Rapport og pålegg om retting av lovbrudd - tilsyn etter sosialtjenesteloven - økonomisk rådgivning i Nav - Steinkjer kommune 2024

Statsforvalteren​ i Trøndelag har gjennomført et tilsyn etter sosialtjenesteloven med Steinkjer kommune. Vi har undersøkt om kommunen, ved Nav-kontoret og Kompetansesenter for gjeldsrådgivning (heretter Kompetansesenteret), gir forsvarlig økonomisk rådgivning til personer i en vanskelig økonomisk situasjon.

Vi har funnet lovbrudd i dette tilsynet. I den foreløpige rapporten vår fra 25.10.2024, varslet vi derfor at vi ville pålegge kommunen å rette forholdene. Kommunen fikk samtidig en oppfordring til å komme med innsigelser eller kommentarer til den foreløpige rapporten vår.

Kommunen har kommentert fem deler av beskrivelsen som gjelder Kompetansesenteret. Vi har endret og presisert rapporten på disse fem punktene. Kommunen har ellers ikke hatt innsigelser eller kommentarer til rapporten.

Vi har derfor vedtatt å pålegge retting av lovbrudd, med hjemmel i kommuneloven § 30-4 første ledd. Vedtaket om pålegg av retting står i kapittel 6 i denne rapporten.

Med hilsen

Hanne Reitan Øksnes (e.f.)
underdirektør
Oppvekst- og velferdsavdelingen

Daniel Bergamelli
juridisk seniorrådgiver
Oppvekst- og velferdsavdelingen

1.  Tilsynets tema og omfang

I dette kapittelet beskriver vi hva vi undersøkte i tilsynet.

Vi har undersøkt og vurdert om tjenesten økonomisk rådgivning til personer i en vanskelig økonomisk situasjon, er forsvarlig. Mer konkret har vi undersøkt om

• Nav-kontoret gjør tjenesten økonomisk rådgivning tilgjengelig
• Nav-kontoret fatter skriftlig vedtak om tjenesten, og starter opp tjenesten til riktig tid
• Nav-kontoret sørger for en forsvarlig oppfølging av tjenesten økonomisk rådgivning 
• Kompetansesenteret sørger for en forsvarlig oppfølging av tjenesten økonomisk rådgivning, i den tiden saken er til behandling ved senteret

Tilsynet er en del av et landsomfattende tilsyn, som er initiert av Statens helsetilsyn. Tilsynet er gjennomført som en systemrevisjon. Det betyr at vi har ført tilsyn med hvordan kommunen, gjennom styring og ledelse, oppfyller kravene til forsvarlig økonomisk rådgivning.

Rådsøkerne sine meninger om, og erfaringer med, tjenestetilbudet i kommunen, er viktig informasjon for tilsynsmyndighetene. Vi har derfor snakket med et utvalg rådsøkere i dette tilsynet.

2.  Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet

Vi har myndighet til å føre tilsyn med kommunens oppfyllelse av plikter etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (sosialtjenesteloven), se sosialtjenesteloven § 9. Vi kan også føre tilsyn med kommunens internkontroll med plikter etter sosialtjenesteloven kapittel 4, se lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) § 25-1.

Et tilsyn er en kontroll av om virksomheten er i samsvar med lov- og forskriftsbestemmelser. Nedenfor beskriver vi lovkravene vi har lagt til grunn i tilsynet.

Økonomisk rådgivning er en del av tjenesten opplysning, råd og veiledning, som er hjemlet i sosialtjenesteloven § 17. Ifølge sosialtjenesteloven § 4 skal tjenesten være forsvarlig. For å kontrollere om tjenesten er forsvarlig har vi undersøkt punktene nedenfor.

2.1 Krav til forsvarlig tilgjengelighet til tjenesten

Nav-kontoret gjør tjenesten økonomisk rådgivning tilgjengelig, se sosialtjenesteloven §§ 17, 4, forvaltningsloven § 11 og kommuneloven § 25-1.

Kravet betyr at kommunen ved Nav-kontoret

1. identifiserer personers mulige behov for økonomisk rådgivning
2. ikke avviser personer med mulig behov for økonomisk rådgivning ved å henvise til Økonomi- og gjeldsveiledningstelefonen i Nav eller andre aktører
3. gir personer med mulig behov for økonomisk rådgivning tilpasset informasjon ut fra personens forutsetninger og behov, slik at de blir i stand til å søke om tjenesten
4. nedtegner og dokumenterer muntlige søknader om økonomisk rådgivning

2.2 Krav til forsvarlig beslutning og oppstart av tjenesten 

Nav-kontoret fatter skriftlig vedtak om tjenesten og starter opp tjenesten i riktig tid, se sosialtjenesteloven §§ 17, 4, 41, 42 og 43, forvaltningsloven §§ 17 og 23, og kommuneloven § 25-1.

Kravet betyr at kommunen ved Nav-kontoret

1. gir brukeren mulighet til samtale om sitt behov før det fattes vedtak
2. fatter skriftlige vedtak om økonomisk rådgivning
3. setter frist for oppstart av tjenesten i vedtaket, ut fra brukerens behov og om saken haster
4. starter tjenesten ut fra brukerens behov og om saken haster

2.3 Krav til forsvarlig oppfølging

Nav-kontoret og Kompetansesenteret sørger for en forsvarlig oppfølging av tjenesten økonomisk rådgivning, se sosialtjenesteloven §§ 17, 4 og 42 og kommuneloven § 25-1.

Kravet betyr at kommunen ved Nav-kontoret og Kompetansesenteret

1. gir brukeren tilbud om samtaler under oppfølgingen
2. kartlegger brukerens økonomiske forhold, det vil si inntekter, utgifter, eiendeler/ og gjeld, og om brukeren har prioritert bort nødvendige utgifter 
3. kartlegger særskilte utgifter til barn, når brukeren har forsørgeransvar
4. kartlegger om andre forhold i brukerens livssituasjon kan påvirke valg av tiltak i den økonomiske rådgivningen
5. kartlegger i samarbeid med brukeren
6. utformer tiltakene i samarbeid med brukeren
7. tilbyr økonomisk rådgivning for ulike typer av økonomiske problemer med ulik alvorlighetsgrad
8. dokumenterer opplysninger som kommer fram i oppfølgingen, slik at opplysningene kan kontrolleres og etterprøves, og for å sikre kontinuitet i tjenesten

2.4 Krav til styring og ledelse

Krav til ledelse, organisering og styring er viktige elementer i kommunens ansvar for å tilby og gi forsvarlige tjenester. God styring og ledelse bidrar til at brukerne får oppfylt rettighetene sine. Det kan derfor være en stor risiko for svikt i tjenesteytingen, hvis kommunen ikke har tilstrekkelig styring med kvaliteten på tjenestene. Svikten kan få store konsekvenser for den enkelte brukeren.

