Hopp til hovedinnhold
Tilsynsrapport

Rapport - landsomfattende tilsyn (LOT) 2022-2023 - barneverntjenesten – Porsgrunn 2022

Tidsrom for tilsynsbesøket:

23.11.22 - 24.11.22

Statsforvalteren i Vestfold og Telemark

Oppfølging av tilsynet

Ved dette tilsynet ble det avdekt lovbrudd. Kontakt etaten som har utført tilsynet for status på avviket.

Statsforvalteren gjennomførte tilsyn med Porsgrunn kommune og besøkte i den forbindelse barneverntjenesten i kommunen 23. og 24. november 2022. Vi undersøkte om Porsgrunn kommune sørger for at oppfølging av barn i fosterhjem blir utført i samsvar med aktuelle lovkrav slik at fosterbarn får trygge og gode tjenesten.

Tilsynet ble gjennomført som del av et landsomfattende tilsyn initiert av Statens helsetilsyn.

Vi sendte foreløpig rapport til kommunen den 10. januar 2022. Kommunen fikk anledning til å kommentere eller komme med innsigelse til faktagrunnlaget i rapporten innen 25. januar 2022. Vi mottok tilbakemelding fra kommunen 27. januar om at de ikke hadde noen innsigelser til rapporten.

Statsforvalterens konklusjon:

Porsgrunn kommune oppfyller ikke lovkravet om antall oppfølgingsbesøk i fosterhjem.

Dette er brudd på:

Barneverntjenesten § 4-16, jf. fosterhjemsforskriften § 7 tredje ledd.

1.  Tilsynets tema og omfang

Statsforvalteren har undersøkt og vurdert om kommunen sikrer at barneverntjenestens arbeid med oppfølging av barn i fosterhjem er forsvarlig. Tilsynet med forsvarlig oppfølging av barn i fosterhjem innebærer en undersøkelse og vurdering av om:

  • Barneverntjenesten tilrettelegger for, og gir barnet mulighet til, å medvirke i oppfølgingen, og om medvirkningen er dokumentert
  • Barneverntjenesten planlegger oppfølgingen av barnet
  • Barneverntjenesten tilegner seg tilstrekkelig informasjon om barnets utvikling, omsorgssituasjon og behov for endringer eller ytterligere tiltak
  • Barneverntjenestens oppfølging av fosterhjemmet er helhetlig og tilpasset den enkelte fosterfamilie
  • Barneverntjenesten besøker fosterhjemmet så ofte som nødvendig for å gi barnet forsvarlig oppfølging
  • Barneverntjenesten gjør en forsvarlig vurdering av barnets utvikling og omsorgssituasjon og konkluderer på om det er behov for endringer eller ytterligere tiltak
  • Barneverntjenesten iverksetter nødvendige beslutninger om behov for endringer eller ytterligere tiltak
  • Kommunen sikrer systematisk og tilpasset internkontroll i oppfølgingsarbeidet

Statsforvalterens tilsyn er gjennomført som systemrevisjon. Det innebærer at statsforvalteren har ført tilsyn med om kommunen utfører, styrer og leder arbeidet slik at de oppfyller aktuelle lov- og forskriftskrav. Statsforvalteren skal ikke overprøve enkeltsaker, men se på om tjenesten systematisk følger opp barn i fosterhjem i tråd med regelverket.

Kravene i tilsynet er utformet som overordnede krav knyttet til arbeidsprosesser i barneverntjenesten og gjenspeiler det viktigste som må skje hos tjenesten for at oppfølgingen av barnet skal bli av god og forsvarlig kvalitet.

Det er omsorgskommunens (jf. barnevernloven § 8-4 tredje ledd og forskrift om fosterhjem § 1 annet ledd) ansvar for oppfølging og kontroll av hvert enkelt barns situasjon i fosterhjem som har vært gjenstand for dette tilsynet.

Tilsynet har omfattet barneverntjenestens oppfølging av barn som bor i kommunale fosterhjem der det er snakk om omsorgsovertakelse, og plasseringen har skjedd ved tvang, jf. barnevernloven §§ 4-12 og 4-8 annet og tredje ledd. Med dette forstås hjem i barnets familie eller nære nettverk eller et fosterhjem som er rekruttert på generelt grunnlag. Barneverntjenestens ansvar for å følge opp biologiske foreldre har ikke vært en del av dette tilsynet.

Barn og fosterforeldres meninger om, og erfaring med, barneverntjenestens oppfølging, er viktig informasjon for å vurdere både kvaliteten på tjenestene og kommunens praksis når det gjelder brukermedvirkning. Et utvalg fosterforeldre og barn som bor eller nylig har bodd i fosterhjem har derfor blitt intervjuet i dette tilsynet.

