Tilsyn med kommunal beredskapsplikt og helseberedskap i Meråker kommune 2023

Tidspunkt for tilsynet: 20. april 2023

Tilsynssted: Meråker rådhus

Kontaktperson i kommunen: Håvard Nicolausson

Statsforvalterens tilsynsgruppe: Tilsynsleder Dag Otto Skar, samfunnssikkerhet og beredskap Tilsynskoordinator Tore Brønstad, samfunnssikkerhet og beredskap, Fagdirektør Marit Dypdal Kverkild, helse- og samfunn, Ass. fylkeslege Kristine Asmervik, helse- og omsorg, Juridisk seniorrådgiver Guro M. B. Knipenberg, helse- og omsorg

Tilsynsrapporten er godkjent av Fylkesberedskapssjef Dag Otto Skar, Fagdirektør helse- og samfunn Marit Dypdal Kverkild

Foreløpig rapport sendt 9. mai 2023

Endelig rapport sendt 19.05.2023

Kommunens frist for oppfølgingsplan 30.06.2023

1. Sammendrag

Tilsynet er gjennomført med hjemmel i lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) §29, forskrift om kommunal beredskapsplikt §10 og lov om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten m.m. (helsetilsynsloven) §2.

Målet med tilsynet var å undersøke om kommunens arbeid med kommunal beredskap og helseberedskap er i samsvar med kravene til kommunal beredskapsplikt og kommunal helseberedskap.

Statsforvalterens hovedinntrykk av kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap og helseberedskap, samt resultater fra tilsynet, er beskrevet under kapitel 4 i rapporten.

Statsforvalteren avdekket ingen avvik under tilsynet i Meråker kommune.

2. Bakgrunn/Formål

Helseberedskap og kommunal beredskapsplikt er basert på de samme prinsippene og har et felles mål om beskyttelse av befolkningen.

Kommunene har ansvar for å utvikle trygge og robuste lokalsamfunn, og opprettholde nødvendige tjenester også når lokalsamfunnet rammes av uønskede hendelser som utfordrer kommunen, enten de forekommer i fredstid, ved sikkerhetspolitiske kriser eller i væpnet konflikt.

Tilsynet ble gjennomført med hjemmel i Sivilbeskyttelsesloven §29, forskrift om kommunal beredskapsplikt §10 og Helsetilsynsloven §2. I tillegg finnes tilsynshjemler i ulike særlover på helseberedskapsområdet.

Tilsynet skal følge bestemmelsene i kapittel 10 A i Kommuneloven.

Målet med tilsynet var å undersøke om kommunens arbeid med kommunal beredskap og helseberedskap er i samsvar med kravene i sivilbeskyttelsesloven §§14 og 15, forskrift om kommunal beredskapsplikt, helseberedskapsloven, forskrift om krav til beredskapsplanlegging, helse- og omsorgstjenesteloven, smittevernloven, folkehelseloven, forskrift om miljørettet helsevern og forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten.

Statsforvalteren ville undersøke om kommunen, i tråd med kravene i lov og forskrift, hadde:

• En beredskapsplanlegging som bygger på risiko- og sårbarhetsanalyser av uønskede hendelser som kan inntreffe i egen kommune
• En forberedt kriseorganisasjon for håndtering av uønskede hendelser, herunder;
  • en forberedt kriseledelse
  • en kriseorganisasjon som kjenner egne beredskapsplaner
  • om kommunen har sikker informasjonsstyring og plan for krisekommunikasjon
  • om alle som har en rolle i beredskapen har fått opplæring
  • om beredskapen er øvet, evaluert og oppdatert

3. Rammer for tilsynet

Tilsynet er gjennomført etter prinsippene for systemrettet tilsyn. Skriftlig revisjonsvarsel ble sendt 03.01.2023.

Tilsynet ble gjennomført iht. plan, med åpningsmøte, intervju med relevante personer i kommunen samt sluttmøte. Foreløpig oppsummering og avvik ble presentert i sluttmøtet.

Denne rapporten omhandler evt. avvik og andre inntrykk som er avdekket under revisjonen.

Avvik er manglende etterleving av krav i lov og forskrifter som kommunen har plikt til å etterleve innenfor kommunal beredskapsplikt og kommunal helseberedskap.

Vi gjør oppmerksom på at Statsforvalteren kun undersøker om kommunens arbeid med kommunal beredskap og kommunal helseberedskap er i tråd med lov og forskrift.

Tilsynet gir derfor ikke en fullstendig vurdering av kommunens arbeid med dette.

4. Hovedinntrykk

4.1  Kommunal beredskapsplikt

Meråker kommune har delvis et godt oppdatert overordnet planverk. Dette gjelder planstrategi (2020) og kommuneplanens samfunnsdel (2019) m.fl. Kommunen er nå i gang med utarbeidelse av ny KPA hvor samfunnssikkerhet og beredskap innarbeides.

