Rapport etter tilsyn med kommunal beredskapsplikt og helseberedskap Stjørdal kommune 2023

Tidspunkt for tilsynet 21.04.2023

Tilsynssted Stjørdal Rådhus

Kontaktperson i kommunen Kristin Moe

Statsforvalterens tilsynsgruppe:

Tilsynsleder Dag Otto Skar, samfunnssikkerhet og beredskap Tilsynskoordinator Tore Brønstad, samfunnssikkerhet og beredskap Fagdirektør Marit Dypdal Kverkild, helse- og samfunn

Ass. fylkeslege Kristine Asmervik, Helse- og omsorg

Juridisk seniorrådgiver Guro M. B. Knipenberg, helse- og omsorg

Tilsynsrapporten er godkjent av Fylkesberedskapssjef Dag Otto Skar

Fagdirektør helse- og samfunn Marit Dypdal Kverkild

Foreløpig rapport sendt 08.05.2023

Endelig rapport sendt 19.05.2023

Kommunens frist for oppfølgingsplan 30.06.2023

1. Sammendrag

Tilsynet er gjennomført med hjemmel i lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) §29, forskrift om kommunal beredskapsplikt §10 og lov om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten m.m. (helsetilsynsloven) §2.

Målet med tilsynet var å undersøke om kommunens arbeid med kommunal beredskap og helseberedskap er i samsvar med kravene til kommunal beredskapsplikt og kommunal helseberedskap.

Statsforvalterens hovedinntrykk av kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap og helseberedskap, samt resultater fra tilsynet, er beskrevet under kapitel 4 i rapporten.

Statsforvalteren avdekket ett avvik under tilsynet i Stjørdal kommune.

2. Bakgrunn/Formål

Helseberedskap og kommunal beredskapsplikt er basert på de samme prinsippene og har et felles mål om beskyttelse av befolkningen.

Kommunene har ansvar for å utvikle trygge og robuste lokalsamfunn, og opprettholde nødvendige tjenester også når lokalsamfunnet rammes av uønskede hendelser som utfordrer kommunen, enten de forekommer i fredstid, ved sikkerhetspolitiske kriser eller i væpnet konflikt.

Tilsynet ble gjennomført med hjemmel i Sivilbeskyttelsesloven §29, forskrift om kommunal beredskapsplikt §10 og Helsetilsynsloven §2. I tillegg finnes tilsynshjemler i ulike særlover på helseberedskapsområdet.

Tilsynet skal følge bestemmelsene i kapittel 10 A i Kommuneloven.

Målet med tilsynet var å undersøke om kommunens arbeid med kommunal beredskap og helseberedskap er i samsvar med kravene i sivilbeskyttelsesloven §§14 og 15, forskrift om kommunal beredskapsplikt, helseberedskapsloven, forskrift om krav til beredskapsplanlegging, helse- og omsorgstjenesteloven, smittevernloven, folkehelseloven, forskrift om miljørettet helsevern og forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten.

Statsforvalteren ville undersøke om kommunen, i tråd med kravene i lov og forskrift, hadde:

• En beredskapsplanlegging som bygger på risiko- og sårbarhetsanalyser av uønskede hendelser som kan inntreffe i egen kommune
• En forberedt kriseorganisasjon for håndtering av uønskede hendelser, herunder;
  • en forberedt kriseledelse
  • en kriseorganisasjon som kjenner egne beredskapsplaner
  • om kommunen har sikker informasjonsstyring og plan for krisekommunikasjon
  • om alle som har en rolle i beredskapen har fått opplæring
  • om beredskapen er øvet, evaluert og oppdatert

3. Rammer for tilsynet

Tilsynet er gjennomført etter prinsippene for systemrettet tilsyn. Skriftlig revisjonsvarsel ble sendt 3. januar 2023.

Tilsynet ble gjennomført iht. plan, med åpningsmøte, intervju med relevante personer i kommunen samt sluttmøte. Foreløpig oppsummering og avvik ble presentert i sluttmøtet.

Denne rapporten omhandler evt. avvik og andre inntrykk som er avdekket under revisjonen.

Avvik er manglende etterleving av krav i lov og forskrifter som kommunen har plikt til å etterleve innenfor kommunal beredskapsplikt og kommunal helseberedskap.