Sosialtjenesteloven § 5 viser til at kommunen skal ha en internkontroll etter reglene i kommuneloven § 25-1. Styringssystemet skal tilpasses virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold, og ha det omfanget som er nødvendig.

For mer utfyllende informasjon, se Veileder for landsomfattende tilsyn 2024-25 Nav-kontorenes ansvar for tjenesten økonomisk rådgivning til personer i en vanskelig økonomisk situasjon.

3.  Beskrivelse av faktagrunnlaget

Her beskriver vi hvordan tjenesten fungerer, og tiltakene som virksomheten har satt i verk for å sikre at kravene til kvalitet og sikkerhet for rådsøkerne blir overholdt.

3.1 Fakta om kommunen og Nav-kontoret

Steinkjer kommune er en stor trøndersk kommune, med 24 090 innbyggere (per 2. kvartal 2024). Kommunen er organisert i fire etater og to fagstaber. Nav Inn-Trøndelag er en del av etaten for helse og velferd.

Nav Inn-Trøndelag er et vertskommunesamarbeid mellom tre kommuner. Steinkjer er vertskommune, mens Inderøy og Snåsa er samarbeidskommuner.

Nav-kontoret har 73 ansatte, fordelt slik:

• 1 Nav-leder og 1 person i stab
• 1 avdelingsleder og 26 ansatte i avdeling velferd, blant annet 11 ansatte i sosialt team og 2 gjeldsrådgivere i 100 prosent stilling
• 1 avdelingsleder og 18 ansatte i avdeling voksen
• 1 avdelingsleder og 18 ansatte i avdeling ungdom

Nav-kontoret har inngått en samarbeidsavtale med Kompetansesenteret. Avtalen betyr at Nav-kontoret kan sende over saker om gjeldsrådgivning til Kompetansesenteret, der Nav-kontoret ønsker hjelp, for eksempel til å forhandle med kreditorene.

3.2 Fakta om Kompetansesenteret

Ifølge samarbeidsavtalen om Kompetansesenteret, er senteret et interkommunalt samarbeid på fagområdet gjeldsrådgiving, der formålet er å styrke kompetansen, slik at flere innbyggere kan oppnå en rettslig/utenrettslig avtale med kreditorene sine.

Senteret tilbyr å utføre gjeldsrådgivning på vegne av tilknyttede Nav-kontor/kommuner. Senteret veileder gjeldsrådgivere og Nav-kontor også utover bistanden i enkeltsaker. Senteret drifter blant annet Fagforum for gjeldsrådgivere i Nav, som er et landsdekkende nettverk av gjeldsrådgivere i Nav.

3.2.1 Kompetansesenteret – historikk

Kompetansesenteret startet i januar 2016 som et treårig prøveprosjekt, finansiert av Arbeids- og velferdsdirektoratet. Senteret var da et interkommunalt samarbeid, der Steinkjer kommune var vertskommune, og de andre kommunene tilknyttet senteret var samarbeidskommuner.

I 2021 gikk Kompetansesenteret fra å være et prøveprosjekt til å bli en del av driften i kommunen. Senteret gikk samtidig over fra å være et interkommunalt samarbeid, til å bli en enhet som selger tjenester til interesserte kommuner.

3.2.2 Kompetansesenteret – avtaletypene

Kompetansesenteret opererer med to typer avtaler:

1. Fast avtale. Kommuner som ønsker denne løsningen, kan inngå en avtale om å betale en pris per innbygger i kommunen (sist opplyst til 10 kroner per innbygger). Kommunen kan da sende over alle de sakene om gjeldsrådgivning som kommunen ønsker.
2. Avtale om bistand ved enkeltsaker. Kommuner som ønsker denne løsningen, kan inngå en avtale om å betale en timepris (sist opplyst til 950 kroner per time) for bistand i en konkret enkeltsak.

3.2.3 Kompetansesenteret - saksbehandlingen

Før Kompetansesenteret tar imot og gir gjeldsrådgivning i en sak, skal det lokale Nav-kontoret sørge for

• å fatte vedtak om tjenesten opplysning, råd og veiledning etter sosialtjenesteloven § 17
• å innhente fullmakt fra rådsøkeren
• å kartlegge situasjonen, inkludert gjeldssituasjonen, til rådsøkeren

Ellers er det ikke gitt noen føringer for hvilke typer saker som kan sendes over til senteret. Det varierer derfor fra kommune til kommune, og delvis også innad i den enkelte kommunen, hvilke saker som sendes over til senteret, og hvor tidlig de sendes over.

Kompetansesenteret har laget en rekke dokumentmaler, både til eget bruk og til Nav-kontorene. Nav-kontorene velger selv om de vil bruke dokumentene som en sjekkliste, når de sender over en sak.

Ansatte ved Kompetansesenteret opplyser at de må få en underskrevet fullmakt, før de kan ta kontakt med kreditorene på vegne av en rådsøker. De undersøker derimot ikke om det er skrevet et § 17-vedtak i en sak, før de starter rådgivningen.

En ansatt ved Kompetansesenteret sender et brev til rådsøkeren, med informasjon om at de har fått saken, hvem som er gjeldsrådgiveren i saken og når de forventer å starte rådgivningen. Gjeldsrådgiveren loggfører fortløpende kontakten med rådsøkeren, kreditorene og andre, i et Word-dokument.

Den skriftlige saksbehandlingen foregår i dokumenter som ligger lagret i et lukket team i Microsoft Teams, der kun gjeldsrådgiverne har tilgang. Gjeldsrådgiverne oppretter en mappe med navnet til hver rådsøker, og legger aktuelle dokumenter, som brev til kreditorer og gjeldsskjema, i mappen.

Etter at saken er ferdig behandlet hos Kompetansesenteret, skriver gjeldsrådgiveren ut alle dokumentene, og sender de tilbake til det lokale Nav-kontoret, sammen med et eventuelt råd om videre oppfølging. Kompetansesenteret beholder ingen dokumenter eller andre spor av saken, etter at saken er ferdigbehandlet der.

3.2.4 Kompetansesenteret - organiseringen

Steinkjer kommune er tjenesteytende kommune for Kompetansesenteret. Det betyr blant annet at kommunalsjef for helse og velferd i Steinkjer kommune, skriver under på avtaler på vegne av senteret. Kommunen har også arbeidsgiveransvaret for de ansatte ved senteret.

