittel 3 ovenfor er det i 2 av de 6 saker ikke innhentet informasjon der det etter vår vurdering er behov for det. I disse sakene har ikke barneverntjenesten nok informasjon om barnets situasjon til å kunne gi barnet en forsvarlig oppfølging.

4.1.4. Barneverntjenestens oppfølging av fosterhjemmet – oppfølgingsbesøk

Barneverntjenesten skal besøke fosterhjemmet så ofte som nødvendig, men minst fire ganger i året. For barn som har vært plassert i fosterhjemmet i mer enn to år, kan barneverntjenesten vedta at antall besøk skal reduseres til minimum to ganger i året. Som det fremgår av kapittel tre ovenfor har barneverntjenesten i halvparten av sakene ikke oppfylt minimumskravet til antall oppfølgingsbesøk, dette er brudd på Fosterhjemsforskriften § 7 tredje ledd.

Barneverntjenestens oppfølging av fosterhjemmet skal være helhetlig og tilpasset den enkelte fosterfamilie. Oppfølgingsansvaret inkluderer nødvendig råd, veiledning og støtte til fosterforeldrene. Barneverntjenesten skal dokumentere både hva barneverntjenestene har av informasjon, hvilke vurderinger de har gjort og hva de har besluttet, slik at det er mulig å kvalitetssikre tjenestenes avgjørelser i saken og å ivareta en kontinuitet i oppfølgingsarbeidet.

Som beskrevet i kapittel 3 ovenfor er det usikkerhet blant ansatte rundt hva som kan, og ikke kan, nedtegnes i barnets mappe av opplysninger om fosterforeldre. Barneverntjenesten nedtegner i liten grad sin vurdering av fosterforeldrenes behov for råd og veiledning. Barneverntjenesten skriver referat fra oppfølgingsbesøkene, men det er stor variasjon mellom referatene med tanke på hvor mye som nedtegnes. Barneverntjenesten gir noe råd og veiledning til fosterforeldre på oppfølgingsbesøkene, men dette nedtegnes ikke i barnets mappe. I tillegg evaluerer barneverntjenesten pågående forsterkningstiltak i ulik grad. Statsforvalteren vurderer at denne praksisen kan medføre at vesentlig informasjon om barnets omsorgssituasjon kan bli stående uvurdert, at fosterforeldre ikke mottar nødvendig råd og veiledning, og at hensiktsmessige og nødvendige endringer i forsterkningstiltak ikke blir iverksatt. Dette utgjør brudd på plikten til å dokumentere barneverntjenestens vurdering av fosterforeldres behov for råd og veiledning jf. barnevernloven § 1-4 og kravet til god forvaltningsskikk og forskrift om fosterhjem § 7 andre ledd.

4.1.5. Barneverntjenestens vurdering av barnets utvikling og omsorgssituasjon og iverksetting av nødvendige beslutninger

En forsvarlig vurdering av om barnet får den omsorg det trenger og om fosterhjemsplasseringen fungerer etter sitt formål, forutsetter at barneverntjenesten har tilstrekkelig kunnskap om, og innsikt i, barnet og forholdene i fosterhjemmet.

For å kunne gjøre forsvarlige vurderinger må barneverntjenesten fortløpende dokumentere og regelmessig sammenholde informasjonen de har om barnets utvikling, situasjon og behov.

De barnevernfaglige vurderingene som gjøres, skal dokumenteres. Det skal være mulig å se i saksdokumentene hvilke faglige vurderinger som ligger til grunn for de beslutninger og vedtak som barneverntjenesten fatter. Det bør tydelig fremgå av saksdokumentet hva som utgjør opplysninger i saken, og hva som gir uttrykk for barneverntjenestens vurderinger på bakgrunn av opplysningene.