Vi gjør oppmerksom på at Statsforvalteren kun undersøker om kommunens arbeid med kommunal beredskap og kommunal helseberedskap er i tråd med lov og forskrift.

Tilsynet gir derfor ikke en fullstendig vurdering av kommunens arbeid med dette.

4. Hovedinntrykk

4.1  Kommunal beredskapsplikt

Ihht. forskrift om kommunal beredskapsplikt §3 skal kommunen arbeide helhetlig og systematisk med samfunnssikkerhet og beredskap. Gjennom dette er det ønskelig at samfunnssikkerhet og beredskap går som en rød tråd gjennom kommunens overordnede planverk.

Stjørdal har vedtatt mye overordnet planverk de siste årene. Dette gjelder planstrategi (2019) og kommuneplanens samfunnsdel (2020) og overordnet beredskapsplan (2023).

Samfunnssikkerhet og beredskap er ikke nevnt i kommunal planstrategi eller kommune- planens samfunnsdel med unntak av at samfunnsdelen er bygd på FNs bærekraftmål og har med seg klima og miljø.

Kommunen har igangsatt prosesser på utarbeidelse av ny KPA og helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse. KPA behandles politisk innværende å og ny helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse våren 2024.

Stjørdal kommune reetablerte kommunalt beredskapsråd i 2022. Beredskapsrådet er bredt sammensatt og vil bli engasjert i arbeidet med helhetlig ROS. Det er satt opp faste årlige møter i kommunalt beredskapsråd.

Stjørdal kommune har det siste året fått sikkerhetsklarert hele sin administrative ledergruppe, samt ordfører og varaordfører.

Statsforvalteren i Trøndelag opplever at både administrativt og politisk nivå i Stjørdal kommune nå er godt informert og engasjert i arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap

Fra desember 2022 har Stjørdal kommune hatt en 100% stilling som beredskapskoordinator. Beredskapskoordinator er en del av kommunedirektørens stab.

Kommunen har et godt samarbeid med forsvaret, HV12, politiet, flyplassen og nabokommuner med flere innenfor samfunnssikkerhet og beredskap

Kommunens kriseledelse disponerer ikke nødnettradio, men låner dette fra brann ved behov. Denne må oppdateres. Kommunen vurderer videre å gå til innkjøp av satellittelefon(er).

4.2  Hovedkonklusjon kommunal beredskapsplikt

Selv om det ikke kommer frem i planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel anses kommunen å ha et helhetlig og systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid samt en plan for oppfølging av dette.

Kommunen har langsiktige mål, strategier, prioriteringer og plan for oppfølging av samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet ihht. forskrift om kom. beredskapsplikt § 3.

Kommunen har IKKE en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse ihht krav i sivilbeskyttelsesloven § 14 og forskrift om kommunal beredskapsplikt § 2.

Kommunen har en beredskapsplan ihht. Sivilbeskyttelsesloven § 15 og forskrift om kommunal beredskapsplikt § 6.

Kommunen har øvd sin beredskapsorganisasjon ihht. Forskrift om kommunal beredskapsplikt § 7.

Helseberedskap

Stjørdal kommune er vertskommune for samfunnsmedisinske tjenester i Værnes- regionen. Samfunnsmedisinsk enhet i kommunen yter tjenester for kommunene Tydal, Meråker og Selbu i tillegg til Stjørdal kommune. Kommuneoverlegen har utarbeidet smittevernplan i 2021. Planen er tydelig på ansvar, myndighet og roller, og samordnet for alle fire kommunene. Det er utarbeidet infeksjonskontrollprogram for helseinstitusjonene i Stjørdal.

Stjørdal kommune har plan for helsemessig – og sosial beredskap. Kommunen har planlagt å revidere planen, dette arbeidet er i startfasen. Kommunen har retningslinjer for psykososialt kriseteam. Kommunen har sett behovet for å revidere retningslinjene og utarbeide en egen plan for psykososialt kriseteam.

Kommuneoverlegen deltar i arbeidet med helhetlig ROS. Helhetlig ROS vil også omhandle CBRNE hendelser, og aktuelle tiltak vil bli beskrevet i kommunens beredskapsplaner.

