Rapport fra tilsyn med Vestfold barne- og familiesenter, avd. Holtanløkka 2021

Vedlagt følger den endelige rapporten fra Statsforvalterens tilsyn med Vestfold barne- og familiesenter, avdeling Holtanløkka. Tilsynet ble gjennomført den 10. mai 2021.

Tilsynet er en del av Statsforvalterens pålagte tilsyn. Statsforvalteren skal føre tilsyn med sentrene for foreldre og barn så ofte som forholdene tilsier det, og minimum hvert annet år, jf. forskrift om senter for foreldre og barn § 25 annet ledd. Forrige tilsyn fant sted 2. desember 2019.

I Statsforvalterens utkast til rapport av 14. juni 2021, ba vi om at eventuelle kommentarer/innsigelser til faktagrunnlaget sendes til oss innen 25. juni. Avdelingsleder ved Holtanløkka har opplyst i e-post at avdelingen ikke har kommentarer/innsigelser til faktagrunnlaget. Den vedlagte rapporten er derfor uten endringer.

Det ble ikke avdekket lovbrudd under tilsynet. Tilsynet er derfor avsluttet.

Med hilsen

Kari Evensen
direktør i Oppvekstavdelingen

Frode Holløkken Lyngmo
rådgiver

Dokumentet er elektronisk godkjent

Kopi til:
STATENS HELSETILSYN Postboks 231 Skøyen 0213 OSLO
BARNE-, UNGDOMS- OG FAMILIEDIREKTORATET Postboks 2233 3103 TØNSBERG

1. Tilsynets tema og omfang

Statsforvalteren i Vestfold og Telemark har gjennomført tilsyn med Vestfold barne- og familiesenter, avdeling Holtanløkka. Vi har undersøkt om avdelingen gjennom sin styring sørger for at ansatte har nødvendig kompetanse og ferdigheter for å sikre at inntak av familier skjer på en faglig forsvarlig og likeverdig måte. Inntaket omfatter også den første tiden etter at familien flytter inn (inntaksfasen). Vi viser til forskrift for sentre for foreldre og barn §§ 14 og 21, jf. barnevernloven § 4-1.

Tilsynet er gjennomført som en systemrevisjon. Systemrevisjon er en tilsynsmetode som vil kunne avdekke om virksomheten styres slik at de faglige aktivitetene er forsvarlige. Metoden innebærer en kontroll av om virksomheten har etablert systematisk styring/internkontroll som sikrer at inntaksarbeidet er i samsvar med lov- og forskriftskrav. Dette gjøres ved at tilsynsmyndigheten undersøker og vurderer relevant dokumentasjon, og ved å intervjue ansatte og ledelse.

Elementer i et forsvarlig inntaksarbeid vil være om Holtanløkka:

• Sørger for å ha tilstrekkelig informasjon om familien til å kunne gi forsvarlig tjeneste under oppholdet.
• Planlegger den enkelte families opphold, og innhenter supplerende informasjon om familien fra foreldre, barneverntjeneste og eventuelt andre etter samtykke fra foreldrene.
• Informerer familien om senterets dagligliv og fellesaktiviteter, møtevirksomhet, rapporteringsordninger, samarbeidsrutiner med barneverntjeneste og foreldre, eksterne samarbeidsinstanser, tilbakemeldingsrutiner til foreldre, senterets tverrfaglige team, innsynsrett i journaler og rapportsystemer og klagemuligheter.
• Har en kriseplan for den enkelte familie for situasjoner hvor barnet ikke kan ivaretas av foreldrene.
• Sørger for at ansatte til enhver tid har nødvendig kompetanse og ferdigheter ut fra senterets målgruppe og målsetting, og at de ansatte får nødvendig faglig veiledning og opplæring.
• Ivaretar foreldrenes og barnas medvirkning.
• Har en ledelse som følger med på inntaksarbeidet for å forsikre seg om at det foregår som forutsatt og for å avdekke eventuell svikt og iverksette tiltak ved behov.
• Har kompetanse i å møte mennesker med ulik sosial og kulturell bakgrunn.
• Har tilstrekkelig kunnskap om sped og småbarns psykiske helse og utvikling, og konsekvenser av ulike former for Ansatte har kunnskap om familiearbeid eller ulike familieterapeutiske retninger samt om kunnskapsbaserte modeller i arbeid med barn og foreldre.

