Rapport fra tilsyn med NAV-kontorenes ansvar for å ivareta barns behov når familien søker økonomisk stønad ved NAV Midtre Gauldal 2022

Statsforvalteren gjennomførte tilsyn med Midtre Gauldal kommune og besøkte i den forbindelse NAV Midtre Gauldal fra 12.12.2022 til 14.12.2022. Vi undersøkte om Midtre Gauldal kommune i samsvar med aktuelle lovkrav sørger for å ivareta barns behov i saker om økonomisk stønad, slik at brukerne får trygge og gode tjenester.

Tilsynet ble gjennomført som del av et landsomfattende tilsyn initiert av Statens helsetilsyn.

Midtre Gauldal kommune hadde ingen kommentarer eller innsigelser til faktagrunnlaget. Frist for kommentarer var 13.03.2023.

Statsforvalterens konklusjon:

Midtre Gauldal kommune sikrer ikke en tilstrekkelig kartlegging av barns behov ved søknad om økonomisk stønad.

Dette er lovbrudd på:

• Sosialtjenesteloven § 18 og § 19, jf. § 1 og § 4.
• Sosialtjenesteloven § 43, jf. forvaltningsloven § 17.

Midtre Gauldal kommune sikrer ikke en forsvarlig vurdering og beslutning ved søknad om økonomisk stønad til familier.

Dette er lovbrudd på:

• Sosialtjenesteloven § 18 og § 19, jf. § 4.

Midtre Gauldal kommune sin internkontroll er ikke tilstrekkelig egnet til å sikre en forsvarlig kartlegging, vurdering og beslutning i saker som omhandler økonomisk stønad til familier.

Dette er lovbrudd på:

• Sosialtjenesteloven § 5, jf. kommuneloven § 25-1

1.  Tilsynets tema og omfang

I dette kapittelet beskriver vi hva som ble undersøkt i tilsynet.

Statsforvalteren har undersøkt og vurdert om kommunen ivaretar barns behov i saker om økonomisk stønad.

Statsforvalteren har undersøkt om:

• Nav-kontoret foretar en tilstrekkelig kartlegging av barns behov ved søknad om økonomisk stønad.
• Nav-kontoret foretar en forsvarlig vurdering og beslutning ved søknad om økonomisk stønad til familier.
• Familier som mottar økonomisk stønad, får oppfølging ved behov.

Statsforvalterens tilsyn er gjennomført som en systemrevisjon. Det innebærer at Statsforvalteren har ført tilsyn med hvordan kommunen gjennom styring og ledelse oppfyller kravene til forsvarlige sosiale tjenester til familiene.

Brukerens meninger om og erfaringer med tjenestetilbudet i kommunen er viktig informasjon for tilsynsmyndighetene. Et utvalg brukere er derfor blitt intervjuet i dette tilsynet.

2.  Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet

Statsforvalteren er gitt myndighet til å føre tilsyn med kommunens oppfyllelse av plikter etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (sosialtjenesteloven), jf. sosialtjenesteloven § 9. Etter bestemmelsen kan det også føres tilsyn med kommunens internkontroll med plikter etter kapittel 4, jf. lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) § 25-1.

Et tilsyn er en kontroll av om virksomheten er i samsvar med lov- og forskriftsbestemmelser. Nedenfor gis det en beskrivelse av lovkrav som ble lagt til grunn i tilsynet.

Krav til kartlegging

Nav-kontoret skal foreta en helhetlig kartlegging av familiens situasjon, hvor behovene til hvert enkelt familiemedlem må undersøkes. Målsettingen er å fange opp, avverge og avhjelpe vanskelige livssituasjoner for barn og unge som lever i utsatte familier. Nav-kontoret skal kartlegge familiens behov med tanke på at barna skal ha mulighet til å delta på de samme sosiale arenaene som jevnaldrende barn der de bor.

Kommunen har en plikt til å innhente tilstrekkelige opplysninger før vedtaket fattes, jf. forvaltningsloven § 17. Sosialtjenesteloven §§ 18 og 19 sammenholdt med § 1 danner utgangspunkt for hvilke opplysninger som er nødvendige for å avgjøre en søknad om økonomisk stønad.

Det kommer ikke alltid tydelig frem hva familien har behov for. En del av kartleggingen blir å avdekke behov for stønad og hvordan familien bør følges opp for å oppnå lovens formål. Særlig nye brukere av sosiale tjenester er ikke alltid klar over at det kan søkes om stønad til andre utgifter utover livsopphold, husleie og strøm.

Hva som skal kartlegges vil avhenge av familiens situasjon og omfanget av hjelpebehovet. Opplysningene som innhentes kan være både muntlige og skriftlige. Muntlige opplysninger skal nedtegnes, jf. forvaltningsloven 11 d.

For førstegangssøkere vil det som hovedregel være behov for en grundig kartleggingssamtale. Ved løpende søknader er det viktig med jevnlige samtaler for at opplysningene blir oppdatert og eventuelle nye behov blir avdekket.

Brukermedvirkning skal være sentralt i kartleggingen, og tjenestetilbudet skal så langt som mulig utformes i samarbeid med familiene. Det er viktig at Nav-kontoret innhenter barnas synspunkter, direkte eller gjennom foreldrene. Det er opp til avtale mellom Nav-kontoret og familien om kartleggingssamtalene skjer på Nav-kontoret, ved hjemmebesøk eller på andre arenaer.

I samtale eller ved hjemmebesøk hvor det er språkutfordringer, er det viktig at Nav-kontoret bruker tolk slik at bruker får mulighet til å beskrive situasjonen. Manglende tolk kan medføre at Nav-kontoret får uriktige eller mangelfulle opplysninger slik at kartleggingen ikke blir tilstrekkelig.

Krav til vurdering og beslutning

Etter at Nav-kontoret har foretatt en tilstrekkelig kartlegging, skal Nav-kontoret gjøre en vurdering og fatte en beslutning om hvorvidt økonomisk stønad skal innvilges og eventuelt hva som innvilges. Har ikke Nav-kontoret foretatt en tilstrekkelig kartlegging, er det fare for at det kan oppstå følgefeil når søknaden skal vurderes og det skal fattes en beslutning.

Nav-kontoret skal foreta en individuell vurdering, basert på opplysningene som har kommet frem i kartleggingen. Nav-kontoret må også synliggjøre hvordan barnets beste er vurdert ut fra situasjon og behov, og hvordan hensynet til barnet er vektet opp mot andre hensyn.