Personalansvaret for de tre gjeldsrådgiverne som for tiden jobber ved Kompetansesenteret, er lagt til lederen av Nav Inn-Trøndelag. Under tilsynsbesøket, oppfattet vi at Kompetansesenteret likevel ikke er en del av Nav Inn-Trøndelag. Kommunen har i ettertid presisert at Kompetansesenteret er en del av Nav Inn-Trøndelag.

Det er uklart hvem som har fagansvaret for jobben som gjøres ved Kompetansesenteret. Ansatte viser til koordinatoren av senteret, men koordinatoren viser selv til at de ansatte har den beste fagkunnskapen. Faglig ledelse er heller ikke definert som én av arbeidsoppgavene i utlysningen etter ny koordinator, med søknadsfrist 23.09.2024.

Senteret har fra og med 2021 blitt finansiert av betalingen fra de tilknyttede kommunene. Vi har fått opplyst at pengene er plassert i et fond som styres av en styringsgruppe, og ikke er en del av kommunens økonomi.

3.3 Møter og rapportering

Nav-lederen rapporterer til kommunalsjefen for helse og velferd i Steinkjer kommune. Nav-lederen deltar likevel ikke i ledergruppen til kommunalsjefen. Kommunalsjefen, Nav-lederen og avdelingslederen for avdeling velferd, skal ha møter hver tredje uke, men har i praksis ikke faste møtepunkt.

Kommunens administrasjon etterspør ikke rapportering eller informasjon fra Nav-kontoret om tjenesten økonomisk rådgivning.

Nav-kontoret inviteres jevnlig til å dele informasjon om tjenesten økonomisk rådgivning og tilstanden i kontoret, inkludert risikoen for svikt, med politikere i hovedutvalg, kommunestyret og formannskapet i alle tre kommunene. I tillegg gjennomføres det et partnerskapsmøte med administrasjonen i minst én gang i året.

Internt i Nav-kontoret, gjennomgår avdelingene avviksrutinene og hva som er et avvik årlig i avdelingsmøter. Økonomisk rådgivning tas opp som et tema i månedlige kontormøter, og i tillegg som tema for opplæring i ulike fagteam.

Kompetansesenteret rapporterer om økonomi og antall saker til kommunedirektøren. Kommunalsjefen sender kvartals- og årsrapporter til kommunedirektører og Nav-ledere i kommunene tilknyttet senteret, som viser

• antallet mottatte og avsluttede saker
• resultatet og spesifisering av løsningen i hver sak
• nøkkeltall for Kompetansesenteret, med antall saker med hus, barnefamilier og antall barn
• aldersfordelingen til rådsøkerne
• den totale gjelden til rådsøkerne, både usikret og sikret
• en oversikt over bruken av den interne veiledningstjenesten på telefon

Gjeldsrådgiverne i Kompetansesenteret har månedlige møter med Nav-leder, og deltar i månedlige kontormøter og digitale informasjonsmøter med de ansatte ved Nav-kontoret.

Under tilsynsbesøket, oppfattet vi at Kompetansesenteret ikke har et system for å melde avvik, eller egne avviksrutiner. Kommunen har i ettertid presisert at Kompetansesenteret melder avvik i det kommunale avvikssystemet, EQS, og følger avviksrutinene til Nav Inn-Trøndelag.

3.4 Tilgjengelighet til tjenesten

Identifiserer mulige behov for tjenesten

Ifølge Nav-kontoret sin prosedyre for bruk av sosialtjenesteloven § 17 skal alle ansatte ha kunnskap om § 17. Ansatte og ledere i Nav-kontoret har beskrevet en klar forventning om at alle ansatte i Nav-kontoret skal spørre om økonomi. Det er laget et felles kartleggingsskjema for førstegangssamtaler, som alle skal bruke. Økonomi er ett av temaene på skjemaet.

Ansatte har fortalt at Nav-kontoret tar imot henvendelser om økonomi i flere kanaler, blant annet i saker om sosialhjelp, fra Nav Kontaktsenter, oppfølging av sykemeldte/personer som får arbeidsavklaringspenger og henvendelser fra andre aktører, som arbeidsgivere, banker og fastleger.

Vi har ikke sett journalnotater som tilsier at det er identifisert et behov for økonomisk rådgivning, i de 5 brukersakene vi har lest om sosialhjelp. 4 av sakene gjaldt søknader om matpenger, og én av disse handlet i tillegg om søknad om sosialhjelp til å åpne stengt strøm.

Ansatte og ledere har beskrevet en presset ressurssituasjon, med en svært høy andel sykefravær ved sosialt team. Nav-kontoret har som følge av dette, mange ubehandlede søknader om økonomisk sosialhjelp. Søknadene ligger i restanselistene til alle veilederne, også veilederne som ikke er på jobb.

Ikke avviser rådsøkere ved å henvise til andre

Vi har ikke sett spor av at Nav-kontoret avviser personer som kan trenge økonomisk rådgivning, ved å henvise rådsøkeren til Økonomi- og gjeldsrådgivningstelefonen i Nav eller andre aktører.

Informerer om tjenesten til personer med mulig behov for tjenesten

Ifølge Nav-kontoret sin prosedyre for bruk av sosialtjenesteloven § 17 skal alle ansatte forstå ansvaret sitt med å informere om tjenesten. Prosedyren presiserer videre at alle veiledere skal «gi informasjon om § 17 hvis det vurderes hensiktsmessig med en lengre og grundigere veiledning – sett mot formålsparagrafen».

Ifølge Nav-kontoret sin prosedyre for gjentatte søknader om nødhjelp, skal tjenesten opplysning, råd og veiledning tilbys etter at innbyggeren

• har søkt om nødhjelp to måneder på rad
• har hatt en kartleggingssamtale
• har fått råd og hjelp til å stanse trekk, avslutte abonnement og lage budsjett
• eventuelt har fått kartlagt gjelden hos gjeldsrådgiver
• fortsatt trenger nødhjelp, fordi pengene ikke strekker til

Vi har sett opplysninger om økonomisk rådgivning i 1 av 10 vedtak om sosialhjelp. Det er ikke journalført at det er gitt informasjon om tjenesten i de 5 brukersakene vi har lest om sosialhjelp.

Som følge av den krevende ressurssituasjonen, har ansatte fortalt at Nav-kontoret må nedprioritere økonomisk rådgivning for å behandle søknader om sosialhjelp. Vi har fått opplyst at det identifiseres behov for økonomisk rådgivning, som ikke følges opp.

Steinkjer kommune har per 17. september 2024 ikke informasjon om økonomisk rådgivning på nettsidene sine. Tjenesten er heller ikke omtalt på Nav-kontoret sitt fysiske søknadsskjema for sosiale tjenester.