2.  Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet

Statsforvalteren er gitt myndighet til å føre tilsyn med kommunal barneverntjeneste etter barnevernloven § 2-3 b.

Et tilsyn er en kontroll av om virksomheten er i samsvar med lov- og forskriftsbestemmelser. Vi gir derfor her en oversikt over kravene som ble lagt til grunn i tilsynet.

Overordnede rettslige prinsipper

Det sentrale lovgrunnlaget for tilsynet med kommunenes barneverntjenester i 2022 er Lov om barneverntjenester av 17. juli 1992 (bvl) med tilhørende forskrifter.

  • Barns rett til omsorg og beskyttelse kan utledes av både Grunnloven (Grl.) § 104 og FNs barnekonvensjon (Barnekonvensjonen) artikkel 3 og 19. Barns behov for omsorg og beskyttelse er også understreket av Den europeiske menneskerettsdomstol i mange saker, og er anerkjent som et legitimt inngrepsformål ved inngrep i retten til familieliv etter den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 8. Hvis myndighetene overtar omsorgen for et barn, påligger det dem likevel en positiv plikt til å sette inn tiltak for å tilrettelegge for gjenforening mellom barn og foreldre så snart det med rimelighet lar seg gjøre jf. Grl. § 102 og EMK art. 8 nr. 2.
  • Prinsippet om barnets beste er barnevernområdets mest sentrale hensyn. Prinsippet går fram av Barnekonvensjonen artikkel 3 og Grunnloven § 104 og skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger og avgjørelser som berører barn. I barnevernloven er prinsippet nedfelt i § 4-1 som sier at det skal legges avgjørende vekt på å finne tiltak til som er til det beste for barnet. Bestemmelsen slår også fast at det i vurderingen skal legges vekt på å gi barnet stabil og god voksenkontakt og kontinuitet i omsorgen. Prinsippet om barnets beste utgjør en selvstendig rettighet for hvert barn, men det skal også vektlegges når andre lovbestemmelser skal fortolkes og virke som en retningslinje for saksbehandlingen i saker som berører barn. Barnets mening er et helt sentralt moment i vurderingen av barnets beste.
  • Barnets rett til medvirkning er et særlig viktig krav som har vært undersøkt i dette tilsynet. Barnets rett til å bli hørt følger av både Grunnloven 104 og FNs Barnekonvensjon art. 12. I barnevernloven er prinsippet nedfelt i § 1-6 om retten til medvirkning. Bestemmelsen gir barnet en ubetinget og selvstendig rett til å medvirke, men ingen plikt. Retten gjelder i hele beslutningsprosessen og i alle forhold som berører barnet, ikke bare når det skal tas rettslige eller administrative avgjørelser. Barnets synspunkter skal i samsvar med barnets alder og modenhet, alltid tas med i vurderinger og bidra til at avgjørelser som fattes er til barnets beste. Forskrift om medvirkning og tillitsperson gjelder for alle deler av barnevernets arbeid og utdyper hvordan barneverntjenesten skal sikre barnets medvirkning.
  • Forsvarlighetskravet i bvl § 1-4 innebærer at tjenestene må holde tilfredsstillende kvalitet, ytes i tide og i et tilstrekkelig omfang. Barnevernlovens regel om forsvarlighet har et helhetlig utgangspunkt.

Innholdet i kravet må tolkes i sammenheng med de øvrige bestemmelsene i barnevernloven, der særlig barnevernlovens formålsbestemmelse, prinsippet om barnets beste og barnets rett til å medvirke er viktige tolkningsfaktorer.

  • Dokumentasjon. Som en følge av forsvarlighetskravet i bvl § 1-4, god forvaltningsskikk og plikten til internkontroll har barneverntjenesten plikt til å dokumentere både barnevernfaglige vurderinger og de faktiske forhold som ligger til grunn for de beslutninger og vedtak som fattes.

Barneverntjenesten har en generell plikt til å dokumentere barnets medvirkning i saksbehandlingen jf. Forskrift om medvirkning og tillitsperson § 7. Avgjørelser som gjelder ytelser og tjenester etter barnevernloven regnes som enkeltvedtak, jf. bvl § 6-1 annet ledd. Dette innebærer at vedtaket skal begrunnes etter reglene i forvaltningsloven §§ 24 og 25.