Tilsynet har omfattet følgende aktiviteter:

• Varsel med innhenting av dokumentasjon sendt 27. januar 2021
• Dokumentasjon ble mottatt 26. februar 2021
• Gjennomgang av dokumentasjon
• Tilsynsbesøk 10. mai 2021:
  • Åpningsmøte
  • Totalt seks intervjuer med ansatte og ledelse
  • Gjennomgang av dokumentasjon som ble utdelt på tilsynsdagen
• Sluttmøte gjennomført digitalt 12. mai 2021.

2. Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet

Statsforvalteren er gitt myndighet til å føre tilsyn med sentre for foreldre og barn etter barnevernloven § 2-3 b, jf. barnevernloven § 5-7. Tilsynsansvar, utøvelse og formål med tilsynet er nærmere presisert i forskrift for foreldre og barn kapitel 5.

Et tilsyn er en kontroll av om virksomheten er i samsvar med lov- og forskriftsbestemmelser.

Forsvarlighet

Sentre som tilbyr veiledning og behandling skal sikre forsvarlig drift. Plikten innebærer at sentrene til enhver tid skal yte rett tjeneste, til rett tid i forsvarlig omfang til barna og foreldrene som oppholder seg på sentrene, jf. forskrift for sentre for foreldre og barn § 13. Innholdet i kravet vil utvikles over tid og med utgangspunkt i anerkjent faglig praksis i barnevernet, fagkunnskap fra utdannings- og forskningsinstitusjoner, faglige retningslinjer og generelle samfunnsetiske normer.

Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som berører barn, jf. barnevernloven § 4-1.

Kvalitet, styring og ledelse

Det går fram av forskrift for senter for foreldre og barn §§ 10 til 13 at for å drive forsvarlig, skal senteret ha en definert målgruppe med en definert målsetting for sin faglige virksomhet. Senteret skal anvende metoder som er forankret, anerkjent og tilpasset senterets målgruppe og målsetting. Senteret skal ha en stillingsplan som sikrer faglig forsvarlig drift. Senter for foreldre og barn skal ha tilsatt personell med tilstrekkelig kompetanse ut fra senterets målgruppe og målsetting. Senteret skal også sørge for at de ansatte får nødvendig faglig veiledning og opplæring som er oppdatert og målrettet utfra senterets metodikk, målsetting og målgruppe.

Senter for foreldre og barn skal ha en leder og en stedfortreder for leder med nødvendig høyskoleutdanning i sosialfag eller annen relevant utdanning på tilsvarende nivå, samt tilleggsutdanning i administrasjon og ledelse. Krav til ledelse, organisering og styring er viktige elementer for å tilby og yte forsvarlige tjenester.

Internkontroll

Internkontrollplikten innebærer at senteret skal ha systematiske tiltak som sikrer at senterets aktiviteter planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med aktuelle lov- og forskriftskrav, jf. forskrift for senter for foreldre og barn § 13. Internkontrollen skal tilpasset senterets størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold, jf. § 14. Styringstiltak er beskrevet i § 15, men ledelsen må selv avgjøre om det kan være behov for ytterligere tiltak, og hvordan styringen best kan gjennomføres og følges opp. Kravet til dokumentasjon i § 16 er for å sikre at styringstiltakene er synlige, kjent og kan etterleves og kontrolleres.

