Rapport og pålegg om retting av lovbrudd - tilsyn etter sosialtjenesteloven - økonomisk rådgivning i NAV - Stjørdal kommune 2024

Statsforvalteren gjennomførte tilsyn med Stjørdal kommune og besøkte i den forbindelse NAV Værnes 08.04.2024 og 09.04.2024. Vi undersøkte om Stjørdal kommune ved Nav-kontoret gir tjenesten økonomisk rådgivning til personer i krevende økonomiske situasjoner med behov for tjenesten.

Tilsynet er en del av et landsomfattende tilsyn, som er initiert av Statens helsetilsyn.

Stjørdal kommune fikk muligheten til å komme med innsigelser eller kommentarer til den foreløpige rapporten vår fra 28.05.2024, der vi varslet om at vi ville pålegge retting. Kommunen har gitt en tilbakemelding på en feil i faktaopplysningene om bemanningen ved NAV-kontoret. Feilen har ikke hatt betydning for vurderingene våre, men er rettet opp i denne rapporten.

Vi har funnet lovbrudd i dette tilsynet. Vi har derfor vedtatt å pålegge retting av lovbrudd, med hjemmel i kommuneloven § 30-4 første ledd. Vedtaket om pålegg av retting står i kapittel 6.

Med hilsen

Hanne Reitan Øksnes (e.f.)
underdirektør
Oppvekst- og velferdsavdelingen

Daniel Bergamelli
juridisk seniorrådgiver
Oppvekst- og velferdsavdelingen

1.  Tilsynets tema og omfang

I dette kapittelet beskriver vi hva som ble undersøkt i tilsynet.

Statsforvalteren har undersøkt og vurdert om tjenesten økonomisk rådgivning til personer i en vanskelig økonomisk situasjon er forsvarlig.

Statsforvalteren har undersøkt om:

• Nav-kontoret gjør tjenesten økonomisk rådgivning tilgjengelig
• Nav-kontoret fatter skriftlig vedtak om tjenesten og starter opp tjenesten til riktig tid
• Nav-kontoret sørger for en forsvarlig oppfølging av tjenesten økonomisk rådgivning 

Statsforvalterens tilsyn er gjennomført som en systemrevisjon. Det betyr at Statsforvalteren har ført tilsyn med hvordan kommunen gjennom styring og ledelse oppfyller kravene til forsvarlig økonomisk rådgivning.

Brukerens meninger om og erfaringer med tjenestetilbudet i kommunen er viktig informasjon for tilsynsmyndighetene. Statsforvalteren har derfor hatt samtale med et utvalg brukere i dette tilsynet.

2.  Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet

Statsforvalteren har myndighet til å føre tilsyn med kommunens oppfyllelse av plikter etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (sosialtjenesteloven), jf. sosialtjenesteloven § 9. Etter bestemmelsen kan det også føres tilsyn med kommunens internkontroll med plikter etter kapittel 4, jf. lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) § 25-1.

Et tilsyn er en kontroll av om virksomheten er i samsvar med lov- og forskriftsbestemmelser. Nedenfor gis det en beskrivelse av lovkravene som ble lagt til grunn i tilsynet.

Økonomisk rådgivning er en del av tjenesten opplysning, råd og veiledning som er hjemlet i sosialtjenesteloven § 17. I følge § 4 skal tjenesten skal være forsvarlig. For å kontrollere om tjenesten er forsvarlig har statsforvalteren undersøkt:

2.1 Krav til forsvarlig tilgjengelighet til tjenesten

Nav-kontoret gjør tjenesten økonomisk rådgivning tilgjengelig, se sosialtjenesteloven §§ 17, 4, forvaltningsloven § 11 og kommuneloven § 25-1.

Kravet innebærer at kommunen ved Nav-kontoret

• identifiserer personers mulige behov for økonomisk rådgivning
• ikke avviser personer med mulig behov for økonomisk rådgivning ved å henvise til Økonomi- og gjeldsrådgivningstelefonen i Nav eller andre aktører
• gir personer med mulig behov for økonomisk rådgivning tilpasset informasjon ut fra personens forutsetninger og behov, slik at de blir i stand til å søke om tjenesten
• nedtegner og dokumenterer muntlige søknader om økonomisk rådgivning

2.2 Krav til forsvarlig beslutning og oppstart av tjenesten 

Nav-kontoret fatter skriftlig vedtak om tjenesten og starter opp tjenesten i riktig tid, se
Sosialtjenesteloven §§ 17, 4, 41, 42, 43 forvaltningsloven §§ 17 og 23, og kommuneloven § 25-1.

