Rapport fra tilsyn med Røros - Rossen kommunes langsiktige og systematiske arbeid etter folkehelseloven for å fremme barn og unges psykiske helse 2024

Tilsynet ble gjennomført i tidsrommet fra 14.2.2024 til 30.6.2024 og er et ledd i et landsomfattende tilsyn initiert av Statens helsetilsyn.

Statsforvalteren undersøkte i hvilken grad kommunen arbeider i tråd med forventningene til det langsiktige og systematiske folkehelsearbeidet i henhold til folkehelseloven §§ 5-7 og § 30. Det vises til formålet i folkehelseloven § 1, som lyder:

«Formålet med denne loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. Loven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid.»

Tilsynet startet med en spørreundersøkelse til samtlige kommuner i landet. Rossen tjïelte / Røros kommune ble valgt ut for intervjuer for mer utfyllende informasjon.

Eventuelle kommentar til faktagrunnlaget bes sendt Statsforvalteren innen 15.08.2024

1.  Tilsynets tema og formål

Tema for tilsynet er kommunens langsiktige og systematiske folkehelsearbeid for å fremme god psykisk helse hos barn og unge. Tilsynet er avgrenset til folkehelselovens §§5, 6, 7 og 30. Målgruppen for tilsynets tema er avgrenset til barn og unge 0-18 år.

Det er mange undersøkelser som viser en økt forekomst av psykisk uhelse hos barn og unge. Tidlig innsats er viktig i et folkehelseperspektiv, og for å bidra til et bærekraftig samfunn på sikt. Temaet understøtter også regjeringens satsing på å fremme psykisk helse og livskvalitet jf. Folkehelsemeldinga (Meld. St. 15 (2022-2023)).

Gjennom tilsynet vil vi få et landsomfattende tilstandsbilde av om kommunene har oversikt over barn og unges helsetilstand og faktorer i oppvekst- og levekårsforhold som påvirker deres psykiske helse, om dette gjenspeiles i kommunens planarbeid og om det følges opp med relevante tiltak.

2.  Gjennomføring

Første del av tilsynet var i form av et spørreskjema til alle landets kommuner. På bakgrunn av dette, og lokalkunnskap, har statsforvalteren valgt ut noen kommuner for dybdeintervjuer. Hensikten er å få en bedre innsikt i og forståelse av om, og hvordan, kommunen ivaretar det langsiktige og systematiske arbeidet for å fremme barn og unges psykiske helse, og om det er forankret i ledelsen.

Rapporten bygger på informasjonen som er kommet frem gjennom spørreundersøkelse, aktuelle dokumenter og samtaler med ledere og medarbeidere i ulike sektorer. Vi har også hatt møter med et utvalg av barn og unge. Av hensyn til anonymitet gjengis ikke deres uttalelser eksplisitt. Referat fra samtalene sendes anonymt til Helsetilsynet sammen med kopi av rapporten for oppsummering på landsbasis.

3.  Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet

Statsforvalterens hjemmel til å føre tilsyn med kommunens folkehelsearbeid følger av folkehelseloven § 31. Det følger av bestemmelsen at statsforvalteren skal føre tilsyn med lovligheten av kommunens og fylkeskommunens oppfyllelse av plikter pålagt i eller i medhold av folkehelseloven §§ 4 til 9, 20, 21 og 27 til 30 og kommuneloven § 25-1. Reglene i kommuneloven kapittel 30 gjelder for denne tilsynsvirksomheten.

Med utgangspunkt i folkehelselovens krav, har statsforvalter undersøkt kommunens langsiktige og strategiske arbeid for å fremme god psykisk helse for barn og unge. Det skal ikke konkluderes med lovbrudd eller ikke i dette tilsynet. Vi vil imidlertid gi en vurdering av i hvilken grad kommunen arbeider i tråd med forventningene til det langsiktige og systematiske folkehelsearbeidet i folkehelseloven §§ 5-7 og § 30.

