Rapport fra tilsyn med barneverntjenestens arbeid med oppfølging av barn i fosterhjem - Bamble kommune 2022

Statsforvalteren gjennomførte tilsyn med Bamble kommune og besøkte i den forbindelse barneverntjenesten i kommunen den 28. og 29. september 2022. Vi undersøkte om Bamble kommune sørger for at oppfølging av barn i fosterhjem blir utført i samsvar med aktuelle lovkrav slik at fosterbarn får trygge og gode tjenester.

Tilsynet ble gjennomført som del av et landsomfattende tilsyn initiert av Statens helsetilsyn.

Det ble ikke avdekket lovbrudd under tilsynet.

Foreløpig rapport ble sendt kommunen den 02.11.2022. Kommunen fikk anledning til å kommentere eller komme med innsigelse til faktagrunnlaget i rapporten innen 30.11.2022. Kommunen skriver i sin tilbakemelding: «Jeg har lest rapporten nøyaktig og kan ikke finne noen ting jeg tenker er feil eller som er oppfattet feil.»

Endelig rapport er i utgangspunktet lik foreløpig rapport. Vi har i endelig rapport også vist til kommunens egenrapportering, der det er relevant.

1.  Tilsynets tema og omfang

Statsforvalteren har undersøkt og vurdert om kommunen sikrer at barneverntjenestens arbeid med oppfølging av barn i fosterhjem er forsvarlig.

Tilsynet med forsvarlig oppfølging av barn i fosterhjem innebærer en undersøkelse og vurdering av om:

• Barneverntjenesten tilrettelegger for, og gir barnet mulighet til, å medvirke i oppfølgingen, og om medvirkningen er dokumentert
• Barneverntjenesten planlegger oppfølgingen av barnet
• Barneverntjenesten tilegner seg tilstrekkelig informasjon om barnets utvikling, omsorgssituasjon og behov for endringer eller ytterligere tiltak
• Barneverntjenestens oppfølging av fosterhjemmet er helhetlig og tilpasset den enkelte fosterfamilie
• Barneverntjenesten besøker fosterhjemmet så ofte som nødvendig for å gi barnet forsvarlig oppfølging
• Barneverntjenesten gjør en forsvarlig vurdering av barnets utvikling og omsorgssituasjon og konkluderer på om det er behov for endringer eller ytterligere tiltak
• Barneverntjenesten iverksetter nødvendige beslutninger om behov for endringer eller ytterligere tiltak
• Kommunen sikrer systematisk og tilpasset internkontroll i oppfølgingsarbeidet

Statsforvalterens tilsyn er gjennomført som systemrevisjon. Det innebærer at statsforvalteren har ført tilsyn med om kommunen utfører, styrer og leder arbeidet slik at de oppfyller aktuelle lov- og forskriftskrav.

Statsforvalteren skal ikke overprøve enkeltsaker, men se på om tjenesten systematisk følger opp barn i fosterhjem i tråd med regelverket.

Kravene i tilsynet er utformet som overordnede krav knyttet til arbeidsprosesser i barneverntjenesten og gjenspeiler det viktigste som må skje hos tjenesten for at oppfølgingen av barnet skal bli av god og forsvarlig kvalitet.

Det er omsorgskommunens (jf. barnevernloven § 8-4 tredje ledd og Forskrift om fosterhjem § 1 annet ledd) ansvar for oppfølging og kontroll av hvert enkelt barns situasjon i fosterhjem som har vært gjenstand for dette tilsynet.

Tilsynet har omfattet barneverntjenestens oppfølging av barn som bor i kommunale fosterhjem der det er snakk om omsorgsovertakelse og plasseringen har skjedd ved tvang jf. barnevernloven (bvl.) § 4-12 og 4-8 annet og tredje ledd. Med dette forstås hjem i barnets familie eller nære nettverk eller et fosterhjem som er rekruttert på generelt grunnlag. Barneverntjenestens ansvar for å følge opp biologiske foreldre har ikke vært en del av dette tilsynet.

Barn og fosterforeldres meninger om og erfaringer med barneverntjenestens arbeid med oppfølging, er viktig informasjon for å vurdere både kvaliteten på tjenestene og kommunens praksis når det gjelder brukermedvirkning. Et utvalg fosterforeldre og barn som bor, eller nylig har bodd, i fosterhjem, har derfor blitt intervjuet i dette tilsynet.

2.  Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet

Statsforvalteren er gitt myndighet til å føre tilsyn med kommunal barneverntjeneste, etter barnevernloven § 2-3 b. Et tilsyn er en kontroll av om virksomheten er i samsvar med lov- og forskriftsbestemmelser. Nedenfor gis det en beskrivelse av lovkrav som ble lagt til grunn i tilsynet.

Overordnede rettslige prinsipper

Det sentrale lovgrunnlaget for tilsynet med kommunenes barneverntjenester i 2022 er Lov om barneverntjenester av 17. juli 1992 (bvl.) med tilhørende forskrifter.

Sammen med Norges menneskerettslige forpliktelser oppstiller barnevernloven noen helt grunnleggende prinsipper som er førende for barnevernsområdet generelt, og derfor også for barneverntjenestens arbeid med oppfølging av barn i fosterhjem. Også forvaltningsloven (fvl.) inneholder regler som blir førende for dette tilsynet på et grunnleggende og overordnet nivå.