Kravet innebærer at kommunen ved Nav-kontoret

• gir brukeren mulighet til samtale om sitt behov før det fattes vedtak
• fatter skriftlige vedtak om økonomisk rådgivning
• setter frist for oppstart av tjenesten i vedtaket, ut fra brukerens behov og om saken haster
• starter tjenesten ut fra brukerens behov og om saken haster

2.3 Krav til forsvarlig oppfølging

Nav-kontoret sørger for en forsvarlig oppfølging av tjenesten økonomisk rådgivning, Sosialtjenesteloven §§, 17, 4 og 42, kommuneloven § 25-1 forvaltningsloven §§ 17.

Kravet innebærer at kommunen ved Nav-kontoret

• gir brukeren tilbud om samtaler under oppfølgingen
• kartlegger brukerens økonomiske forhold, det vil si inntekter, utgifter, eiendeler/ og gjeld, og om brukeren har prioritert bort nødvendige utgifter 
• kartlegger særskilte utgifter til barn, når brukeren har forsørgeransvar
• kartlegger om andre forhold i brukerens livssituasjon kan påvirke valg av tiltak i den økonomiske rådgivningen
• kartlegger i samarbeid med brukeren
• utformer tiltakene i samarbeid med brukeren
• tilbyr økonomisk rådgivning for ulike typer av økonomiske problemer med ulik alvorlighetsgrad
• dokumenterer opplysninger som kommer fram i oppfølgingen, slik at opplysningene kan kontrolleres og etterprøves, og for å sikre kontinuitet i tjenesten 

2.4 Krav til styring og ledelse

Krav til ledelse, organisering og styring er viktige elementer i kommunens ansvar for å tilby og yte forsvarlige tjenester. God styring og ledelse bidrar til at brukerne får oppfylt sine rettigheter. Det kan derfor være stor risiko for svikt i tjenesteytingen hvis kommunen ikke har tilstrekkelig styring med kvaliteten på tjenestene. Svikten kan få store konsekvenser for den enkelte bruker.

I sosialtjenesteloven § 5 vises det til at kommunen skal ha internkontroll etter reglene i kommuneloven § 25-1. Styringssystemet skal tilpasses virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold, og ha det omfang som er nødvendig.

For mer utfyllende informasjon, se Veileder for landsomfattende tilsyn 2024-25 Nav-kontorenes ansvar for tjenesten økonomisk rådgivning til personer i en vanskelig økonomisk situasjon.

3.  Beskrivelse av faktagrunnlaget

Her gjøres det rede for hvordan virksomhetens aktuelle tjenester fungerer, inkludert virksomhetens tiltak for å sørge for at kravene til kvalitet og sikkerhet for tjenestemottakerne blir overholdt.

3.1 Fakta om kommunen og NAV-kontoret

Stjørdal kommune er en stor trøndersk kommune, med 24 717 innbyggere (per 4. kvartal 2023).

NAV Værnes er et vertskommunesamarbeid mellom fem kommuner. Stjørdal er vertskommune, mens Meråker, Tydal, Selbu og Frosta er samarbeidskommuner. NAV-kontoret er organisert i Stjørdal kommunes område for velferd, i sektor for bolig, arbeid og kvalifisering.

NAV-kontoret har 53 ansatte, der 18,5 årsverk er fast ansatt i Stjørdal kommune. Kontoret har 1,5 årsverk dedikert til økonomisk rådgivning. Én ansatt jobber 100 prosent som gjeldsrådgiver, mens to andre ansatte deler en 50 prosent stilling som gjeldsrådgiver.

NAV-kontoret har fra 1. februar 2024 vært inndelt i to avdelinger, med hver sin avdelingsleder. Ny avdelingsleder og ny fagutvikler var på plass 1. mars 2024.

Kommunen er i en krevende økonomisk situasjon, og har blant annet besluttet en ansettelsesstopp. Ledelsen og ansatte i NAV-kontoret har over tid vært bekymret for bemanningssituasjonen ved kontoret. De har uttalt at ressurssituasjonen går utover kvaliteten i tjenestene, særlig de sosiale tjenestene.

Det er en løpende dialog om bemanningssituasjonen ved kontoret. NAV-kontoret har nå fått muligheten til å erstatte én ansatt som har sluttet, til tross for ansettelsesstoppen. NAV-kontoret har også fått overført én ansatt fra en annen del av kommunen. Denne personen skal jobbe med arbeidsrettet oppfølging av flyktninger.