I vurderingen etter § 18 skal familiens faktiske inntekter og utgifter legges til grunn. Fra 1. september 2022 fikk sosialtjenesteloven § 18 et nytt tredje ledd, hvor det fremgår at barnetrygd skal holdes utenfor beregningen av økonomisk stønad.

I vurderingen av hjelpebehovet skal Nav-kontoret legge til grunn familiens utgifter til et forsvarlig livsopphold. Det er ikke spesifisert i bestemmelsen hvilke utgifter som inngår i livsoppholdet, men formålsbestemmelsen og kravet om forsvarlig livsopphold gir anvisning om stønadsnivået.

Statlige og kommunale satser gir kun et utgangspunkt for vurdering av stønadsnivået. Nav-kontoret må alltid foreta en individuell vurdering, hvor det blant annet tas hensyn til hvert enkelt barn.

Dersom Nav-kontoret avslår etter § 18, skal det vurderes om stønad i særlige tilfeller kan innvilges etter § 19. I likhet med § 18 må det foretas en konkret vurdering.

Stønad i særlige tilfeller er ikke en pliktmessig ytelse, men kan innvilges etter en konkret og individuell vurdering for å fange opp ulike behov for økonomisk hjelp som ikke dekkes gjennom § 18. 

Krav til oppfølging

Familier som mottar økonomisk stønad, vil i mange tilfeller ha behov for tett oppfølging for at lovens formål skal nås. Hensikten med oppfølgingen er å løse eksisterende sosiale problemer, og å forebygge at slike problemer oppstår. Oppfølgingen skal støtte opp under familienes mulighet til å bli selvhjulpen.

Kommunene har stor grad av frihet til å velge hvordan oppfølging av familier skal gjennomføres og organiseres. Det fremgår av veilederen til § 17 at oppfølgingen kan omfatte alt fra enklere veiledning for å kunne håndtere hverdagen, til faglig kvalifiserte råd og familieoppfølging.

Ifølge rundskrivet skal Nav-kontoret gjennom motivasjons- og endringsarbeid styrke familiens mulighet til å mestre sin livssituasjon på ulike områder. Dette innebærer at Nav-kontoret skal tilby familien samtaler, og at samtaler er det viktigste elementet i oppfølgingen. Som utgangspunkt skal Nav-kontoret tilby oppfølgingssamtaler i alle saker hvor familier mottar økonomisk stønad. Imidlertid kan det være faglige årsaker til at det ikke er gjennomført samtaler i enkelte saker.

Nav-kontorets oppfølgingsansvar inneholder ikke mer enn det Nav-kontoret har ansvaret for etter sosialtjenesteloven, og gjelder ikke utføring av tjenester og oppgaver som ligger til andre instanser. Samtidig er forsvarlig oppfølging ofte betinget av at Nav-kontoret samarbeider med andre tjenester.

Nav-kontorene skal ivareta sin oppfølgingsplikt ved at de fatter vedtak om opplysning, råd og veiledning etter § 17. At en avgjørelse er et enkeltvedtak har betydning for hele søknadsprosessen; fra informasjon, søknad og utredning, til avgjørelsens innhold og form og muligheten til å klage. Det kan enten fattes eget vedtak etter § 17, eller det kan fattes sammen med vedtak om økonomisk stønad.

Krav til styring og ledelse

Krav til ledelse, organisering og styring er viktige elementer i kommunens ansvar for å tilby og yte forsvarlige tjenester. God styring og ledelse bidrar til at brukerne får oppfylt sine rettigheter. Det kan derfor være stor risiko for svikt i tjenesteytingen hvis kommunen ikke har tilstrekkelig styring med kvaliteten på tjenestene. Svikten kan få store konsekvenser for den enkelte bruker.

I sosialtjenesteloven § 5 vises det til at kommunen skal ha internkontroll etter reglene i kommuneloven § 25-1. Styringssystemet skal tilpasses virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold, og ha det omfang som er nødvendig.

3.  Beskrivelse av faktagrunnlaget

Her gjøres det rede for hvordan virksomhetens aktuelle tjenester fungerer, inkludert virksomhetens tiltak for å sørge for at kravene til kvalitet og sikkerhet for tjenestemottakerne blir overholdt.

Om kommunen

Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) har Midtre Gauldal kommune 6108 innbyggere i 3. kvartal 2022. Av disse er 1225 barn under 18 år, fordelt på 663 familier.

Ifølge årsmelding for NAV-kontoret (2021) har antall mottakere med forsørgelsesplikt økt. Årsmeldingen peker på at en forklaring kan være at kommunen bosetter flere flyktninger med barn. Kommunen opplyser i skjema for egenrapportering at de har hatt et stort fokus på barneperspektivet, blant annet gjennom prosjektene «Bedre Tanker Sammen for barn og unge» (BTS), «Styrk Midtre Gauldal» og «Trygge hjem».

BTS er en samhandlingsmodell for helhetlig og systematisk oppfølging av barn og unge. Målet er å oppdage, følge opp og evaluere oppfølgingen rundt barn og unge som lever i krevende livssituasjoner så tidlig som mulig. I prosjektet samarbeider kommunens helsestasjon, skole, barnehage, PPT, barnevern, NAV-kontor og IT-avdeling.

Kommunen har i etterkant av tilsyn med temaet ettervern og samarbeid mellom barneverntjenesten og NAV (2019) arbeidet med å styrke samarbeidet mellom barneverntjenesten og NAV-kontoret. Samarbeidet er formalisert i egen samarbeidsavtale. Formålet med samarbeidet er økt samhandling og helhetlig oppfølging av felles brukere. Barnverntjenesten og NAV-kontoret har fagmøter to ganger i året.

Om NAV-kontoret

NAV Midtre Gauldal er organisert under kommunalsjef for helse og familie. Introduksjonsordningen for nyankomne flyktninger ligger til NAV-kontoret, i tillegg til de obligatoriske tjenestene.

NAV-kontoret har fire team: «Arbeid og marked», «Arbeid og helse», «Velferd og gjeld» og «Introteam». Teamene har egen fagansvarlig. Det er team «Velferd og gjeld» som i all hovedsak behandler søknader om økonomisk stønad og gir oppfølging til barnefamilier. Veiledere i «Introteam» jobber som programrådgivere, men fatter også vedtak om sosialhjelp. NAV-kontoret har i tillegg flere tverrfaglige team.