Skriver ned og dokumenterer muntlige søknader

Rådsøkerne har søkt muntlig om tjenesten i alle de 15 sakene vi har lest om økonomisk rådgivning. Det er fylt ut et kartleggingsskjema for økonomisk rådgivning i alle 15 sakene. Vi oppfatter at skjemaene er fylt ut av ansatte ved Nav-kontoret, og skrevet under av rådsøkeren. Vi oppfatter dermed at dette er måten Nav-kontoret skriver ned muntlige søknader på.

Ifølge ansatte, har Nav-kontoret fått svært få skriftlige søknader om tjenesten.

3.5 Beslutning og oppstart

Gir mulighet til samtale før vedtak

Gjennomgangen vår av brukersaker, viser at rådsøkere som har vært i kontakt med veiledere på sosialt team, har fått en kartleggingssamtale med veilederen. Rådsøkere som har vært i kontakt med en gjeldsrådgiver, har fått en kartleggingssamtale med gjeldsrådgiveren.

Innholdet i samtalene er først og fremst dokumentert gjennom utfylte kartleggingsskjema. Vi har sett få spor av andre journalnotater fra disse samtalene.

Skriver vedtak om økonomisk rådgivning

Vi har sett vedtak etter sosialtjenesteloven § 17 i 5 av de 15 brukersakene vi har lest om økonomisk rådgivning. Vi har i tillegg sett de 5 siste vedtakene om økonomisk rådgivning. 5 av de 10 vedtakene vi har lest, er skrevet etter at tjenesten har startet.

Alle vedtakene innvilger tjenesten, og alle vedtakene er skrevet av én av de to gjeldsrådgivere ved Nav-kontoret.

Ifølge ansatte, har Nav-kontoret skrevet to vedtak i enkelte saker, fordi det første vedtaket har løpt ut på tid. Ansatte har også fortalt at de gir økonomisk rådgivning, uten at de skriver § 17-vedtak. Et eksempel er saker der de bare innhenter en fullmakt, og bistår rådsøkeren med å klage på et utleggstrekk.

Én av rådsøkerne vi har snakket med, fortalte at hen ikke fikk vedtak om økonomisk rådgivning. En annen husker ikke, mens de fire andre bekreftet å ha fått vedtak.

Setter en frist for oppstart i vedtaket, ut fra rådsøkerens behov

Alle 10 § 17-vedtakene har et oppstartstidspunkt. 5 av vedtakene har et oppstartstidspunkt som enten er samme dag som vedtaket ble skrevet, eller en dag om svært kort tid. De 5 andre vedtakene har et oppstartstidspunkt før vedtaket ble skrevet.

8 av vedtakene har oppgitt en varighet på 6 måneder, mens de 2 siste vedtakene ikke er tidsbegrenset.

Starter tjenesten ut fra rådsøkerens behov

Ansatte har fortalt at Nav-kontoret starter eller har startet tjenesten i tråd med fristene som er satt i vedtakene.

De fleste av rådsøkerne som vi har snakket med, ga uttrykk for at de ikke måtte vente for lenge med å starte rådgivningen. Vi har heller ikke sett eller hørt annen informasjon som tyder på at rådsøkere må vente for lenge.

3.6 Oppfølging

Vi har undersøkt og vurdert både den delen av oppfølgingen som skjer ved Nav-kontoret, og den delen av oppfølgingen som skjer hos Kompetansesenteret, der det er aktuelt. Samarbeidsavtalen forutsetter at Nav-kontoret skal kartlegge rådsøkeren, før saken sendes til Kompetansesenteret. Kompetansesenteret kartlegger derfor kun det som eventuelt gjenstår for å kunne gjennomføre det planlagte tiltaket, for eksempel oppdatere oversikten over gjelden.

Gir rådsøkeren tilbud om samtaler

Både rådsøkere og ansatte har fortalt at rådsøkere som får oppfølging fra Nav-kontoret, får tilbud om samtaler med veileder eller gjeldsrådgiver. Samtalene er som regel fysiske.

Både rådsøkere og ansatte har fortalt at rådsøkere som får oppfølging fra Kompetansesenteret, kan kontakte gjeldsrådgiveren ved behov. Siden Kompetansesenteret tilbyr tjenestene sine til Nav-kontor over hele landet, foregår samtalene som regel via telefon. Det er også mulig å ha en samtale via Microsoft Teams, fra det lokale Nav-kontoret som rådsøkeren hører til. Ansatte fortalte at rådsøkeren også kan kontakte gjeldsrådgiveren ved Nav-kontoret, hvis rådsøkeren foretrekker det.

Kartlegger rådsøkerens økonomiske forhold

Nav-kontoret har et eget kartleggingsskjema for økonomisk rådgivning. Skjemaet inneholder felt for registrering av personalia, sivilstatus, familiesituasjon, boforhold, inntekter, boutgifter, formue og gjeld. Skjemaet inneholder også felt for å fortelle om hva som er årsaken til de økonomiske problemene, forventningen til rådgivningen og hva rådsøkeren ønsker hjelp til.

Nav-kontoret har også et fysisk søknadsskjema for sosiale tjenester, der side 3 inneholder felt for å kartlegge en rekke ulike inntekter, utgifter og verdier (formue).

I de 10 brukersakene vi har lest om økonomisk rådgivning ser vi at Nav-kontoret kartlegger inntekter, utgifter, formue og gjeld, i forbindelse med utfyllingen av kartleggingsskjemaet. Nav-kontoret har kartlagt gjeldssituasjonen ved hjelp av Inkassoregisteret, og de har innhentet andre relevante dokumenter, som pantedokumenter, lånedokumenter og brev fra kreditorer og namsmyndigheter.

Kartlegger særskilte utgifter til barn

Kartleggingsskjemaet for økonomisk rådgivning har et eget felt for familiesituasjonen, der det stilles spørsmål om hjemmeboende barn, bidragsplikt og samvær.

Vi har sett et budsjett, som omfatter noen utgifter til barn, i én av de fire brukersakene der rådsøkeren har et forsørgeransvar for ett eller flere barn.

Ansatte ved Kompetansesenteret fortalte at de først og fremst bruker livsoppholdssatsene for barn fra forskrift om utleggstrekk og gjeldsordning, siden kreditorene kjenner og bruker disse.

Kartlegger andre forhold i rådsøkerens livssituasjon

Kartleggingsskjemaet for økonomisk rådgivning har et eget felt for å kartlegge årsakene til de økonomiske problemene.

Utfylte kartleggingsskjema i de 10 brukersakene vi har lest om økonomisk rådgivning, viser at Nav-kontoret i tillegg har kartlagt blant annet boforhold, familiesituasjon og helsesituasjon.