3.2 Om styring og ledelse

Kommunen har delegert myndigheten til NAV Værnes v/NAV-leder. NAV-leder har det overordnede ansvaret for alle tjenestene i kontoret. Avdelingslederne i kontoret har et overordnet faglig ansvar for tjenestene i sin avdeling, mens fagutviklerne også har en sentral rolle.

Sektorleder og NAV-leder møtes fast én gang i måneden. I tillegg har sektorleder, NAV-leder og lederne av de andre virksomhetsområdene i sektoren faste, korte sektormøter én gang i uken. NAV-leder rapporterer på blant annet økonomi, antall saker, avvik og HMS.

NAV-leder orienterer også om status og utvikling i fagråd for Værnesregionen (som omfatter alle kommunene i vertskommunesamarbeidet).

Kommunen bruker NAV sitt avvikssystem (ASYS) også for faglige avvik om de sosiale tjenestene. Det er ikke meldt avvik av betydning for tilsynstemaet.

3.3 Tilgjengelighet til tjenesten

Identifiserer mulige behov for tjenesten

Ifølge NAV-kontorets rutine for sosialtjenesteloven § 17, godkjent 17.06.2020, skal alle veiledere kjenne til tjenesten opplysning, råd og veiledning, og informere tjenestemottakere om tjenesten når det vurderes som hensiktsmessig.

NAV-kontoret tar imot henvendelser om økonomi både skriftlig (fysisk og digitalt) og muntlig (fysisk og på telefon). Ansatte fortalte at NAV-kontoret blant annet bruker en lokalt tilpasset versjon av NAV Malvik sitt Økonomikortet i oppfølgingen.

NAV-kontoret har også laget et skjema for kartleggingssamtale med ungdom/unge voksne, som blant annet har spørsmål om økonomi. Ansatte som jobber med ungdom/unge voksne fortalte at de bruker skjemaet, mens det varierer om ansatte som jobber med voksne bruker det.

Ansatte fortalte at de bruker ulike kilder for å identifisere et mulig behov for økonomisk rådgivning, som saker om gjentatt nødhjelp og saker om statlige ytelser. Vi har samtidig sett flere saker om nødhjelp, gjentatte søknader om sosialhjelp og saker der søkeren oppgir å ha gjeld, uten at NAV-kontoret har informert personen om tjenesten økonomisk rådgivning.

Ikke avviser rådsøkere ved å henvise til andre

Kommunen opplyser per 9. april 2024 om NAV sin økonomi- og gjeldsrådgivningstelefon på nettsidene sine. Vi har derimot ikke sett at telefontjenesten er omtalt i de 25 sakene vi har lest.

Ansatte fortalte at de ikke henviser rådsøkere til telefontjenesten, men at veiledere kan informere om telefontjenesten når de gir veiledning. Det gjelder særlig veilederne som jobber med andre oppgaver enn sosiale tjenester.

Informerer om tjenesten til personer med mulig behov for tjenesten

Flertallet av rådsøkerne som vi har snakket med, forteller at de fikk god informasjon når de kom i kontakt med ansatte ved NAV-kontoret.

Vi har sett at rådsøkere får muntlig og skriftlig informasjon om økonomisk rådgivning til å håndtere gjeld. Vi har ikke sett dokumentasjon på at rådsøkere får informasjon om enklere økonomisk rådgivning, som budsjettveiledning. Ansatte fortalte at ressurssituasjonen ved kontoret gjør at de prioriterer de tyngste sakene.

Vi har også sett flere saker om nødhjelp, gjentatte søknader om sosialhjelp og saker der søkeren oppgir å ha gjeld, uten at NAV-kontoret har informert personen om tjenesten økonomisk rådgivning.

Skriver ned og dokumenterer muntlige søknader

Ansatte fortalte at de oppfordrer rådsøkere til å søke skriftlig, gjerne via det digitale søknadsskjemaet for økonomisk sosialhjelp. Det sikrer at søknaden kommer inn i riktig system, og at personopplysninger blir registrert. I de fleste sakene vi har sett, har rådsøkeren derfor søkt skriftlig om økonomisk rådgivning.

I sakene der rådsøkeren muntlig har uttrykt et ønske om økonomisk rådgivning, har dette blitt skrevet ned som en søknad i et journalnotat i alle sakene unntatt én. Ansatte fortalte at de journalfører muntlige søknader i situasjoner der rådsøkeren ikke kan søke skriftlig.