NAV Midtre Gauldal fikk i 2020 innvilget tilskudd fra Statsforvalteren til prosjektet «STYRK Midtre Gauldal». Målgruppen for prosjektet er barnefamilier, med fokus på forebygging av barnefattigdom gjennom tverrfaglig og tverretatlig samarbeid.

Styring og ledelse

NAV-leder er delegert myndighet på sosialtjenestelovens område. Kommunens ledelse får informasjon om de sosiale tjenestene gjennom nettverks-, enhetsleder-, partnerskaps- og dialogmøter. Det opplyses om at det er rom for uformell dialog i tillegg til faste møtepunkt. NAV-leder deltar på kommunedirektørens ledermøter ved behov.

NAV-kontoret har egne leder-, kontor- og fagmøter. Endringer i lovverk og praksis, samt tema som omhandler barnefamilier, tas opp i teammøter. Fagansvarlig har ansvar for saksbehandlingssystem, fag- og tjeneste utvikling, kompetanseheving, opplæring av nyansatte, arbeidsfordeling, team- og samarbeidsmøter og rutiner.

Vedtak om sosiale tjenester godkjennes av veiledere som har godkjenningsmyndighet. Ifølge sjekkliste for godkjenning av vedtak, skal godkjenner blant annet undersøke: Klart språk, hva bruker har søkt om, lovanvendelse, opplysning av saken, barneperspektivet, brukermedvirkning, samsvar mellom vurderinger og saksopplysninger, sosialfaglig skjønn og individuelle vurderinger. Ved mangler skal det gis tilbakemelding til veileder som gjør korrigeringer før vedtaket sendes på nytt til godkjenning.

Ansatte opplyser at de har et godt rom for kompetanseheving. Av intern kompetanseheving nevnes: Bedre brukermøter, alt jeg er, samarbeid med NAV Ørland, kollegaveiledning og fagdag om individuell plan. NAV-kontoret har overordnende og individuelle kompetanseplaner.

NAV-kontoret har flere rutiner for arbeidet med de sosiale tjenestene. Rutinene ligger i Compilo, i tillegg til i en egen perm. Rutinene gjennomgås jevnlig i løpet av året og blir gjort kjent for ansatte i teammøter. Ansatte forteller at de ikke tror at alle rutinene blir brukt i det daglige.

Det er planlagt stikkprøver av 10 vedtak en gang per halvår. Formålet er å øke kvaliteten på saksbehandlingen og sikre at saksbehandlingen skjer i tråd med lover og forskrifter, blant annet med et særlig fokus på barn. NAV-kontoret har ikke kommet i gang med stikkprøver på tidspunktet for tilsynet.

NAV-kontoret gjennomførte i 2022 en risiko- og sårbarhetsanalyse som omfattet risiko for svikt i ivaretakelse av barns behov i søknader om økonomisk sosialhjelp. Fokus på barneperspektivet, kompetanse, BTS og kartleggingsskjema er ifølge analysen identifisert som aktuelle tiltak.

Avvik på sosiale tjenester rapporteres i Compilo. Ansatte opplyser om at det ikke meldes mye avvik, og at det som meldes for det meste omhandler vold og trusler. Det er meldt ett avvik i 2022 som omhandler de sosiale tjenestene.

Virksomhetsplan for 2022 viser til at knappe ressurser har ført til at kontoret har måttet jobbe kontinuerlig for å ha riktig og optimal organisering og oppgavefordeling. NAV-kontoret oppgir at den største utfordringen er kompleksitet i oppgaver og at de er få ansatte på et lite kontor. Ansatte opplyser selv at bemanningssituasjonen har vært vanskelig, at forventningene ikke alltid er i samsvar med kapasitet og rammer og at det ikke har vært tid til å arbeide så forebyggende som ønsket.

Kartlegging

Saksmappene vi har gjennomgått viser at det gjennomføres kartleggingssamtaler med familier som søker økonomisk stønad. I de sakene det ikke er gjennomført samtaler, ser vi at det hovedsakelig er fordi NAV-kontoret ikke får kontakt med familiene. De fleste av brukerne vi har snakket med forteller at de får tilbud om samtaler.

Samtalene gjennomføres stort sett på NAV-kontoret eller over telefon. Ansatte forteller at de kan dra på hjemmebesøk, men at dette ikke skjer ofte. NAV-kontoret bruker tolk dersom familien har språkutfordringer.

NAV-kontoret har egne rutiner som omfatter kartlegging. I rutine for «Økonomisk stønad § 18», skal det som hovedregel gis tilbud om en førstegangssamtale innen 14 dager fra bruker tar kontakt. Ifølge de samme rutinene skal følgende opplysninger kartlegges i alle saker:

• om søker har barn
• hvordan familiesituasjonen påvirker situasjonen til barna
• om barnas behov er ivaretatt, og
• om det er behov som NAV eller andre må bistå med å dekke

I alle saker vi har gjennomgått er antall barn og alder kartlagt. SFO og barnehage, fritidsaktiviteter, samvær, bosituasjon, etablering og behov for klær blir også stort sett kartlagt. Få saker viser imidlertid at NAV-kontoret systematisk kartlegger barnas skolesituasjon, sosial- og helsesituasjon og familiens nettverk.

I flere saker vi har gjennomgått kan vi ikke se at hvert enkelt barn er kartlagt. Vi ser også at kartleggingen stort sett er begrenset til de utgiftene det søkes om, eller til de behovene som familien selv opplyser om i samtaler med NAV.

I rutine «Akutthjelp § 18» er det fremhevet at barns situasjon skal kartlegges særskilt ved søknader om akutthjelp. Veileder skal ifølge rutinen avklare om det er barn i husholdningen eller om søker har samvær. Rutinen inneholder også aktuelle spørsmål som veiledere kan stille. 

Ansatte forteller at hva som kartlegges varierer ut fra familiens behov, og at det kan ta litt tid før foreldre forteller hva de trenger. Brukere vi har snakket med forteller at de selv må melde ifra om hvilke behov de har. Flere er også usikre på hva det kan søkes stønad til.

Opplysninger om barn, blir stort sett innhentet gjennom søknadsskjema, innsendt dokumentasjon og i samtaler. Ansatte forteller at de tar utgangspunkt i søknaden og hvor mye saken haster når de vurderer hva slags dokumentasjon som er nødvendig. Ifølge egne rutiner skal nødvendige opplysninger innhentes i samråd med bruker. I noen saker der bruker blir bedt om å sende inn mer dokumentasjon, ser vi at NAV-kontoret konkret etterspør om bruker har utgifter til barn.

