Rapport etter tilsyn med kommunal beredskapsplikt og helseberedskap Steinkjer kommune 2022

Tidspunkt for tilsynet 16.2.2022

Tilsynssted Digitalt

Kontaktperson i kommunen Per Morten Bjørgum

Statsforvalterens tilsynsgruppe

Dag Otto Skar, samfunnssikkerhet og beredskap, tilsynsleder Kaja Kristensen, Samfunnssikkerhet og beredskap, tilsynskoordinator, Marit Dypdal Kverkild, Fagdirektør helse- og samfunn, Siri Ramberg Stav, seniorrådgiver helse- og omsorg, Tore Brønstad, samfunnssikkerhet og beredskap (observatør)

Tilsynsrapporten er godkjent av

Fylkesberedskapssjef Dag Otto Skar

Fagdirektør helse- og samfunn Marit Dypdal Kverkild

Foreløpig rapport sendt 10.03.2022

Endelig rapport sendt 09.05.2022

Kommunens frist for oppfølgingsplan 15.06.2022

1. Sammendrag

Tilsynet er gjennomført med hjemmel i lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) §29, forskrift om kommunal beredskapsplikt §10 og lov om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten m.m. (helsetilsynsloven) §2.

Målet med tilsynet var å undersøke om kommunens arbeid med kommunal beredskap og helseberedskap er i samsvar med kravene til kommunal beredskapsplikt og kommunal helseberedskap.

Statsforvalterens hovedinntrykk av kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap og helseberedskap, samt resultater fra tilsynet, er beskrevet under kapitel 4 i rapporten.

Statsforvalteren avdekket 1 avvik under tilsynet i Steinkjer kommune.

2. Bakgrunn/Formål

Helseberedskap og kommunal beredskapsplikt er basert på de samme prinsippene og har et felles mål om beskyttelse av befolkningen.

Kommunene har ansvar for å utvikle trygge og robuste lokalsamfunn, og opprettholde nødvendige tjenester også når lokalsamfunnet rammes av uønskede hendelser som utfordrer kommunen, enten de forekommer i fredstid, ved sikkerhetspolitiske kriser eller i væpnet konflikt.

Tilsynet ble gjennomført med hjemmel i Sivilbeskyttelsesloven §29, forskrift om kommunal beredskapsplikt §10 og Helsetilsynsloven §2. I tillegg finnes tilsynshjemler i ulike særlover på helseberedskapsområdet.

Tilsynet skal følge bestemmelsene i kapittel 10 A i Kommuneloven.

Målet med tilsynet var å undersøke om kommunens arbeid med kommunal beredskap og helseberedskap er i samsvar med kravene i sivilbeskyttelsesloven §§14 og 15, forskrift om kommunal beredskapsplikt, helseberedskapsloven, forskrift om krav til beredskapsplanlegging, helse- og omsorgstjenesteloven, smittevernloven, folkehelseloven, forskrift om miljørettet helsevern og forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten.

Statsforvalteren ville undersøke om kommunen, i tråd med kravene i lov og forskrift, hadde:

• En beredskapsplanlegging som bygger på risiko- og sårbarhetsanalyser av uønskede hendelser som kan inntreffe i egen kommune
• En forberedt kriseorganisasjon for håndtering av uønskede hendelser, herunder;
  • en forberedt kriseledelse
  • en kriseorganisasjon som kjenner egne beredskapsplaner
  • om kommunen har sikker informasjonsstyring og plan for krisekommunikasjon
  • om alle som har en rolle i beredskapen har fått opplæring
  • om beredskapen er øvet, evaluert og oppdatert

3. Rammer for tilsynet

Tilsynet er gjennomført etter prinsippene for systemrettet tilsyn. Skriftlig revisjonsvarsel ble sendt 10.1.2022.

På grunn av pågående pandemiutbrudd ble tilsynet gjennomført digitalt 16.2.2022. Deltakerne var lokalisert på ulike kontorsteder, og kommuniserte via videokonferanse. Tilsynet ble gjennomført iht. plan, med åpningsmøte, intervju med relevante personer i kommunen samt sluttmøte. Foreløpig oppsummering og avvik ble presentert i sluttmøtet.

Denne rapporten omhandler avvik og andre inntrykk som er avdekket under revisjonen.

Avvik er manglende etterleving av krav i lov og forskrifter som kommunen har plikt til å etterleve innenfor kommunal beredskapsplikt og kommunal helseberedskap.

Vi gjør oppmerksom på at Statsforvalteren kun undersøker om kommunens arbeid med kommunal beredskap og kommunal helseberedskap er i tråd med lov og forskrift.

Tilsynet gir derfor ikke en fullstendig vurdering av kommunens arbeid med dette.

4. Hovedinntrykk

4.1  Kommunal beredskapsplikt

Steinkjer og Verran kommune ble slått sammen til Steinkjer kommune 1. januar 2020.

Steinkjer kommune framstår engasjert og kompetent i arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap, og det jobbes meget godt med beredskap i organisasjonen.

