Rapport fra tilsyn - Inntak - Telemark senter for foreldre og barn, seksjon Svaleveien 2021

Statsforvalteren gjennomførte tilsyn med Telemark senter for foreldre og barn og besøkte i den forbindelse senteret 22.04.21. Vi undersøkte om senteret sørger for at inntak av familier blir utført i samsvar med aktuelle lovkrav slik at tjenestemottakerne får et faglig forsvarlig og likeverdige tilbud.

Tilsynet er en del av Statsforvalterens pålagte tilsyn, og det er derfor et planlagt tilsyn.

Statsforvalteren skal føre tilsyn med sentrene så ofte som forholdene tilsier det og minimum hvert annet år, jf. forskrift om senter for foreldre og barn § 25 annet ledd. Forrige tilsyn fant sted 11.12.19.

Det ble ikke avdekket lovbrudd under tilsynet.

Vi ba om at eventuelle kommentarer/innsigelser til faktagrunnlaget sendes Statsforvalteren innen 27.05.21. Kommentarene vi mottok er innarbeidet i rapporten. Tilsynet er avsluttet.

Med hilsen

Kari Evensen
direktør i Oppvekstavdelingen

Laila Christensen
seniorrådgiver

Dokumentet er elektronisk godkjent

1. Tilsynets tema og omfang

Tilsynets tema innebærer at Statsforvalteren i Vestfold og Telemark har undersøkt om senteret gjennom sin styring sørger for at ansatte har nødvendig kompetanse og ferdigheter for å sikre at inntak av familier skjer på en faglig forsvarlig og likeverdig måte. Inntaket omfatter også den første tiden etter at familien flytter inn (inntaksfasen). Det vises til forskrift for sentre for foreldre og barn § 14 og 21, jf. barnevernloven § 4-1.

Tilsynet er gjennomført som en systemrevisjon. Systemrevisjon er en tilsynsmetode som vil kunne avdekke om virksomheten styres slik at de faglige aktivitetene er forsvarlige. Metoden innebærer å undersøke og vurdere om virksomheten har etablert systematisk styring/internkontroll som sikrer at tjenester er i samsvar med lov- og forskriftskrav. Dette gjøres ved at tilsynsmyndigheten går gjennom relevante dokumenter for temaet og ved å ha samtaler med ansatte.

Elementer i dette arbeidet vil være om senteret

• har og følger en overordnet plan for hvordan et forsvarlig inntak skal gjennomføres
• har oversikt over faren for svikt i planleggingen av inntak av familier
• ivaretar foreldrenes og barnas medvirkning i inntaksfasen
• sørger for at ansatte har nødvendig kompetanse og ferdigheter ut fra senterets målgruppe og målsetting

Tilsynet har omfattet følgende aktiviteter:

• Varsel med innhenting av dokumentasjon sendt 27.01.21
• Dokumentasjonen ble mottatt 01.03.21
• Gjennomgang av dokumentasjon
• Tilsynsbesøk med åpningsmøte 22.04.21
• Intervjuer/samtaler med seks ansatte 22.04.21
• Sluttmøte gjennomført digitalt 23.04.21

Under tilsynsbesøket fikk vi utdelt tre avviksmeldinger.

2. Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet

Statsforvalteren er gitt myndighet til å føre tilsyn med sentre for foreldre og barn etter barnevernloven § 2-3 b, jf. barnevernloven § 5-7. Tilsynsansvar, utøvelse og formål med tilsynet er nærmere presisert i forskrift for foreldre og barn kapitel 5.

Et tilsyn er en kontroll av om virksomheten er i samsvar med lov- og forskriftsbestemmelser. Kravene som ble lagt til grunn i tilsynet:

Forsvarlighet

Sentre som tilbyr veiledning og behandling skal sikre forsvarlig drift. Plikten innebærer at sentrene til enhver tid skal yte rett tjeneste, til rett tid i forsvarlig omfang til barna og foreldrene som oppholder seg på sentrene, jf. forskrift for sentre for foreldre og barn § 13. Innholdet i kravet vil utvikles over tid og med utgangspunkt i anerkjent faglig praksis i barnevernet, fagkunnskap fra utdannings- og forskningsinstitusjoner, faglige retningslinjer og generelle samfunnsetiske normer.

Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som berører barn, jf. barnevernloven § 4-1.

Kvalitet, styring og ledelse

Det går fram av forskrift for senter for foreldre og barn §§ 10-13 at for å drive forsvarlig, skal senteret ha en definert målgruppe med en definert målsetting for sin faglige virksomhet. Senteret skal anvende metoder som er forankret og anerkjent og være tilpasset senterets målgruppe og målsetting. Senteret skal ha en stillingsplan som sikrer en faglig forsvarlig drift. Senter for foreldre og barn skal ha tilsatt personell med tilstrekkelig kompetanse ut fra senterets målgruppe og målsetting. Senteret skal også sørge for at de ansatte får nødvendig faglig veiledning og opplæring som er oppdatert og målrettet utfra senterets metodikk, målsetting og målgruppe.

Senter for foreldre og barn skal ha en leder og en stedfortreder for leder med nødvendig høyskoleutdanning i sosialfag eller annen relevant utdanning på tilsvarende nivå, samt tilleggsutdanning i administrasjon og ledelse. Krav til ledelse, organisering og styring er viktige elementer for å tilby og yte forsvarlige tjenester.

Internkontroll

Internkontrollplikten innebærer at senteret skal ha systematiske tiltak som sikrer at senterets aktiviteter planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med aktuelle lov- og forskriftskrav, jf. forskriften § 13. Internkontrollen skal tilpasset senterets størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold, jf. § 14. Styringstiltak er beskrevet i § 15, men ledelsen må selv avgjøre om det kan være behov for ytterligere tiltak, og hvordan styringen best kan gjennomføres og følges opp. Kravet til dokumentasjon i § 16 er for å sikre at styringstiltakene er synlige, kjent og kan etterleves og kontrolleres.

3. Beskrivelse av faktagrunnlaget

Telemark senter for foreldre og barn er en behandlingsinstitusjon for familier som trenger bistand til utvikling av foreldrenes omsorgsarbeid og bedring av barnas oppvekstsvilkår/omsorgsbetingelser.

Institusjonen er statlig og organisert under Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat). Familier kan få tilbud ved avdelingen gjennom søknad fra barneverntjenesten om behandlingsplass på vegne av familien. Senteret har plass til fire familier med barn i alderen 0 til og med 12 år. Det er fire boenheter i senteret for familier. Familiene plasseres med grunnlag i barnevernloven § 4-4 annet ledd.

Senterets målsetting er å få familiene til å fungere sammen i dagliglivet slik at rammene for barnas utvikling kan bli best mulig. Familiene følges gjennom en fase før innskriving og i tiden etter at familien flytter inn.

Telemark senter for foreldre og barn har en institusjonsplan utarbeidet for 2021. I Rapport fra årlig kvalitetsvurdering 2019 av Telemark senter for foreldre og barn fra 07.08.19 konkluderer Bufetat med at senteret oppfyller kravene i forskriften, jf. forskrift for senter for foreldre og barn § 8. Den årlige kvalitetsvurderingen ble ikke gjennomført i 2020 som følge av pandemien. Årets kvalitetsvurdering var varslet at vil finne sted 06.05.21.

Senteret ledes av enhetsleder som har det overordnede ansvaret på avdelingen og har kontorsted der. Avdelingsleder er faglig, administrativ og personalansvarlig ved senteret. Enhetsleder og avdelingsleder har daglig kontakt og er tilgjengelige for de ansatte. Det er utarbeidet delegasjonsfullmakter til enhetsleder for økonomiske disposisjoner i Bufetat for Telemark senter for foreldre og barn gjeldende fra 19.12.19. Enhetsleder har en tilsvarende fullmakt for Prosjektet Care gjeldende fra 13.01.21.

Enhetsleder forteller i samtalen at hun ikke har egen stillingsbeskrivelse. Hennes oppgaver går fram av disponeringsskrivet fra Bufetat. Det innebærer at hun skal sørge for at familier får det tilbudet de skal ha, og at det er en struktur på senteret som sikrer et forsvarlig tilbud. Heller ikke avdelingsleder har egen stillingsbeskrivelse. Han kjenner oppgavene sine gjennom lang fartstid og erfaring.