Beredskap i enhetene helse – og velferd er lagt til enhetene. Kommunalsjefen har seks sektorledere som har beredskapsansvar i egen enhet. Stjørdal kommune har tatt i bruk Compilo kvalitetssystem i hele kommunen. Avvik og hendelser som gjelder enkelt- personer dokumenteres i Complio. Enhetene benytter også CIM i større beredskaps- hendelser. Beredskapsplaner er lagret i CIM, men kommunen mener dette ikke er hensiktsmessig. Beredskapskoordinator vil sammen med enhetene lage et system og en oversikt for når CIM, Compilo og Elements skal brukes.

Brannberedskapen er god. Enhetene har årshjul som styringssystem i HMS. Det er brannøvelser hvert år, og det var samhandlingsøvelse mellom politi, brann og legevakt sist høst.

Beredskap ved strømbrudd er det aktuelt for kommunen å ROS-vurdere. Stjørdal kommune har bygget nye helsebygg de siste år. Kommunen har fokus på å bygge fremtidsrettet og bærekraftig. De nye helsebyggene er forsynt med solceller.

Helsebyggene har også tilgang til strømaggregat. Det foreligger ikke rutiner for tiltak ved lengre tids strømbrudd, over flere dager. Kommunen vil ROS- vurdere strømbrudd over flere dager, og det er aktuelt å etablere nye rutiner og tiltak.

Stjørdal kommune er ingen utpreget hyttekommune. Fremkommelighet ved stengte veier vurderes sammen med teknisk etat, og håndteres i det daglige.

Kommunen har etablert psykososialt kriseteam. Det er ingen formalisert leder for teamet. Kommuneoverlegen er faglig leder for psykososialt kriseteam, og sikrer kommunikasjon mellom kriseteam og kommunens kriseledelse. Kriseteamet håndterer 8-12 hendelser i året. Hendelsene håndteres etter gjeldende retningslinjer for kriseteamet. I retningslinjene er det beskrevet hvem som har myndighet til å kalle ut teamet, og hvordan teamet jobber i hendelsene. Det er ikke opprettet egen vaktordning for medlemmene i teamet. Det er i retningslinjene ikke beskrevet hva som er gjeldende praksis når medlemmer i teamet er inhabile ved hendelser. Det er heller ikke beskrevet praksis for sårbarheter som ferieavviklinger og fravær, og samarbeid med nabokommunenes kriseteam både hensyn til felles kompetanseheving og samarbeid ved hendelser.

Statsforvalteren er i enig med kommunen i at det er nødvendig å utarbeide en revidert plan for psykososialt kriseteam. Helsedirektoratets veileder IS-2428 gir retningslinjer for hvordan kommunene skal ivareta den psykososiale beredskapen. I IS-2428 er det bl.a. beskrevet hvilken helsefaglig kompetanse kriseteamet bør ha.

5. Resultater fra tilsynet

5.1   Kommunal beredskapsplikt

Avvik

Kommunen har IKKE en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse ihht krav i sivilbeskyttelses- loven § 14 og forskrift om kommunal beredskapsplikt § 2.

Utfyllende kommentar

Ihht. forskrift om kommunal beredskapsplikt §6 skal risiko- og sårbarhetsanalysen oppdateres i takt med revisjon av kommunedelplaner, jf. lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) § 11-4 første ledd, og for øvrig ved endringer i risiko- og sårbarhetsbildet.

Kommunen har en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse fra 2012. Plan for revisjon er utarbeidet og kommunen har målsetting om å sluttføre dette arbeidet våren 2024.

Statsforvalteren anbefaler at kommunen benytter veileder til helhetlig risiko- og sårbarhet-sanalyse i kommunen - Revidert 2022 og at det kommunale beredskapsrådet involveres i dette arbeidet.

5.2   Helseberedskap

Ingen avvik

6. Grunnlagsdokumenter

Grunnlagsdokumenter (pdf)

7. Deltakere

Ikke publisert her

Steinkjer, 8. mai 2023

Dag Otto Skar
Fylkesberedskapssjef
Kommunal- og justisavdelingen

Marit Dypdal Kverkild
Fagdirektør helse- og samfunn
Helse- og omsorgsavdelingen