Barneverntjenesten foretar barnevernfaglige vurderinger i enkeltsaker i teammøter og i saksveiledning, men disse nedtegnes ikke i barnets journal. Når det gjennomføres GROW-drøftinger nedtegnes noen vurderinger i barnets journal. Det nedtegnes noen vurderinger i referat fra oppfølgingsbesøk, men disse fremstår som beskrivelser heller enn en vurderinger. Som nevnt over, er det usikkerhet rundt hva som kan nedtegnes om fosterforeldre i barnets mappe. Dersom informasjon om fosterforeldre som er relevant å hensynta i vurderingen av barnets omsorgssituasjon, ikke nedtegnes, vil det kunne medføre at vurderingen av om barnet får den omsorgen det trenger blir mangelfull. Statsforvalteren vurderer på bakgrunn av overnevnte at de vurderingene som nedtegnes er mangelfulle, og at barneverntjenesten ved å ikke nedtegne forsvarlige barnevernfaglige vurderinger av om barnet får den omsorg det trenger, eller om fosterhjemsplasseringen fungerer etter sitt formål, er brudd på bvl. § 1-4 og kravet til god forvaltningsskikk og bvl. § 4-16.

4.2   Systematisk og tilpasset internkontroll

Kravene til interkontroll utledes av kommuneloven § 25-1 og bvl. § 2-1. Formålet med internkontroll i barneverntjenesten er å sikre at kommunen overholder lovkravene som stilles til barneverntjenestens virksomhet. Internkontrollen skal være systematisk og ha et omfang som er tilpasset barneverntjenestens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold. Videre skal internkontrollen være risikobasert, tilstrekkelig formalisert og inkludere ulike kontroll og forbedringstiltak. Ledelsen skal kontrollere at oppgavene blir utført og at forsvarlige tjenester ytes, samt ha tilstrekkelig oversikt over risikofaktorer og risikoområder i oppfølgingsarbeidet. Kommunedirektøren har overordnet ansvar for internkontrollen, men oppgavene er delegert nedover til barnevernleder.

I kommunens elektroniske kvalitetsystem, Compilo, ligger blant annet det elektroniske avvikssystemet, og styringsdokument som interne rutiner og prosedyrer. Det finnes skriftlige rutiner på tilsynstemaet. Det gis signaler fra ledelsen på at rutiner skal følges og maler/skjema skal anvendes. Mappegjennomgangen viser stor variasjon i sakene og i intervju fortelles at ikke alle ansatte forholder seg til rutinene. Vi har sett saker der rutiner følges, som er godt dokumentert og der tilgjengelige verktøy brukes. Vi har også sett saker der ikke de samme maler/skjema, eller hjelpetekst i maler, brukes. Det iverksettes i liten grad korrigerende tiltak for å sikre lik praksis.

Rapportering og behandling av avvik er sentrale elementer i internkontrollen. Brudd på egne rutiner bør inngå i avviksrapporteringen. Kunnskap om behovet for korrigerende tiltak kan avdekkes også på andre måter, blant annet i forbindelse med opplæringstiltak, og utarbeiding og gjennomgang av rutiner.

Arbeidsoppgavene knyttet til utarbeiding av rutiner og maler er lagt til barneverntjenestens nestleder. Nestleder reviderer og endrer rutiner og maler fortløpende dersom det er behov for det. Omsorgsteamet er i liten gradinvolvert ved revidering av rutiner. Barnevernledelsen kontrollerer ikke, ved for eksempel stikkprøver, om rutiner etterleves av ansatte. Dersom rutiner endres gis det beskjed om endringen til ansatte, men det kontrolleres ikke om endringene er implementert og om praksis er forbedret/endret til å være i tråd med de nye rutinene. Statsforvalteren vurderer derfor at det ikke i tilstrekkelig grad kontrolleres om rutinene følges av ansatte og virker etter sin hensikt.

Som beskrevet i kapittel 3 ovenfor brukes ikke det elektroniske avvikssystemet til å melde avvik fra krav i lov og forskrift på barnevernområdet. Det er ikke klart for alle ansatte hva det skal meldes avvik på, og det er hittil ikke meldt avvik fra interne prosedyrer eller lovkrav på barnevernområdet gjennom dette elektroniske avvikssystemet.

