Rapport fra tilsyn med Steinkjer kommunes langsiktige og systematiske arbeid etter folkehelseloven for å fremme barn og unges psykiske helse 2024

Tilsynet ble gjennomført i tidsrommet fra 14.2.2024 til 30.6.2024 og er et ledd i et landsomfattende tilsyn initiert av Statens helsetilsyn.

Statsforvalteren undersøkte i hvilken grad kommunen arbeider i tråd med forventningene til det langsiktige og systematiske folkehelsearbeidet i henhold til folkehelseloven §§ 5-7 og § 30. Det vises til formålet i folkehelseloven § 1, som lyder:

«Formålet med denne loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. Loven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid.»

Tilsynet startet med en spørreundersøkelse til samtlige kommuner i landet. Steinkjer kommune ble valgt ut for intervjuer for mer utfyllende informasjon.

Eventuelle kommentar til faktagrunnlaget bes sendt Statsforvalteren innen 15.08.2024

1.  Tilsynets tema og formål

Tema for tilsynet er kommunens langsiktige og systematiske folkehelsearbeid for å fremme god psykisk helse hos barn og unge. Tilsynet er avgrenset til folkehelselovens §§5, 6, 7 og 30. Målgruppen for tilsynets tema er avgrenset til barn og unge 0-18 år.

Det er mange undersøkelser som viser en økt forekomst av psykisk uhelse hos barn og unge. Tidlig innsats er viktig i et folkehelseperspektiv, og for å bidra til et bærekraftig samfunn på sikt. Temaet understøtter også regjeringens satsing på å fremme psykisk helse og livskvalitet jf. Folkehelsemeldinga (Meld. St. 15 (2022-2023)).

Gjennom tilsynet vil vi få et landsomfattende tilstandsbilde av om kommunene har oversikt over barn og unges helsetilstand og faktorer i oppvekst- og levekårsforhold som påvirker deres psykiske helse, om dette gjenspeiles i kommunens planarbeid og om det følges opp med relevante tiltak.

2.  Gjennomføring

Første del av tilsynet var i form av et spørreskjema til alle landets kommuner. På bakgrunn av dette, og lokalkunnskap, har statsforvalteren valgt ut noen kommuner for dybdeintervjuer. Hensikten er å få en bedre innsikt i og forståelse av om, og hvordan, kommunen ivaretar det langsiktige og systematiske arbeidet for å fremme barn og unges psykiske helse, og om det er forankret i ledelsen.

Rapporten bygger på informasjonen som er kommet frem gjennom spørreundersøkelse, aktuelle dokumenter og samtaler med ledere og medarbeidere i ulike sektorer. Vi har også hatt møter med et utvalg av barn og unge. Av hensyn til anonymitet gjengis ikke deres uttalelser eksplisitt. Referat fra samtalene sendes anonymt til Helsetilsynet sammen med kopi av rapporten for oppsummering på landsbasis.

3.  Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet

Statsforvalterens hjemmel til å føre tilsyn med kommunens folkehelsearbeid følger av folkehelseloven § 31. Det følger av bestemmelsen at statsforvalteren skal føre tilsyn med lovligheten av kommunens og fylkeskommunens oppfyllelse av plikter pålagt i eller i medhold av folkehelseloven §§ 4 til 9, 20, 21 og 27 til 30 og kommuneloven § 25-1. Reglene i kommuneloven kapittel 30 gjelder for denne tilsynsvirksomheten.

Med utgangspunkt i folkehelselovens krav, har statsforvalter undersøkt kommunens langsiktige og strategiske arbeid for å fremme god psykisk helse for barn og unge. Det skal ikke konkluderes med lovbrudd eller ikke i dette tilsynet. Vi vil imidlertid gi en vurdering av i hvilken grad kommunen arbeider i tråd med forventningene til det langsiktige og systematiske folkehelsearbeidet i folkehelseloven §§ 5-7 og § 30.

4.  Beskrivelse av kommunens arbeide med det langsiktige og systematiske folkehelsearbeidet med å fremme god psykisk helse hos barn og unge

Steinkjer kommune er en relativ stor kommune i areal i Trøndelag fylke med omtrent 24.000 innbyggere. Befolkningsveksten har vært relativt stabil, med en balansert fordeling mellom urbane og rurale områder. Demografien viser en blanding av familier som bor både i bynære strøk og på landsbygda.

Kommunen følger de nasjonale trender når det kommer til utfordringer knyttet til barn og unges psykiske helse. Selv om hovedbildet og utfordringsbildet i stor grad er kjent, er det visse forhold i oppvekstmiljøet som krever særskilt fokus på barn og unges psykiske helse ifølge dagens folkehelse- og oppvekstprofil. Dette inkluderer frafall i skolen, barn i fattige familier, enslige forsørgere samt forekomst av angst og psykisk uhelse og mobbeutfordringer.