Kartlegger i samarbeid med rådsøkeren

Kartleggingsskjemaene som vi har sett i de 10 brukersakene vi har lest om økonomisk rådgivning, er fylt ut etter kartleggingssamtaler med rådsøkerne.

Ansatte har i tillegg fortalt at rådsøkere involveres i gjeldskartleggingen ved å logge inn på Gjeldsregisteret og registrere seg på Inkassoregisteret.

Utformer tiltakene i samarbeid med rådsøkeren

I de 10 brukersakene vi har lest om økonomisk rådgivning, er tiltakene som er beskrevet, i tråd med de ønskene og behovene som er beskrevet i kartleggingsskjemaet som rådsøkeren har skrevet under på.

Ansatte ved Kompetansesenteret fortalte at de alltid ber om, og får, en tilbakemelding fra rådsøkeren, før de sender ut et løsningsforslag til kreditorene.

Tilbyr økonomisk rådgivning for ulike typer økonomiske problemer med ulik alvorlighetsgrad

Ansatte har fortalt at de tilbyr rådsøkerne ulike tiltak i den økonomiske rådgivningen. Sammen med opplysningene i de 10 brukersakene vi har lest om økonomisk rådgivning, har vi oppfattet at Nav-kontoret har tilbudt disse ulike tiltakene: Budsjettveiledning, bistand til å klage på utleggstrekk, refinansiering av gjeld i startlån, kartlegging av gjeld, forhandling med kreditorer og hjelp til å søke om gjeldsordning hos namsmannen.

Saker der rådsøkeren har gjeld og betjeningsevne eller er aktuell for rettslig gjeldsordning, kan sendes til Kompetansesenteret. Nav-kontoret bestemmer selv hvilke saker som skal sendes over.

Dokumenterer opplysninger som kommer fram i oppfølgingen

Dokumentene i de 10 brukersakene vi har lest om økonomisk rådgivning, består i stor grad av utfylte kartleggingsskjema, dokumentasjon på gjeld og korrespondanse med kreditorer og andre. Vi har sett svært få journalnotater i sakene.

I saker som sendes over til Kompetansesenteret, skriver både Nav-kontoret og Kompetansesenteret en kommunikasjons- og aktivitetslogg over kontakten og arbeidet i en gjeldssak. Loggen skrives i et Word-dokument. Dokumentet er lagret i en mappe med rådsøkerens navn, i et team i Microsoft Teams som kun de tre gjeldsrådgiverne har tilgang til. Det samme gjelder de andre dokumentene som Kompetansesenteret lager.

Etter at saken er ferdig behandlet hos Kompetansesenteret, sender de alle saksdokumentene til Nav-kontoret per post, slik at Nav-kontoret kan skanne inn dokumentene i det kommunale fagsystemet (for Nav Inn-Trøndelag: Velferd). Gjeldsrådgiverne i Kompetansesenteret skriver et avslutningsbrev til rådsøkeren, og en eventuell anbefaling om oppfølging fra Nav-kontoret. De skriver i tillegg et sensitivt notat i Arena, der det står at rådsøkeren har hatt en sak til behandling hos senteret.

4.  Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt lovgrunnlag

I dette kapittelet vurderer vi faktaopplysningene i kapittel 3 opp mot lovbestemmelsene i kapittel 2.

4.1 Tilgjengelighet til tjenesten

Vi har funnet brudd på 2 av de 4 målepunktene for dette lovkravet.

Nav-kontoret identifiserer ikke systematisk innbyggere som kan trenge økonomisk rådgivning, uten at innbyggeren selv gir uttrykk for et behov for tjenesten. Nav-kontoret gir heller ikke systematisk informasjon om tjenesten til alle som kan ha rett på den. Vi baserer vurderingen vår særlig på disse forholdene:

• Nav-kontoret informerer om tjenesten i kun 1 av de 10 vedtakene vi har lest om økonomisk sosialhjelp, selv om sakene identifiserer flere forhold som etter vår vurdering gjør at tjenestemottakerne kan ha behov for tjenesten. For eksempel gjaldt 6 av sakene søknader om matpenger, og 1 av disse gjaldt også åpning av stengt strøm.
• Det er ikke dokumentert at det er gitt muntlig informasjon om tjenesten i noen av de 5 brukersakene vi har lest om økonomisk sosialhjelp.
• Den beskrevne restansesituasjonen for søknader om økonomisk sosialhjelp, forsterker risikoen for svikt på to måter. For det første må de ansatte prioritere å behandle søknader om økonomisk sosialhjelp, og særlig nødhjelp, på bekostning av å gi økonomisk rådgivning og annen forebygging. For det andre ligger det mange saker som ikke er gjennomgått på restanselistene til ansatte som er fraværende. Disse sakene kan inneholde uavdekkede behov for økonomisk rådgivning.

Opplysning, råd og veiledning, inkludert økonomisk rådgivning, er en lavterskeltjeneste, og en kjerneoppgave for å kunne nå formålene med sosialtjenesteloven.

Vi merker oss samtidig at Nav-kontoret får svært få skriftlige søknader om tjenesten, at Nav-kontoret ikke har avslått noen søknader og at Nav-kontoret ikke har fått noen klager om økonomisk rådgivning. I tillegg har Nav-kontoret beskrevet en enorm økning i antallet søknader om sosialhjelp, mens antallet saker om økonomisk rådgivning ikke øker i like stor grad. Dette kan være tegn på at tjenesten ikke er godt nok kjent blant innbyggerne, og det mener vi skyldes at terskelen for å informere om tjenesten er for høy.

Vi har ikke funnet brudd på de 2 andre målepunktene for dette lovkravet.

Nav-kontoret har en felles, riktig praksis med ikke å avvise personer som kan trenge økonomisk rådgivning, ved å henvise dem til Økonomi- og gjeldsrådgivningstelefonen i Nav eller til andre aktører. Nav-kontoret har også en felles, riktig praksis for å håndtere muntlige søknader, ved at de skriver ned søknadene i et kartleggingsskjema.

4.2 Beslutning og oppstart

Vi har funnet brudd på 2 av de 4 målepunktene for dette lovkravet.