Som det fremgår av kapittel 3 ovenfor finnes strukturer for rapportering fra barnevernleder og oppover til kommunedirektør. Teamleder rapporterer direkte til barnevernleder. Det rapporteres på sykefravær, samt på avvik som fremkommer av nøkkeltall i Familia. Det rapporteres i liten grad på kvaliteten på oppfølgingsarbeidet av barn i fosterhjem som for eksempel om det nedtegnes barnevernfaglige vurderingene i saken.

Barneverntjenesten har ikke en kompetanseplan for barneverntjenesten. Statsforvalteren ser at barneverntjenesten har et program for opplæring av nyansatte, men det vurderes at det er lite fokus på behovet for kompetanseheving eller faglig påfyll for øvrige ansatte på omsorgsteamet.

Statsforvalteren vurderer på bakgrunn av overnevnte at oppgaveutførelsen ikke i tilstrekkelig grad er fulgt opp og kontrollert av ledelse slik at feil/svikt i oppfølgingen av fosterbarnet rettes og ikke pågår over tid. Det vurderes at barneverntjenesten ikke har en systematisk og tilpasset internkontroll, jf. kommuneloven § 25-1 og bvl. § 2-1.

5.     Statsforvalterens konklusjon

Her presenterer vi konklusjonen av vår undersøkelse, basert på vurderingene i kapittel 4.

Levanger kommune sørger ikke gjennom sin styring og ledelse for en forsvarlig oppfølging av barn i fosterhjem jf. barnevernloven § 1-4 og kommuneloven § 25-1 tredje ledd bokstav c og e, herunder brudd på plikten til å

  • så tidlig som mulig informere barnet om muligheten til å ha med seg en tillitsperson i sin kontakt med barneverntjenesten, samt dokumentere om barnet ønsker dette jr. Forskrift om medvirkning og tillitsperson §§ 9 og 12
  • dokumentere vektleggingen av barnets mening i saken jf. bvl. § 1-6
  • oppdatere omsorgsplanen ved endring av barnets situasjon jf. bvl. § 4-15 tredje ledd
  • gjennomgå fosterhjemsavtalen årlig jf. Forskrift om fosterhjem § 6 første ledd
  • tilegne seg nok informasjon om barnets utvikling og omsorgssituasjon jf. bvl. § 4-16
  • besøke fosterhjemmet så ofte som nødvendig jf. Forskrift om fosterhjem § 7 tredje ledd
  • nedtegne barneverntjenestens vurdering av fosterforeldrenes behov for råd og veiledning jf. bvl. § 1-4 og kravet til god forvaltningsskikk og forskrift om fosterhjem § 7 andre ledd
  • nedtegne forsvarlige barnevernfaglige vurderinger av om barnet får den omsorg det trenger, og om fosterhjemsplasseringen fungerer etter sitt formål jf. bvl. § 1-4 og kravet til god forvaltningsskikk og bvl. § 4-16

Flytskjema tilsynsrapport Levanger kommune tilsyn med barneverntjenesten

Endelig rapport oversendes Statens helsetilsyn for publisering på www.helsetilsynet.no.

6.     Oppfølging av lovbrudd

I dette kapittelet redegjør vi for hva Statsforvalteren forventer at kommunen skal gjøre for å rette påpekte lovbrudd.

Vi ber kommunen utarbeide en plan med nødvendige tiltak for å rette lovbruddet, og sende den til Statsforvalteren innen 30.04.2023. Planen bør inneholde følgende:

  • Konkrete målformuleringer for hva som skal forbedres
  • Tiltak som skal gjennomføres for å skape forbedring
  • Frister for iverksetting og evaluering av om tiltakene har virket som planlagt
  • Beskrivelse av hvordan ledelsen vil følge med på og kontrollere at tiltakene blir iverksatt og gjennomført
  • Beskrivelse av hvordan ledelsen vil følge med på og kontrollere at tiltakene har virket som planlagt

Kort tid etter at planen er mottatt, vil Statsforvalteren ta kontakt med kommunen for å avtale tidspunkt for dialogmøte. Det er kommunens plan som vil være tema på møtet, i tillegg til at det planlegges for videre dialog. Antall dialogmøter vil avhenge av omfang og alvorlighet av lovbrudd.