3. Beskrivelse av faktagrunnlaget

Vestfold barne- og familiesenter er et statlig barn- og foreldresenter organisert under Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) region sør. Holtanløkka er senterets familieavdeling, og er lokalisert i Stokke i Sandefjord kommune. Avdelingen er et frivillig hjelpetiltak for gravide, enslige foreldre eller par med ett eller flere barn, etter barnevernloven § 4-4 andre ledd. Avdelingen holder åpent mandag til fredag, og familiene reiser hjem i helgene.

Avdelingens målgruppe er barn i aldersgruppen 0-13 år og deres foreldre. Avdelingen har 2 plasser for familiebehandling, og gir tilbud til familier som trenger bistand for å styrke foreldrerollen slik at barna får god nok omsorg, utviklingsstøtte og oppvekstsvilkår. Det er foreldrene som har omsorgen for barna sine under oppholdet, og behandlingen baserer seg på et samarbeid mellom foreldrene, terapeuter og barneverntjenesten.

Enhetsleder for Vestfold barne- og familiesenter har det overordnede ansvaret for Holtanløkka. Enhetsleder er ikke involvert i senterets daglige arbeid med familiene, men deltar i ukentlige ledermøter og ved behov. Avdelingsleder er faglig, administrativ og personalansvarlig.

Avdelingsleder opplyste i intervju at det er lett å få kontakt med enhetsleder, og at enhetsleder er "tett på".

Bufetats godkjenningsmyndighet har kontrollert at Holtanløkka tilfredsstiller kravene i forskrift for sentre for foreldre og barn. Bufetat påpekte i Rapport fra årlig kvalitetsvurdering 2020 at senterets internkontroll er mangelfull, og at senterets arbeid med handlingsplaner avviker fra beskrivelsene i institusjonsplanen. Avvikene er utbedret, og godkjenningsmyndigheten lukket kvalitetsvurderingen 15. september 2020.

Holtanløkka har en institusjonsplan, sist revidert i 2020.

Kompetanse, metodikk og organisering:

Vestfold barne- og familiesenter som enhet forholder seg til Bufetats regionale kompetanseplan som beskriver langsiktige og overordnede kompetansestrategier. Det er i tillegg utarbeidet lokale planer for Holtanløkka som gjelder kompetansebehov og kompetanseutvikling. I 2021 er målene blant annet å styrke enhetens kjernekompetanse ved satsing i eventuelle nyansettelser og ved å opprettholde og oppdatere kompetansen til eksisterende medarbeidere. Enheten vil tilføre ny kompetanse gjennom videreutdanninger, kurs, veiledning og opplæring i de verktøyene og metodene som er valgt for 2021. Enheten vil også satse på å øke kvaliteten i bruk av fagsystemer, herunder Birk. Det foreligger et årshjul som viser rekkefølgen på de ulike hendelsene i løpet av året, for eksempel dato for gjennomgang av institusjonsplan, kursdager, fagutviklingsdager m.m.

Enheten har en fagutviklingsgruppe med representanter fra alle avdelingene. Gruppen har som mandat å drive og sikre det faglige utviklingsarbeidet. Det arrangeres jevnlige fagdager, både med interne og eksterne aktører. Temaer for 2021 er blant annet å evaluere og videreutvikle behandlingstilbudet på Holtanløkka, med traumebevisst omsorg og barnesamtaler i fokus. Det jobbes også med å videreutvikle gode systemer og rutiner for behandlingsforløpet.

Personalgruppen på Holtanløkka er tverrfaglig sammensatt, og består av miljøterapeuter, miljøarbeidere og familieterapeuter med ulik yrkes- og utdanningsbakgrunn, blant annet barnevernspedagoger, førskolelærer, sosionom og sykepleier. De ansatte har lang erfaring med familieveiledning. De har også relevant spisskompetanse og videreutdanning i de metodene og verktøyene som brukes i behandlingen.