4.  Beskrivelse av kommunens arbeide med det langsiktige og systematiske folkehelsearbeidet med å fremme god psykisk helse hos barn og unge

Rossen tjïelte / Røros kommune den nest største kommunen i areal i Trøndelag fylke. Kommunen har 5700 innbyggere. Kommunen er også den kommunen i landet med størst sør-samisk befolkning og er fra 2018 forvaltningskommune for samisk språk og kultur. Det er store kulturminneinteresser i området og hele Røros Bergstad og Circumferensen er satt på UNESCO sin liste over verdens kulturarv. Disse to forhold må hensynstas i all planlegging og politikkutforming i kommunen jf. forslag til ny planstrategi 2024-2027

Det er tre tettsteder i kommunen som er Røros, Brekken og Glåmos. Det er noe flere yngre eldre (65- 79 år) i kommunen enn ellers i landet, og hovedvekt av innvandrerbakgrunn er fra Ukraina og Syria, Sverige og Litauen. Det er flere hytter i kommunen enn boliger og 5 % bor trangt noe som er færre enn på landsbasis. Hovednæringen er sekundærnæring, varehandel, hotell og restaurant mv.

Rossen tjïelte / Røros kommune har en befolkning der nær halvparten har en utdanning i videregående skole som høyeste utdannelse og litt over ¼ har universitetsutdannelse. 27,6 % av elever får skoleskyss. Overvekt og fedme (17 år) skiller seg ut i folkehelseprofilen som signifikant mer enn i landet ellers.

Det er en økning i unge med psykiske plager og rusmiddelbruk blant ungdommer er fremdeles høyere (8%) enn landsgjennomsnittet (5%) tross tiltak etter 2016 (16%).

Positive utviklingstrekk relatert til folkehelse i Røros er blant annet at;

• 3/4 av innbyggerne opplever at Røros er et godt sted å vokse opp i
• En stor andel av innbyggerne er fysisk aktive daglig
• Det er flere elever som trives i skolen nå enn tidligere

Kommunen har vært uten folkehelsekoordinator en god stund, men det er ansatt ny koordinator for folkehelse og inkludering i kommunen med oppstart fra 01.06.24.

Kommunen har kopi av egne svar fra spørreundersøkelsen knytta til tilsynet med kommunens arbeid med folkehelse, herunder tema barn og unges psykiske helse.

Statsforvalteren har hatt til gjennomsyn aktuelle dokumenter som kommunen har oversendt (se vedlegg). Det har også vært gjennomført samtaler med representanter for tilsynets målgruppe. I samtalen med barn og unges representanter møtte 3 ungdommer i alderen 14- 18 år. Disse representerte elevråd ved grunnskoler og videregående skole. Ungdomsrådet var invitert, men møtte ikke opp.

Kommunen har en nettbasert landingsside for folkehelse hvor innbyggerne kan finne informasjon og opplysninger som kostholdsråd, ABC tiltak, folkehelseplanen fra 2017 og en oversikt over folkehelseplanens sammenheng med andre aktuelle planer i kommunen.

Det ble gjennomført intervjuer med 12 ansatte i kommunen. Samtalene ble gjennomført med tilstedeværende møte med henholdsvis kommunens øverste ledere (Ordfører og kommunedirektør) deretter kommunens kommunalsjefer og sist virksomhetsledere.

Statsforvalteren har følgende funn etter dokumentgjennomgang og intervju etter:

Folkehelselovens § 5 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen

Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten skal blant annet baseres på:

a. opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig etter §§ 20 og 25,

b. kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-3 og

c. kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse.

Oversikten skal være skriftlig og identifisere folkehelseutfordringene i kommunen, herunder vurdere konsekvenser og årsaksforhold. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller.

Oversiktsdokumentet har ikke blitt holdt løpende oppdatert. Hovedsatsingene fra den foreliggende folkehelseplan og folkehelseoversikt er friluftsliv, stedsutvikling, bedre inkludering og satsning på barn og unge samt bevisstgjøring av folkehelsens plass i planverket.

Kommunen har nyansatt folkehelsekoordinator som skal ivareta det systematiske folkehelsearbeidet. I intervjuet kommer det frem at kommuneoverlege skal bidra sammen med folkehelsekoordinator og virksomhetsledere til å oppdatere oversiktsdokument.

Utkast til ny folkehelseoversikt er påbegynt i 2023 men ikke ferdigstilt. I denne pekes på at det er færre i kommunen med høyere utdanning, mer frafall fra videregående, flere som mottar uføretrygd og en øket andel med fedme og overvekt.

Kommunen har tanker om å bruke Bærekraftsrapporten fra 2023 som bygger på en spørreundersøkelse i befolkningen, som grunnlag i det nye oversiktsdokumentet. Barn og unge bidro inn i utarbeidelse av denne rapporten

Kommunen mener de må jobbe grundigere med ny folkehelseoversikt, både med tanke på bakgrunnskunnskap for utviklingstrekk som kommer frem, påvirkningsfaktorer og analyse av data.