3.4 Beslutning og oppstart

Gir mulighet til samtale før vedtak

Ansatte fortalte om en fast praksis med å kontakte rådsøkere, før det skrives vedtak. Rådsøkerne blir i hovedsak kontaktet på telefon for en innledende kartlegging, etter at de har søkt om tjenesten.

Skriver vedtak om økonomisk rådgivning

Ifølge NAV-kontorets rutine for sosialtjenesteloven § 17, godkjent 17.06.2020, skal søknaden behandles i Velferd på vanlig måte. Vedtaket skal ha en startdato, vise hva som innvilges, beskrive de faktiske forholdene som vedtaket bygger på, og hvilke hovedhensyn som er vektlagt.

Gjeldsrådgiverne og andre ansatte som jobber med sosialtjenesteloven, skriver vedtak etter § 17. Gjeldsrådgiverne skriver vedtaket for personer som henvises til seg, hvis veilederen ikke allerede har skrevet et vedtak. NAV-kontoret har et beslutterteam som vurderer alle vedtakene etter sosialtjenesteloven, før de blir godkjent.

Vi har sett 19 vedtak etter sosialtjenesteloven § 17, som innvilger økonomisk rådgivning til en person med gjeldsproblemer.

Setter en frist for oppstart i vedtaket, ut fra rådsøkerens behov

NAV-kontoret har skrevet en frist i de fleste av vedtakene. Fristen er enten en konkret timeavtale eller tidspunktet for et allerede gjennomført rådgivningsmøte.

Vi har sett flere vedtak uten en angitt frist eller tidspunkt for oppstart. Vi har også sett enkelte vedtak med sluttidspunkt i tillegg til oppstartstidspunkt.

Vi har ikke sett dokumentasjon på at NAV-kontoret kartlegger om det er forhold som gjør at saken haster. Rådsøkerne vi snakket med, oppfattet heller ikke at ble spurt om det var noen grunner til at saken hastet.

Ansatte fortalte at fristene som blir satt, blir satt på bakgrunn av kapasiteten ved kontoret, hvis ikke rådsøkeren gir opplysninger som tilsier at saken må prioriteres. Ansatte fortalte at de prioriterer saker der rådsøkeren gir opplysninger som tilsier at saken haster.

Starter tjenesten ut fra rådsøkerens behov

I de 20 sakene vi har lest om økonomisk rådgivning, starter NAV-kontoret tjenesten i tråd med fristen som er satt i vedtaket i de fleste sakene. I sakene der det første møtet må utsettes, skyldes det at rådsøkeren ikke møtte opp til oppsatt tid.

Flere av rådsøkerne vi har snakket med, fortalte at det var lang ventetid på å komme i gang med rådgivningen.

3.5 Oppfølging

Gir rådsøkeren tilbud om samtaler

Vi har sett og hørt at rådsøkere får tilbud om flere samtaler i saker om gjeldsrådgivning. Tidspunktet for samtalene avtales fra gang til gang.

Kartlegger rådsøkerens økonomiske forhold

Vi har sett og hørt at NAV-kontoret kartlegger rådsøkerens økonomi. Kartleggingen av gjelden, skjer ved bruk av Inkassoregisteret. Ansatte fortalte at de også kartlegger årsaken til gjelden.

Kartlegger særskilte utgifter til barn

Vi har sett og hørt at NAV-kontoret kartlegger forsørgeransvar og samvær.

Vi har også sett at NAV-kontoret delvis kartlegger utgifter til barn. I de fleste sakene tar rådgivingen utgangspunkt i livsoppholdssatsene for barn i forskrift om livsoppholdssatser ved utleggstrekk og gjeldsordning.

Kartlegger andre forhold i rådsøkerens livssituasjon

Vi har sett og hørt at NAV-kontoret kartlegger blant annet boforhold, familiesituasjon og helsesituasjon, i tillegg til økonomien. Ansatte fortalte at de er bevisste på at økonomiske utfordringer kan henge sammen med utfordringer på andre livsområder.

Kartlegger i samarbeid med rådsøkeren

Vi har sett journalnotater fra samtaler med rådsøkeren i de 20 sakene vi har lest om økonomisk rådgivning. Ansatte fortalte at samtaler med rådsøkerne ofte skjer via telefon, fordi det er det mest effektive.

Vi har sett og hørt at rådsøkeren bidrar til å kartlegge gjelden, ved at hen registrerer seg hos Inkassoregisteret.