Kommunen har kopi av egne svar fra spørreundersøkelsen knytta til tilsynet med kommunens arbeid med folkehelse, herunder tema barn og unges psykiske helse.

Statsforvalteren har hatt til gjennomsyn aktuelle dokumenter som kommunen har oversendt (se vedlegg). Det har også vært gjennomført samtaler med representanter for tilsynets målgruppe. I samtalen med barn og unges representanter møtte 4 ungdommer i alderen 14- 17 år. Disse representerte elevråd ved to ungdomsskoler og en videregående skole samt ungdomsrådet.

Det ble gjennomført intervjuer med 11 ansatte i kommunen. Samtalene ble gjennomført med henholdsvis kommunens øverste ledere (Ordfører og stedfortredende kommunedirektør) deretter kommunalsjefer og sist virksomhetsledere.

Statsforvalteren har følgende funn etter dokumentgjennomgang og intervju etter:

Folkehelseloven § 5 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen

Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten skal blant annet baseres på:

A. opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig etter § 20 og 25,

B. kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-3 og

C. kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse.

Oversikten skal være skriftlig og identifisere folkehelseutfordringene i kommunen, herunder vurdere konsekvenser og årsaksforhold. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller.

Steinkjer kommune har et oversiktsdokument, som bygger på data fra "Steinkjer i tall" og folkehelsestatistikk fra Verran. Data i dokumentet er henholdsvis fra 2019 og 2018. Per i dag fremstår oversiktsdokumentet som mindre relevant pga gammel statistikk. Kommunen er i ferd med å revidere dokumentet og under revideringen er det et ønske om å sammenfatte og forenkle oversiktsdokumentet.

Oversiktsdokumentet ble sist gang utarbeidet av et tverrfaglig folkehelseteam i 2018/2019. Folkehelseteamet, som har bestått av kommuneoverlege, psykolog og etatsjefer, bidro til en god systematikk i folkehelsearbeidet til og med 2022, men har hatt noe mindre aktivitet etter at folkehelsekoordinator sluttet og stillingen har deretter stått vakant. Kommunen er i prosess med å erstatte koordinatoren og vil da revitalisere folkehelseteamet.

Selv om folkehelseutfordringer er godt kjent gjennom kommunens arbeid med blant annet oppvekstreformen og BTI (Bedre Tverrfaglig Innsats) beskrives det gjennom intervju en usikkerhet hvorvidt dagens oversiktsdokument er dekkende når det gjelder identifiserte faktorer for barn og unges psykiske helse. Det er gjennomført flere kartlegginger for å få oversikt over ulike folkehelseutfordringer, men det beskrives at det er liten systematikk i hva som trengs av grunnlagsdata for å få en god oversikt når det kommer til barn og unges psykiske helse.

Oversiktsdokumentet har ikke blitt løpende oppdatert siden 2019. Intervju viser at det er behov for å samle fagkompetansen fra flere for å få til en god analyse. Utfordringen som beskrives i dag er at det er begrensede ressurser til å jobbe godt med oversikt, analyse og folkehelseplanlegging. Selv om kommuneoverlegen har vært involvert i tidligere utgaver av dokumentet, beskriver nåværende kommuneoverlege en begrenset medvirkning og den medisinskfaglige kunnskap bør med fordel inkluderes for å få ett bredt og godt kunnskapsgrunnlag.

Ettersom at oversiktsdokumentet er utdatert medfører det begrensninger i dets anvendelse som grunnlag i kommunens planstrategi. Kommunen er i prosess med å først lage et oversiktsdokument og deretter utarbeide planstrategi i løpet av året.

Folkehelseloven § 6 Mål og planlegging

Oversikten etter § 5 annet ledd skal inngå som grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi. En drøfting av kommunens folkehelseutfordringer bør inngå i strategien, jf. plan- og bygningsloven § 10-1.

Kommunen skal i sitt arbeid med kommuneplaner etter plan- og bygningsloven kapittel 11 fastsette overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet som er egnet til å møte de utfordringer kommunen står overfor med utgangspunkt i oversikten etter § 5 annet ledd.