NAV-kontoret har ikke som praksis å innhente barnas synspunkter i sakene. Ansatte forteller at barnas behov kommer frem gjennom foreldrene, og at det er sjeldent eller aldri at barn er med i samtaler. I noen saker kommer barnas synspunkter og behov frem gjennom samarbeidspartnere. Det opplyses at veiledere i STYRK snakker med barn.

NAV-kontoret har utarbeidet et kartleggingsskjema for førstegangssamtaler med brukere mellom 18-30 år. Skjemaet har flere spørsmål som omhandler barn, herunder spørsmål om barnets situasjon, konkrete utgifter og oppfølging fra andre tjenester. Ifølge egne rutiner skal kartleggingsskjema som hovedregel brukes ved mottak av søknader fra nye brukere eller ved behov. Det er en forventing fra ledelsen om at skjemaet blir brukt for ungdommer under 30 år.

Ansatte forteller at de ikke tror at kartleggingsskjemaet brukes konsekvent for ungdommer. Brukere vi har snakket med opplever heller ikke at NAV-kontoret aktivt bruker kartleggingsverktøy i samtalene. NAV-kontoret har diskutert om skjemaet kan tilpasses barnefamilier.

Kartlegging av nyankomne flyktninger i introduksjonsordningen gjøres av «Introteam». Teamet har et eget kartleggingsskjema for flyktninger. Skjemaet er i noen saker vedlagt saksmappen som omhandler sosiale tjenester.

Vurdering og beslutning

I vedtakene vi har gjennomgått er alle utgifter det søkes om vurdert av NAV-kontoret. Utgifter som er kartlagt, blir også stort sett vurdert. Brukere som vi har snakket med opplever at NAV tar hensyn til inntektene og utgifter som de forteller om.

I noen saker er det beregnet og tatt hensyn til hva familien burde hatt av egne midler, selv om kartleggingen viser at den økonomiske situasjonen er annerledes på søknadstidspunktet. Der søker ikke har penger, blir søker noen ganger henvist til å undersøke muligheter for en nedbetalingsavtale.

I en illustrerende sak der søker har kr 51 på konto, innvilger NAV-kontoret stønad til strøm, men avslår stønad til fritidsaktiviteter. NAV-kontoret begrunner dette med at den faktiske situasjonen på søknadstidspunktet tilsier at søker ikke har mulighet til å dekke strømkostnadene. I samme vedtak vurderer imidlertid NAV-kontoret at søker har mulighet til å dekke utgifter til fritidsaktiviteter.

NAV-kontoret bruker statens veiledende retningslinjer og kommunale akuttsatser ved utmåling av økonomisk stønad. Akuttsatsene (fra 1. juli 2022) er kr 100 for enslige, ektepar/samboere kr 85, barn 0-5 år kr 50, barn 6-10 år kr 70 og barn 11-17 år kr 80. Satsen for samvær er kr 100 per dag.

Ifølge rutine «Akutthjelp § 18» skal bruk av akuttsatser til barnefamilier vurderes nøye, og ikke benyttes mer enn 7 dager avhengig av husholdningens størrelse. I oversikt over veiledende normer kan akutthjelp gis i maks 5 dager. Flere ansatte forteller at de er usikre på om det er en egen akuttsats for barn.

I noen saker ser vi at akuttsats brukes til både voksne og barn, og i noen saker kun til foreldre. Vi ser også at det varierer om familien innvilges akuttsats i 5 eller 7 dager. Dersom hjelpebehovet til familien strekker seg ut over 5 eller 7 dager, innvilges det som hovedregel akuttsats den første perioden før familien får innvilget ordinær livsoppholdssats. I noen saker ser vi at det er utmålt kr 20 i akuttsats til barn under 12 år.

Livsopphold utmåles stort sett tilsvarende statens veiledende retningslinjer. Der det vurderes at utgiften ikke kan dekkes av livsoppholdsnormen, innvilges det tilleggsytelser. Eksempler på utgifter som kan innvilges som en tilleggsytelser er bilhold, barnehage, klær, høytider, ferier og gjeld.

I oversikten over NAV-kontorets veiledende sosialhjelpssatser står det at behovet for stønad skal vurderes individuelt, og at satsene må betraktes som et utgangspunkt. Det er presisert at det administrative taket på boutgifter ikke er i samsvar med dagens nivå på utleiepriser, og derfor må vurderes individuelt i hver enkelt sak.

Ansatte forteller at de har stort rom for skjønn og at det er opp til den enkelte saksbehandler å gjøre en konkret og individuell vurdering av hver enkelt families behov. Det opplyses også om muligheten til å bruke Sifos referansebudsjett som et utgangspunkt for utmåling av stønad til barnefamilier.

Det er varierende i hvilken grad det er synliggjort individuelle vurderinger i de enkeltsakene vi har gjennomgått. Der kartleggingen er mangelfull, kan vi ikke se at det er gjort en tilstrekkelig individuell vurdering av familiens samlede stønadsbehov.

I saker der kartleggingen har vært tilstrekkelig, finner vi imidlertid flere eksempler på at det gjøres gode individuelle vurderinger. Et eksempel vi har sett i flere saker er at det gjøres grundige vurderinger av om det skal tas hensyn til gjeld. Vi har også sett at det kan innvilges ordinært livsopphold istedenfor akuttsats etter en vurdering av familiens behov.

Når NAV-kontoret innvilger stønad, ser vi i flere saker at det legges vekt på barnets beste. Eksempler på situasjoner der barnets beste er synlig i vedtakene er når NAV-kontoret innvilger stønad til fritids- og ferieaktiviteter, bilhold, høytider og reiseutgifter. Der stønad avslås, blir imidlertid hensynet til barna i mindre grad vurdert og vektet mot andre hensyn i saken.

I noen få saker gis stønad til livsopphold og nødhjelp som et samlet beløp til hele familien. Dette gjør det vanskelig å se hvordan stønaden er utmålt til hvert enkelt familiemedlem. NAV-kontoret bruker ikke stordriftsfordeler der familien har flere barn.