I samtalen med enhetsleder går det fram at hun ikke har en formell stedfortreder. Hun gir avdelingsleder nødvendige tilganger når han fungerer i hennes fravær som i ferier og ved sykdom. Dersom hun skulle være ute av stand til å gi ham dette, vil han kontakte regionskontoret.

Personalgruppen er tverrfaglig sammensatt og består av miljøterapeuter og miljøarbeidere med ulike yrkes- og utdanningsbakgrunn. Senteret har barnevernspedagoger, førskolelærer og fagarbeidere/-hjelpepleiere. Det er to behandlingsansvarlige som er psykologer.

Den interne møtestrukturen består av ukentlige koordineringsmøter (KOR-møte) hvor avdelingsleder og behandlingsansvarlige psykologer deltar. Det ligger også til dette møtet å gjennomgå de bestillingene som har kommet inn på nye familier, sørge for framdriften i konsultasjoner, avklaring av disse og framdrift for innskrevne familier. Det er overlappingsmøter morgen, ettermiddag og kveld. Overlappingen skal inneholde videreformidling av informasjon mellom avtroppende og påtroppende vakt.

Hver tirsdag er det satt av tid til å reflektere over kliniske problemstillinger som opptar miljøterapigruppen. I disse møtene deltar også andre faggrupper fra enheten. Lederteamet som består av enhetsleder og avdelingslederne ved enheten, møtes hver 14. dag. Målsettingen er å legge til rette for gode samarbeidsrutiner ved alle avdelinger i enheten. Det er personalmøte hver 8. uke, avdelingsmøte hver 4. uke og teammøte ca. hver 14. dag. Strategi- og planleggingsmøter avholdes fire ganger i året mellom lederteam og psykologer.

Det avholdes samarbeidsmøter hver 4.-5. uke. Dette er møtepunkter mellom familien, barnevern- tjenesten og behandlingsteamet på senteret. Det er en arena der det de utveksler informasjon og refleksjoner og sammen skaper en rikere forståelse av familiens situasjon. Også andre aktuelle aktører kan inviteres til hele eller deler av samarbeidsmøtet.

Bufetat utarbeider årlig en kompetanseplan med en langsiktig og overordnet strategi. Telemark senter for foreldre og barn utarbeider sin egen plan med bakgrunn i denne, jf. Opplæringsplan for Telemark senter for foreldre og barn Familieavdelingen 2021. Hovedmålet i planen er Vekst og utvikling for barn, unge og familier. Planen består av en kompetansestrategi 2017-2022 og kompetansetiltak 2021. Noen av tiltakene retter seg mot en gruppe fagpersoner og noen gjelder for alle. I intervjuene kom det fram at dersom noen føler at de ikke har nok/nødvendig kompetanse, er det rom for å komme med ønske om mer.

Telemark senter for foreldre og barn har som satsingsområde å rekruttere og videreutdanne personell innfor spe- og småbarns-feltet for å ta vare på viktig kompetanse innad i virksomheten, og som kan være med både å utvikle og spisse tilbudet i enheten. Senteret vil vedlikeholde og videreutvikle grunnkompetansen og kunnskapsgrunnlaget gjennom kulturbygging. Det er i planen vist til behov for ytterligere spissing av kompetanse innenfor miljøterapeutiske tilnærmingsmetoder og kartleggingsverktøy. I strategi- og planleggingsmøtet hvert semester er det også et mer langsiktig perspektiv på utvikling av fag, kompetanseutvikling, nye strømninger i fagfeltet, rekruttering og driftsmessige perspektiv i lys av blant annet disponeringsskrivet og strategiske føringer i Bufetat.

Alle vikarene har den formelle kompetansen. Enhetsleder opplyser i intervjuet at ved utlysing av nye stillinger/ansettelser vurderes både formell og erfaringskompetanse nøye; hva må senteret ha for å bygge kompetanse og hva trenger de forskjellige gruppene.