Barneverntjenestens plikt til å følge opp barn i fosterhjem

Barnevernstjenestens plikt til å følge opp barn og foreldre etter vedtak om omsorgsovertakelse er overordnet regulert i bvl § 4-16. Barneverntjenesten har etter § 4-16 et løpende og helhetlig ansvar for oppfølgingen av barnet, herunder å følge barnets utvikling og vurdere om det er nødvendig med endringer eller ytterligere tiltak for barnet slik at barnet får best mulig omsorg. En del av ansvaret innebærer også arbeidet med gjenforening, samt å legge til rette for samvær med søsken der hensyn til barnet ikke taler mot det. At barneverntjenesten har et løpende og helhetlig ansvar for oppfølgingen av barnet, innebærer at tjenesten på en systematisk og regelmessig måte må vurdere barnets behov.

Det handler om å planlegge oppfølgingen, innhente informasjon og følge opp fosterhjemmet, vurdere, konkludere og iverksette beslutninger slik at barnet får den omsorgen og hjelpen det har behov for. Gjennomgående skal barnet medvirke og arbeidsprosessene understøttes av en systematisk internkontroll.

Forskrift om fosterhjem § 7 gir en nærmere utdyping av hva som ligger i barneverntjenestens plikt til kontroll og oppfølging av det enkelte barns situasjon i fosterhjemmet.

Barnevernstjenestens oppfølging av fosterhjemmet skal være helhetlig og tilpasset den enkelte fosterfamilie jf. forskrift om fosterhjem § 7 annet ledd. Oppfølgingsansvaret inkluderer nødvendig råd, veiledning og støtte til fosterforeldrene og gjelder så lenge barnet er i fosterhjemmet.

Fosterforeldrenes egne biologiske barn er også en del av fosterfamilien og må inkluderes i barneverntjenestens oppfølging av hvilke behov fosterhjemmet har.

Barneverntjenesten skal besøke fosterhjemmet så ofte som nødvendig, men minst fire ganger i året, jf. fosterhjemsforskriften § 7 tredje ledd. For barn som har vært plassert i fosterhjemmet i mer enn to år, kan barneverntjenesten vedta at antall besøk skal reduseres til minimum to ganger i året.

Den delen av fosterhjemsarbeidet som handler om veiledning, oppfølging og kontroll av det enkelte barns situasjon i fosterhjemmet, er kanskje den delen av fosterhjemsarbeidet som er aller viktigst for å få fosterhjemsplasseringen til å fungere etter sitt formål. Ansvaret for kontroll av barnets situasjon i fosterhjemmet innebærer et ansvar for å foreta en jevnlig kontroll med at barnet får den omsorg det trenger, og at fosterhjemsplasseringen ellers fungerer etter sitt formål. Det vil hele tiden være barneverntjenesten som har ansvaret for å vurdere hva som er nødvendig og forsvarlig oppfølging av det enkelte barn, om vilkårene for omsorgsovertakelse fortsatt er til stede og om det konkrete fosterhjemmet er et egnet tiltak for barnet. Barneverntjenesten vil også ha et ansvar for å foreta de endringer i barnets omsorgssituasjon som viser seg å være nødvendige.

Barn som er under barnevernets omsorg, vil ofte ha særlige behov som må imøtekommes gjennom systematisk innsats. Å utarbeide planer er en skriftliggjøring av en systematisk arbeidsform.

Barneverntjenesten har ansvar for å utarbeide ulike planer som for eksempel omsorgsplan (bvl § 4- 15 tredje ledd), fosterhjemsavtale (Forskrift om fosterhjem § 6), samværsavtaler/samværsplaner (bvl § 4-19), tiltaksplaner for barn som mottar hjelpetiltak (bvl § 4-5) og individuell plan for barn som har behov for langvarige og koordinerte tiltak eller tjenester (bvl § 3-2 a). Ved all oppfølging og utarbeidelse av planverk, er det viktig at barneverntjenesten involverer og samarbeider både med barn og foreldre, jf. bvl § 1-6 og § 1-7 på en systematisk måte.

Internkontroll

Det er nær sammenheng mellom styring av tjenestene, og at tjenestene er forsvarlige. Kommuneloven § 25-1, jf. bvl § 2-1, regulerer de krav som stilles til kommunene når det gjelder internkontroll. Internkontrollen skal være systematisk, og at den må ha et omfang og innhold som er tilpasset barnevernstjenestens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold.

Det er kommunedirektøren i kommunen som er ansvarlig for internkontrollen. Bestemmelsens tredje ledd bokstav a til e stiller videre krav til innholdet i internkontrollen. Kommunen skal skaffe seg oversikt over, og følge med på, områder hvor det er fare for svikt i tjenesteenhetene, eller at tjenestene ikke følger lov- og forskriftskravene. Hvilke styringsaktiviteter som er nødvendige for å få oversikt, vil variere avhengig av blant annet organisering og størrelse på tjenestene.