Folkehelse er nevnt som et mål i kommunens samfunnsplan, der det står at Steinkjer skal være en god kommune å bo og vokse opp i, samt å være en folkehelsekommune. Nevnte tiltak i samfunnsplanen er i tråd med identifiserte utfordringer som kommunen har i sitt oversiktsdokument fra 2019. I arbeidet med nåværende samfunnsdel har det vært bred involvering herunder innbyggerinvolvering («Folkestemmen»), samlinger med ungdommer, "drømmefangst- samlinger" med ungdom, og dialogmøter med barnehage m.m. Det mest nevnte behovet som er spilt inn fra barn og unge som faller inn under folkehelse var flere og bedre møteplasser, transport til aktiviteter og møteplasser (kollektivtilbudet) og løse klima og miljøutfordringer. Ungdommens stemme er inkludert i dagens samfunnsdel.

Kommunen har vedtatt mål og strategier for folkehelsearbeidet i egen handlingsplan for folkehelse (2020-2024). Funn fra gjeldende oversiktsdokument operasjonaliseres i denne handlingsplanen.

Selv om målsetningen i handlingsplanen for folkehelse er at barn og unges hensyn skal ivaretas i arealplanleggingen, at folkehelse skal være gjennomgående tema og et verktøy for sosial utjevning gjenfinnes dette i liten grad i gjeldende arealplan (2018).

Oversiktsdokumentet er, som vist til tidligere, gammelt og utdatert. Kommunen har som mål å utarbeide et nytt dokument som skal danne grunnlag for revidering av samfunnsplanen i 2024. Tilhørende handlingsplan for folkehelse (sist oppdatert i 2022) skal også revideres inneværende år etter funn fra oppdatert oversiktsdokument.

Folkehelseloven § 7 folkehelsetiltak

Kommunen skal iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer,jf. § 5. Dette kan blant annet omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold som bolig, utdanning, arbeid og inntekt, fysiske og sosiale miljøer, fysisk aktivitet, ernæring, skader og ulykker, tobakksbruk og alkohol- og annen rusmiddelbruk.

Når det gjelder identifiserte faktorer fra dagens oversiktsdokument knyttet til barn og unges psykiske helse, er tiltakene for å forebygge disse utfordringene inkludert i inkluderingsstrategien og handlingsplanen for folkehelse med flere.

Tiltakene svarer godt på strategi for utenforskap som blant annet å legge til rette for gratis deltakelse i aktiviteter, støtte til bøker med mere. Det er også lagt opp til tverrfaglig innsats for barn og unge hvor blant annet helse, nav, oppvekst og politi samarbeider. Kommunen har økt fokus på ABC satsningen og det gjennomføres flere tiltak i forhold til tidlig innsats innenfor temaet.

Handlingsplanen for folkehelse beskriver innsats for trygge og gode uteområdene og det er laget en oppvekststrategi hvor målet er en «trygg og god oppvekst for alle». Planene inkluderer også tiltak for sosial utjevning i kommunen.

Som beskrevet finnes mange gode strategier og planer hvor tiltak for å forebygge barn og unges uhelse er definert. Gjennom intervju ble det likevel avdekt usikkerhet hvorvidt alle planer, strategier og tiltak var godt nok ivaretatt i kommunes overordnede planer. Det beskrives også usikkerhet hvorvidt tiltakene blir evaluert på en systematisk måte. Intervjuobjektene beskrev en manglende helhet og koordinert folkehelsesatsning i kommunen og manglende avklaring av ressurser og ansvar.

Folkehelseloven § 30 Internkontroll

Kommunen og fylkeskommunen skal ha internkontroll etter reglene i kommuneloven § 25-1 med krav fastsatt i eller i medhold av denne loven.

Kommunen har satt klare overordnede mål for folkehelsearbeidet, men det beskrives i intervju at det ikke finnes en plan for systematisk evaluering av tiltak som gjennomføres, og det er heller ingen systematisk evaluering i praksis.

Det er noe usikkert om man har kartlagt risiko som kan påvirke arbeidet med folkehelse. Statsforvalteren ser at de kan være en klar risiko at folkehelseteamet og koordinator ikke er på plass og at det ikke er en kontinuitet i arbeidet med folkehelsearbeidet. Det er noe uklart hvem som ivaretar ansvaret for arbeidet med folkehelse i fravær av koordinator.

Kommunen kan med fordel utarbeid rutiner for kontinuerlig overvåking av arbeidet for å sikre at det går i riktig retning og gjennomfører regelmessige evalueringer for å vurdere om tiltakene har effekt. Som eksempel gjenfinnes det i inkluderingsstrategien «med hjerte for Steinkjer» tre definerte satsninger og fem måleindikatorer som kan være et godt verktøy for systematisk evaluering av tiltakene og måloppnåelse.

Statsforvalteren mener det er positivt at kommunen jobber godt med involvering av innbyggere og andre interessenter i planleggingsprosessene.