Det nåværende oversiktsdokumentet er utdatert, og kommunens utfordringer har endret seg noe siden siste oversikt og etter pandemien. Kommunen oppgir at de bruker resultater fra undersøkelser aktivt i det strategiske arbeidet. Nå venter de på nye HUNT-tall.

Folkehelseloven § 6 Mål og planlegging

Oversikten etter § 5 annet ledd skal inngå som grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi. En drøfting av kommunens folkehelseutfordringer bør inngå i strategien, jf. plan- og bygningsloven § 10-1.

Kommunen skal i sitt arbeid med kommuneplaner etter plan- og bygningsloven kapittel 11 fastsette overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet som er egnet til å møte de utfordringer kommunen står overfor med utgangspunkt i oversikten etter § 5 annet ledd.

I intervjuet pekes på konsekvenser av pandemien på barn og unges psykiske helse der det oppfattes en forverring med mer isolering, angst, utviklingsforstyrrelser, spiseforstyrrelser og øket behov for psykologtjenester. Dette er over ens med det som tematiseres i kommuneplanens samfunnsdel og i folkehelseoversikten som er under revisjon (2023).

Folkehelseplanen «Pulsen i folket» (2017-2027) som er en temaplan forankret hos kommunedirektøren. Barn og unge er en av målgruppene i Folkehelseplanen.

I intervjuet kommer det frem at kommunens mål med folkehelsearbeidet er å forhindre utenforskap, utjevne sosiale helseforskjeller, bedre psykisk og fysisk helse og sette folk i stand til å ha meningsfulle liv.

Kommunen ønsker en samfunnsutvikling med strategier i tråd med dette. Av strategier for å oppnå dette nevnes barnetråkk brukt i arealplan (2019-2029), barn og unges hensyn er tatt med i arealplanen.

Ny planstrategi (2024-2027) er vedtatt i mai d.å. og ny kommuneplan samfunnsdel (2024-2030) bygger på folkehelseoversikt fra 2017 samt Bærekraftsrapporten (2023), og oppdaterte oppvekst og folkehelseprofiler mv. Folkehelse er gjennomgående i planverket og i samfunnsdelen slås det fast at kommunen skal gi barn og unge en god oppvekst. Det var en bred medvirkning fra barn og unge i samfunnsplanen.

I henhold til ny planstrategi skal folkehelseplanen omgjøres ila. 2024 til en folkehelsestrategi, det skal lages en kulturstrategi med planer for idrett, friluftsliv, kulturskole, bibliotek mv. Strategi for mangfold og inkludering er en del av folkehelsearbeidet sammen med strategi for oppvekst og utdanning (2023-2034) som rulleres. Kommunen har utviklingsplan for samisk språk og kultur (2020- 2029) og tema/fagplan for at Røros skal være en god kommune å bo i.

Folkehelseloven § 7 folkehelsetiltak

Kommunen skal iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer, jf. § 5. Dette kan blant annet omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold som bolig, utdanning, arbeid og inntekt, fysiske og sosiale miljøer, fysisk aktivitet, ernæring, skader og ulykker, tobakksbruk og alkohol- og annen rusmiddelbruk.

Kommunen har tiltaksplan for barn og unge i Røros (2016-2020) som peker på utfordringer med rus, langing og psykisk uhelse - noe tiltaksplanen adresserer. Tiltaksplanen er utdatert og ikke revidert siden 2017 slik det var tenkt. I planen var strategier for å redusere langing av alkohol noe som ble evaluert å gi effekt samt at det ble satt opp jentegrupper på ungdomshuset som inkluderte arbeid med psykisk helse. Plan for oppvekst og inkludering er en videreføring av tiltaksplan plan for barn og unge. Det er planlagt at denne tiltaksplanen skal evalueres etter arbeidet med oppdatering av oversiktsdokument.

Av andre tiltak nevnes utstyrssentral, flere møteplasser for barn og unge som i skolegårdsprosjektet, og skilsmissegrupper i skolene. Kommunen har nedsatt utvidet BTI med politikontakt, Røros videregående skole v/elevtjenesten og PPT/oppfølgingstjenesten, avdelingsleder ved Ungdommens Hus og virksomhetsleder psykisk helse og rus.