Nav-kontoret skriver ikke systematisk ned alle avgjørelsene de tar om å gi eller ikke gi økonomisk rådgivning. Nav-kontoret sender heller ikke systematisk vedtaksbrev så snart som mulig. Vi baserer vurderingen vår særlig på disse forholdene:

• Nav-kontoret har skrevet § 17-vedtak i bare 10 av de 15 sakene vi har fått tilsendt om økonomisk rådgivning.
• 5 av de 10 vedtakene er skrevet etter at tjenesten, ifølge vedtaket selv, har startet.
• Nav-kontoret har en rutine (prosedyren for gjentatte søknader om nødhjelp), som forutsetter at tjenestemottakeren får en del økonomisk rådgivning, før Nav-kontoret i det hele tatt skal informere om tjenesten. Det gjelder blant annet å få hjelp til å klage på utleggstrekk, hjelp til å lage budsjett, og hjelp til å få kartlagt gjelden grundig hos en gjeldsrådgiver. Når dette gjøres før Nav-kontoret informerer om tjenesten, gjøres det naturligvis også før det skrives § 17-vedtak.

Nav-kontoret har en praksis med å skrive sluttidspunkt i flere av vedtakene om økonomisk rådgivning. Det er ikke ulovlig, men det utgjør en risiko for svikt, ved at behovet for rådgivning kan vare lenger enn vedtaket. Da må Nav-kontoret skrive et nytt vedtak.

Nav-kontoret fremstår bevisste på det, og skriver nye vedtak ved behov. Vi stiller likevel spørsmål ved om dette er en hensiktsmessig praksis, særlig når Nav-kontoret er såpass presset på ressurser, siden det fører til at Nav-kontoret må skrive flere vedtak enn de ellers hadde trengt.

Vi har ikke funnet brudd på de 2 andre målepunktene for dette lovkravet.

Nav-kontoret har en felles, riktig praksis med å tilby rådsøkere en kartleggingssamtale, før de eventuelt begynner med økonomisk rådgivning. Nav-kontoret har også en felles, riktig praksis for å starte tjenesten i tide, for rådsøkerne som får både vedtak og tjenesten.

4.3 Oppfølgingen ved Nav-kontoret

Vi har funnet brudd på 1 av de 8 målepunktene for dette lovkravet hos Nav-kontoret.

Nav-kontoret har kun kartlagt utgifter til barn i 1 av de 4 brukersakene vi har lest om rådsøkere med forsørgeransvar. Vi har heller ikke sett rutiner, eller fått beskrevet en praksis, som tilsier at Nav-kontoret har en praksis med å kartlegge utgifter til barn systematisk, i saker om økonomisk rådgivning.

Vi har ikke funnet brudd på de 7 andre målepunktene for dette lovkravet hos Nav-kontoret.

Vi har sett svært få journalnotater fra Nav-kontoret i de 10 brukersakene vi har lest om økonomisk rådgivning. Det er derfor klart at Nav-kontoret har et forbedringspotensial, når det kommer til å dokumentere rådgivningen som gis. Saksbehandlingen og rådgivningen er likevel dokumentert gjennom kartleggingsskjemaet, korrespondanse (brev og e-poster) med tredjeparter, utskrifter fra aktuelle systemer og føring av en aktivitets- og kommunikasjonslogg. Vi mener derfor at den økonomiske rådgivningen som gis ved Nav-kontoret, er dokumentert i tilstrekkelig grad.

Rådsøkerne får tilbud om samtaler. Nav-kontoret kartlegger både økonomien til rådsøkeren, og andre forhold av betydning for rådgivningen, sammen med rådsøkeren. Tiltakene som tilbys i rådgivningen, fremstår tilpasset til rådsøkerens ønsker og behov, og er varierte. Vi vil særlig fremheve bruken av refinansiering i startlån, som har gitt positive resultater i flere av brukersakene vi har lest. Vi tror dette er en gunstig effekt av at kommunen har plassert ansvaret for startlån i Nav-kontoret.

4.4 Oppfølgingen ved Kompetansesenteret

Siden kartleggingen gjøres av Nav-kontoret før saken sendes til Kompetansesenteret, og senteret bistår rådsøkere med gjeldsproblemer, vurderer vi at det bare er målepunkt 1, 6 og 8 som er relevante for arbeidet ved Kompetansesenteret.

Vi har funnet brudd på 1 av de 3 målepunktene for dette lovkravet hos Kompetansesenteret.

Saksbehandlingen ved Kompetansesenteret, skjer i dokumenter som er lagret i Microsoft Teams. Ingen andre enn gjeldsrådgiverne har tilgang til teamet og dokumentene. Det betyr at saksbehandlingen foregår på en måte som gjør det umulig for ledelsen å følge med, og sikre at tjenesten gis i tråd med regelverket, så lenge saken er til behandling ved senteret. Det er i tillegg uklart hvem som har ansvaret med den faglige ledelsen av senteret. Selv om saksbehandlingen i stor grad er skriftliggjort, så er systemet og organiseringen slik at det innebærer en så stor risiko for svikt, at det er et lovbrudd.

Saksbehandling i Microsoft Teams er også utfordrende av andre grunner.

Det å lagre opplysninger om noens personlige forhold i et datasystem som ikke er laget for å håndtere slike opplysninger, gir en økt risiko for å bryte taushetsplikten (her: taushetsplikten i sosialtjenesteloven § 44). Opplysningene kan enklere komme på avveie, gjennom blant annet utilsiktet deling eller svakheter ved løsningen som brukes til lagring («skyen»).

Selv om det er utenfor vårt myndighetsområde, stiller vi også spørsmål ved om praksisen er i tråd med regelverket for arkivering og journalføring (blant annet plikten til kontinuerlig og fortløpende å journalføre), og regelverket for personvern (blant annet om konfidensialiteten og integriteten til personopplysningene er godt nok ivaretatt).

Vi har ikke funnet brudd på de 2 andre målepunktene for dette lovkravet hos Kompetansesenteret.

Rådsøkerne får tilbud om samtaler. Tiltakene som tilbys i rådgivningen, fremstår tilpasset til rådsøkerens ønsker og behov, og gjeldsrådgiverne innhenter samtykke fra rådsøkeren før de sender ut forslag til kreditorene.

5.  Statsforvalterens konklusjon

Her presenterer vi konklusjonen av undersøkelsen vår, basert på vurderingene i kapittel 4.