NAV-kontoret har vurdert § 19 stort sett i alle saker vi har gjennomgått der det har vært aktuelt. Der stønad er vurdert etter § 19, er det foretatt en reell vurdering hvor det blant annet legges vekt på familiens situasjon. Et eksempel som trekkes frem av ansatte, er at de kan innvilge stønad etter § 19 når familien ligger over norm, men har behov for ekstra stønad til barn. I rutine «Økonomisk stønad § 19» står det at barneperspektivet og brukermedvirkning skal være tydelig i vurderingene etter bestemmelsen.

Oppfølging

I de sakene vi har gjennomgått er det stort sett gjennomført oppfølgingssamtaler med familiene. I noen saker er det familien selv som ber om en samtale. Families som er med i prosjektet «STYRK», følges opp tett og får tilbud om jevnlige samtaler med sin veileder.

Ansatte forteller at de gir oppfølging, men kanskje ikke tilstrekkelig systematisk. Ansatte begrunner dette med liten kapasitet, og uttrykker et ønske om å ha flere fysiske møter med barnefamilier. Det opplyses om at oppfølgingen stort sett omhandler økonomi og det å bli mest mulig selvhjulpen. Noen brukere forteller at de har fått tilbud om samtaler, mens andre forteller at de enten ikke har fått tilbud eller at de må be om samtaler selv.

NAV-kontoret samarbeider med andre tjenester i flere saker vi har gjennomgått. Eksempler på tjenester det samarbeides med er barnevern og skole. Ansatte forteller at de samarbeider med andre hvis bruker ønsker det. Noen brukere forteller at de ikke kan huske at NAV-kontoret har tilbudt seg å samarbeide med andre eller at det har vært relevant i egen sak.

Samarbeid mellom barnevern og NAV er formalisert i egen samarbeidsavtale. Det er enhetsledere som er ansvarlig for at samarbeidsavtalen oppdateres og revideres hvert år. Ifølge rutine «Plikt til å samarbeide» skal det gjennomføres fagmøter to ganger i året. Ansatte forteller at de opplever samarbeidet som godt og at det er enklere å samarbeide når ansatte kjenner hverandre på tvers av tjenestene. I tillegg til samarbeidsavtalen, har NAV-kontoret egne rutiner for samarbeid med barneverntjenesten på individnivå.

I skjema for egenrapportering opplyses det om at NAV-kontoret har et tett samarbeid helse- og familietjenesten, Midtre Gauldal ASVO og NIT. I tillegg er det etablert et kommunalt samarbeid gjennom Trygge hjem og samhandlingsmodellen BTS.

Når det gjelder opplysning, råd og veiledning, ser vi at det er fattet egne vedtak om tjenesten i noen saker. Det gis også informasjon om tjenesten i alle vedtak om økonomisk stønad. Ifølge virksomhetsplan for 2022 har NAV-kontoret som mål å gjøre tjenesten kjent på arenaer utenfor NAV og ferdigstille «selvhjelpspakken» vedrørende økonomiske utfordringer.

Ansatte forteller at de gir mye råd og veiledning, men uten at det nødvendigvis fattes egne vedtak. De forteller at det heller ikke er alltid brukeren ønsker råd og veiledning og at det kan være vanskelig å forklare hva tjenesten går ut på.

Ifølge rutine «Akutthjelp § 18» skal søkere alltid få tilbud om opplysning, råd og veiledning ved gjentatte søknader om akutthjelp eller dersom en akuttsituasjon avdekker et behov for tjenesten. I en sak har vi sett at familien tilbys samtaler med NAV-kontoret fordi det ofte søkes om akutthjelp.

4.  Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt lovgrunnlag

I dette kapittelet vurderer vi fakta i kapittel 3 opp mot lovbestemmelsene i kapittel 2.

Kartlegging

Statsforvalteren har sett at NAV-kontoret gjennomfører kartleggingssamtaler med familier som søker økonomisk stønad. Samtalene gjennomføres på NAV-kontoret og på telefon, og i noen tilfeller som hjemmebesøk. Det blir brukt tolk dersom familien har språkutfordringer, og familiene kan gi opplysninger til NAV både muntlig og skriftlig.

For at kartleggingen kan sies å være tilstrekkelig, må NAV-kontoret kartlegge hvert enkelt familiemedlem, i tillegg til familiens samlede behov. En del av kartleggingen vil være å avdekke behov for stønad, også utover de konkrete behovene som familien søker om stønad til.

Selv om NAV-kontoret gjennomfører kartleggingssamtaler, er det variasjoner i hva som kartlegges. Det betyr at vi har sett saker der vi har vurdert at kartleggingen har vært tilstrekkelig, men også saker der kartleggingen har vært mangelfull.

Statsforvalteren finner eksempelvis få saker der NAV-kontoret har kartlagt barnas skolesituasjon, sosial- og helsesituasjon og familiens nettverk. Det varierer også om NAV-kontoret har kartlagt behov for stønad til eksempelvis aktiviteter under samvær eller andre forhold ved bosituasjonen enn at familien eier eller leier bolig. At dette ikke undersøkes i alle saker, kan ha betydning for utmåling av stønad og hvilken hjelp familien samlet sett kan få fra NAV-kontoret og kommunen.

Selv om egne rutiner slår fast at kartleggingen skal vise hvordan familiesituasjon påvirker barna, om barnas situasjon er ivaretatt og om det er behov som NAV eller andre må dekke, kan vi ikke se at dette gjøres systematisk i alle saker. Samlet sett finner vi at kartleggingen stort sett begrenser seg til utgifter det søkes om og behov som familien selv opplyser om i samtaler med NAV. Der det er flere barn i familien, kan vi heller ikke se at NAV-kontoret alltid kartlegger behovene til hvert enkelt barn.

Samtaler med brukere viser at det for noen familier kan være vanskelig å vite hva det kan søkes om. Når ansvaret for å identifisere behov blir lagt til den enkelte bruker, vil det være en fare for at NAV-kontoret ikke fanger opp konkrete behov hos barna som foreldrene ikke selv tar opp eller søker om.

NAV-kontoret har ikke egne kartleggingsverktøy for barnefamilier. Kartleggingsskjema for førstegangssamtaler med brukere mellom 18-30 år har spørsmål om barn. Intervju med ansatte viser imidlertid at skjemaet blir ikke brukt konsekvent i alle saker der bruker er under 30 år.