• Barns rett til omsorg og beskyttelse kan utledes av både Grunnloven (Grl.) § 104 og FNs barnekonvensjon (Barnekonvensjonen) artikkel 3 og 19. Barns behov for omsorg og beskyttelse er også understreket av Den europeiske menneskerettsdomstol i mange saker, og er anerkjent som et legitimt inngrepsformål ved inngrep i retten til familieliv etter den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 8. Hvis myndighetene overtar omsorgen for et barn, påligger det dem likevel en positiv plikt til å sette inn tiltak for å tilrettelegge for gjenforening mellom barn og foreldre så snart det med rimelighet lar seg gjøre jf. Grl. § 102 og EMK art. 8 nr. 2.
• Prinsippet om barnets beste er barnevernområdets mest sentrale hensyn. Prinsippet fremgår av Barnekonvensjonen artikkel 3 og Grunnloven § 104 og skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger og avgjørelser som berører barn. I barnevernloven er prinsippet nedfelt i § 4-1 som sier at det skal legges avgjørende vekt på å finne tiltak til som er til det beste for barnet. Bestemmelsen slår også fast at det i vurderingen skal legges vekt på å gi barnet stabil og god voksenkontakt og kontinuitet i omsorgen. Prinsippet om barnets beste utgjør en selvstendig rettighet for hvert barn, men det skal også vektlegges når andre lovbestemmelser skal fortolkes og virke som en retningslinje for saksbehandlingen i saker som berører barn. Barnets mening er et helt sentralt moment i vurderingen av barnets beste.
• Barnets rett til medvirkning er et særlig viktig krav som har vært undersøkt i dette tilsynet. Barnets rett til å bli hørt følger av både Grunnloven § 104 og FNs Barnekonvensjon art. 12. I barnevernloven er prinsippet nedfelt i § 1-6 om retten til medvirkning. Bestemmelsen gir barnet en ubetinget og selvstendig rett til å medvirke, men ingen plikt. Retten gjelder i hele beslutningsprosessen og i alle forhold som berører barnet, ikke bare når det skal tas rettslige eller administrative avgjørelser. Barnets synspunkter skal i samsvar med barnets alder og modenhet, alltid tas med i vurderinger og bidra til at avgjørelser som fattes er til barnets beste. Forskrift om medvirkning og tillitsperson gjelder for alle deler av barnevernets arbeid og utdyper hvordan barneverntjenesten skal sikre barnets medvirkning.
• Forsvarlighetskravet i barnevernloven § 1-4 innebærer at tjenestene må holde tilfredsstillende kvalitet, ytes i tide og i et tilstrekkelig omfang. Barnevernlovens regel om forsvarlighet har et helhetlig utgangspunkt. Innholdet i kravet må tolkes i sammenheng med de øvrige bestemmelsene i barnevernloven, der særlig barnevernlovens formålsbestemmelse, prinsippet om barnets beste og barnets rett til å medvirke er viktige tolkningsfaktorer.
• Dokumentasjon. Som en følge av forsvarlighetskravet i bvl. § 1-4, god forvaltningsskikk og plikten til internkontroll har barneverntjenesten plikt til å dokumentere både barnevernfaglige vurderinger og de faktiske forhold som ligger til grunn for de beslutninger og vedtak som fattes.

Barneverntjenesten har en generell plikt til å dokumentere barnets medvirkning i saksbehandlingen jf. Forskrift om medvirkning og tillitsperson § 7. Avgjørelser som gjelder ytelser og tjenester etter barnevernloven regnes som enkeltvedtak, jf. bvl. § 6-1 annet ledd. Dette innebærer at vedtaket skal begrunnes etter reglene i forvaltningsloven §§ 24 og 25.

Barneverntjenestens plikt til å følge opp barn i fosterhjem

Barnevernstjenestens plikt til å følge opp barn og foreldre etter vedtak om omsorgsovertakelse er overordnet regulert i barnevernloven § 4-16.

Barneverntjenesten har etter § 4-16 et løpende og helhetlig ansvar for oppfølgingen av barnet, herunder å følge barnets utvikling og vurdere om det er nødvendig med endringer eller ytterligere tiltak for barnet slik at barnet får best mulig omsorg. En del av ansvaret innebærer også arbeidet med gjenforening, samt å legge til rette for samvær med søsken der hensyn til barnet ikke taler mot det.

At barneverntjenesten har et løpende og helhetlig ansvar for oppfølgingen av barnet, innebærer at tjenesten på en systematisk og regelmessig måte må vurdere barnets behov. Det handler om å planlegge oppfølgingen, innhente informasjon og følge opp fosterhjemmet, vurdere, konkludere og iverksette beslutninger slik at barnet får den omsorgen og hjelpen det har behov for.

Gjennomgående skal barnet medvirke og arbeidsprosessene understøttes av en systematisk internkontroll.

Forskrift om fosterhjem § 7 gir en nærmere utdyping av hva som ligger i barneverntjenestens plikt til kontroll og oppfølging av det enkelte barns situasjon i fosterhjemmet.

Barnevernstjenestens oppfølging av fosterhjemmet skal være helhetlig og tilpasset den enkelte fosterfamilie jf. Forskrift om fosterhjem § 7 annet ledd. Oppfølgingsansvaret inkluderer nødvendig råd, veiledning og støtte til fosterforeldrene og gjelder så lenge barnet er i fosterhjemmet.

Fosterforeldrenes egne biologiske barn er også en del av fosterfamilien og må inkluderes i barneverntjenestens oppfølging av hvilke behov fosterhjemmet har.

Barneverntjenesten skal besøke fosterhjemmet så ofte som nødvendig, men minst fire ganger i året, jf. fosterhjemsforskriften § 7 tredje ledd. For barn som har vært plassert i fosterhjemmet i mer enn to år, kan barneverntjenesten vedta at antall besøk skal reduseres til minimum to ganger i året.

Den delen av fosterhjemsarbeidet som handler om veiledning, oppfølging og kontroll av det enkelte barns situasjon i fosterhjemmet, er kanskje den delen av fosterhjemsarbeidet som er aller viktigst for å få fosterhjemsplasseringen til å fungere etter sitt formål. Ansvaret for kontroll av barnets situasjon i fosterhjemmet innebærer et ansvar for å foreta en jevnlig kontroll med at barnet får den omsorg det trenger, og at fosterhjemsplasseringen for øvrig fungerer etter sitt formål. Det vil hele tiden være barneverntjenesten som har ansvaret for å vurdere hva som er nødvendig og forsvarlig oppfølging av det enkelte barn, om vilkårene for omsorgsovertakelse fortsatt er til stede og om det konkrete fosterhjemmet er et egnet tiltak for barnet. Barneverntjenesten vil også ha et ansvar for å foreta de endringer i barnets omsorgssituasjon som viser seg å være nødvendige.

Barn som er under barnevernets omsorg, vil ofte ha særlige behov som må imøtekommes gjennom systematisk innsats. Å utarbeide planer er en skriftliggjøring av en systematisk arbeidsform.

Barneverntjenesten har ansvar for å utarbeide ulike planer som for eksempel omsorgsplan (bvl. § 4-15 tredje ledd, fosterhjemsavtale (Forskrift om fosterhjem § 6), samværsavtaler/samværsplaner (bvl. § 4-19), tiltaksplaner for barn som mottar hjelpetiltak (bvl. § 4-5) og individuell plan for barn som har behov for langvarige og koordinerte tiltak eller tjenester (bvl. § 3-2 a).