Holtanløkka har turnuslister/vaktlister som viser hvem som er på jobb til enhver tid, samt beskrivelser av møtevirksomhet/aktiviteter i løpet av uken. Turnusen er delt opp i dag-, kvelds, og hvilende nattevakter. Det avholdes fag/team/personalmøte hver uke hvor alle ansatte i 100% stillinger deltar, så lenge det er mulig med hensyn til den enkeltes turnus. I møtet drøftes aktuelle fagtemaer, brukermedvirkning, utfordringer knyttet til terapeutrollen, risikovurderinger, avvik, om behandlingsteamet er i rute med familienes handlingsplan m.m.

Personalgruppen har prosessveiledning ca. hver sjette uke med veileder fra PMTO-avdelingen, og får i tillegg tilbud om individuell veiledning med kollega og/eller avdelingsleder. Nyansatte får en individuell opplæringsplan og fadderordning. Alle får tilgang til intranett og et nettbibliotek med aktuell faglitteratur. I tillegg står det en perm med lover og forskrifter tilgjengelig på personalrommet, og lederne sender ut informasjon per e-post når det kommer nytt regelverk og regelverksendringer.

Personalgruppen fortalte i intervju med Statsforvalteren at det alltid er behov for nytenkning og tilføring av ny kunnskap i tråd med samfunnsutviklingen. Det var likevel omforent blant de ansatte at personalgruppen er høyt utdannet og gode praktikere med lang og relevant erfaring. De fortalte ellers at ledelsen legger til rette for kursing og etterutdanninger ved behov og etter forespørsel, og at ledelsen alltid sørger for at de ansatte er oppdatert.

Holtanløkka bygger sitt faglige fundament på familie- og miljøterapeutiske prinsipper, nyere utviklingspsykologi, nevropsykologi/traumeteori, tilknytningsteori og samspill. Avdelingen benytter seg av et bredt utvalg metoder for intervju, kartlegging, observasjon og behandling/veiledning. I institusjonsplanen beskrives blant annet Marte Meo, PMTO, KOR, WMCI, PDI-RF, COS-P og PYC.

Teamet rundt den enkelte familie er til vanlig organisert med en miljøterapeut, en familieterapeut og en psykolog med teamansvar/fagansvar. Avdelingen står for tiden uten psykolog, men stillingen var utlyst da tilsynet ble gjennomført. Det er behandlingsteamet som helhet som ivaretar faglige problemstillinger og oppfølging av familiene. Avdelingsleder har det overordnede teamansvaret i påvente av ny psykolog. Personalgruppen fortalte i intervju med Statsforvalteren at avdelingsleder deltar aktivt ved å etterspørre de ansattes observasjoner, og ved å kontrollere at rutinene/behandlingsopplegget gjennomføres.

Inntaksprosessen og inntaksfasen:

Barneverntjenesten i den enkelte kommune er henvisende/innsøkende instans. Inntaksprosessen starter med at kommunen sender en søknad om plass til Bufetats inntaksteam. Inntaksteamet tar kontakt med Holtanløkka for å drøfte om vedkommende familie kan være aktuell for behandling på avdelingen. Det avholdes deretter et avklaringsmøte med foreldrene, inntaksteamet, kommunen og avdelingsleder og/eller fagansvarlig på Holtanløkka. Familien får anledning til å komme på omvisning og møte behandlerne. I enkelte tilfeller avholdes to eller flere avklaringsmøter før familien bestemmer seg for å motta tilbudet. Større barn får tilbud om egen avklaringssamtale.

Når det er avklart at familien ønsker å motta et tilbud fra Holtanløkka, blir det avholdt et samarbeidsmøte/oppstartsmøte mellom behandlingsteamet og foreldrene. Avdelingsleder deltar på møtene frem til avdelingen har ansatt ny fagansvarlig psykolog. Kommunens vedtak og tiltaksplan må foreligge på dette tidspunktet fordi Holtanløkkas videre oppfølging av familien skal forankres i tiltaksplanen, og barnet skal sikres i tiltaksplanen og i planene for behandlingsoppstart. I samarbeidsmøtet avklares også forhold som blant annet grad av bekymring og særlige utfordringer, foreldrenes jobbsituasjon, økonomi, transport, skole, barnehage m.m. Familiens forventinger til oppholdet drøftes, og det gis informasjon om senterets dagligliv, møtevirksomhet, samarbeidsrutiner, husregler etc. Foreldrene må i tillegg signere nødvendige samtykkeerklæringer. Videre avtales dato for behandlingsoppstart og innflytting, samt tidspunkt for midtveisevaluering og prosessintervju. Familien får også utdelt en brosjyre om Holtanløkka. All praktisk informasjon til familien repeteres etter innflytting.