Selv om barnas behov og eventuelle synspunkter som hovedregel skal fremmes gjennom foreldre og foresatte, er det barnas egne synspunkter som skal undersøkes. Barn kan ha andre synspunkter enn foreldrene. Når barnets egne synspunkter ikke blir undersøkt, er det en risiko for at barnets behov ikke blir tilstrekkelig kartlagt og vurdert.

NAV-kontoret vurderer først og fremst barnas behov ut fra det foreldrene mener er det beste for barna, og i noen saker ut fra informasjon fra samarbeidspartnere. Sett bort fra familier som følges opp gjennom «STYRK», vurderer Statsforvalteren at NAV-kontoret derfor ikke har som praksis å innhente barnas egne synspunkter.

Samlet sett viser tilsynet at Midtre Gauldal kommune ikke systematisk sikrer en tilstrekkelig kartlegging av barns behov ved søknad om økonomisk stønad.

Vurdering og beslutning

Statsforvalteren har sett at NAV-kontoret vurderer alle utgifter som familier søker om stønad til. Utgifter som blir kartlagt, blir også stort sett vurdert og tatt hensyn til av NAV-kontoret.

Behovet for økonomisk stønad skal ta utgangspunkt i hvilke behov søker har på søknadstidspunktet. At søker etter en økonomisk beregning burde hatt egne midler, er ikke en gyldig avslagsgrunn etter § 18. Selv om praksisen varierer, har vi sett at NAV-kontoret i noen saker har gitt avslag på nødvendige utgifter, selv om søkeren ikke har penger på søknadstidspunktet. Dette er feil lovanvendelse.

Der søker får avslag selv om vedkommende ikke har penger, får søkeren noen ganger råd om å undersøke muligheter for en nedbetalingsavtale. Dersom nedbetalingsavtale skal kunne aksepteres som en annen mulighet enn økonomisk stønad, må NAV-kontoret undersøke om en slik avtale er en faktisk mulighet, og at avtalen ikke medfører andre kostnader som renter og gebyrer.

Statens veiledende retningslinjer og kommunale akuttsatser blir brukt ved utmåling av økonomisk stønad. Selv om veiledende satser brukes som et utgangspunkt, er det et krav at NAV-kontoret alltid foretar individuelle vurderinger av om stønaden er tilstrekkelig til å dekke familiens faktiske utgifter.

Selv om veiledende sosialhjelpssatser skal betraktes som et utgangspunkt, og at ansatte forteller at de har et stort rom for skjønn, finner Statsforvalteren at NAV-kontoret i all hovedsak utmåler stønad tilsvarende de veiledende satsene. Samtidig finner vi at det er varierer i hvilken grad individuelle vurderinger er synlig i vedtakene.

Istedenfor å endre på livsoppholdssatsen, innvilger NAV-kontoret tilleggsytelser til konkrete utgifter. Samtidig vil innvilgelse av tilleggsytelser være avhengig av at utgiftene på forhånd har blitt kartlagt. I de sakene Statsforvalteren vurderer at det er mangler ved kartleggingen, kan vi derfor heller ikke se at NAV-kontoret har foretatt eller hatt mulighet til å foreta en tilstrekkelig individuell vurdering.

Selv om vi vurderer at manglende kartlegging i flere saker utgjør en risiko for at noen familier ikke får tilstrekkelig stønad, ser vi samtidig flere gode individuelle vurderinger der kartleggingen har vært tilstrekkelig. Etter vår vurdering tyder dette på at det først og fremst er manglende kartlegging som fører til at den individuelle vurderinger ikke blir foretatt eller synliggjort i vedtakene.

Akuttsatsene er betydelig lavere enn satsen som er ment å dekke grunnleggende behov (livsoppholdsnorm). Samtidig viser tilsynet at NAV-kontoret har en uklar praksis for hvor lenge familier kan motta akuttsats og om satsen kan brukes til barn. Vi har også sett noen eksempler på at NAV-kontoret har innvilget betydelig lavere stønad til barn under 12 år enn det som fremgår av kommunens oversikt over akuttsatser. På tross av variasjoner i enkeltsaker, er det imidlertid positivt at NAV-kontoret har et tydelig og bevisst forhold til hvor lenge familier kan motta hjelp i en nødssituasjon.

Ved alle handlinger som berører barn skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. NAV-kontoret må synliggjøre hvordan barnets beste er vurdert og vektet opp mot andre hensyn når de vurderer søknader om økonomisk stønad fra barnefamilier. At barnets beste er vurdert skal være synlig både når NAV-kontoret innvilger og avslår en søknad.

Statsforvalteren vurderer at NAV-kontoret både legger vekt på barnets beste og synliggjør dette i vedtak når de innvilger stønad til barnefamilier. Der stønad avslås, blir imidlertid hensynet til barna i mindre grad vurdert og vektet mot andre hensyn i saken.

Hvis hensynet til barnets beste taler for å innvilge stønad, må hensynene som taler imot vektes desto tyngre for at NAV-kontoret skal kunne avslå. Når det ikke synliggjøres at dette er vurdert, er det en risiko for at barnets beste ikke har blitt tillagt tilstrekkelig vekt i avgjørelsen.

Barnets rett til å bli hørt har betydning for barnets beste-vurderingen. At NAV-kontoret ikke har en fast praksis for å innhente barnets egne synspunkter, utgjør dermed en ekstra stor risiko i saker der NAV-kontoret avslår søknader til barnefamilier.

Dersom vilkårene i § 18 ikke er oppfylt, kan kommunen i særlige tilfeller innvilge stønad etter § 19. Statsforvalteren vurderer at NAV-kontoret har som praksis å vurdere stønad etter § 19 der det er aktuelt, og at det foretas en reell vurdering av om stønad i særlige tilfeller skal innvilges.

Statsforvalteren finner også at NAV-kontoret ikke tar hensyn til barnetrygd ved vurdering av økonomisk stønad til barnefamilier etter 1. september, og at det ikke brukes stordriftsfordeler der familien har flere barn.

Samlet sett viser tilsynet at Midtre Gauldal kommune ikke sikrer en forsvarlig vurdering og beslutning ved søknader om økonomisk stønad til familier.

Selv om det ikke har hatt betydning for lovbruddet, vil vi gjøre kommunen oppmerksom på følgende:

• I noen saker der stønaden er gitt som et samlet beløp til hele familien, er det vanskelig å se hvordan stønaden er utmålt til hvert enkelt familiemedlem. Dersom beregningen ikke er tilstrekkelig tydeliggjort i vedtakene kan det være vanskelig for søker å vite hvilke vurderinger som er gjort, noe som kan påvirke mulighetene til å klage. Vi anbefaler derfor at dette tydeliggjøres i alle vedtak.