Ved all oppfølging og utarbeidelse av planverk, er det viktig at barneverntjenesten involverer og samarbeider både med barn og foreldre, jf. bvl. § 1-6 og § 1-7 på en systematisk måte.

Internkontroll

Det er nær sammenheng mellom styring av tjenestene, og at tjenestene er forsvarlige.

Kommuneloven § 25-1 jf. bvl. § 2-1 regulerer de krav som stilles til kommunene når det gjelder internkontroll. Internkontrollen skal være systematisk, og at den må ha et omfang og innhold som er tilpasset barnevernstjenestens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold.

Det er kommunedirektøren i kommunen som er ansvarlig for internkontrollen. Bestemmelsens tredje ledd bokstav a til e stiller videre krav til innholdet i internkontrollen. Kommunen skal skaffe seg oversikt over, og følge med på, områder hvor det er fare for svikt i tjenesteenhetene, eller at tjenestene ikke følger lov- og forskriftskravene. Hvilke styringsaktiviteter som er nødvendige for å få oversikt, vil variere avhengig av blant annet organisering og størrelse på tjenestene.

God internkontroll kan bidra til at oppfølgingen av barn og fosterhjem foregår på en forsvarlig og kvalitativt god måte. Noen sentrale forutsetninger er imidlertid at den er risikobasert, tilstrekkelig formalisert og innbefatter ulike kontroll- og forbedringstiltak.

På barnevernsområdet må kravene til internkontroll ses i sammenheng med såkalte pliktbestemmelser i barnevernloven som har betydning for hvordan tjenesten skal sikre forsvarlige tjenester. I henhold til bvl. § 2-1 syvende ledd skal kommunen sørge for at de ansatte i barneverntjenesten får nødvendig opplæring og veiledning. Ansvaret omfatter innebærer blant at ansatte må følges opp og få nødvendig støtte i arbeidet.

3.  Beskrivelse av faktagrunnlaget

Organisering, styring og ledelse

Bamble kommune er en kommune i Vestfold og Telemark fylke. Kommunen omfatter byene Stathelle, Langesund og tettstedet Herre. Kommunens administrasjon ligger i Langesund. Bamble kommunes innbyggertall pr. september 2022, er 14 056.

Barneverntjenesten i Bamble kommune er underlagt kommunalområdet Oppvekst. Oppvekst består av skole, barnehage, PP-tjenesten og barne- og familievernet. Barneverntjenesten er en del av kommunens familievern, og har en virksomhetsleder. Virksomhetsleder rapporterer til kommunalsjef for oppvekst. Overordnet leder for tjenestestedet er kommunedirektør.

Barnverntjenesten skriver årlig en tilstandsrapport som kommunedirektøren rapporterer til kommunestyret. Rapporten skal ifølge egen beskrivelse, bidra til økt bevissthet om hva som er godt barnevern, herunder kunnskap om barneverntjenestens kapasitet og kompetanse, oppfyllelse av tidsfrister, tjenestens ressursbruk og samarbeid med andre tjenester.

Kommunedirektør har felles møte med kommunens kommunalsjefer to ganger i måneden. Kommunalsjef for oppvekst har i tillegg ukentlig møte med kommunedirektøren.

Kommunedirektør blir orientert av kommunalsjef for oppvekst om spesielle pågående saker som kan være ekstra ressurskrevende, økonomi, personal eller saker som media har interesse for.

Kommunaldirektør får informasjon om rapporterte nøkkeltall, dersom disse viser avvik eller på annen måte inneholder viktig informasjon som han bør ha oppmerksomhet på. Kommunaldirektør har møter med barnevernleder i særlig spesielle saker.

I tillegg til formelle møter, er det omfattende uformell kontakt mellom kommunedirektør, kommunalsjef og barnevernleder. Bamble kommune er en middels stor kommune, og det er korte linjer mellom nivåene i organisasjonen.

Kommunalsjef for oppvekst har møte med barnevernleder annenhver uke, det kalles virksomhetsledermøtet. Dette møtet er felles med de andre virksomhetene i oppvekst, som skole, barnehage, PP-tjenesten og barneverntjenesten. Virksomhetsledermøte er arena for å sikre samordning og samarbeid mellom kommunens oppveksttjenester. Barnevernreformen har eksempelvis vært tema på virksomhetsledermøtet.

Kommunalsjef har i tillegg møte med barnevernleder alene, hver 3. uke.

Kommunalsjef gjør seg kjent med barneverntjenesten ved tilbakemeldinger i virksomhetsledermøte hver 14. dag. I tillegg rapporteres det jevnlig i «Framsikt». Det rapporteres på økonomi, drift og sykefravær. Kommunalsjef har også kjennskap til og tilgang til barneverntjenestens saksbehandlersystem; Familia. Kommunalsjef har tidligere hatt ansvar for fag og personal i barnevern. Kommunalsjef vet hvem alle fosterbarn er, og hvem alle fosterfamiliene er som Bamble kommune har et oppfølgingsansvar for.

Barneverntjenestens organisering

Det er 10 kontaktpersoner og to merkantilansatte i barneverntjenesten. Av disse jobber 6 med fosterhjemsoppfølging i tillegg til andre oppgaver. Noen jobber med frivillige plasseringer, andre med plasseringer hvor kommunen har overtatt omsorgen for barna. Det er barnevernleder som fordeler saker. Ofte har kontaktpersonene fulgt fosterbarnet fra start, altså fra barnets første kontakt med barneverntjenesten.

Hver tirsdag er det fagmøte barnevern. Det ble fortalt i intervju at det settes av tid på fagmøter til faglige og juridiske oppdateringer. En gang i måneden er det personalmøte, og to til tre ganger i året har leder saksgjennomgang med hver enkelt kontaktperson hvor alle saker gjennomgås.

I formelle møter, både de ukentlige fagmøtene og ved saksgjennomgang, drøftes konkrete saker, også saker som gjelder oppfølging av barn i fosterhjem.

Det er i hovedsak to kontaktpersoner i hver sak. I intervjuet med oss, beskriver kontaktperson at det i tillegg er omfattende uformelle møter og drøftinger med kontaktperson og leder. Det kommer frem i intervju at det er svært lett å drøfte saker med både leder, nestleder og andre kontaktpersoner.