For å undersøke om tiltakene har ført til forsvarlig praksis, vil kommunen bli bedt om å utføre en egenkontroll. I egenkontrollen skal kommunen gjennomgå saker ved å fylle ut et skjema med spørsmål. Tidspunkt for gjennomføring av egenkontroll avtales i dialogmøte.

Statsforvalteren kan i tillegg utføre en stikkprøvekontroll dersom det er nødvendig.

Med hilsen

Marita Rendal Ugseth (e.f.)
underdirektør
Oppvekst- og velferdsavdelingen

Kine Beate Inderberg Vekseth
juridisk seniorrådgiver
Oppvekst- og velferdsavdelingen

 

Vedlegg: Gjennomføring av tilsynet

I dette vedlegget omtaler vi hvordan tilsynet ble gjennomført, og hvem som deltok. Varsel om tilsynet ble sendt 30.08.2022.

Det ble avholdt informasjonsmøte, med påfølgende arbeidsmøte, ved barneverntjenesten i Levanger kommune den 27.09.2022.

Tilsynsbesøket med intervju av ansatte og ledelse ble gjennomført ved barneverntjenesten i Levanger kommune i perioden 23 – 24.11.2022.

Oppsummerende møte med gjennomgang av funn ble avholdt 29.11.2022.

I tillegg til kommunens egenrapportering, ble følgende dokumenter gjennomgått og vurdert som relevante for tilsynet:

  • Prosedyre for avviksmelding og avvikshåndtering
  • Organisasjonskart
  • Tilstandsrapport for 2020
  • Virksomhetsplan for 2022
  • Ansvarsfordeling BAFA
  • Internkontroll teamleder omsorg
  • Arbeidsbeskrivelser for barnevernleder og teamleder
  • Arbeidsoppgaver for familieveileder, kontaktperson og stedfortreder/nestleder
  • Opplæring nyansatte
  • Maler for omsorgsplan, samværsplan, melding om beslutning,
  • Maler for omsorgspakken, samt for evaluering av omsorgspakken
  • Mal for informasjon om tillitsperson til fosterbarn
  • Informasjonsskriv: Til deg som snart blir 18 år
  • Maler for referat etter oppfølgingsbesøk i fosterhjemmet, plan for samvær
  • Fosterhjemsavtalen
  • Årlig plan og sjekkliste for oppfølging av barn i fosterhjem
  • Plan for oppfølging/veiledning av foreldre etter omsorgsovertakelse, samt evaluering av plan
  • Mal for evaluering av forsterkningstiltak i fosterhjemmet
  • Rutine for oppfølging av barn i fosterhjem

Statsforvalteren gjennomgikk og vurderte 10 barns sine mapper. Vi gjennomgikk dokumenter fra de siste to årene.

I tabellen under gir vi en oversikt over hvem som ble intervjuet, og hvem som deltok på oppsummerende møte ved tilsynsbesøket.

Ikke publisert her.

2 fosterbarn og 5 fosterforeldre ble intervjuet i forbindelse med tilsynet.

Disse deltok fra tilsynsmyndigheten:

  • Seniorrådgiver, Anne Sørbø, Statsforvalteren i Trøndelag, revisor
  • Seniorrådgiver, Øyvind Utvik, Statsforvalteren i Trøndelag, revisor
  • Juridisk seniorrådgiver, Kine Beate Inderberg Vekseth, Statsforvalteren i Trøndelag, revisjonsleder

Alle tilsynsrapporter fra dette landsomfattende tilsynet

2022–23 Barneverntjenestens ansvar for oppfølging av barn plassert i fosterhjem

Søk etter tilsynsrapporter

Søk