De ansatte ved senteret blir sertifisert for foreldreveiledningskurset Circle of Security (COS). Senteret har Marte Meo-terapeut, Parental Management Training Oregon-terapeuter (PMTO) og arbeider etter familie- og miljøterapeutiske prinsipper som Handlekraft. Senteret bygger på nyere utviklings- psykologi, traumeteori, tilknytning og samspill. De ansatte benytter seg av et utvalg faglig metoder for kartlegging, observasjoner, veiledning og samtaler. Hvilke metoder og kartleggingsverktøy som anvendes, vurderes ut fra bestillingen fra barneverntjenesten, barnets alder, familiens ønsker og behov, og evaluering og utvikling underveis i oppholdet. Det går fram av institusjonsplanen at senteret har et bredt metodeutvalg som anvendes i behandlingsarbeidet med familiene. Det bekreftes i samtalene at tilbudet til den enkelte familie «skreddersys».

I Årshjul for turnuspersonalet framkommer en konkret oversikt over de ulike veiledningene – både eksterne og interne – som er planlagt for 2021. Den behandlingsansvarlige veileder familiene, og veiledning skjer også i teammøter og avdelingsmøter. Senteret har videre teammøter med trening, eksempelvis på barnesamtalen. Det går fram at det er «åpen dør» hos lederne, og psykologene står til disposisjon.

De ansatte formidler at de opplever å ha nødvendig kompetanse for å møte behovene til familiene. Det er alltid rom for å lese seg opp på aktuelle tema, og det er fagdager med både eksterne og interne foredragsholdere. Det blir trukket fram at psykologene er lette å spørre. De får også være med Marte Meo-terapeuten som ledd i veiledning/opplæring.

Senteret har faste vikarer som brukes ved behov for ekstra bemanning og ved sykefravær. Det er utarbeidet en egen rutine for vikarer på nattevakt og en annen for vikarer på ettermiddagsvakt. Det er også utarbeidet en egen opplæringsplan for nyansatte som følges opp av avdelingsleder.

Telemark senter for foreldre og barn har overlappingsrutiner som brukes i overgangen ved vaktskifter. Enhetsleder og avdelingsleder deltar på overlappinger flere ganger i uken, både om morgenen og ettermiddagen. Nødvendig og oppdatert faglitteratur er tilgjengelig på internett og i permer på overlappingskontoret som alle ansatte har tilgang til.

Senteret har et system for å håndtere avvik. Enhetsleder forteller at hun tar tak i meldingene med en gang. Systemet er kjent for de ansatte, men flere sier de ikke har meldt selv. De ansatte forteller at de opplever at avvik blir fulgt opp av ledelsen. Alle er kjent med at enheten skal få et nytt avvikssystem i løpet av kort tid.

Telemark senter for foreldre og barn har et internkontrollsystem som skal sikre at senteret utfører sine oppgaver i henhold til krav i aktuelle lover, forskrifter og rundskriv. Enhetsleder rapporterer hver annen måned til direktøren i Bufetat, og i møter med underdirektør 4-5 ganger i året. Det er driftsmøter digitalt hver måned i tillegg til at regionledelsen er svært tilgjengelig for enhetsleder.

Avdelingsleder rapporterer til enhetsleder. Ledelsen ved senteret har et tett samarbeid og et system der de treffes daglig i tillegg til i formelle fora. Avdelingsleder opplyser at det lages risiko- og sårbarhetsvurderinger (ROS) når det kommer føringer fra overordnede, eksempelvis i forbindelse med HMS-planer og ved behov.

Senteret har en systematisk innhenting av tilbakemelding fra familien, barna og barneverntjenesten gjennom hele oppholdet. I forkant av evalueringsmøter blir familiens syn på oppholdet innhentet, og dette er også tema i de faste evalueringsmøtene med senteret, familien og barneverntjenesten.

Det opplyses i samtalene at det er et forløpende og kontinuerlig arbeid for å sikre forbedring i tjenestene, blant annet ved revisjon når de har plan- og strategidager.

Inntak

Telemark senter for foreldre og barn har i institusjonsplanen gjort rede for gangen fra bestilling av tiltak for en familie mottas, og til den første tiden etter at familien flytter inn. Denne framgangsmåten bekreftes i samtalen med de ansatte.

Bestillingen utformes av barneverntjenesten som beskriver bekymringen for kvaliteten på foreldre- barn relasjonen, samt beskrivelse av andre kjente risikofaktorer.