Både dokumentasjonen, og det som ble sagt i intervjuene, viser at de som jobber med fosterhjemsoppfølging alle har lang fartstid i tjenesten, og er erfarne kontaktpersoner.

Kontaktpersonene opplever at de har god oversikt over, og kunnskap om, sine oppgaver knyttet til arbeid med å følge opp barn i fosterhjem. Ansatte opplyser at de deltar på relevante kurs og får opplæring, dersom de har behov, eller ved endring regelverk.

Barnevernleder og systemansvarlig følger opp statistikk og rapportering av nøkkeltall, som rapportering på antall oppfølgingsbesøk i fosterhjem. Hun har i tillegg saksgjennomgang med kontaktpersonene. Eventuelle svikt i form av manglende besøk, synliggjøres gjennom denne kontrollen. Barnevernleder og systemansvarlig sjekker jevnlig nøkkeltall. Kommunalsjef orienteres ved rapportering. Dette betyr ifølge informantene, at svikt vil bli fanget opp.

Rutiner som gjelder oppfølging av barn i fosterhjem, er laget av ansatte i fellesskap og revideres fortløpende. Rutinen er sist revidert 16.08.2022. Rutinen beskriver stort sett hvordan de alle jobber i praksis. Arbeidet med rutinen opplevdes som nyttig og økte forståelsen av innholdet i rutinen.

Rutinene er samlet i barneverntjenestens egen rutinehåndbok.

Barneverntjenesten har maler for bruk ved rapportering etter oppfølgingsbesøk, og ansatte har tilgang til aktuelle lovverk, rundskriv og veiledere.

I tillegg til egne rutiner, ble vi fortalt at ansatte benytter Barne- og likestillingsdepartementets rutinehåndbok for kommunens arbeid med fosterhjem fra mars 2006 og Barne-, ungdoms og familiedirektoratets saksbehandlerrundskriv.

Barnevernleder har ansvar for opplæring av nyansatte. Erfarne kontaktpersoner kobles på, og som den nyansatte kan jobbe samme med. Barnevernleder fremhever at stabile kontaktpersoner er en faktor for god oppfølging av fosterhjemmet, derfor er arbeidet med å beholde personal viktig. For å beholde ansatte, beskriver barnevernleder at for henne handler det om å ha stort fokus på at kontaktpersonene har tilstrekkelig kompetanse, gir tilstrekkelig støtte og veiledning og at de har rimelig arbeidsmengde.

Oppfølging fosterhjem

Det kommer frem i intervjuene med leder og ansatte at barneverntjenesten har en uttalt holdning om å være tilgjengelig for fosterbarn og fosterhjemmet. Hovedmålet til barneverntjenesten, slik de uttrykker det, er å hindre brudd i fosterhjemmet. Kommunen vurderer at det er til barnets beste å hindre brudd i fosterhjemmet. Oppfølgingen av fosterbarn og fosterhjemmet er for Bamble kommune mer enn å følge lovens minimumskrav. Fosterhjemmene er, ifølge Bamble kommune, de viktigste samarbeidspartnerne til barneverntjenesten.

Kontaktpersonen har ansvar for å følge opp fosterhjemsavtalen, omsorgsplanen, samværsplan, kontakt med tilsynsførere, skole, barnehage, helse og biologisk foreldre. Kontaktperson samarbeider tett med BUPA der det er nødvendig. Barneverntjenesten har som fokus å gjøre samarbeidspartnere gode. Barnevernleder deltar der beslutninger skal tas og avtaler inngås.

Barneverntjenesten har tilknyttet en privat praktiserende psykolog i arbeidet med oppfølging av fosterhjem. Psykologen veileder kontaktperson, men deltar også i samtaler med fosterforeldre. Psykologen deltar også i samarbeidsmøter der det er tyngre problematikk. Det opplyses at flere fosterbarn har en problematikk som gjør at fosterforeldre trenger mer spisset veiledning i perioder.

Barneverntjenesten har en familieveileder som for tiden jobber i tre fosterhjemsfamilier. Det er kontaktpersonen som fanger opp og vurderer om fosterhjemmet har behov for veiledning utover det kontaktpersonen selv gir. Kontaktperson sammen med barnevernleder, gjør en konkret vurdering i forhold til fosterbarnets/ fosterhjemmets behov og om familieveilederen er rett person for å gi veiledning. Det er kontaktpersonen som «bestiller» veiledningen, i omfang og innhold.

Kontaktpersonen evaluerer tiltaket sammen med fosterforeldre og/eller fosterbarnet. Familieveilederen har hyppig kontakt med kontaktpersonen. Veiledningen kan gis både individuell eller gruppeveiledning.

Ifølge rutinen skal kontaktperson ha særlig fokus på andre barn i familien i forbindelse med at et fosterbarn flytter inn. Kontaktpersonene forteller at der det er andre barn i fosterfamilien, og disse har en alder som gjør det aktuelt å snakke med barneverntjenesten, så tilbys disse barna samtale med kontaktpersonen.

Mal for rapport etter oppfølgingsbesøk inneholder punkter for hva som er viktig å ha fokus på under oppfølgingsbesøket. Malen inneholder et eget punkt om kontaktpersonens vurdering «med bakgrunn i opplysninger og observasjoner som fremkommer under besøket, gjøres en konkret vurdering av situasjonen i fosterhjemmet og evnt. Videre tiltak.»

Det kommer frem i intervjuene, og ved gjennomgang av saksmappene, at kontaktpersonene praktiserer dokumentering ulikt, noen i større grad enn andre. Kontaktpersonene mener at fagsystemet kunne vært bedre for å sikre god og nødvendig dokumentering.

Kontaktpersonene forteller oss at de oppfatter at alle som jobber med fosterhjem jobber likt og er samforent i hvordan følge opp fosterbarn i fosterhjemmet på en best mulig måte. Kontaktpersonene snakker mye sammen.

Barnets medvirkning i oppfølgingen

Bamble kommunes fosterbarn er i ulik alder og har ulike behov. Fosterbarna medvirker i varierende grad ut fra alder og modenhet. Medvirkningen skjer i oppfølgingsbesøkene, ved samvær når kontaktpersonen er med, gjennom tilsynsfører og direktekontakt på telefon.

Gjennomgang av dokumentasjon viser at alle fosterbarn er snakket med. Det er ulikt hvordan, eller om, samtalene er nedtegnet. Det skrives referat og/eller journalnotat fra møter og samtaler med barn/ungdommene.