God internkontroll kan bidra til at oppfølgingen av barn og fosterhjem foregår på en forsvarlig og kvalitativt god måte. Noen sentrale forutsetninger er imidlertid at den er risikobasert, tilstrekkelig formalisert og innbefatter ulike kontroll- og forbedringstiltak.

På barnevernsområdet må kravene til internkontroll ses i sammenheng med såkalte pliktbestemmelser i barnevernloven som har betydning for hvordan tjenesten skal sikre forsvarlige tjenester. I henhold til bvl § 2-1 syvende ledd skal kommunen sørge for at de ansatte i barneverntjenesten får nødvendig opplæring og veiledning. Ansvaret omfatter innebærer blant at ansatte må følges opp og få nødvendig støtte i arbeidet.

3.  Beskrivelse av faktagrunnlaget

Organisering, styring og ledelse

Porsgrunn kommune er en kommune i Vestfold og Telemark fylke. Porsgrunns innbyggertall per 2022 er 36 624. Av disse er 7084 barn mellom 0-17 år ifølge Statistisk sentralbyrås tall i 2021.

Kommunen har en administrativ flat organisasjonsstruktur. Rådmannen er kommunens øverste administrative ledelse. Administrasjonen er organisert i fire kommunalområder, og hver kommunalsjef representerer rådmannen i hierarkiet. Rådmannens ledergruppe, som består av rådmannen og de fire kommunalsjefene, har møte en gang i uken. Rådmannen har ingen faste rapporteringsmøter med barnevernleder.

Barneverntjenesten er underlagt kommunalområdet Oppvekst. Oppvekst består av skoler, barnehager og andre oppveksttjenester, til sammen 22 virksomheter. Oppvekst ledes av kommunalsjefen. Andre oppveksttjenester omfatter barneverntjenesten, pedagogisk-psykologisk tjeneste og Porsgrunn voksenopplæring.

Kommunalsjefen har månedlige møter med sine virksomhetsledere. Ansvaret for barnevernet er delegert ned til kommunalsjefen og barnevernlederen.

Kommunalsjefen har ikke formaliserte møtepunkter med barnevernlederen, men stadig møtepunkter om økonomi, store påkommende behov, vakanser og samarbeid med representanter for andre virksomheter. Både barnevernlederen og kommunalsjefen opplyser at det er lav terskel for kontakt mellom dem. Dersom det foreligger særlig utfordringer, rapporterer kommunalsjefen dette videre til rådmannen.

Barnverntjenesten er pålagt å skrive en tilstandsrapport som skal legges fram for politisk behandling, jf. bvl § 2-1 niende ledd. Rapporten for 2022 skal, ifølge egen beskrivelse, bidra til økt bevissthet om hva som er godt barnevern. Den baserer seg på grad av måloppnåelse, nøkkeltall og styringsdata fra foregående år, men viser også utviklingstrekk over tid og presenterer planlagte aktiviteter samt framtidig målbilde for virksomheten.

Barneverntjenestens organisering

Barneverntjenesten i Porsgrunn består av barnevernlederen med stab og fire fagavdelinger. I 2022 har barneverntjenesten 42,6 årsverk i kjernebarnevernet. Antall årsverk er i overkant av 60 medberegnet de to boligene i avdeling Enslige mindreårige.

Barnevernlederen er barneverntjenestens faglige og administrative leder.

Det har vært store utskiftninger i ledergruppen. Tre av fire avdelingsledere er konstituert i stillingene per november 2022. Det var bestemt at disse stillingene skulle lyses ut.

For å ivareta akuttberedskapen har barneverntjenesten inngått et interkommunalt samarbeid med døgntilgjengelig barnevernvakt i Grenland. Alle barneverntjenestene i Telemark er med i dette samarbeidet.

Porsgrunn kommune har omsorgen for 65 fosterbarn.

Barneverntjenesten arbeider etter en såkalt «spesialistmodell». Hver avdeling har spesialisert barnevernfaglig kompetanse og oppgaver knyttet til ulike deler av virkeområdet etter lov om barneverntjenester.