Utformer tiltakene i samarbeid med rådsøkeren

Vi har sett journalnotater fra samtaler med rådsøkeren i de 20 sakene vi har lest om økonomisk rådgivning. Notatene viser at NAV-kontoret snakker med rådsøkeren for å finne ut av hva rådsøkeren trenger hjelp til, og tilpasser rådgivningen til det.

Fem av de seks rådsøkerne vi snakket med, ga uttrykk for at de fikk god hjelp og at de var fornøyde med rådgivningen.

Tilbyr økonomisk rådgivning for ulike typer økonomiske problemer med ulik alvorlighetsgrad

I de 20 sakene vi har lest om økonomisk rådgivning, ser vi at NAV-kontoret har gitt økonomisk rådgivning med tiltak på ulike nivå, for personer som har gjeldsproblemer. Tiltakene vi har sett har dekket budsjettveiledning og veiledning om hverdagsøkonomi, bistand ved utleggstrekk, undersøke mulighetene for startlån og å bistå med å søke om rettslig gjeldsordning.

Ansatte fortalte om at NAV-kontoret har en stor andel (mellom 40 og 70 personer) på frivillig forvaltning.

Dokumenterer opplysninger som kommer fram i oppfølgingen

Vi har sett journalnotater fra samtaler om gjeld, og dokumentasjon på gjeld innhentet fra Inkassoregisteret. Vi har også sett journalnotater fra samtaler om økonomisk sosialhjelp.

Ansatte fortalte at tidspress gjør at ikke all rådgivningen blir journalført. Det gjelder særlig den enklere økonomiske rådgivningen.

4.  Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt lovgrunnlag

I dette kapittelet vurderer vi fakta i kapittel 3 opp mot lovbestemmelsene i kapittel 2.

4.1 Tilgjengelighet til tjenesten

Basert på opplysningene fra sakene vi har lest, rådsøkerne vi har snakket med og de ansatte og lederne som vi har intervjuet, mener vi at NAV-kontoret oppfyller deler av dette lovkravet.

Vi ser samtidig at NAV-kontoret har en praksis med ikke å informere om tjenesten til alle som kan ha behov for den, selv etter at NAV-kontoret har identifisert mulige hjelpebehov. Denne vurderingen baserer vi på disse forholdene:

• Det er positivt at NAV-kontoret har lovteksten til sosialtjenesteloven § 17 i alle vedtakene om sosialhjelp. Vi har likevel ikke funnet dokumentasjon på at det gis tilpasset informasjon om tjenesten utover dette, selv i saker der søkeren informerer om gjeld, søkeren søker om nødhjelp eller søkeren søker om sosialhjelp gjentatte ganger. Dette er saker der det er identifisert et mulig behov for tjenesten.
• Samtlige ansatte fortalte om den utfordrende ressurssituasjonen ved NAV-kontoret, og at den påvirket hvilke saker de kunne gi rådgivning i. Vi forstår det derfor slik at NAV-kontoret lar være å gi informasjon om tjenesten til aktuelle rådsøkere, på grunn av kapasiteten ved NAV-kontoret.

Utover dette, merker vi oss at NAV-kontoret har sluttet å henvise rådsøkere til Økonomi- og gjeldsrådgivningstelefonen, slik praksisen var da vi var på tilsyn i 2020. Det er positivt. Vi ser heller ikke at NAV-kontoret henviser til andre instanser.

NAV-kontoret får få muntlige henvendelser om økonomisk rådgivning, og journalfører de aller fleste av disse, slik de skal.

Forbedringspotensial

Vi forstår at det er praktisk å få skriftlige søknader, og at NAV-kontoret derfor informerer om muligheten til å søke for eksempel digitalt. Vi ber samtidig NAV-kontoret om å være bevisste på at denne informasjonen ikke må bli gitt på en måte som gjør at søkeren opplever det som et krav.

4.2 Beslutning og oppstart

Basert på opplysningene fra sakene vi har lest, rådsøkerne vi har snakket med og de ansatte og lederne som vi har intervjuet, mener vi at NAV-kontoret oppfyller deler av dette lovkravet.