Oppfølging

Tema for dette tilsynet er NAV-kontorets ivaretakelse av barns behov ved søknad om økonomisk stønad, herunder at familiene får forsvarlig oppfølging. For å sikre at det blir lagt tilstrekkelig fokus på barns behov, er tilsynet avgrenset til å undersøke om NAV-kontoret tilbyr oppfølging gjennom samtaler, samarbeid med andre og/eller fatter vedtak om opplysning råd og veiledning.

Som utgangspunkt skal NAV-kontoret tilby oppfølgingssamtaler i alle saker hvor familier mottar økonomisk stønad. Statsforvalteren vurderer at NAV-kontoret tilbyr oppfølgingssamtaler, men at det i noen saker er avhengig av at familien selv må be om en samtale. Det er positivt at NAV-kontoret har fokus på å tilby råd og veiledning til personer som ofte søker om nødhjelp og har innarbeidet dette i egne rutiner.

Forsvarlig oppfølging er ofte avhengig av at NAV-kontoret samarbeider med andre. Statsforvalteren vurderer at NAV-kontoret samarbeider med andre tjenester ved behov. Samarbeid er synlig i enkeltsaker, men også i prosjekter og samhandlingsmodellen BTS som gjelder for kommunen.

Ansatte opplever samarbeidsavtalen mellom NAV og barneverntjenesten som positivt for samarbeidet mellom tjenestene. I tillegg til egne rutiner, ser det ut til at avtalen er godt egnet til å ivareta samarbeid på både individ- og systemnivå.

Tjenesten opplysning, råd og veiledning kan enten gis i eget vedtak etter § 17, eller sammen med vedtak om økonomisk stønad. Selv om det er fattet vedtak om § 17 i noen saker, tyder informasjon fra ansatte på at det gis råd og veiledning uten at det nødvendigvis fattes egne vedtak i alle saker. Bakgrunnen for dette er at familiene ikke alltid ønsker veiledning og at tjenesten kan være vanskelig å forklare. På den andre siden er det positivt at alle vedtak har informasjon om tjenesten, og at NAV-kontoret har som mål å gjøre tjenesten kjent også på arenaer utenfor NAV.

At det skal fattes vedtak om tjenesten, har betydning for hele søknadsprosessen, inkludert muligheten til å klage. Tjenesten er frivillig, men i motsetning til den alminnelige veiledningsplikten vil opplysning, råd og veiledning være planlagt, avtalt og en del av et oppfølgingsløp. Når NAV-kontoret informerer om tjenesten, kan det derfor være hensiktsmessig å forklare formålet med tjenesten og hva som skiller den fra annen type veiledning i NAV.

Selv om Statsforvalteren vurderer at NAV-kontoret i liten grad fatter egne vedtak etter § 17, vurderer vi at NAV-kontoret ivaretar sitt oppfølgingsansvar ved å tilby samtaler og samarbeid med andre.

Selv om det ikke har hatt betydning for vurderingen av om NAV-kontoret tilbyr oppfølging i dette tilsynet, har vi funnet enkelte forbedringspunkt. Vi vil gjøre kommunen oppmerksom på følgende:

• Statsforvalteren har sett at oppfølgingssamtaler i noen saker er avhengig av at familien selv må be om en samtale. Vi vil derfor minne om at behov for oppfølging vil være en del av kartleggingen som skal gjøres i alle saker.
• Hensikten med oppfølging er å løse eksisterende sosiale problemer, og å forebygge at slike problemer oppstår. Sett bort fra oppfølging når det gjelder økonomi, finner Statsforvalteren få spor at det tilbys samtaler med formål om å gi en helhetlig oppfølging. Tilsyn med kommunen i 2019 om ettervern og samarbeid mellom barneverntjenesten og NAV viste tilsvarende funn. Vi oppfordrer derfor NAV-kontoret til å se på egen praksis vedrørende hvilken oppfølging som gis til familier.
• Vi oppfordrer også NAV-kontoret til å se på egen praksis vedrørende vedtak etter § 17. Tilsynet viser at det er få spor av at tjenesten gis i eget vedtak. Som nevnt er det å fatte vedtak en viktig rettssikkerhetsgaranti, som blant annet gir familiene mulighet til å klage.

Krav til styring og ledelse

God styring og ledelse skal sikre at personer som er i kontakt med NAV-kontoret får oppfylt sine rettigheter og at tjenestene er i samsvar med kravene som loven stiller. Det er nær sammenheng mellom styring av tjenesten og at tjenestene er forsvarlige.

Statsforvalteren har vurdert at Midtre Gauldal kommune ikke sikrer en forsvarlig kartlegging og vurdering og beslutning i saker om økonomisk stønad til familier. Etter vår vurdering har dette sammenheng med at styring og ledelsen av tjenesten er mangelfull.

Bestemmelsene om internkontroll i kommuneloven § 25-1 angir minstekrav til kommunens styring og ledelse av NAV-kontoret. Statsforvalteren har sett at NAV-kontoret har iverksatt flere tiltak for internkontroll, blant annet:

• rutiner som omhandler de sosiale tjenestene
• leder-, kontor- og fagmøter
• sjekkliste for godkjenning av vedtak
• risiko- og sårbarhetsanalyse

Etter vårt syn har NAV-kontorets tiltak for internkontroll et tydelig fokus på barn og unge. Vi vurderer også at risiko- og sårbarhetsanalysen som er gjennomført er egnet til å fange opp og avdekke risiko for svikt i ivaretakelsen av barns behov. Det er også positivt at NAV-kontoret har planlagt å starte med stikkprøver av vedtak og at det er utarbeidet egne rutiner for gjennomføringen.

Selv om NAV-kontoret har planlagt og iverksatt flere tiltak for internkontroll, viser tilsynet likevel at det fremdeles er en risiko for at barns behov ikke blir tilstrekkelig ivaretatt. I den forbindelse vil vi vise til at tilsynet har avdekket at rutiner ikke alltid blir fulgt, at noen rutiner kan være misvisende og at NAV-kontoret ikke har en fast praksis for hva som skal kartlegges når familier søker om økonomisk stønad.