Fosterbarna får anledning til å snakke med kontaktpersonen alene, men noen barn ønsker ikke det. Det var eksempler på at barnet oppfattet fosterfamilien som «sin familie», og ville ha med fostermor eller fosterfar i samtale med barneverntjenesten. Tilsvarende gjelder for samtaler fosterbarnet har med tilsynsfører, noen ganger alene og noen ganger sammen med fostermor/far.

Under pandemien ble noen av samtalene gjennomført på telefon.

Rutinen har gjennomgående fokus på at barn skal medvirke i de ulike delene av fosterhjemsoppfølgingen. Mal for rapport etter oppfølgingsbesøk inneholder eget punkt om samtaler med barnet, i tillegg skal barnets mening vises i andre spørsmål som tas opp under besøket.

Hyppigheten og omfanget av barnets medvirkning øker i takt med barnets alder. Noen av barna hadde særskilte måter å kommunisere på, som kontaktperson hensyntok. De minste barna ble observert i samspill med fosterforeldrene og/eller biologisk foreldre under samvær.

Alle fosterbarna, hvis alder og modenhet tilsa det, fikk tilbud om å ha med seg en tillitsperson.

Det fremgår i noen saker at ungdommen ikke ønsker å delta eller medvirke. Ved samarbeidsmøter er for eksempel ungdommens mening formidlet av kontaktperson.

Kontaktpersonen har hatt opplæring i barnesamtaler.

Intervju og informasjon i saksmappene viser at fosterbarn som er 15 år og eldre får informasjon om partsrettigheter, og ettervern blir tema etterhvert som fosterbarnet nærmer seg 18 år.

Kontaktpersonen forteller at mye kontakt med fosterhjemmet handler om praktiske ting og spørsmål. Ofte må barnevernleder være med på avklaringer. Kontaktpersonens kontakt med fosterhjemmet skjer ofte på telefon. Barneverntjenesten er opptatt av å være tilgjengelig for fosterbarna og fosterhjemmene, ref. holdning om å hindre brudd. Kontaktpersonene er også ofte tilgjengelig etter arbeidstid.

I vår samtale med et fosterbarn og fosterforeldre, kommer det frem at de opplever stor grad av medvirkning.

Barneverntjenestens plan for oppfølgingen

Barneverntjenesten har egne rutiner for oppfølging av barn i fosterhjem. De ansatte opplyser til oss at de er kjent med rutinen. Rutinen sees i sammenheng med den uttalte holdningen i barneverntjenesten om å hindre brudd i fosterhjemmet, og dermed følge tett opp fosterbarnet og fosterhjemmet.

De ansatte formidler til oss at fosterhjemsbesøk er en sentral del av det å følge opp fosterbarnet. Kontaktpersonene ser det som viktig at besøkene er godt forberedt, at kontaktpersonen har god kjennskap til barnet, og utfra det har en bevissthet på hva det er viktig å ha fokus på. Det ble opplyst at alle fosterhjemsbesøket planlegges i forkant. Dokumentasjon i sakene viser imidlertid at det er ulikt hvordan planleggingen er dokumentert.

Omsorgsplan, samværsplan og fosterhjemsavtalen er grunnlag for planleggingen og gjennomføring av oppfølgingen i fosterhjemmet. Ifølge kontaktpersonene som vi snakket med, er noen samvær «enkle», andre samvær krever tettere planlegging og oppfølging i forkant, under og i etterkant av samvær. Oppfølgingen av fosterbarnet vil derfor, ifølge de ansatte, også handle om å tilrettelegge for samvær, føre tilsyn under samvær og gi veiledning til fosterhjemmet i den forbindelse. Det er ofte kontaktpersonen som fører tilsyn. Kontaktpersonen beskriver at de gjør jevnlige vurderinger av spørsmål om gjenforening og samvær. Dette finner vi også eksempel på ved vår gjennomgang av mappene.

I alle saker vi gjennomgikk er det en omsorgsplan. Fosterforeldrene er aktivt med på utarbeidelsen av planen. Barnet, der aldre og modenhet og ønske tilsier det, deltar også i utarbeidelse av omsorgsplanen. Ønsker barnet ikke å være med på dette, blir de ifølge de ansatte alltid orientert om innhold i planen. I mappene kunne vi se at omsorgsplanen ble endret ved endringer av plasseringsgrunnlag, endring av fosterhjem eller at ungdommen skulle bo for seg selv med oppfølging av fosterhjemmet.

Vi fikk i intervju opplyst at kontaktpersonene også bruker fosterbarnas eventuelle andre planer i oppfølgingsarbeidet. Noen av fosterbarna har en individuell plan (IP) og/eller en individuell opplæringsplan (IOP) og/eller kartlegging fra Barne- og ungdomspsykiatrien (Bupa) eller pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT). Noen av barna hadde hjelpetiltak og hadde tiltaksplan.

I intervju ble det opplyst at det blir gjennomført minst 4 besøk i fosterhjemmet i året, og ved behov flere besøk. Dette er verifisert i mappene.

Alle fosterbarna blir i utgangspunktet snakket med under oppfølgingsbesøket, dersom alder tilsier det. For de aller minste barna, hvor samtale ikke er like aktuelt, forteller kontaktpersonen at de heller vurderer samspillet fosterbarnet har med fosterfamilien sin.

Samtalene med barna skjer på ulikt vis, også utover oppfølgingsbesøkene, avhengig av tid, sted og hva barnet ønsker. De fleste samtalene er nedtegnet i journalnotat i form av referat eller notat om at samtale har skjedd, og hva som var hovedformålet og innholdet i samtalen.

Det er rapport fra alle tilsynsbesøkene. Barneverntjenesten har en mal for rapporten, som er under revidering. Malen for rapport fra oppfølgingsbesøket, som vi har sett i bruk, inneholder faste punkter som viser fokusområder for besøket.

Informasjon som fremkommer av oppfølgingsbesøket, rapport fra tilsynsfører og andre samarbeidspartnere, drøftes. Drøftingene skjer med leder dersom det er behov for nye eller endrede tiltak, med de andre kontaktpersonene eller psykolog ved mindre forhold. Det oppfattes at leder har god innsikt og informasjon om hver enkelt sak.

Om oppfølgingen er tilpasset det enkelte barnet og den enkelte fosterfamilies behov.