Vi ser samtidig at NAV-kontoret ikke skriver vedtak med et forsvarlig, og konkret tilpasset oppstartstidspunkt for økonomisk rådgivning. Denne vurderingen baserer vi på disse forholdene:

• NAV-kontoret har ikke en ensartet praksis for bruk av frister. I noen av sakene vi har lest, er fristen et tidspunkt for første møte. Det er riktig praksis. I andre av sakene, er fristen et tidspunkt for et møte som allerede har vært. I andre saker er det ikke angitt noen frist for oppstart.
• NAV-kontoret har ikke en praksis med å undersøke om det er forhold som gjør at en sak haster. Det er opp til rådsøkeren selv å informere om slike forhold. Saken blir i så fall prioritert.
• Hvis rådsøkeren ikke beskriver forhold som tilsier at saken haster, er det ressurssituasjonen og kapasiteten som er styrende for fristene som blir satt. Det er ikke i seg selv et problem, men når ressurssituasjonen er så krevende som den som er beskrevet ved NAV-kontoret, er det en stor risiko for at noen rådsøkere må vente lengre enn det som er forsvarlig. De fleste av de seks rådsøkerne vi snakket med, beskrev lang ventetid før de kom i gang med rådgivningen.

Utover dette, snakker NAV-kontoret med rådsøkerne før de skriver vedtak, og de skriver vedtak om økonomisk rådgivning for personer med større gjeldsproblemer. De starter også som regel opp rådgivningen i tråd med fristen i vedtaket, der det er skrevet en frist.

4.3 Oppfølging

Basert på opplysningene fra sakene vi har lest, rådsøkerne vi har snakket med og de ansatte og lederne som vi har intervjuet, mener vi at NAV-kontoret oppfyller deler av dette lovkravet.

Vi ser samtidig at NAV-kontoret ikke dokumenterer alt innholdet i den økonomiske rådgivningen som skal være gitt. Det gjelder særlig enklere økonomisk rådgivning.

Utover dette, kartlegger NAV-kontoret de fleste relevante forholdene i sakene der de gir økonomisk rådgivning. Det fremstår også som klart at rådsøkerne får tilbud om samtaler, og deltar aktivt i både kartleggingen og utformingen av tiltak. NAV-kontoret gir i tillegg et ganske bredt spekter av tiltak til rådsøkerne som får økonomisk rådgivning. Dette stemmer godt med tilbakemeldingene vi har fått fra de fleste av rådsøkerne vi har snakket med, som var godt fornøyde med rådgivningen.

Forbedringspotensial

Vi ber NAV-kontoret om å se på om praksisen for kartlegging av særskilte utgifter til barn i saker om økonomisk rådgivning, bør justeres.

Satsene i forskrift om livsoppholdssatser ved utleggstrekk og gjeldsordning er et riktig utgangspunkt, men satsene kan fravikes opp eller ned etter en konkret vurdering av hva som med rimelighet trengs til underhold, se forskriftens § 2. Namsmannen må begrunne fravikelse av satsene. Det er derfor svært viktig at økonomisk rådgiver kartlegger og dokumenterer eventuelle særskilte utgifter til barn, slik at disse kan vurderes i saker om utleggstrekk og gjeldsordning.

5.  Statsforvalterens konklusjon

Her presenterer vi konklusjonen av vår undersøkelse, basert på vurderingene i kapittel 4.

5.1 Statsforvalterens konklusjon

Statsforvalterens konklusjon

1.	Stjørdal kommune v/NAV Værnes gir ikke informasjon om tjenesten økonomisk rådgivning til alle personer som kan ha behov for tjenesten.
	Dette er lovbrudd på sosialtjenesteloven § 17, jf. § 4 (forsvarlig økonomisk rådgivning) sosialtjenesteloven § 41, jf. forvaltningsloven § 11 (veiledningsplikten) kommuneloven § 25-1 (internkontroll i kommunen)
2.	Stjørdal kommune v/NAV Værnes setter ikke et forsvarlig oppstartstidspunkt for rådgivningen i alle saker.
	Dette er lovbrudd på sosialtjenesteloven § 17, jf. § 4 (forsvarlig økonomisk rådgivning) sosialtjenesteloven § 41, jf. forvaltningsloven §§ 17 og 23 (utredningsplikten og plikten til å skrive enkeltvedtak) kommuneloven § 25-1 (internkontroll i kommunen)
3.	Stjørdal kommune v/NAV Værnes dokumenterer ikke all den økonomiske rådgivningen som gis.
	Dette er lovbrudd på sosialtjenesteloven § 17, jf. § 4 (forsvarlig økonomisk rådgivning) kommuneloven § 25-1 (internkontroll i kommunen)

5.2 Konsekvenser av lovbrudd 1

Kommunens praksis fører til at innbyggere som har, eller står i fare for å få, økonomiske problemer, ikke får informasjon om tjenesten økonomisk rådgivning så tidlig som mulig. Praksisen fratar dermed innbyggere muligheten til selv å vurdere om de vil ha tjenesten.