I de fleste tilfeller reiser behandlingsteamet på hjemmebesøk til familien før innflytting. Bakgrunnen for hjemmebesøket er å høre barnets stemme, og å gi barna tilpasset informasjon og bilder av senteret. Teamet vil også filme familiens samspill under hjemmebesøket for å fremvise på fagmøte før innflytting, dersom familien samtykker.

Holtanløkka benytter seg av tolk i alle møter og viktige samtaler dersom det er behov for dette. Behovet vurderes i samarbeid med foreldrene.

Intervjuene under tilsynsbesøket viser at det er omforent blant de ansatte at inntaksfasen omfatter de fire første ukene etter at familien flytter inn på Holtanløkka. De ansatte beskrev at det er høyt fokus på å bli kjent, trygge og stabilisere familien den første tiden etter innflytting, da de befinner seg i en krevende situasjon.

Holtanløkka følger en konkret rutineliste som gjelder for de fire første ukene. Rutinen skal sikre kvalitet og kontinuitet i at alle familier mottar det samme tilbudet, og den beskriver hvilke aktiviteter som skal gjennomføres den første perioden. Som utgangspunkt skal rutinen i sin helhet gjennomføres, men det gjøres individuelle tilpasninger i opplegget ved behov med hensyn til familiens situasjon. Teamet som helhet sørger for at det systematiske arbeidet i rutinen planlegges, delegeres, gjennomføres og evalueres. Teamet vurderer tiltakene opp mot sjekklisten, gjennomfører forventningssamtaler og motiverende intervju av foreldrene, samt barnesamtaler med og uten foreldrene til stede. Ansvar for oppgavene fordeles i teamet. Familiens progresjon følges fortløpende, og det avholdes ukentlige fagmøter der de ansatte samles for å drøfte fremdriften. Det legges vekt på at familiene skal medvirke under hele prosessen. Det legges til rette for medvirkning gjennom fortløpende samtaler, intervjuer og flere planlagte evalueringer.

Behandlingsteamet utarbeider en handlingsplan i samarbeid med familien som tar utgangspunkt i kommunens tiltaksplan og kartleggingen som gjennomføres de første ukene etter innflytting.

Handlingsplanen gjelder for fire uker av gangen, og er førende for det faglige miljøterapeutiske arbeidet. Eldre barn får anledning til å utarbeide sin egen handlingsplan sammen med teamet, med foreldrenes samtykke. Alle aktiviteter nedfelles i en ukeplan i nært samarbeid med familien.

Avdelingen evaluerer uken sammen med foreldrene hver fredag, og med større barn torsdag ettermiddag.

Foreldrene er med i alle møter som berører dem, og de får lese alle daglige loggnotater. De får også anledning til å tilføye informasjon.

Holtanløkka benytter seg av en generell kriseplan/beredskapsplan, og foretar ellers individuelle risikovurderinger ved behov.

Det avholdes samarbeidsmøter med kommunen hver fjerde uke. I forkant av møtet revideres handlingsplanen sammen med familien. Dette legges frem for kommunen, og referat fra møtene føres i Birk.

Det foretas en sluttevaluering etter endt opphold. Barneverntjenesten får informasjon om hvor langt familien er kommet i arbeidet med målene i tiltaksplanen. Familien og teamet deler tanker om videre oppfølging av familien i hjemmet, og det fylles ut et evalueringsskjema slik at Holtanløkka får innspill til forbedringsarbeid.