Tjenesten bruker Visma Familia Barnevern som sitt fagprogram. Familia leverer fagløsninger til kommunalt barnevern. Løsningen ivaretar alle deler av saksbehandlingsprosessen med tilhørende maler, i tillegg til å støtte offentlig rapportering og statistikk. Systemet har løsninger som til enhver tid skal støtte lovkrav med forskrifter. Systemet har også en veiledningsdel som brukes av de ansatte og følges opp av ledelsen. De ansatte er kjent med og bruker, kommunens avvikssystem som ligger i kvalitetssystemet TQM.

Fosterhjemsteamet

Avdelingslederen i fosterhjemsteamet har vært konstituert i stillingen siden midten av november 2021. Hun har fag-, personal- og kontrollansvar. Barnevernlederen har ansvar for å godkjenne vedtak om økonomi utover et visst beløp.

Avdelingslederen har møte med barnevernlederen hver annen uke. Hun utarbeider kvartalsrapporter om status i teamet, statistikk knyttet til oppfølgingsbesøk og andre viktige spørsmål på fosterhjemsområdet. Eventuelle svikt i form av manglende besøk, blir synliggjort og fanget opp gjennom denne kontrollen.

Barneverntjenesten har rutiner og prosedyrer knyttet til oppfølging av barn i fosterhjem, og en fast mal til bruk i oppfølgingsbesøkene. Det pågår nå et revideringsarbeid der de ansatte er trukket inn i arbeidet. Dette vil fortsette i 2023 slik at rutiner og prosedyrer er i tråd med ny barnevernslov.

Rutinene er samlet i TQM.

Det er åtte kontaktpersoner i fosterhjemsteamet. Noen av dem har vært der i mange år, andre er relativt nye. En kontaktperson jobber hovedsakelig med enslige mindreårige, og en med ungdom på ettervern. Avdelingslederen har ansvar for å påse at kontaktpersonene følger opp sine saker, at saksbehandlingsrutiner og regler følges, samt ha oversikt over de sakene som til enhver tid er under arbeid i teamet. Hun har også ansvar for faglig opplæring, utvikling og veiledning av de ansatte i teamet for å sikre gode tjenester. Avdelingslederen skal også kvalitetssikre og påse at kontaktpersonene tar ansvar for framdrift og gjennomføring av saker for fylkesnemnd og domstoler i samarbeid med kommuneadvokaten.

Teamet har ukentlige fagmøter i tillegg til to timer Teamdrøft hver uke. Kontaktpersonene melder inn saker til drøfting. Ansvaret for å skrive referat går på omgang og legges inn barnets mappe. Det legges vekt på deling av kompetanse og veiledning av hverandre, samt bistand til å komme fram til løsninger. Ved drøftinger av store prinsipielle avgjørelser som for eksempel tilbakeføring, reduksjon av samvær og liknende, løftes dette opp i et ukentlig drøftingsmøte der barnevernlederen deltar.

Avdelingslederen har også en-til-en veiledning med kontaktpersonene hver tredje uke. I intervju med oss fortalte kontaktpersonene at det er omfattende uformelle møter og drøftinger med både avdelingslederen og andre kontaktpersoner.

Barneverntjenesten har etter en risikovurdering nå to kontaktpersoner i hver sak. Dette gjør det mindre sårbart ved sykdom.

Avdelingslederen har ansvaret for opplæring av nyansatte. Det er utarbeidet en prosedyre for oppfølgingen, og den nyansatte får en opplæringsplan. Gjennom fadderordningen koples den nyansatte på erfarne kontaktpersoner for overføring av kompetanse, støtte, veiledning og rimelig arbeidsmengde. En av kontaktpersonene i fosterhemsteamet har videreutdanning i kollegaveiledning.

De ansatte fortalte i intervju at avdelingslederens systematikk og kontroll har ført til gode, endrede samarbeidsformer, og at de nå fungerer som ett team med faste møter, saksveileding og felles drøft. De erfarte at drøftingene ble bedre, dypere og mer reflekterte jo mer de ble brukt. De trakk også fram at behovet for spontane veiledninger var gått ned som følge av dette.

Kontaktpersonene fortalte at de opplevde at de hadde oversikt over, og kunnskap om, sine oppgaver knyttet til arbeidet med å følge opp barn i fosterhjem. De ansatte sa at de fikk delta på relevante kurs, og at de fikk opplæring dersom de hadde behov for det, eller ved endring av regelverket.

Barneverntjenestens planlegging og oppfølging av barnet og fosterhjemmet

Kommunen har egne rutiner og prosedyrer for oppfølging av barn i fosterhjem. De ansatte forteller at de er kjent med disse, og at de ligger samlet i TQM.