En hovedmålsetting i kommuneplanens samfunnsdel fra 2019 er klima, sikkerhet og beredskap og det er satt av et helt kapitel til dette området.

Kommunens helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyse og beredskapsplan fra 2019. Meråker har avventet ROS Trøndelag 2023 før igangsettelse av revisjon av helhetlig ROS og beredskapsplan. Planer for dette er nå utarbeidet og prosessen igangsettes høsten 2023. Beredskapskontakt er prosessansvarlig for dette arbeidet og beredskapsrådet vil bli involvert.

Meråker kommunen etablerte kommunalt beredskapsråd i 2021 har hatt meget god erfaring med dette. Beredskapsrådet er bredt sammensatt, og dette har bidratt til å styrke det kommunale beredskapsarbeidet betraktelig.

Kommunen deltok på øvelse SODD i 2018, 2019 og nå sist i 2023. Kommunen har gjennom pandemien i årene 2020-2022 fått masse øving med en aktiv kriseledelse og omfattende beredskapsinnsats. Dette har resultert i god håndtering av store uplanlagte oppgaver over lang tid – for eksempel ekstraordinære interne koronatiltak, rask etablering / bemanning og drift av grenseteststasjon på Teveldalen samt håndtering av ekstremværet Gyda.

Statsforvalteren i Trøndelag opplever at politisk nivå i Meråker kommune er godt informert og engasjert i arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap.

Kommunen har avsatt en 20% stilling som beredskapskoordinator. Dette kombineres med 70% stilling i Værnesregionen brann- og redningstjeneste.

Kommunen benytter varsling24 for befolkningsvarsling og benytter dette til ulike formål.

Kommunen har et godt samarbeid med politiet, frivillige organisasjoner og nabokommuner også innenfor samfunnssikkerhet og beredskap

Stedfortredere i kriseledelsen fremkommer ikke i beredskapsplan, men sektorledere har stedfortredere i ordinær drift.

Overordnet beredskapsplan er revidert i 2019 men oppdateres årlig og fortløpende. Det bør gå frem av planen hvem som har ansvaret for oppdatering/revisjon og når den sist er administrativt oppdatert.

4.2  Helseberedskap

Kommunen har en plan for helsemessig og sosial beredskap fra 2018. Planen skal revideres i år. Plan for helsemessig og sosial beredskap må ses i sammenheng med kommunens helhetlige ROS, planlagt revidert i 2023, og harmoniseres med kommunens øvrige beredskapsplanverk inkludert kommunikasjonsplanen.

Trafikkulykker og helseoppdrag utgjør 70 % av oppdragene for brann og redning. Kommunens brannvesen har betydelig førstehjelper kompetanse og er bevisst skolert på avansert førstehjelp. Det er planlagt at brannstyrken får ta NLA sitt akutthjelperkurs i september 2023. Kommunen tilhører legevaktsamarbeidet i Værnes regionen.

Kommunen har felles kommuneoverlege med Tydal, Selbu og Stjørdal som er bemannet med 1,2 årsverk pr dato. I tillegg er 0,6 årsverk vakant per i dag som gir en total stillingsstørrelse på 1,8 årsverk. Kommuneoverlegen og assisterende er lett tilgjengelig pr. telefon og Teams, og har hovedkontor i Stjørdal. Kommuneoverlegen har fast plass i kriseledelsen i alle fire kommunene i samarbeidet. I beredskapssammenheng har kommuneoverlegen vært lite koblet opp mot planlagte revisjon av helsemessig og sosial beredskapsplan. Statsforvalteren påpeker at plan for helsemessig og sosial beredskap er en paraplyplan og det er naturlig at kommuneoverlegen bidrar i denne. Ellers har kommunen en god organisering av den samfunnmedisinskfaglige ressursen.

Kommunen har en oppdatert, kortfattet og oversiktlig smittevernplan fra 2021. I planen vises det til sammenheng med øvrige beredskapsplaner, samarbeid med eksterne aktører og fullmakter gitt kommuneoverlegen i Smittevernlovens §4-1- hastekompetanse. Det er etablert et faglig samarbeid mellom sykehusenes smittevernansvarlige og kommuneoverlegen samt avtalt å samordne beredskapsplaner og samarbeide for å danne en helhetlig akuttmedisinsk kjede.

Kommunen har ikke en generell pandemiplan men en plan utarbeidet i forbindelse med Covid 19-pandemien fra 2020. Det foreligger ikke en egen plan for miljøhendelser knytta til CBRNE hendelser. Dette er delvis ivaretatt i annet planverk som overordna beredskapsplaner, smittevernplan og brannberedskap. Statsforvalteren mener det bør synliggjøres at CBRNE – områdene er helhetlig ivaretatt i kommunens beredskapsplaner.