Kontaktpersonene beskriver i intervjuene at de innhenter mye informasjon om barnet og fosterhjemmet som gir grunnlag for å vurdere om barnet og/eller fosterhjemmet har behov for tiltak. Informasjonen brukes også til å gjøre en barnets beste-vurdering. I tillegg til de faste oppfølgingsbesøkene, er det flere telefonsamtaler med fosterhjemmet, fosterbarnet og biologiske foreldre. Informasjonsgivere er også skole, barnehage, helse, familieveiledere og tilsynsfører. Der det har vært tiltak i fosterhjemmet, gir også evaluering av tiltaket relevant informasjon. Ved valg av tiltak eller endring av tiltak, blir hensynet til barnets beste vurdert.

Både mappegjennomgang og intervjuene viser oss at alle fosterbarn og fosterhjem i Bamble kommune har individuell og særegen oppfølging. De ansatte beskriver at fosterhjemmene får ulik oppfølging med ulike tiltak. Eksempelvis; bruk av psykolog i samtale med barn og fosterforeldre, frikjøp av fosterforeldre, avlastning, støttekontakt, gruppeveiledning, familieveileder og utgiftsdekning til fritidsaktivitet, flytting i egen hybel, økt samvær, redusert samvær og oppfølging av biologisk foreldre.

Samtale med fosterhjemmene bekrefter en opplevelse av at barneverntjenesten er tilgjengelige og villige til å drøfte og imøtekomme fosterhjemmets behov.

Om barneverntjenesten gjennomfører besøk i fosterhjemmet så ofte som nødvendig

Kontaktpersonen er kjent med at barneverntjenesten skal besøke fosterhjemmet så ofte som nødvendig, og minimum 4 ganger i året.

Både kontaktperson og fosterhjemmene sier at fosterhjemmene får minimum fire besøk i året. Vi ser det samme i journalnotat og rapport etter oppfølgingsbesøk viser. Det ble fortalt til oss, og vi kunne lese det i saksmappene at for enkelte fosterhjem er det vurdert reduksjon i antall besøk i fosterhjemmet.

Det beskrives at både fosterbarnet og fosterforeldrene har vært med på vurderingen om å redusere antall besøk. Det fremgår av journal at omfang av besøk øker når det er behov for det.

4.  Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt lovgrunnlag

Barneverntjenesten i Bamble kommune har omsorgen for 11 fosterbarn.

Vårt vurderingsgrunnlag er gjennomgang av 10 saksmapper, samtale med 3 kontaktpersoner, en familieveileder, nestleder, barnevernleder, kommunalsjef og kommunaldirektør. Vi har også snakket med 5 fosterforeldre og ett fosterbarn.

I tillegg har vi gjennomgått dokumenter som; organisasjonskart, delegasjonsreglement, møtestrukturer, rutiner, prosedyrer, barneverntjenestens tilstandsrapportering til kommunestyret, rutiner for avvikshåndtering og brukerundersøkelser. Vi har undersøkt og vurdert om kommunens egenrapportering er i samsvar med våre undersøkelser.

I det følgende vurderer vi om Bamble kommune ivaretar sitt ansvar til å følge opp barn i fosterhjem slik loven krever. Vi vurderer at vi har et godt grunnlag for å vurdere barneverntjenestens arbeid med å følge opp sine fosterbarn.

Barneverntjenesten besøker fosterhjemmet så ofte som nødvendig og planlegger besøket

Rutinen for minimum fire fosterhjemsbesøk i året følges. Vår erfaring er, etter gjennomgang av mapper og etter samtale med de ansatte, at kontakten med fosterbarnet og fosterhjemmet er vesentlig mer enn de fire oppfølgingsbesøkene som loven krever som et minimum.

Vi så eksempler på at det også ble vurdert og besluttet færre enn fire besøk i året, der fosterbarnet hadde bodd flere år i fosterhjemmet og der behov for kontakt med barneverntjenesten var mindre. Også for de sistnevnte tilfellene, var det likevel jevnlig kontakt med fosterbarnet og fosterhjemmet. Antall besøk i fosterhjemmene varierte. Variasjonen var begrunnet i fosterhjemmets eller fosterbarnets behov, som var ulik i de forskjellige fosterhjem. Etter vår vurdering besøkte barneverntjenesten fosterhjemmet så ofte som var nødvendig.

Kontaktpersonen er godt kjent med hva som er formålet med oppfølgingsbesøket. Omsorgsplan, tiltaksplan og samværsplan er relevante planer som kontaktpersonen brukte ved planlegging av oppfølgingsbesøket. Etter vår vurdering var innholdet i oppfølgingsbesøket relevant og aktuelt sett i sammenheng med omsorgsplanen, eventuelle tiltaksplaner og/eller samværsplaner.

Vi oppfatter at det er ulikt hvordan kontaktpersonen formgir planen, men vårt inntrykk er at alle oppfølgingsbesøk er planlagt og ikke tilfeldig. Hovedformålet med oppfølgingsbesøket, vurderes av kontaktpersonene å være forholdsvis likt, å innhente informasjon for å kunne vurdere behovet for tiltak i fosterhjemmet.

Vi vurderer at Bamble kommune ved barneverntjenesten, planlegger og gjennomfører oppfølgingsbesøk så ofte som nødvending, og minimum 4 ganger i året, jf. fosterhjemsforskriften § 7.

Fosterbarnets medvirkning

Barneverntjenesten i Bamble kommune har en stabil ansattgruppe. Det betyr at kontaktpersonen har fulgt fosterhjemmet over tid, og har god kunnskap om både familien og barnets behov. Med unntak av de aller minste barna, snakker kontaktpersonen jevnlig, og for noen, ofte med sine fosterbarn.

Vår vurdering er at fosterbarnet får anledning til å snakke med kontaktperson alene ved oppfølgingsbesøk. I journal og i rapport fra oppfølgingsbesøk, er det dokumentert at det hadde vært tema om fosterbarna ønsket å ha med seg andre i samtale med kontaktperson.

Vi vurderer at fosterbarna gjøres kjent med muligheten for å ha med seg en tillitsperson i kontakt med barneverntjenesten, jf. barnevernloven § 1-6 jf. § 9 i forskrift om medvirkning og tillitsperson.

Vi vurderer at Bamble kommune ved barneverntjenesten legger til rette for at fosterbarnet blir hørt og får medvirke i sin sak, jf. barnevernloven § 1-6 og forskrift om medvirkning og tillitsperson.