5.  Statsforvalterens tilbakemelding og kommentar

Folkehelseloven skal bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevne sosiale helseforskjeller. Folkehelseloven skal danne et grunnlag for bedre samordning av folkehelsearbeid på tvers av sektorer og mellom kommuner, fylkeskommuner og statlige myndigheter. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid.

Det ble ikke konkludert med lovbrudd eller ikke i tilsynet. Med utgangspunkt i folkehelselovens krav, har statsforvalter undersøkt kommunens langsiktige og strategiske arbeid for å fremme god psykisk helse for barn og unge, og vil gi en tilbakemelding på dette. Tilbakemeldingen bygger på informasjon fra spørreundersøkelsen, kommunale dokumenter (se vedlegg) og intervjuer.

I tilsynet har statsforvalteren undersøkt om kommunen;

• Har oversikt over positive og negative faktorer som kan påvirke barn og unges psykiske
• Følger opp oversikten i planarbeidet med mål, strategier og utbedrende
• Iverksetter nødvendige tiltak for å møte utfordringene for barn og unges psykiske

Statsforvaltere mener at dersom kommunen

• oppdaterer sitt oversiktsdokument,
• sikrer at folkehelsetiltak er godt integrert i kommunens planer og strategier,
• målretter evaluering av sine tiltak,
• sikrer at det tverrfaglige teamet er operativt,
• fortsetter med bred involvering av sine innbyggere

så vil kommunen ha en systematisk evaluering og forbedre sin folkehelseplanlegging for å oppnå bedre helseutfall for sine innbyggere.

Vedlegg: Gjennomføring av tilsynet

I dette vedlegget omtaler vi hvordan tilsynet ble gjennomført, og hvem som deltok.

Orientering om tilsyn etter folkehelseloven ble sendt alle kommuner i fylket 21.22.2023 og varsel om oppstart av tilsynet ble sendt 29.01.2024. Varsel om dybdeintervju ble sendt utvalgte kommuner 26.04.2024.

Tilsynsbesøket ble gjennomført i Steinkjer kommune 31.05.2024.

Dokumenter var tilsendt og gjennomgått på forhånd.

Følgende dokumenter ble gjennomgått og vurdert som relevante for tilsynet

Plan/dokumenter	Gyldig fra	Gyldig til
Oversiktsdokument folkehelse bygger på Steinkjer i tall Verran kommune	2019 2018
Handlingsplan for folkehelse Vedlagt mandat for folkehelseteam	2020	2024
Planstrategi	2020	2024
Kommuneplanens samfunnsdel Inkludert arealstrategi	2021	2032
Kommuneplanens arealdel Steinkjer og Verran	2018
Referat fra møter i folkehelseteam fra 2021-2022
Kommunedelplan klima og miljø 4.4.2 Areal og transportplanlegging – Status, utfordringer og muligheter 5.2.2 Friluftsliv – Status, muligheter og utfordringer	2019	2022
Med hjerte for Steinkjer (framsikt.net) satsning 2 Forebygging og tidlig hjelp	Kommunestyrevedtak 16.2.2022
Plan for idrett friluftsliv og fysisk aktivitet (framsikt.net) Vurdering av aktiviteter og framtidige behov Sammenfatning Revidert 2023 – evaluert ved forrige planperiode 2008-2014 Steinkjer og 2013-2017 Verran	2021	2025
LEVE HELE LIVET I STEINKJER Strategi 2- Aktivitet og sosialt fellesskap Vedlegg 1 Befolkning – muligheter og utfordringer
Handlingsplan for ungdom, Steinkjer Ungdomsråd Omtales generelt både utenforskap, vedvarende lavinntekt, samfunnsdeltagelse og sosiale- og økonomiske forskjeller	2022/2023

I tabellen under gir vi en oversikt over hvem som ble intervjuet.

Ikke publisert her.

Disse deltok fra tilsynsmyndigheten

• fylkeslege Kristine Asmervik, Helse- og omsorgsavdelingen Statsforvalteren i Trøndelag, tilsynsleder.
• Underdirektør Bente Kne Haugdahl, seksjon utvikling, Helse- og omsorgsavdelingen Statsforvalteren i Trøndelag,
• Seniorrådgiver Reidun Korssjøen, Oppvekst- og velferdsavdelingen Statsforvalteren i Trøndelag,

Med hilsen

Jan Vaage (e.f.)
Avd.dir. Helse-og omsorgsavdelingen Statsforvalteren       

Kristine Asmervik
assisterende fylkeslege
Statsforvalteren

 

                                              

Dokumentet er elektronisk godkjent

Alle tilsynsrapporter fra dette landsomfattende tilsynet

2024 Folkehelsearbeidet til kommunen for å fremme god psykisk helse hos barn og unge

Søk etter tilsynsrapporter

Søk