Kommuneplanens samfunnsdel tar opp tema som angår samfunnssikkerhet og beredskap, men kunne synliggjort bedre de mål og strategier kommunen har for dette arbeidet.

Kommunen startet jobben med å utarbeide helhetlig ROS-analyse for ny kommune, men arbeidet ble utsatt pga. pandemihåndtering. I tilsynet framkommer det at arbeidet med helhetlig ROS-analyse skal gjenopptas. Kommunen må sikre at relevante offentlige og private aktører inviteres inn i arbeidet. På bakgrunn av den helhetlige ROS-analysen må kommunen videre sikre at det utarbeides langsiktige mål, strategier, prioriteringer og plan for oppfølging av samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet.

Overordnet beredskapsplan er oppdatert. Kommunens ledergruppe sitter i kriseledelsen og medlemmer i kriseledelsen har stedfortredere. Kommunen benytter krisestøtteverktøyet CIM, men flere kan med fordel få opplæring i verktøyet. Kommunen må i tillegg sikre at de har et system for opplæring som sikrer at alle som er tiltenkt en rolle i kommunens krisehåndtering har tilstrekkelige kvalifikasjoner. Kommunen har tradisjon for å gjennomføre øvelser og iht. plan skal det gjennomføres årlige beredskapsøvelser.

Kommunen har etablert beredskapsråd og har godt samarbeid med eksterne aktører og nabokommuner.

4.2  Helseberedskap

Steinkjer kommune har siste året oppdatert en rekke planer. Plan for helsemessig og sosial beredskap ble revidert i 2021.Plan for kriseteam ble revidert i 2021. Smittevernplan ble revidert i januar 2022. Plan for massevaksinering ble revidert i januar 2022. Ulykkes- og katastrofeplan ble revidert i januar 2022.

Sektorlederne er opptatt av beredskapsarbeid. Sektorlederne skal delta i arbeidet med helhetlig ROS, og jobbe videre med ROS i egen sektor. Det er planer om å utarbeide en overordnet ROS for helseetatene. Enhetene har ansvar for beredskapen i egen virksomhet.

Brannberedskapen i enhetene er god, både med hensyn til forebyggende brannvern og øvelser, men øvelsesomfanget er redusert de siste to årene. Alle enhetene har egne evakueringsplaner og kommunen har planer for opprettelse av evakuerings- og pårørendesenter. Ved helseinstitusjonene er det beredskapskasser med nødlys og diverse utstyr.

Strømbortfall er det mest risikofylte området. Det er ikke strømaggregat på noen av helseinstitusjonene. Det foreligger ikke adekvate planer for å håndtere bortfall av strøm som varer i flere dager. Kommunen må vurdere behovet for nye og hensiktsmessige tiltak som reduserer konsekvensene ved langvarig bortfall av strøm.

Kommuneoverlegefunksjonen

Kommuneoverlegen har 100% stilling, og hun har egen stedfortreder.

Kommuneoverlegen er med i kriseledelsen. Hun har under pandemien hatt utstrakt delegasjon i hht smittevernloven, og har jobbet strategisk og fremoverlent under pandemien. Dette har bidratt til at Steinkjer kommune har håndtert utfordringene med Koronapandemien på en god måte.

Kommuneoverlegen har jobbet aktivt med planverk. Kommunen har interaktivt planverk. Kommuneoverlegen skal delta i arbeidet med helhetlig ROS.

Psykososial beredskap

Kriseteamet er tverrfaglig sammensatt med ulik kompetanse og erfaring. Det er ikke problemer med å rekruttere til teamet. Det er god kompetanse i teamet. Mange har deltatt i teamet i flere år. Ved behov koples legevaktoverlegen på de aktuelle hendelsene.

Teamet har bemanning på rundt 10 personer og samarbeider med kriseteamet i Snåsa kommune. Teamet har gjennomgått kompetanseheving. Dette ble utført av kommunens psykolog. I ferier og fravær er det etablert egen vaktliste for å ivareta beredskapen.

Kriseteamet har en sentral rolle ved etablering av evakuerings- og pårørendesenter i kommunen.

5. Resultater fra tilsynet

Avvik:

Kommunen har ikke en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse iht krav i sivilbeskyttelsesloven § 14 og forskrift om kommunal beredskapsplikt § 2.

Utfyllende kommentar:

Kommunen må utarbeide en helhetlig ROS-analyse for den nye kommunen, som forankres i kommunestyret. På bakgrunn av den helhetlige ROS-analysen må kommunen sikre at det utarbeides langsiktige mål, strategier, prioriteringer og plan for oppfølging av samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet. Overordnet beredskapsplan må oppdateres med bakgrunn i ny helhetlig ROS-analyse.

6. Grunnlagsdokumenter

5. Deltakere

Ikke publisert her

Steinkjer, 29.04.2022

Dag Otto Skar
Fylkesberedskapssjef
Kommunal- og justisavdelingen                                                

Marit Dypdal Kverkild
Fagdirektør helse- og samfunn
Helse- og omsorgsavdelingen