Konsultasjonen

I møtet mellom barnevernstjenesten, senteret og Bufetat inntak og fosterhjemsrekruttering, går barneverntjenesten mer konkret og detaljert gjennom bakgrunnen for bestillingen. Her drøftes det i hvilken grad senteret anses å være er et egnet tiltak for familien eller ikke. I de fleste konsultasjonene blir instansene enige om å sette i gang avklaringsarbeidet. Avdelingsleder opplyser at han alltid har med seg behandlingsansvarlig i møtene med inntak.

Avklaringssamtalene

Disse samtalene avholdes som regel på senteret. Det er foreldrene, saksbehandler fra barneverns- tjenesten og behandlingsansvarlige psykologer ved familieavdelingen som i hovedsak gjennomfører disse samtalene. Av og til har foreldrene med seg en støtteperson fra sitt nære nettverk. Det er vanlig med 2-3 avklaringssamtaler.

Formålet med disse samtalene er å komme fram til en enighet om hvilke endringer og målsettinger foreldrene og familieavdelingen skal jobbe for under oppholdet, og hvordan det skal gjøres. Senteret er opptatt av å ha en transparent praksis slik at det som skjer, diskuteres og planlegges og er åpent for alle aktører i samarbeidet. Foreldrene får gjennom dette hele tiden ta del i de tankene, meningene og praksisen som finnes hos barneverntjenesten og senteret. Noen ganger finner man gjennom avklaringsprosessen at familieavdelingen ikke er egnet tiltak. Det kan være behov for mer kartlegging, eller at foreldrene ikke ønsker eller opplever å ha behov for tiltaket.

Det går fram av institusjonsplanen at senteret har jobbet for å finne frem til gode former for avklaringsarbeidet gjennom mange år. Det er deres overbevisning at det arbeidet som nedlegges i en god avklaring, er svært verdifullt for å skape behandlingsallianse, samarbeid og muligheter til endring gjennom hele behandlingsoppholdet.

Senteret definerer at behandlingsforløpet starter ved første kontakt med foreldrene i avklarings- samtalen. De ønsker at foreldrene skal være med på drøftinger så tidlig som mulig i prosessen. På den måten bidrar foreldrene til å beskrive problemstillingene og bekymringene, og med å formulere sine endringsønsker. Det er et mål å få til en prosess i løpet av avklaringssamtalene som gjør det trygt nok for foreldre til å eksponere vansker de selv opplever, og til å be om hjelp til å finne løsninger på dem. Noen trenger lengre tid enn andre for å komme i posisjon til å snakke om det som er vanskeligst. Det å erkjenne sitt strev i forhold til omsorgen for egne barn, er noe av det vanskeligste foreldre kan gjøre. Det er derfor helt avgjørende at foreldrene opplever at de har påvirkningskraft, blir respektert og hørt på sine opplevde problemer. Behandlingstilbudet innebærer en stor inngripen i familiens liv og hverdag, og det er en forutsetning at familien bor og oppholder seg på senteret.

Ledelsen og de ansatte mener det er viktig at foreldrene har god kunnskap om hva behandlings- oppholdet vil innebære. I møte med minoritetsfamilier tar senteret opp kunnskap om vestlig barneoppdragelse og belyser at de kan ha ulikt kulturelt betinget syn på barn og barneoppdragelse. Senteret søker å være mest mulig konkret i avklaringsarbeidet, både i problembeskrivelsen, med målsettingene og behandlingsopplegget. Kommunikasjonen skal være god uavhengig av familienes språkkunnskaper, og de benytter tolk etter behov og ønsker.

Barneverntjenestens rolle i avklaringsmøtene er hele tiden å se til at deres bekymring for barnas omsorgssituasjon rommes av den problembeskrivelsen familien gir, og at de målene for endring som beskrives er innenfor det de tenker er akseptabelt for barna. Foreldrenes ansvar i avklarings- prosessen er å sikre seg at de kan være enige i eller ha forståelse for bekymringsgrunnlaget, samt være enige om behandlingsmålene. Telemark senter for foreldre og barn sin rolle er å fremme en saksgang der de kan komme frem til en felles forståelse av vansker og løsninger, samt vurdere om tiltaket er egnet for å nå endringsmålsettingene.