Infeksjonskontrollprogrammet knytta til institusjoner er fra 2019 og er utarbeidet av ledelsen ved institusjonen i kommunen i samarbeid med kommuneoverlegen, tilsynslegen og smittevernkontakter med ansvaret for det faglige og organisatoriske smittevernarbeidet i institusjonen.

Lovpålagte helseundersøkelser av flyktninger gjøres i samarbeid mellom helsestasjonen og legekontoret i kommunen. Kommuneoverlegen har det medisinskfaglige ansvaret for tjenesten. Statsforvalteren vurderer at smittevernet er godt ivaretatt.

Beredskap i enhetene i sektor helse, pleie og velferd

Sektorsjef har ansvar for revisjon av plan for helsemessig og sosial beredskap hvor revisjonsarbeidet er påstarta i 2023. Det planlegges for at kommuneoverlege, verneombud, tillitsvalgte og personal deltar i arbeidet.

Kommunen har varslingssystem og god oversikt over ressurser i helse, pleie- og omsorgssektoren med tanke på kontinuitetsplanlegging og organisering av ressurser ved hendelser. Fastlegesituasjonen er p.t. 3 fastlegehjemler med 1 fast ansatt, en lege som er spesialist, og fra i sommer en LIS1 lege.

Kommunens sykehjem og omsorgsboliger ligger i svært kort avstand til brannstasjonen. Det er etablert sprinkelanlegg i omsorgsboligene. Brann varsles direkte. Ansatte, inkludert nattevakter, har jevnlig brannvernopplæring 2 ganger i året - en teoretisk og en praktisk dag, samt systematiske rutiner på brannrunder og brannvern. Opplæring av nyansatte kvalitetssikres gjennom kvitteringsliste.

Det er nødstrøm på sykehjemmet og aggregat til medisinsk teknisk utstyr som trenger strøm. Hjemmetjenesten har liste over de mest sårbare innbyggerne som bor hjemme. Det er ingen prosedyre for langvarig strømbortfall, men sykehjemmet har rom til å ta inn innbyggere ved behov. Kommunen har ikke helhetlig plan for håndtering av langvarig strømbortfall i helse- og omsorgstjenesten. Statsforvalteren vurderer at dette bør risikovurderes nærmere av kommunen.

Psykososial beredskap

Kommunen har etter hol. § 3-2 plikt til å yte et koordinert tilbud av kommunale tjenester og psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer. Dette er en del av plikten til å yte nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Helsedirektoratets veileder IS-2428 gir retningslinjer for kommunens psykososiale beredskap.

Kommunen har siden 2011 hatt et kriseteam som yter psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer. Leder for kriseteamet er helsesøster, øvrige medlemmer arbeider i kommunens rus- og psykiatritjeneste og helsestasjon, samt en barnehagestyrer. De fleste i kriseteamet har vært stabile, men det er tilkommet to nye medlemmer.

Teamets svakhet er få hendelser per år (1 til 2 hendelser), de er ikke flinke nok til å møtes i «fredstid» eller kvalitetssikre kompetanse. Meråker kriseteam har vært med kriseteamet i Selbu en gang ifm med undervisning i regi av RVTS. Kriseteamet har ikke et systematisk samarbeid med nabokommuner med tanke på erfaringsdeling, habilitet og ferieavvikling. Kommunen har utarbeidet en skriftlig plan for den psykososiale beredskapen (2022).

Kommuneoverlegen er faglig støtte til kriseteamet og bindeleddet mellom kommunens kriseledelse og kriseteamet ved hendelser. Det er plan for evakuerte og pårørendesenter (EPS) og avtale med hotell i Stjørdal på dette i tillegg. Kriseteamets etablering av lokalt EPS er øvet en gang da de skulle bruke det gamle hotellet og har ellers kun vært involvert i kriseledelsen ifm øvelse SODD. Kriseteamet er ikke involvert i planarbeid. Statsforvalteren vurderer at kriseteamets rolle ifm etablering av EPS fremstår som utydelig og at kriseteamet bør delta i revisjon av helsemessig og sosial beredskapsplan.

5. Resultater fra tilsynet

Kommunal beredskapsplikt

Ingen avvik

Kommunen har en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse ihht krav i sivilbeskyttelsesloven § 14 og forskrift om kommunal beredskapsplikt § 2.

Kommunen har en beredskapsplan ihht. Sivilbeskyttelsesloven § 15 og forskrift om kommunal beredskapsplikt § 6.

Helsemessig og sosial beredskap

Ingen avvik

6. Grunnlagsdokumenter

7. Deltakere

Ikke publisert her.

Steinkjer, 2. mai 2023

Dag Otto Skal
Fylkesberedskapssjef
Kommunal- og justisavdelingen

Marit Dypdal Kverkild
Fagdirektør helse- og samfunn
Helse- og omsorgsavdelingen