Kommunen har et varierende aktivitetstilbud. Kommunens innbyggere er mindre fornøyd med transport og tilgjengelighet noe også ungdommen påpeker ved at kollektivtilbud er for dårlig til å kunne benytte seg av aktivitetstilbudet. Dette gjelder særskilt ungdommer som ikke bor i sentrum. Kommunen fremhever arbeidet med inkluderingsprosjektet og at dette favner også barn og unge. «Skolegårdsprosjektet» som en del av program for folkehelse, ble utviklet med bakgrunn i oversiktsdokumentet fra 2017.

Kommunen mener de ser forandringer i foreldrerollen med mange usikre foreldre og at det er behov for samarbeid mellom helsestasjon og barnehage, grunnskole og videregående skole med større fokus på foreldrerollen.

Folkehelseloven § 30 Internkontroll

Kommunen og fylkeskommunen skal ha internkontroll etter reglene i kommuneloven § 25-1 med krav fastsatt i eller i medhold av denne loven.

Kommunen vektlegger at det skal være et folkehelseperspektiv i hele virksomheten. Folkehelseplan med nytt oversiktsdokument skal gjøres om til et strategidokument ila 2024 for å gi tydeligere retning på folkehelsearbeidet. Folkehelsekoordinator har også rollen som inkluderingskoordinator og dette er politisk forankret.

Kommunen forteller i intervjuet at kommunen og politikere er svært opptatt av folkehelse, inkludering og samisk folkehelse. De er samisk forvaltningskommune og har også utviklingsplan for samisk språk og kultur, hvilket skal rulleres for å få inn viktige momenter fra Sannhetskommisjonen.

Kommunen har et politisk vedtak om å arbeide mot samehets. Samisk språk og kultur skal være gjennomgående tema i kommunens arbeide. Det er også tatt inn samiske elementer og innspill fra samisk helseteam i handlingsplan mot vold i nære relasjoner.

Intervju viser at folkehelsearbeidet blir fulgt opp av ledelsen, men det er noe usikkert hvorvidt tiltakene blir evaluert på en systematisk måte. Utfordringer følges opp i tiltaksdel, men på grunn av utdatert oversiktsdokument og tiltaksplan er det behov for jevnlig å følge med på hva utfordringene er og evaluere tiltak deretter.

Kommunen ytrer at evaluering av folkehelsetiltak og internkontroll knytta til det systematiske folkehelsearbeidet kan bli bedre om dette kommer inn i det digitale verktøyet «Framsikt,» samt at det gjøres en evaluering i revideringene av planer, i politisk utvalg og i virksomhetene for å endre/korrigere tiltak i henhold til utfordringsbildet.

Medvirkning

Barn og unge har medvirket i forskjellige folkehelsetiltak som bla. skolegårdsprosjektet, de høres i plansaker som vedgår barn og unge og har egen rollebeskrivelse knyttet til plansaker. Barn og unge har også bidratt til Bærekraftsrapporten. Kommunen har ungdomsråd. En helsesykepleier er også valgt som barn og unge-representant av politikerne.

5.  Statsforvalterens tilbakemelding og kommentar

Folkehelseloven skal bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevne sosiale helseforskjeller. Folkehelseloven skal danne et grunnlag for bedre samordning av folkehelsearbeid på tvers av sektorer og mellom kommuner, fylkeskommuner og statlige myndigheter. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid.

Det ble ikke konkludert med lovbrudd eller ikke i tilsynet. Med utgangspunkt i folkehelselovens krav, har statsforvalter undersøkt kommunens langsiktige og strategiske arbeid for å fremme god psykisk helse for barn og unge, og vil gi en tilbakemelding på dette. Tilbakemeldingen bygger på informasjon fra spørreundersøkelsen, kommunale dokumenter (se vedlegg) og intervjuer.

I tilsynet har statsforvalteren undersøkt om kommunen;

• Har oversikt over positive og negative faktorer som kan påvirke barn og unges psykiske
• Følger opp oversikten i planarbeidet med mål, strategier og utbedrende
• Iverksetter nødvendige tiltak for å møte utfordringene for barn og unges psykiske

Statsforvaltere mener at dersom kommunen

• oppdaterer sitt oversiktsdokument,
• sikrer at tiltak svarer ut utfordringene skissert i oversiktsdokumentet
• sikrer at folkehelsetiltak er godt integrert i kommunens planer og strategier
• målretter evaluering av sine tiltak,
• fortsetter med bred involvering av sine innbyggere

så vil kommunen ha en systematisk evaluering og forbedre sin folkehelseplanlegging for å oppnå bedre helseutfall for sine innbyggere.