I avklaringssamtalene forberedes også de praktiske sidene ved behandlingen som konkret innflyttingsdag og tidspunkt, eventuelle besøk med barna i forkant, hvordan snakke med og forberede barna på innflytting og hvordan døgnrytmen og ukerytmen til familien får betydning for skole og barnehage. Familien bor på senteret fra mandag til fredag og har hver fjerde helg på senteret. Resterende helger er familien på permisjon hjemme.

Lengden på oppholdet varierer fra familie til familie etter en individuell vurdering. Det er et tett samarbeid med barnevernstjenesten gjennom hele behandlingsperioden om utflytting. Oppholdstid for familiene ved senteret er i hovedsak inntil 6 måneder.

Barnevernstjenesten fatter vedtak om hjelpetiltak, og det formuleres en skriftlig tiltaksplan på bakgrunn av det som kommer fram i avklaringssamtalene. I tiltaksplanen settes opp hovedmål og delmål. Tiltaksplanen kan hele tiden justeres og reforhandles gjennom behandlingen. Det går fram av samtalene at dette gjøres i samarbeid med familien og barnevernstjenesten. Behovet for samtykke er tema i de første møtene med familien og innhentes av barneverntjenesten i forkant. Samtykke må foreligge før familien flytter inn.

Forberedelse av institusjonen og familien

Hver familie får et behandlingsteam. Teamet informeres om familien og tiltaksplanen. Det praktiske rundt klargjøring av leilighet planlegges og gjennomføres. Noen ganger gjennomføres møter med skole, barnehage eller andre samarbeidsinstanser før innflytting. I samtalene blir det presisert at det er foreldrene som «eier» disse møtene, men senteret bistår og støtter familien. Ofte vil innflytting innebære en stor endring ikke bare i de voksnes liv, men også barnas. Senteret støtter foreldrene i å forberede barna sine på dette. Det kan være mindre ting som at et eller flere barn må dele rom under oppholdet, til større ting som at ett eller flere barn må bytte skole i perioden behandlingen pågår. Senteret avtaler med foreldrene at de tar med barna på besøk før innflytting for å bli kjent med huset, se leiligheten og treffe noen som er der. Det er utarbeidet et skriv Velkommen til Telemark barne- og familiesenter som gir praktiske opplysninger om blant annet senteret, omgivelsene, møter og aktiviteter i behandlingsopplegget og beboernes rettigheter og plikter. Under samtalene kommer det også fram at familiene får en enkel brosjyre om Statsforvalterens tilsynsmyndighet og oppgaver.

Behandlingsteamet består som oftest av 2-3 miljøterapeuter med primærkontaktfunksjon, Marte Meo-terapeut og behandlingsansvarlig psykolog. Behandlingsansvarlige psykolog er teamleder. Kort tid etter innflytting utformer miljøterapeutene i samarbeid med foreldrene, en handlingsplan med bakgrunn i tiltaksplanen. Handlingsplanen er ofte en konkretisering av deler av tiltaksplanen og en spesifisering av hva en skal begynne å jobbe med i den kommende perioden fram til neste samarbeidsmøte.

Institusjonens rammer og struktur

Institusjonen består av fire leiligheter, alle med eget bad og soverom. Det er et felles kjøkken, stue og lekerom, samt uteområde. Hver morgen er det morgenmøte der de ulike familienes avtaler for dagen blir gjennomgått. Hver familie har ansvar for én middag i uken på fast dag, og da lager de til alle familiene. Hva som lages settes opp på ukemeny i samarbeid med miljøterapeut med kjøkkenansvar. Senteret tar hensyn til, og legger til rette for, oppfølging av kosthold knyttet til religiøs eller etisk livssynspraksis. Familiene spiser for seg, og de har hver sin tid der de disponerer kjøkkenet til middagsmåltidet. Utover dette har hver enkelt familie sin dagsrytme som de selv har ansvar for å gjennomføre. Fredag er satt av til rydding og vasking av leilighetene. På fredager er det møte etter lunsj. Her oppsummerer foreldrene i gruppe, sin uke med særlig vekt på ukens mestringsopplevelser.

4. Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt lovgrunnlag

Statsforvalteren vurderer at Telemark senter for foreldre og barn har nødvendig kompetanse og ferdigheter for å sikre at inntak av familier skjer på en forsvarlig og likeverdig måte.