Internkontroll

Holtanløkka har flere rutiner lagret elektronisk og hvor de mest sentrale er skrevet ut og satt i perm på personalkontoret. Rutinen som gjelder for de fire første ukene etter innflytting (inntaksfasen), følges opp av teamet som helhet. Det er likevel teamansvarlig – for tiden avdelingsleder i påvente av

ny psykolog – som har det overordnede ansvaret for at rutinen gjennomføres. Hvis en planlagt aktivitet ikke gjennomføres, blir dette rapportert som avvik.

I tillegg til avviksrapportering, kontrolleres alle rutiner via teammøter, tilbakemelding til avdelingsleder, ved overlappinger og evalueringer på vaktene.

Avdelingen gjennomfører avviksrapportering i «Netpower». Avvikshåndtering er et eget punkt på avdelingens ukentlige teammøter. Hvilke områder som skal meldes som avvik, endres årlig og fortløpende ved behov. Det er likevel omforent blant de ansatte at det alltid skal meldes avvik dersom en rutine ikke følges opp, for eksempel dersom en behandlingssamtale ikke gjennomføres som planlagt. Den som melder avviket, får tilbakemelding individuelt og/eller ved felles gjennomgang på teammøtene. Avdelingsleder tar stilling til, i samarbeid med de ansatte, om avviket er av en slik karakter at det krever umiddelbare tiltak som for eksempel at rutinen må endres.

Statsforvalteren fikk utdelt flere eksempler på avvik som var meldt inn av de ansatte. Avviksskjemaene beskriver blant annet hva avviket/hendelsen går ut på, hvilke konsekvenser avviket medførte, hvilke strakstiltak som iverksettes og forslag til tiltak.

Statsforvalteren har merket seg at Holtanløkka har lagt mye arbeid i internkontrollsystemet etter at Bufetat påpekte avvik i den årlige kvalitetsvurderingen i 2020. Avdelingen har utarbeidet en tidsplan og sjekkliste for internkontroll for våren 2021, med fokus på forbedringsområder. Videre går det frem av enhetens kompetansevurdering for 2021 at det skal være høyt fokus på bruken og implementeringen av systemet for avviksmeldinger (Netpower)

4. Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt lovgrunnlag

Statsforvalteren vurderer at Holtanløkka har nødvendig kompetanse og ferdigheter for å sikre at inntak av familier skjer på en forsvarlig og likeverdig måte.

Senterets målgruppe, målsetting og metoder vurderes til å være godt kjent blant de ansatte. I institusjonsplanen beskrives ulike kartleggings- og behandlingsmetoder. Metodene som er beskrevet i senterets plan, dekker et stort faglig område og anses å være tilpasset senterets målgruppe. De ansatte formidler at de opplever å ha nødvendig faglig kompetanse og kunnskap, i tillegg til lang og bred erfaring. De viser videre oversikt og forståelse for de ulike metodene som anvendes ved senteret. Det er også vår vurdering at senteret har et tilstrekkelig nivå og bredde i ansattgruppen med tanke på målgruppen og behovet for kompetanse.

Institusjonsplanen beskriver en systematisk tilnærming fra bestilling av tiltak for en familie, til den første tiden etter at familien flytter inn. Tilbudet til den enkelte familie tilpasses familiens individuelle situasjon. Det innhentes opplysninger fra andre tjenester, og familiene involveres i hele behandlingsprosessen. Det legges stor vekt på komme fram til en felles forståelse av vansker og løsninger, samt vurdere om tiltaket er egnet til å nå endringsmålsettingene.

Avdelingen har i tillegg utarbeidet rutiner som gjelder konkret for de fire første ukene etter at familien flytter inn på senteret. Rutinene er beskrivende og tydelige, og institusjonsplanen med tilhørende rutiner dekker opp de kriteriene som er vurdert å være viktige for at inntaksfasen skal være forsvarlig. Det er under tilsynet formidlet en omforent forståelse, både i ledelsen og i personalgruppen, av praktiseringene av disse rutinene.