Praksisen fører også til følgefeil for de to andre områdene for tilsynet:

• Oppstart og beslutning: Praksisen kan føre til at innbyggerne ikke får vurdert om de har rett på tjenesten i et enkeltvedtak. Når vurderingen ikke skjer i form av et enkeltvedtak, får innbyggerne heller ikke muligheten til å klage på vurderingen, hvis de er uenige i den.
• Oppfølging: Praksisen kan føre til at innbyggere som trenger annen økonomisk rådgivning enn gjeldsrådgivning ikke får rådgivningen de har rett på.

Manglende økonomisk rådgivning til personer som trenger rådgivningen, kan føre til at de økonomiske problemene vokser, blir vanskeligere å håndtere og påvirker andre livsområder negativt.

5.3 Konsekvenser av lovbrudd 2

Kommunens praksis kan føre til at noen innbyggere får startet rådgivningen senere enn det de trenger. Det fører i så fall til at de økonomiske problemene kan vokse i ventetiden, de kan bli vanskeligere å håndtere og de kan påvirke andre livsområder negativt. Forsinket oppstart kan også føre til at rådsøkeren mister motivasjonen, og ikke deltar i rådgivningen når den først kommer i gang.

5.3 Konsekvenser av lovbrudd 3

Kommunens praksis gjør det svært vanskelig å kontrollere og etterprøve rådgivningen som blir gitt, både av ledelsen, klage- og tilsynsmyndigheten og rådsøkeren selv. Det gjør også rådgivningen svært sårbar for avbrudd og manglende kontinuitet, hvis veilederen eller den økonomiske rådgiveren slutter eller blir borte.

5.4 Sammenhengen mellom lovbruddene og styringen og ledelsen av tjenesten

Etter vårt syn kan lovbruddene ha sammenheng med disse forholdene i styringen og ledelsen av tjenesten:

• Uklar forståelse av hva som er omfattet av tjenesten opplysning, råd og veiledning (inkludert økonomisk rådgivning) etter sosialtjenesteloven § 17.
• Rutinen om § 17 sier ingenting om bruk av frister for oppstart av tjenesten. NAV-kontoret har heller ikke en annen, omforent forståelse av bruken av frister for oppstart.
• Den svært krevende ressurssituasjon ved NAV-kontoret, som fører til at de mest akutte tjenestene prioriteres.
• Mangelfull oppfølging og kontroll av rådgivningen som blir gitt, for eksempel ved at kvaliteten i rådgivningen ikke er et tema i rapportering.

6. Pålegg om å rette lovbrudd

Vi har vurdert virkningene som dette pålegget vil ha for kommunens øvrige virksomhet, i samsvar med kommuneloven § 30-4 andre ledd. Vi kan ikke se at hensynet til kommunens øvrige virksomhet, hindrer oss fra å pålegge kommunen å rette lovbruddene som vi har funnet i dette tilsynet. Kommunen har heller ikke gitt opplysninger som tilsier et annet resultat.

Vi pålegger derfor kommunen å rette lovbruddene som vi har funnet i dette tilsynet. Hjemmelen for pålegget er kommuneloven § 30-4 første ledd.

6.1 Forholdene som kommunen må rette

Kommunen må ivareta alle rådsøkeres behov for økonomisk rådgivning. Kommunen må derfor velge og sette i verk tiltak for å sørge for at tjenestene er i tråd med disse lovkravene:

Forholdene som kommunen må rette

a.	Kravet til å sørge for at økonomisk rådgivning er tilgjengelig for dem som trenger det.
b.	Kravet til å fatte skriftlige vedtak om tjenesten, og til å starte opp tjenesten i riktig tid.
c.	Kravet til å gi forsvarlig økonomisk rådgivning.

Tiltakene må sikre en endring i

• tjenesteutøvelsen (praksisen)
• styringen og ledelsen av tjenesten (internkontrollen)

6.2 Plan for arbeidet med å rette lovbruddene

Kommunen skal legge en plan for arbeidet med å rette lovbruddene. Planen skal inneholde

1. tiltakene som kommunen eventuelt allerede har satt i verk, for å endre praksisen
2. tiltakene som kommunen planlegger å sette i verk fremover, for å endre praksisen
3. en beskrivelse av hvordan kommunen vil følge med på om de iverksatte tiltakene fører til en endring av praksisen over tid
4. fristene som kommunen planlegger for å sikre fremdrift i arbeidet

6.3 Fristen for retting

Lovbruddene skal være rettet senest i løpet av 31.12.2024.     