Barneverntjenesten hadde en mal for oppfølgingsbesøkene som alltid brukes. Oppfølgingsbesøkene følger en struktur med faste punkter. Malen viste at kontaktpersonen under oppfølgingsbesøkene skal samtale med barnet, sjekke ut med fosterforeldrene om barnets fungering i skole/barnehage, barnets psykiske og fysiske helse, medisinering og eventuelt behandling. Det var et eget punkt i malen som handlet om en årlig gjennomgang av fosterhjemsavtalen. Dette skulle gjøres i 4. kvartal.

Kontaktpersonen hadde ansvaret for å følge opp fosterhjemsavtalen, omsorgs- og samværsplanen, kontakten med biologiske foreldre, tilsynsførere, skolen, barnehagen og helse. Kontaktpersonen samarbeidet tett med BUP og andre samarbeidspartnere der det var nødvendig.

De ansatte formidlet at fosterhjemsbesøkene var en sentral del av det å følge opp fosterbarnet og fosterfamilien. Kontaktpersonene så det som viktig at besøkene var godt forberedt, at de hadde god kjennskap til barnet og utfra det hadde en bevissthet på hva det var viktig å rette søkelyset mot.

Dokumentasjonen viste en systematisk utsending av tidspunktene/plan for besøk for hele eller halve året av gangen. Det ble opplyst at alle fosterhjemsbesøkene ble planlagt i forkant. Dokumentasjonen i sakene viste imidlertid at det var noe ulikt hvordan planleggingen var dokumentert utover at tidspunktene ble sendt ut.

I intervju kom det fram at omsorgsplanen i mindre grad var grunnlag for planleggingen av oppfølgingen utover det langsiktige perspektivet. Samværsplaner og fosterhjemsavtalen var grunnlag for planleggingen og gjennomføring av oppfølgingen i fosterhjemmet. Flere av kontaktpersonene som vi snakket med, var ofte tilsynsperson under samvær. I den sammenhengen var det tett kontakt med fosterforeldrene og fosterbarnet, både før og etter, for å legge til rette for gode samvær.

Oppfølgingen av fosterbarnet ville derfor, ifølge de ansatte, i stor grad handle om å legge til rette for samvær, føre tilsyn under samvær og gi veiledning til fosterhjemmet. Mappegjennomgangen viste at det ble gjort vurderinger av spørsmål som gjenforening og samvær der det var relevant.

I de ni sakene vi gikk gjennom, forelå det en gyldig omsorgsplan. Dokumentasjonen viste også at arbeidet med å endre planen fra midlertid til endelig ble satt i gang i tråd med kravet i barnevernloven.

I intervju ble det opplyst at det ikke alltid ble gjennomført minst fire besøk i fosterhjemmet per år. Dette kom også fram i mappene. Dokumentasjonen viste imidlertid at oppfølgingen av nye fosterhjem kunne innebære flere enn fire besøk. På grunn av mangel på kapasitet og sykemeldinger, hadde ikke barneverntjenesten gjennomført alle lovpålagte oppfølgingsbesøk i alle fosterhjem.

Siste halvårsrapportering viste at 39 % av fosterbarna ikke hadde fått det lovpålagte antall oppfølgingsbesøk.

I intervju kom det fram at i de tilfellene de måtte redusere på de fire besøkene, hadde det vært mye kontakt ellers. Det ble også vurdert om det var et velfungerende fosterhjem, eller om det var et hjem som krevde tett oppfølging.

Vi fikk informasjon om at for enkelte fosterhjem var det vurdert reduksjon i antall besøk i fosterhjemmet. Der dette var aktuelt var både fosterbarn og fosterforeldre med på vurderingen.

Alle fosterbarna blir i utgangspunktet snakket med under oppfølgingsbesøket dersom alder tilsier det og de selv vil. For de aller minste barna fortalte kontaktpersonene at de vurderte samspillet mellom fosterbarn og fosterfamilie. Dette var også dokumentert i barnets mappe, jf. referat fra oppfølgingsbesøkene.

Samtalene med barnet skjedde på ulikt vis, også utover oppfølgingsbesøkene, avhengig av tid, sted og hva barnet ønsket. Det gikk fram av saksmappene at omfanget av kontakt/besøk økte når det var behov for det. De fleste samtalene var nedtegnet i journalnotat i form av referat eller notat om at samtalen hadde skjedd, og innholdet i samtalen.

Gjennomgangen av saksmappene og intervjuene viste at kontaktpersonene dokumenterte noe ulikt. Det kom fram at referatene fra oppfølgingsbesøkene ga god informasjon om barnet og fosterhjemmet. I intervjuene kom det også fram at referatene fra oppfølgingsbesøkene ikke ble sendt ut.