Vår vurdering er videre at personalgruppen er opptatt av at familiene gjennom åpenhet og gjennomsiktighet skal vite hva senteret skal gjøre og har møter om. Dette gjøres som ledd i å trygge familiene og er med på å sikre brukermedvirkning.

Det går også frem at familiene får nødvendig informasjon i avklaringsmøtene og/eller i oppstartsmøtet om forventninger til oppholdet, senterets dagligliv, møtevirksomhet m.m. Informasjonen repeteres i løpet av oppholdet på senteret. Intervjuene med personalgruppen viste imidlertid at det er usikkert om familiene får og/eller oppfatter at de har rett til innsyn i journaler og at de har klageadgang, da det ikke gis skriftlig informasjon om dette. Vår anbefaling er derfor at all informasjon som gjelder familiens rettigheter og plikter, sammenstilles skriftlig – for eksempel i brosjyren som deles ut i starten av inntaksprosessen. Vi har i etterkant av tilsynsbesøket fått opplyst av avdelingsleder at dette arbeidet allerede er iverksatt.

Det er vår vurdering at det gjennomføres systematiske møter og veiledning, og at det er tett dialog mellom ledelsen og de ansatte. Avdelingsleder følger opp rutiner og prosedyrer. Tilsynet har vist at senterets rutiner er innarbeidet i praksis i personalgruppen. Senteret har et avvikssystem som er kjent for de ansatte, og som benyttes i praksis. Meldte avvik følges opp av ledelsen.

Statsforvalteren vurderer at Holtanløkka har en internkontroll som er tilpasset og ivaretar senterets målgruppe og målsetting. Systemet for internkontroll sikrer at senteret oppfyller lov- og forskriftskrav på temaet for tilsynet. Våre vurderinger og konklusjoner inneholder dermed ingen generell kvalitetsvurdering av senterets øvrige praksis.

5. Statsforvalterens konklusjon

Det ble ikke avdekket lovbrudd under tilsynet. Tilsynet er derfor avsluttet.

Endelig rapport oversendes Statens helsetilsyn for publisering på www.helsetilsynet.no.

Vedlegg: Gjennomføring av tilsynet

Varsel om tilsynet ble sendt 27. januar 2021.

Tilsynsbesøket ble gjennomført 10. mai 2021 ved Vestfold barne- og familiesenter, avdeling Holtanløkka i Stokke, og ble innledet med et kort informasjonsmøte den samme dagen.

Oppsummerende møte med gjennomgang av funn ble avholdt 12. mai 2021.

En del dokumenter var tilsendt og gjennomgått på forhånd, mens andre dokumenter ble mottatt og gjennomgått i løpet av tilsynsbesøket. Følgende dokumenter ble gjennomgått og vurdert som relevante for tilsynet:

• Institusjonsplanen
• Rutiner og skjemaer for inntaksfasen
• Avviksskjemaer
• Plan og rutiner for internkontroll
• Kompetanse– og strategiplaner
• Senterets kompetansevurdering
• Referat fra teammøte
• Rutiner for samarbeid med skoler ved inntak
• Handlingsplaner
• Samtykkeskjemaer
• Evalueringsdokumentasjon
• Øvrige rutiner og planer m.m.
• Årshjul

I tabellen under gir vi en oversikt over hvem som ble intervjuet, og hvem som deltok på oppsummerende møte ved tilsynsbesøket.

Ikke publisert her

Disse deltok fra tilsynsmyndigheten:

• seniorrådgiver, Laila Christensen, Fylkesmannen i Vestfold og Telemark, revisjonsleder
• rådgiver, Svenny Karlson , Fylkesmannen i Vestfold og Telemark, revisor
• rådgiver, Frode Holløkken Lyngmo, Fylkesmannen i Vestfold og Telemark, revisor