Rutiner som gjelder for virksomheten, må gjøres kjent og være tilgjengelige. Etter Statsforvalterens vurdering burde manglende etterlevelse av rutiner og varierende praksis, blitt sett og fulgt opp gjennom kommunens internkontroll.

Det kan være risiko for svikt i tjenesteytingen hvis kommunen ikke har tilstrekkelig styring med kvaliteten på tjenestene. Feil kan få store konsekvenser for den enkelte familie. Etter vår vurdering er kommunens nåværende internkontroll ikke tilstrekkelig til å forebygge og fange opp svikt også i fremtidige saker.

Samlet sett viser tilsynet at Midtre Gauldal sin internkontroll ikke er tilstrekkelig egnet til å sikre en forsvarlig kartlegging, vurdering og beslutning i saker som omhandler økonomisk stønad til familier.

5.  Statsforvalterens konklusjon

Her presenterer vi konklusjonen av vår undersøkelse, basert på vurderingene i kapittel 4.

Statsforvalterens konklusjon:

Midtre Gauldal kommune sikrer ikke en tilstrekkelig kartlegging av barns behov ved søknad om økonomisk stønad

Dette er lovbrudd på:

• Sosialtjenesteloven § 18 og § 19, jf. § 1 og § 4.
• Sosialtjenesteloven § 43, jf. forvaltningsloven § 17.

Midtre Gauldal kommune sikrer ikke en forsvarlig vurdering og beslutning ved søknad om økonomisk stønad til familier.

Dette er lovbrudd på:

• Sosialtjenesteloven § 18 og § 19, jf. § 4.

Midtre Gauldal kommune sin internkontroll er ikke tilstrekkelig egnet til å sikre en forsvarlig kartlegging, vurdering og beslutning i saker som omhandler økonomisk stønad til familier.

Dette er lovbrudd på:

• Sosialtjenesteloven § 5, jf. kommuneloven § 25-1

Endelig rapport oversendes Statens helsetilsyn for publisering på www.helsetilsynet.no.

6.  Oppfølging av påpekte lovbrudd

I dette kapittelet redegjør vi for hva Statsforvalteren forventer at kommunen skal gjøre for å rette påpekte lovbrudd.

Vi ber kommunen utarbeide en plan med nødvendige tiltak for å rette lovbruddene. Planen sendes til Statsforvalteren innen 01.05.2023. Planen skal inneholde følgende:

• hvilke tiltak som skal gjennomføres
• frister for iverksetting av tiltak og evaluering av om tiltakene har virket som planlagt
• hvordan ledelsen vil følge med på og kontrollere at tiltakene blir iverksatt
• hvordan ledelsen vil gjennomgå om tiltakene har virket som planlagt

Kort tid etter at planen er mottatt, vil Statsforvalteren ta kontakt med kommunen for å avtale tidspunkt for et dialogmøte. Det er kommunens plan som vil være tema på møtet, i tillegg til at det planlegges for videre dialog.

For å undersøke om tiltakene har resultert i forsvarlig praksis, vil kommunen bli bedt om å utføre en egenkontroll. I egenkontrollen skal kommunen gjennomgå saker ved å fylle ut et skjema med spørsmål. Tidspunkt for gjennomføring av egenkontrollen avtales i dialogmøte.

Statsforvalteren kan i tillegg utføre en stikkprøvekontroll dersom det er nødvendig. 

Med hilsen

Hanne Reitan Øksnes (e.f.)
underdirektør
Oppvekst- og velferdsavdelingen

Sabrina Hammer
juridisk seniorrådgiver
Oppvekst og velferdsavdelingen

Vedlegg: Gjennomføring av tilsynet

I dette vedlegget omtaler vi hvordan tilsynet ble gjennomført, og hvem som deltok.

Varsel om tilsynet ble sendt 13.09.2022.

Informasjonsmøte med virksomheten ble gjennomført 30.11.2022.

Tilsynsbesøket ble gjennomført ved NAV Midtre Gauldal. Oppsummerende møte med gjennomgang av funn ble avholdt 14.12.2022.

En del dokumenter var tilsendt og gjennomgått på forhånd, mens andre dokumenter ble mottatt og gjennomgått i løpet av tilsynsbesøket. Følgende dokumenter ble gjennomgått og vurdert som relevante for tilsynet:

• Virksomhetsplan 2022
• Kompetanseplan 2022
• Årsmelding 2021
• Organisasjonskart
• Oversikt over møtestruktur
• Oversikt over tverrfaglige samarbeidsmøter
• Oversikt over fagsystem
• Partnerskapsavtale
• Skjema for egenrapportering og dokumentinnhenting
• Risiko- og sårbarhetsanalyse
• Prosjektplaner
• Informasjon om Lean
• Systematisk identifikasjon og oppfølging av utsatte barn
• Delegasjonsvedtak
• Rutine: Godkjenne vedtak
• Rutine: Stikkprøver
• Rutine: Akutthjelp
• Rutine: Økonomisk stønad § 18
• Rutine: Økonomisk stønad § 19
• Rutine: Plikt til å samarbeide
• Rutine: Samarbeid på individnivå
• Beskrivelse av avvikssystem
• Avviksmelding
• Møtereferat fra fagdag mellom barneverntjenesten og NAV
• Innkalling til ny fagdag mellom barneverntjenesten og NAV
• Veiledende sosialhjelpssatser fra 1. juli 2022
• Kartleggingsskjema ved førstegangssamtale

Det ble valgt 17 saksmapper etter følgende kriterier:

• Nye familier
• Langtidsmottakere (mer enn seks mnd.)
• Familier med flere enn tre barn
• Samvær
• Hastesaker

I tabellen under gir vi en oversikt over hvem som ble intervjuet, og hvem som deltok på oppsummerende møte ved tilsynsbesøket.

Ikke publisert her.

4 brukere ble intervjuet i forbindelse med tilsynet.

Disse deltok fra tilsynsmyndigheten:

• seniorrådgiver, Sabrina Hammer, Statsforvalteren i Trøndelag, revisjonsleder
• seniorrådgiver, Petter Olden, Statsforvalteren i Trøndelag, revisor
• seniorrådgiver, Lise Marie Engbakken, Statsforvalteren i Trøndelag, revisor

Alle tilsynsrapporter fra dette landsomfattende tilsynet

2022–23 Nav-kontorenes ansvar for å ivareta barns behov ved tildeling av sosiale tjenester

Søk etter tilsynsrapporter

Søk