Tilegne seg tilstrekkelig informasjon om barnet og iverksetter tiltak

Vi vurderer at kontaktpersonen systematisk og aktivt innhenter informasjon om fosterbarnet. Primært gjennom samtale med fosterbarnet, fosterfamilien og biologiske foreldre, men også fra andre instanser som fosterbarnet er i kontakt med. I alle saksmapper vi gjennomgikk så vi flere eksempler på involvering eller informasjonsdeling fra andre instanser, som skole, barnehage, helsestasjon, Bupa, og tilsynsfører.

Vi oppfatter at kontaktpersonen bidrar til å tilrettelegge for, og sikre at, fosterbarnet får oppfølging fra andre instanser. Vårt inntrykk etter gjennomgang av saksmappene, er at alle fosterbarna i en eller annen form, har eller er i kontakt med andre instanser. Vi så i de fleste sakene at det var en «rød tråd» fra et behov ble oppfattet eller kommunisert, til det etter en vurdering ble iverksatt tiltak.

Dokumentasjon i sakene viser at oppfølgingen av fosterbarna er konkret og individuell. Hver sak inneholdt eksempler på ulike tiltak eller støtte/ oppfølging fra andre instanser enn barneverntjenesten. Vår oppfatning er at barneverntjenesten er fleksible og rause i å imøtekomme fosterhjemmet og fosterbarnets behov, det være seg gjennomføring av samvær, tilrettelegge for aktiviteter og sørge for avlasting.

Vi vurderer at barneverntjenesten tilegner seg tilstrekkelig informasjon om barnets utvikling og omsorgssituasjon, og iverksetter tiltak eller foretar endringer, der det er nødvendig for å dekke fosterbarnets g fosterhjemmets behov, jf. barnevernloven §§ 1-4 og 4-16 og fosterhjemsforskriften 7.

Barneverntjenestens oppfølging av fosterhjemmet er helhetlig og tilpasset den enkelte fosterfamilie

Vi oppfatter at alle fosterhjemmene ble møtt med den samme holdning og respekt. Samtidig fikk vi inntrykk av at alle fosterhjemmene fikk individuell og tilpasset oppfølging.

Bamble kommunes ambisjon om at det ikke det skal bli brudd i fosterhjemmet, ble synlig ved at barneverntjenesten var svært tilgjengelige for fosterhjemmene, og viste stor grad av velvilje og fleksibilitet for at hvert fosterhjem skulle få den oppfølgingen de var i behov av. Vi så ved gjennomgang av saksmappene at det var en klar sammenheng med tiltak i fosterhjemmet og de kartlagte og oppfattede behovene fosterhjemmet og fosterbarnet hadde. Behov for avlastning ble eksempelvis vurdert, før fosterhjemmet så behovet selv. Andre eksempler er at det ble gitt direkte veiledning av innleid psykolog til noen fosterhjem, mens andre fosterhjem fikk tilbud om gruppeveiledning eller oppfølging fra autismesenter og/eller familieveileder.

Vårt inntrykk er at barneverntjenestens oppmerksomhet, tilgjengelighet og barneverntjenestens evne til omgående saksbehandle og vurderer med barnevernleder, ga raske resultat når behov oppstod eller behov endret seg.

Vi vurderer at barneverntjenestens oppfølging av fosterhjemmet var tilpasset den enkelte fosterfamilie, at oppfølgingen var helhetlig og med et klart formål å bistå fosterhjemmet for å hindre brudd, jf. fosterhjemsforskriften § 7 annet ledd.

Styring og ledelse

Bamble kommune skal styre barneverntjenesten slik at kravene i barnevernloven om oppfølging av barn i fosterhjem oppfylles. Det betyr at ledelsen må planlegge praksis slik at den er i tråd med lovkravene, men praksis må også kontrolleres og korrigeres dersom praksis har utviklet seg uheldig eller ulovlig retning. For å få til dette, må leder faktisk kontrolleres praksis og korrigere praksis dersom det er nødvendig.

Det er nær sammenheng mellom styring og kontroll av tjenesten og at tjenestene er forsvarlige. En god internkontroll inneholder elementer av risikovurdering, formalisering og kontroll- og forbedringstiltak.

Gjennom formelle og uformelle kontaktpunkter med barneverntjenesten, følger ledelsen i Bamble kommune med på om fosterbarna i kommunen får den nødvendige oppfølgingen i fosterhjemmet. Det er tett kontakt og jevnlig dialog mellom ulike styringsledd i kommunens organisasjon.

Kommunedirektør og kommunalsjef etterspør informasjon fra barnevernleder, og det er en felles forståelse i ledelsen hva som skal rapporteres til kommunal ledelse.

Vi vurderer at barneverntjenesten har god støtte og kunnskap i kommuneledelsen om barneverntjenestens oppgaver. Og at ambisjonen om å prioritere fosterbarn er forankret i kommuneledelsen.

En del av styringen handler om at ansatte har rett kompetanse. Gjennom formalisert opplæring av nyansatte som barnevernleder har ansvar for, sikres lik opplæring på fosterhjemsarbeidet.

Tjenesten har utarbeidet egne rutiner for arbeidet med oppfølging av fosterbarn, i tillegg har ansatte tilgang til departementets rutinehåndbok for kommunens fosterhjemsarbeid og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets saksbehandlerrundskriv. Det faglige grunnlaget for fosterhjemsarbeidet oppfattes som kjent for de ansatte, og de har en felles forståelse av hva som er forsvarlig oppfølging av barn i fosterhjem.

Videre vurdere vi at barnevernleder har god oversikt, og internkontroll, som sikrer at fosterbarna får forsvarlig oppfølging ved hennes kunnskap om hvert enkelt fosterbarn og styring av fosterhjemsarbeidet.

Statsforvalteren vurderer at Bamble kommune gjennom styringsverktøy legger til rette for at ansatte er kjent med hvordan fosterbarn skal følges opp i fosterhjem. Vi vurderer at gjennom systematisk saksgjennomgang og uformell kontakt mellom kontaktperson og barnevernleder, har ledelsen kjennskap til risikoområder, som for tiden er tilstrekkelig dokumentering av vurderinger. Vi oppfatter at risikoområdet er definert og kjent for kommunens ledelse, og det er iverksatt tiltak for å bedre oppgaven om å nedtegne og skriftliggjøre barnevernfaglige vurderinger, jf. kommuneloven § 25-1 jf. barnevernloven § 2-1.