6.4 Dokumentasjonen som kommunen må sende til oss

Dokumentasjonen som kommunen må sende til oss

Nummerering	Dokumentasjon	Frist
a.	En plan for arbeidet med å oppfylle pålegget.	15.08.2024
b.	En beskrivelse av tiltakene som er gjennomført, og dokumentasjon som er egnet til å sannsynliggjøre at tiltakene er gjennomført.	31.10.2024
c.	En beskrivelse av hvordan kommunen evaluerer effekten av tiltakene, og dokumentasjon som er egnet til å sannsynliggjøre at tiltakene er evaluert.	30.11.2024
d.	En beskrivelse av hvordan kommunen skal følge med på at tjenesten er i tråd med lovkravene fremover.	30.11.2024

Vi vil ta kontakt med kommunen og avtale et tidspunkt for et dialogmøte, kort tid etter at vi har mottatt planen. Temaet for møtet er planen, det videre arbeidet og spørsmål som kommunen har.

Etter at vi har fått all dokumentasjonen, vil vi vurdere om kommunen har oppfylt pålegget, slik at vi kan avslutte tilsynet.

6.5 Informasjon om klagerett

Kommunen kan klage på dette pålegget, se forvaltningsloven § 28. Klagefristen er tre – 3 – uker fra kommunen mottok dette pålegget.           

En eventuell klage må sendes til Statsforvalteren i Trøndelag. Statens helsetilsyn er klageinstans.

Vedlegg: Gjennomføring av tilsynet

I dette vedlegget omtaler vi hvordan tilsynet ble gjennomført, og hvem som deltok.

Varsel om tilsynet ble sendt 12.02.2024. Sammen med varselet sendte vi ut et egenrapporteringsskjema, som vi ba kommunen om å fylle ut og sende tilbake til oss.

Tilsynsbesøket ble gjennomført ved NAV Værnes, og innledet med et informasjonsmøte 08.04.2024. Oppsummerende møte med gjennomgang av funn ble avholdt 09.04.2024.

En del dokumenter var tilsendt og gjennomgått på forhånd, mens andre dokumenter ble mottatt og gjennomgått i løpet av tilsynsbesøket. Følgende dokumenter ble gjennomgått og vurdert som relevante for tilsynet:

• Utfylt egenrapporteringsskjema.
• De fem siste vedtakene om økonomisk rådgivning.
• De fem siste vedtakene om økonomisk sosialhjelp.
• Oversikt over ansatte med en rolle i det økonomiske rådgivningsarbeidet (navn, ansvarsområde, stillingsprosent og avdeling)
• Oversikt over fagsystemene NAV-kontoret bruker i det økonomiske rådgivningsarbeidet.
• Oversikt over møtestrukturen i kontoret og kommunen der sosiale tjenester er tema.
• Grensesnitt for økonomisk rådgivning, datert 28.02.2024.
• Skjema for samtalereferat.
• Skjema for kartleggingssamtale for ungdom/unge voksne.
• Rutine for opplysning, råd og veiledning, datert 17.06.2020.

Det ble valgt 15 brukersaker fordelt slik:

• Fem saker der brukeren kun har fått økonomisk rådgivning.
• Fem saker der brukeren kun har fått økonomisk sosialhjelp.
• Fem saker der brukeren både har fått økonomisk rådgivning og økonomisk sosialhjelp.

Vi ba NAV-kontoret om å velge saker basert på disse kriteriene:

• Brukerne har fått tjenestene i løpet av det siste året (regnet fra 12.02.2024).
• Noen av sakene må gjelde brukere med forsørgeransvar.
• Noen av sakene må gjelde brukere under 30 år.
• Noen av sakene bør handle om strøm/husleierestanse.
• Noen av sakene bør handle om nødhjelp.

I tabellen under gir vi en oversikt over hvem som ble intervjuet, og hvem som deltok på oppsummerende møte ved tilsynsbesøket.

Ikke publisert her

Seks tjenestemottakere ble intervjuet i forbindelse med tilsynet.

Disse deltok fra tilsynsmyndigheten:

• seniorrådgiver, Daniel Bergamelli, Statsforvalteren i Trøndelag, revisjonsleder
• seniorrådgiver, Lise Marie Engbakken, Statsforvalteren i Trøndelag, revisor
• seniorrådgiver, Petter Olden, Statsforvalteren i Trøndelag, revisor

Alle tilsynsrapporter fra dette landsomfattende tilsynet

2024-2025 Nav – økonomisk rådgivning til personer i en vanskelig livssituasjon

Søk etter tilsynsrapporter

Søk