Vedlegg: Gjennomføring av tilsynet

I dette vedlegget omtaler vi hvordan tilsynet ble gjennomført, og hvem som deltok.

Orientering om tilsyn etter folkehelseloven ble sendt alle kommuner i fylket 21.22.2023 og varsel om oppstart av tilsynet ble sendt 29.01.2024. Varsel om dybdeintervju ble sendt utvalgte kommuner 26.04.2024.

Tilsynsbesøket ble gjennomført i Røros kommune 17.06.2024. Dokumenter var tilsendt og gjennomgått på forhånd. Mandat eller lignende for en tverrfaglig folkehelsegruppe – dette har ikke kommunen.

Følgende dokumenter ble gjennomgått og vurdert som relevante for tilsynet:

Plan/dokumenter	Gyldig fra	Gyldig til
Oversiktsdokument folkehelse i folkehelseplanen Utkast til ny folkehelseoversikt 2023	2017	2027
Landingsside folkehelse i Røros kommune Folkehelseplanens sammenheng med andre aktuelle planer.
Planstrategi og forslag på høring for 2024-2027	2024	2027
Kommuneplanen, samfunnsdel, arealstrategi	2024	2030
Arealplan, konsekvensutredning vedtatt 2021	2019	2029
Referat fra møter i tverrfaglig folkehelsegruppe eller lignende – vedlagt et referat fra OBS team	2019
BTI nettsiden: Tiltaksliste (tom), behandlingsveileder ansatte, utdanning
Rapporter som omtaler folkehelsearbeidet i kommunen: Inkluderingsprosjektet og tiltak i Program for folkehelse «skolegårdsprosjektet» med evaluering.
Rollebeskrivelse barn og unge i plansaker	2023
Tiltaksplan for unge i Røros kommune 2016 (revidert 2017)	2016	2020
Vedlagt prosedyre for sikker opplæring ute (MHV) og stillingsbeskrivelse folkehelsekoordinator
Oversikt over anbefalt program for helsestasjoner hhv 1.-4. trinn, 5.- 7.trinn, 8.-10. trinn, vgs Plan for helsestasjon og skolehelsetjeneste
Samarbeidsavtale politi – utvidet BTI	2023	2025
Handlingsplan mot vold i nære relasjoner (framsikt.net)	2023
Forebygging av omsorgssvikt og atferdsproblem (framsikt.net)	2023
Strategi for mangfold og inkludering (framsikt.net)
Strategi for oppvekst og utdanning 2023-2034 (framsikt.net)	2023	2034
Strategi for helse og omsorg (framsikt.net)
Bærekraftsrapport 2023 (roros.kommune.no)	2023
Røros kommune- en god kommune å bo i (framsikt.net)	2023
Utviklingsplan for Røros kommune som del av samisk forvaltningsområde for språk og kultur OPPVEKST – struktur, kompetanse og ressurser	2020	2029
Aktivitetskortet for barn og unge i Røros, Os og Holtålen - Røros kommune (roros.kommune.no)	2024
Plan for et trygt og godt barnehagemiljø
Plan for et trygt og godt skolemiljø i rørosskolene	2021
Handlingsplan for bekymringsfullt skolefravær og spesialpedagogisk team	2019

I tabellen under gir vi en oversikt over hvem som ble intervjuet.

Ikke publisert her

Disse deltok fra tilsynsmyndigheten

• Fylkeslege Kristine Asmervik, Helse- og omsorgsavdelingen Statsforvalteren i Trøndelag, tilsynsleder.
• Underdirektør Bente Kne Haugdahl, seksjon utvikling, Helse- og omsorgsavdelingen Statsforvalteren i Trøndelag,
• Seniorrådgiver Reidun Korssjøen, Oppvekst- og velferdsavdelingen, Statsforvalteren i Trøndelag,

Med hilsen

Jan Vaage (e.f.)
avdelingsdirektør
Statsforvalteren    

Kristine Asmervik
assisterende fylkeslege
Statsforvalteren

 

Dokumentet er elektronisk godkjent

Alle tilsynsrapporter fra dette landsomfattende tilsynet

2024 Folkehelsearbeidet til kommunen for å fremme god psykisk helse hos barn og unge

Søk etter tilsynsrapporter

Søk