Dokumentasjon

Vi vurderer at det er gjort barnevernfaglige vurderinger. I de aller fleste sakene er det tilfredsstillende dokumentert, i journal, i rapport etter fosterhjemsbesøk, samt ved gjennomgang av spørsmål om gjenforening og samvær. De beslutninger som tas er begrunnet. Det er samsvar med informasjon som innhentes i oppfølgingsbesøket og de vurderinger som gjøres før beslutninger tas og tiltak iverksettes, jf. barnevernloven §§ 1-4. Beslutninger om tiltak som fattes i enkeltvedtak, begrunnes, jf. barnevernloven § 1-6 og forvaltningsloven §§24 og 25.

Omfang av og innhold i den skriftlige vurderingen er imidlertid noe varierende, og kan forbedres i noen saker. Vi har imidlertid merket oss fra de sakene vi gjennomgikk, at dokumentering av barnevernfaglige vurderinger har blitt bedre og mer gjennomgående etter hvert som tiden har gått. Videre har vi merket oss at familieveileders arbeid eller kontakt i fosterhjemmet ikke dokumenteres.

Etter vår vurdering er det en svakhet og et klart forbedringspunkt. Et igangsatt tiltak skal alltid evalueres og vurderes, og det skal være synlig i dokumentasjonen.

Vi har merket oss at det er iverksatt flere tiltak for å sikre bedre dokumentering av de barnevernfaglige vurderingene. Dette er ifølge barnevernleder et prioritert område. Maler og rutiner er utarbeidet og skal i større grad synliggjøre hvor vurderinger skal nedtegnes. Etter vår vurdering beskriver det en internkontroll som fungerer, altså å fange opp feil eller svakheter, sette inn tiltak og etterpå kontrollere om tiltakene har virket. Vi oppfatter at Bamble kommune vurderer at for å sikre dokumentering av barnevernfaglige vurderinger, må kommunen ha stort fokus på dette lovkravet i fremtiden.

Arbeidsprosesser

Når vi har vurdert om barneverntjenesten oppfyller de krav som stilles til oppfølging av fosterbarn, har vi undersøkt barneverntjenestens arbeidsprosesser. Gjennom intervju med ansatte, gjennomgang av saksmapper og samtale med fosterforeldre og fosterbarn har vi fått et grunnlag for å vurdere om tjenesten oppfyller lovkravene. Saksmappene og samtale med fosterforeldre/fosterbarn har gitt informasjon i konkrete saker. Det er ingen av de sakene som vi har gjennomgått, som vi oppfatter inneholder åpenbare mangler. Det har forsterket vårt inntrykk av at Bamble kommunes holdning, mål og ambisjon om å følge opp fosterbarn og fosterhjem slik at brudd i fosterhjemmet unngås, er godt implementert i barneverntjenesten og synes gjennom den oppfølging som gis. Vårt perspektiv har likevel vært å undersøke hvordan kommunen systematisk sikrer at kravene i loven oppfylles.

I forbindelse med tilsynet, ba vi kommunen om å gjøre en egenrapportering som gjaldt overordnet styring, risiko og avvikshåndtering, ansvar, oppgaver og myndighet, kompetanse og en vurdering av om praksis er forsvarlig.

Egenrapporteringen var et godt grunnlag og utgangspunkt for samtale med ledelse og kontaktpersoner. Opplysninger i egenrapporteringen ble også dokumentert.

Vårt inntrykk er at kommunens vurdering av «seg selv» er i samsvar med våre funn i tilsynet.

5.  Statsforvalterens konklusjon

Det ble ikke avdekket lovbrudd under tilsynet. Tilsynet er derfor avsluttet.

Med hilsen

Kari Evensen
direktør i Oppvekstavdelingen

Helena Glede
seniorrådgiver

Vedlegg: Gjennomføring av tilsynet

I dette vedlegget omtaler vi hvordan tilsynet ble gjennomført, og hvem som deltok. Varsel om tilsynet ble sendt 01.07.2022.

Tilsynsbesøket ble gjennomført i Bamble kommune, og innledet med et kort informasjonsmøte den 28.09.2022. Oppsummerende møte med gjennomgang av funn ble avholdt 06.10.2022.

En del dokumenter var tilsendt og gjennomgått på forhånd.

Den 28.09.2022 gjennomgikk vi 10 saksmapper og dagen etter intervjuet vi 8 ansatte i kommunen, herunder kommunalledelse.

Følgende dokumenter ble gjennomgått og vurdert som relevante for tilsynet:

• Egenrapporteringsskjema
• Organisasjonskart
• Oversikt over ansatte
• Risiko og sikkerhetsanalyse
• Delegasjonsreglement
• Aktuelle prosedyrer, rutiner og maler
• Oversikt over møtestruktur
• Rutiner for avvikshåndtering
• Oversikt over meldt avvik 2020-2022
• gjennomført brukerundersøkelse
• Tiltak som tjenesten bruker i sitt arbeid for evaluering og forbedring av tjenesten
• Opplæringsplaner/utredning av kompetanse behov for ansatte som arbeider med barn i fosterhjem
• Plan for videreutdanning
• Opplæring av gruppeveiledning til fosterforeldre
• Rutine for at alle vedtak leses/godkjennes
• Rutiner for behandling av klager på fosterhjemsområdet
• Vi gjennomgikk 10 mapper. Siden Bamble kommune har omsorgen for og fosterhjemsplassert 11 barn, gjennomgikk vi i praksis alle mappene.

I tabellen under gir vi en oversikt over hvem som ble intervjuet, og hvem som deltok på oppsummerende møte ved tilsynsbesøket.

Ikke publisert her.

Disse deltok fra tilsynsmyndigheten:

• Gunn Helen Vårvik, fagsjef barnevern. Statsforvalteren i Vestfold og Telemark
• Maria Therese Borsodi, seniorrådgiver. Statsforvalteren I Vestfold og Telemark
• Helena Glede, seniorrådgiver og tilsynsleder ved dette tilsynet. Statsforvalteren i Vestfold og Telemark.

Alle tilsynsrapporter fra dette landsomfattende tilsynet

2022–23 Barneverntjenestens ansvar for oppfølging av barn plassert i fosterhjem

Søk etter tilsynsrapporter

Søk