Når det kom fram informasjon om behov for nye eller endrede tiltak fra oppfølgingsbesøk, i rapport fra tilsynsføreren eller andre samarbeidspartnere, ble dette drøftet med avdelingslederen og/eller de andre kontaktpersonene. Det ble formidlet at avdelingslederen hadde god innsikt og informasjon om hver enkelt sak.

Både mappegjennomgangen og intervjuene viste at fosterbarna og fosterhjemmene i Porsgrunn kommune fikk individuell oppfølging med ulike tiltak ut fra behov. For barna kunne det eksempelvis dreie seg om besøkshjem, støttekontakt, søknad til BUP og ansvarsgruppemøter med skole eller barnehage. For fosterforeldrene så vi blant annet eksempler på frikjøp, avlastning og gruppeveiledning.

Det kom fram at kontaktpersonene innhentet mye informasjon om barnet og fosterhjemmet som ga grunnlag for å vurdere om barnet og/eller fosterhjemmet hadde behov for nye/endrede tiltak. I tillegg til de faste oppfølgingsbesøkene, var det referat fra telefonsamtaler med fosterhjemmet, fosterbarnet og biologiske foreldre. Informasjonsgivere var også skole, barnehage, helse, familieveiledere og tilsynsførere. Dette ble bekreftet i mappene.

Kontaktpersonene fortalte at mye av kontakten med fosterhjemmet handlet om praktiske ting og spørsmål. Kontaktpersonens kontakt med fosterhjemmet skjedde ofte på telefon og i forbindelse med tilrettelegging for samvær med biologiske familie. Barneverntjenesten var opptatt av å være tilgjengelig for fosterbarnet og fosterfamilien.

Avdelingen hadde startet opp med kurs i TraumeBevisst Omsorg for fosterforeldre (TBO-F). Veiledningen ble gitt av et veiledningsteam (miljøterapeuter på huset) og besto av én del basisveiledning og én del gruppeveiledning. Vi fikk opplyst at denne veiledningen var svært godt mottatt. Ved behov ble i tillegg ekstern veileder som skreddersydde et opplegg for det enkelte fosterhjem, benyttet.

I intervjuene kom det fram at det var et tema i fosterhjemsteamet at biologiske barn skulle snakkes med, og helst før fosterbarnet flyttet inn. Dokumentasjonen viste at det i flere av sakene hadde vært satt inn veiledning der det var utfordringer i forhold til biologiske barn.

Barnets medvirkning og dokumentasjon av medvirkningen

Porsgrunn kommunes fosterbarn var i ulik alder og hadde ulike behov. Fosterbarna medvirket i varierende grad ut fra alder og modenhet. Medvirkningen skjedde i oppfølgingsbesøkene, ved samvær når kontaktpersonen var med, gjennom tilsynsfører og mye direkte kontakt på telefon og sms.

Rutinene for oppfølging av barn i fosterhjem hadde gjennomgående fokus på at barna skulle medvirke i de ulike delene av fosterhjemsoppfølgingen. Malen for oppfølgingsbesøkene hadde et eget punkt om samtaler med barnet. Dokumentasjonen viste at kontaktpersonen i flere av sakene hadde hatt hyppig kontakt med fosterbarnet, også utenom oppfølgingsbesøkene.

Det kom også fram i intervjuene med fosterforeldre, fosterbarn og kontaktpersoner at barneverntjenesten ga barnet mulighet for medvirkning ved å legge til rette for samtale med barnet alene. Fosterbarna fikk anledning til å snakke med kontaktpersonen alene, men noen barn ønsket ikke det. Det var flere eksempler på at barnet oppfattet fosterfamilien som «sin familie», og ville ha med fostermoren eller fosterfaren i samtalen med barneverntjenesten. Vi så også i rapporter fra tilsynsførerbesøk at barnet noen ganger ønsket å snakke med tilsynsfører alene og noen ganger med fosterforeldre til stede.

Hyppigheten og omfanget av barnets medvirkning økte i takt med barnets alder. Noen av barna hadde særskilte måter å kommunisere på som kontaktpersonen tok hensyn til. De minste barna ble observert i samspill med fosterforeldrene og biologiske foreldre under samvær.

Under pandemien ble barneverntjenesten tvunget til å være mer fleksibel og kreativ, for eksempel ved å gå tur med barnet/ungdommen. Dette ble opplevd som positivt og er blitt brukt videre i kontakten med barn og ungdom når de ønsker det. Det kom også fram i intervjuene at flere ungdommer ønsket å komme til kontoret for en samtale.