5.1 Statsforvalterens konklusjon

1. Steinkjer kommune v/Nav Inn-Trøndelag

• identifiserer ikke systematisk innbyggere som kan trenge økonomisk rådgivning, uten at innbyggeren selv gir uttrykk for et behov
• gir ikke systematisk informasjon om tjenesten til alle som kan ha rett på den

Det er brudd på

• sosialtjenesteloven § 17, jf. § 4 (forsvarlig økonomisk rådgivning)
• sosialtjenesteloven § 41, jf. forvaltningsloven § 11 (veiledningsplikten)
• kommuneloven § 25-1 (internkontroll i kommunen)

2. Steinkjer kommune v/Nav Inn-Trøndelag

• skriver ikke systematisk ned alle avgjørelser om å gi eller ikke gi økonomisk rådgivning
• sender ikke systematisk vedtaksbrev så snart som mulig

Det er brudd på

• sosialtjenesteloven § 17, jf. § 4 (forsvarlig økonomisk rådgivning)
• sosialtjenesteloven § 41, jf. forvaltningsloven §§ 23 og 27 (skrive og informere om enkeltvedtak)
• kommuneloven § 25-1 (internkontroll i kommunen)

3. Steinkjer kommune v/Nav Inn-Trøndelag

• kartlegger ikke systematisk særskilte utgifter til barn, i saker som gjelder rådsøkere med forsørgeransvar

Det er brudd på

• sosialtjenesteloven § 17, jf. § 4 (forsvarlig økonomisk rådgivning)
• barnekonvensjonen artikkel 3 (hensynet til barnets beste)
• kommuneloven § 25-1 (internkontroll i kommunen)

4. Steinkjer kommune v/Nav Inn-Trøndelag

• sikrer ikke at rådgivningen som gis av Kompetansesenter for gjeldsrådgivning er i tråd med regelverket, fordi rådgivningen dokumenteres i et system som kun gjeldsrådgiverne ved Kompetansesenteret har tilgang til, så lenge saken er til behandling der

Det er brudd på

• sosialtjenesteloven § 17, jf. § 4 (forsvarlig økonomisk rådgivning)
• kommuneloven § 25-1 (internkontroll i kommunen)

 

5.2 Konsekvenser av lovbrudd 1

Kommunens praksis kan føre til at innbyggere som har, eller står i fare for å få, økonomiske problemer, ikke får informasjon om tjenesten tidligst mulig.

Det fratar innbyggerne blant annet muligheten til selv å vurdere om de ønsker tjenesten. Det kan også føre til at de økonomiske problemene vokser, blir vanskeligere å håndtere og påvirker andre livsområder negativt.

5.3 Konsekvenser av lovbrudd 2

Kommunens praksis kan føre til at innbyggere som har gitt uttrykk for at de ønsker eller trenger tjenesten økonomisk rådgivning, ikke får vite om de får tjenesten, og i så fall hvor raskt tjenesten starter.

Det fratar innbyggerne retten de har til å få vurdert behovet sitt for tjenesten, retten til å få en skriftlig begrunnelse og retten til å kunne klage på et avslag eller at rådgivningen starter for sent.

5.4 Konsekvenser av lovbrudd 3

Kommunens praksis kan føre til at rådsøkere med forsørgeransvar, ikke får synliggjort nødvendige utgifter til barna sine.

Det kan blant annet forhindre at rådsøkerne får hjelp til å lage realistiske budsjett, som tar tilstrekkelig hensyn til utgifter til barna. For rådsøkere med gjeldsproblemer, kan det også føre til at rådsøkerne får beholde for lite av inntekten sin, til å forsørge seg og husstanden sin. Rådsøkeren betaler i så fall mer gjeld enn nødvendig, på bekostning av barna. Det ivaretar ikke hensynet til barnets beste.

5.5 Konsekvenser av lovbrudd 4

Kommunens praksis fører til at ingen andre enn gjeldsrådgiverne ved Kompetansesenteret kan følge med på hva som er gjort i saken, så lenge saken er til behandling hos Kompetansesenteret.

Det forhindrer ledelsen fra å kunne styre og lede denne delen av tjenesten. Det kan også forhindre eller vanskeliggjøre etterprøvbarheten i klage- og tilsynssaker, og påvirke rådsøkerens mulighet til innsyn i saksdokumentene.

Kompetansesenteret tilbyr tjenestene sine til alle kommuner i Norge, og har for tiden avtaler med over 20 Nav-kontor som dekker over 30 kommuner. Eventuelle mangler i tjenesteutøvelsen, vil ramme cirka ti ganger så mange personer som det er innbyggere i Steinkjer kommune. Det er derfor sterkt kritikkverdig at kommunen ikke har en systematisk, faglig kontroll over rådgivningen som gis.

5.6 Sammenhengen mellom lovbruddene som gjelder Nav-kontoret og styringen og ledelsen av tjenesten

Etter vårt syn kan lovbruddene helt eller delvis skyldes disse forholdene i styringen og ledelsen av tjenesten:

• Formuleringen i prosedyren for sosialtjenesteloven § 17 om at alle ansatte skal «gi informasjon til brukere/samarbeidspartnere om § 17 hvis det vurderes hensiktsmessig med lengre og grundigere veiledning». Formuleringen legger opp til at den enkelte ansatte først skal vurdere om tjenesten er hensiktsmessig (reelt sett innvilge tjenesten), før den ansatte informerer om tjenesten.
• Uklar, ulik og/eller feil forståelse av hvor grensen går mellom alminnelig veiledning (etter forvaltningsloven § 11) og tjenesten opplysning, råd og veiledning (etter sosialtjenesteloven § 17). Dette kommer blant annet til uttrykk gjennom rutinen for gjentatte søknader om nødhjelp, der terskelen for tjenesten klart ligger for høyt.
• Mangelfulle rutiner og oppfølging av vedtaksskriving i saker om økonomisk rådgivning.
• Kapasitetsutfordringene ved Nav-kontoret, særlig i sosialt team, som har ført til en nedprioritering av tjenesten.

5.7 Sammenhengen mellom lovbruddet som gjelder Kompetansesenteret og styringen og ledelsen av tjenesten

Etter vårt syn kan lovbruddet helt eller delvis skyldes disse forholdene i styringen og ledelsen av tjenesten:

• Den uklare organiseringen av Senteret beskrives i samarbeidsavtalen som et interkommunalt samarbeid, selv om det ikke følger noen av formene som er regulert i kommunelovens sjette del. Senterets økonomi er ikke en del av Nav-kontorets eller kommunens økonomi. Senteret har blitt beskrevet som både en del og ikke en del av Nav Inn-Trøndelag.
• De store manglene i systemet for å styre og lede tjenesten. Ansvaret for den faglige ledelsen av Kompetansesenteret, er ikke tydelig plassert. Saksbehandlingen skjer på en måte som gjør den vanskelig å kontrollere for ledelsen, særlig så lenge saken er til behandling hos Kompetansesenteret. Det etterspørres, og rapporteres, i hovedsak om økonomi og fakta om sakene som senteret behandler. Vi kan ikke se at ledelsen følger med på kvaliteten i tjenesten.