Senterets målgruppe, målsetting og metoder vurderes til å være godt kjent blant de ansatte. I institusjonsplanen beskrives ulike kartleggings- og behandlingsmetoder. Metodene som er beskrevet i senterets plan dekker et stort faglig område og anses å være tilpasset senterets målgruppe. De ansatte formidler at de opplever å ha nødvendig, faglig kompetanse og kunnskap i tillegg til lang og bred erfaring. De viser videre oversikt og forståelse for de ulike metodene som anvendes ved senteret. Det er også vår vurdering at senteret har et tilstrekkelig nivå og bredde i ansattgruppen med tanke på målgruppen og behovet for kompetanse.

Telemark senter for foreldre og barn sin plan beskriver en systematisk tilnærming fra bestilling av tiltak for en familie mottas, og til den første tiden etter at familien flytter inn. De ansatte forteller at tilbudet til den enkelte familie skreddersys gjennom innhenting av opplysninger fra andre tjenester, og ved å involvere familiene selv. Det legges stor vekt på komme fram til en felles forståelse av vansker og løsninger, samt vurdere om tiltaket er egnet til å nå endringsmålsettingene.

Senteret har samlet informasjon/opplysninger om blant annet senteret, omgivelsene, møter og aktiviteter i behandlingsopplegget og beboernes rettigheter og plikter - Velkommen til Telemark barne- og familiesenter – som de gir ut til familiene. De ansatte forteller at nødvendig informasjon også formidles i møter med familien underveis i hele inntaksfasen. De understreker betydningen av at kommunikasjonen skal være god, blant annet ved at de bruker tolk etter behov. Tema som vestlig barneoppdragelse tas opp med minoritetsfamilier, og de snakker med familiene om ulikt kulturelt betinget syn på barn og barneoppdragelse. Vår vurdering er at personalgruppen er opptatt av at familiene gjennom åpenhet og gjennomsiktighet skal vite hva senteret skal gjøre og har møter om. Dette gjøres som ledd i å trygge familiene og er med på å sikre brukermedvirkning.

Det er vår vurdering at det gjennomføres systematiske møter og veiledning, og at det er tett dialog mellom ledelsen og de ansatte. Enhetsleder følger opp rutiner og prosedyrer. Tilsynet har vist at senterets rutiner er innarbeidet i praksis i personalgruppen. Senteret har et avvikssystem som er kjent for de ansatte. Meldte avvik følges opp av ledelsen.

Statsforvalteren vurderer at Telemark senter for foreldre og barn har en internkontroll som er tilpasset og ivaretar senterets målgruppe og målsetting. Systemet for internkontroll sikrer at senteret oppfyller lov- og forskriftskrav på temaet for tilsynet. Våre vurderinger og konklusjoner inneholder dermed ingen generell kvalitetsvurdering av senterets øvrige praksis.

5. Statsforvalterens konklusjon

Det ble ikke avdekket lovbrudd under tilsynet. Tilsynet er derfor avsluttet.

Vedlegg: Gjennomføring av tilsynet

Varsel om tilsynet ble sendt 27.01.21.

Tilsynsbesøket ble gjennomført ved Telemark senter for foreldre og barn og innledet med et kort informasjonsmøte 22.04.21. Oppsummerende møte med gjennomgang av funn ble av smittevernhensyn, avholdt digitalt 23.04.21.

En del dokumenter var tilsendt og gjennomgått på forhånd, mens andre dokumenter ble mottatt og gjennomgått i løpet av tilsynsbesøket. Følgende dokumenter ble gjennomgått og vurdert som relevante for tilsynet:

• institusjonsplanen
• organisasjonsplanen
• delegasjon
• rutiner og planer m.m.
• avviksskjemaer

I tabellen under gir vi en oversikt over hvem som ble intervjuet, og hvem som deltok på oppsummerende møte ved tilsynsbesøket.

Ikke publisert her

Disse deltok fra tilsynsmyndigheten:

• Svenny Karlson, Fylkesmannen i Vestfold og Telemark, revisor
• Frode Holøkken Lyngmo, Fylkesmannen i Vestfold og Telemark, revisor
• Laila Christensen, Fylkesmannen i Vestfold og Telemark, revisjonsleder