6.  Pålegg om å rette lovbrudd  

Vi har vurdert virkningene som dette pålegget vil ha for kommunens øvrige virksomhet, i samsvar med kommuneloven § 30-4 andre ledd. Vi kan ikke se at hensynet til kommunens øvrige virksomhet, hindrer oss fra å pålegge kommunen å rette lovbruddene som vi har funnet i dette tilsynet. Kommunen har heller ikke gitt opplysninger som tilsier et annet resultat.

Vi pålegger derfor kommunen å rette lovbruddene som vi har funnet i dette tilsynet. Hjemmelen for pålegget er kommuneloven § 30-4 første ledd.

6.1 Forholdene som kommunen må rette

Kommunen må ivareta alle rådsøkeres behov for økonomisk rådgivning. Kommunen må derfor velge og sette i verk tiltak for å sørge for at tjenestene er i tråd med disse lovkravene:

1. Tjenesten økonomisk rådgivning skal være tilgjengelig for alle som kan ha behov for den.
2. Avgjørelser om tjenesten økonomisk rådgivning tas skriftlig, og til riktig tid.
3. Oppfølgingen dokumenteres godt nok i et tilgjengelig system, slik at ledelsen kan kontrollere og etterprøve rådgivningen som blir gitt.

Tiltakene må sikre en endring i

• tjenesteutøvelsen (praksisen)
• styringen og ledelsen av tjenesten (internkontrollen)

6.2 Plan for arbeidet med å rette lovbruddet

Kommunen skal legge en plan for arbeidet med å rette lovbruddet. Planen skal inneholde

1. tiltakene som kommunen eventuelt allerede har satt i verk, for å endre praksisen
2. tiltakene som kommunen planlegger å sette i verk fremover, for å endre praksisen
3. en beskrivelse av hvordan kommunen vil følge med på om de iverksatte tiltakene fører til en endring av praksisen over tid
4. fristene som kommunen planlegger for å sikre fremdrift i arbeidet

6.3 Fristen for retting

Lovbruddene skal være rettet senest i løpet av 30.04.2025.

6.4 Dokumentasjonen som kommunen må sende til oss

Nummerering	Dokumentasjon	Frist
a.	En plan for arbeidet med å oppfylle pålegget.	06.12.2024
b.	En beskrivelse av tiltakene som er gjennomført, og dokumentasjon som er egnet til å sannsynliggjøre at tiltakene er gjennomført.	14.02.2025
c.	En beskrivelse av hvordan kommunen evaluerer effekten av tiltakene, og dokumentasjon som er egnet til å sannsynliggjøre at tiltakene er evaluert.	30.04.2025
d.	En beskrivelse av hvordan kommunen skal følge med på at tjenesten er i tråd med lovkravene fremover.	30.04.2025

Hvis kommunen ønsker et eller flere dialogmøter, eller en annen oppfølging fra oss, ber vi om at dere tar kontakt.

Etter at vi har fått all dokumentasjonen, vil vi vurdere om kommunen har oppfylt pålegget, slik at vi kan avslutte tilsynet.

6.5 Informasjon om klagerett

Kommunen kan klage på dette pålegget, se forvaltningsloven § 28. Klagefristen er tre – 3 – uker fra kommunen mottok dette pålegget.

En eventuell klage må sendes til Statsforvalteren i Trøndelag. Statens helsetilsyn er klageinstans.

Vedlegg: Gjennomføring av tilsynet

I dette vedlegget beskriver vi hvordan vi gjennomførte tilsynet, og hvem som deltok.

Vi sendte et brev som varslet om tilsynet 13.06.2024. Vi gjennomførte tilsynsbesøket ved Nav Inn-Trøndelag sine lokaler. Vi innledet med et informasjonsmøte 17.09.2024. Vi gikk gjennom funnene våre og de foreløpige vurderingene og konklusjonene våre i et oppsummerende møte 19.09.2024.

Vi har gått gjennom disse relevante dokumentene før eller under tilsynsbesøket:

• Utfylt skjema for egenrapportering
• De fem siste vedtakene om økonomisk rådgivning
• De fem siste vedtakene om økonomisk sosialhjelp
• Kartleggingsskjema for økonomisk rådgivning
• Fullmaktsskjema
• Rutiner for overføring av saker mellom Nav-kontoret og Kompetansesenteret
• Prosedyre for gjeldsrådgivning (prosedyre nr. 22)
• Prosedyre for bruk av § 17 (prosedyre nr. 12)
• Prosedyre for avviksregistrering systemsvikt (prosedyre nr. 42)
• Avviksskjema
• Samarbeidsavtale om Kompetansesenter for gjeldsrådgivning for Steinkjer kommune (ikke datert eller signert)
• Innspill til årsmelding 2023
• Virksomhetsplan 2023
• Partnerskapsavtale mellom Steinkjer kommune og Nav Trøndelag + tilleggsavtale til punkt 3
• Oversikt over kommuneledelsen, organisering og ansatte i Nav-kontoret, møtestrukturen og fagsystemene som Nav-kontoret bruker i arbeidet med økonomisk rådgivning.
• Kartleggingsskjema for førstegangssamtale
• Prosedyre for gjentagende søknader om nødhjelp og økonomisk rådgivning (prosedyre nr. 41)
• Søknadsskjema om sosiale tjenester
• Søknadsskjema om økonomisk sosialhjelp
• Maltekst om økonomi

Vi har gått gjennom dokumenter i 15 brukersaker, fordelt slik:

• 5 saker som gjelder en person som kun har fått økonomisk rådgivning fra Nav Inn-Trøndelag.
• 5 saker som gjelder en person som har fått både økonomisk rådgivning fra Kompetansesenter for gjeldsrådgivning og Nav Inn-Trøndelag, og økonomisk sosialhjelp.
• 5 saker som gjelder en person som kun har fått økonomisk sosialhjelp.

Brukersakene ble valgt etter disse kriteriene:

• Personene har fått tjenestene i løpet av det siste året (regnet fra datoen for varselbrevet).
• Noen av sakene om økonomisk rådgivning må
  • gjelde personer med forsørgeransvar
  • gjelde personer under 30 år
• Noen av sakene om økonomisk sosialhjelp bør
  • handle om strøm/husleierestanse
  • handle om nødhjelp

Her er en oversikt over hvem vi intervjuet, og hvem som deltok på det oppsummerende møtet:

Ikke publisert her

Vi intervjuet 6 rådsøkere i forbindelse med tilsynet.

Her er en oversikt over hvem som deltok fra Statsforvalteren:

Ikke publisert her

Alle tilsynsrapportar frå dette landsomfattande tilsynet

2024-2025 Nav – økonomisk rådgivning til personer i en vanskelig livssituasjon

Søk etter tilsynsrapporter

Søk