Det ble skrevet referat fra møter og samtaler med barn. Gjennomgangen av dokumentasjonen viste at fosterbarn har fått tilbud om samtale på oppfølgingsbesøkene. Det var noe ulikt hvor mye av samtalene som var nedtegnet. Det kom fram i intervju at dokumentasjonen av samtaler med barn kunne være noe mangelfull, og at samtalen med barna som oftest kom fram i referat fra oppfølgingsbesøkene og ikke i eget dokument. Dette ble bekreftet i dokumentgjennomgangen.

Dokumentasjonen knyttet til barnets synspunkter kom fram, men vekting av disse var noe mangelfullt dokumentert.

Barneverntjenesten opplyste at de har mye oppmerksomhet rettet mot kravet til dokumentasjon.

Barneverntjenesten har i sine rutiner at fosterbarna skal få tilbud om å ha med seg en tillitsperson. I intervju kom det fram at barna ble spurt om de ville ha med seg noen for eksempel i møte på skolen o.l., noe de ofte hadde.

Det var ikke dokumentert i saksmappene at fosterbarn som fyller 15 år og eldre fikk informasjon om egne partsrettigheter. I intervju kom det fram at dette var et stort tema når saken deres var gjenstand for behandling i rettssystemet.

Mappegjennomganen viste at ettervern var tema etter hvert som fosterbarnet nærmet seg 18 års dagen.

I vår samtale med to fosterbarn og to fosterforeldre, kom det fram at de opplevde stor grad av medvirkning.

Kommunens egenrapportering

Kommunens øverste ledelse ble regelmessig informert om tilstand og risiko i barneverntjenesten gjennom rapporteringer, ledermøter i oppvekst og andre møter med kommunalsjefen.

Barneverntjenesten svarte at det var klarhet i hvem som hadde hvilket ansvar, oppgaver og myndighet på området oppfølging av barn i fosterhjem. Dette ble det snakket om jevnlig.

Tjenesten opplyste at dokumentasjonen kunne vært bedre, men de mente at barnas mapper i hovedsak var tilstrekkelig opplyst.

Barneverntjenesten hadde satt i gang tiltak for å redusere faren for svikt på tilsynsområdet gjennom revisjon og oppdatering av rutiner. Det var også gjort endringer i hvordan det jobbes internt i teamet ved at det alltid var to kontaktpersoner registrert på barnet for å sikre ivaretakelse dersom noen var borte over tid. Gjennom ukentlige avdelingsmøter ble fosterteamet oppdatert på ulike fagtemaer innenfor fosterhjemsfeltet. I ukentlige teamdrøftinger ble saker tatt opp til drøfting i teamet, og kompetanse ble delt med hverandre.

Kommunen mente at evalueringer etter iverksatte forbedringstiltak i tjenesten kunne systematiseres mer.

4.  Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt lovgrunnlag

Når vi har vurdert om barneverntjenesten oppfyller de kravene som stilles til oppfølging av fosterbarn, har vi undersøkt barnverntjenestens arbeidsprosesser. Gjennom intervju med ansatte, gjennomgang av saksmapper og samtale med fosterforeldre og fosterbarn, har vi fått et grunnlag for å vurdere om tjenesten oppfyller lovkravene.

I tillegg har vi gått gjennom dokumenter som organisasjonskart, delegasjonsreglement, møtestrukturer, rutiner, prosedyrer, barneverntjenestens siste halvårsrapportering, tilstandsrapporteringen til bystyret, kommunens egenvurdering og rutiner for avvikshåndtering. Vi har også gått gjennom kommunens egenrapportering.

Kommunens internkontroll i oppfølgingsarbeidet

Barneverntjenesten har utarbeidet egne rutiner for arbeidet med oppfølging av fosterbarn. Tjenesten bruker Visma Familia Barnevern som fagprogram. Løsningen ivaretar alle deler av saksbehandlingsprosessen med tilhørende maler, i tillegg til å støtte offentlig rapportering og statistikk. Gjennom en formalisert opplæring av nyansatte som avdelingslederen har ansvaret for, sikres lik opplæring på fosterhjemsarbeidet. Det faglige grunnlaget for fosterhjemsarbeidet ble oppfattet som kjent for de ansatte, og de hadde en felles forståelse av hva som er forsvarlig oppfølging av barn i fosterhjem.

Porsgrunn kommune var kjent med utfordringer og risikoer på barnevernområdet. Vi oppfatter at det var kort vei mellom barnevernlederen og kommunalsjefen.

Vi vurderer at kommunen gjennom sitt styringsverktøy legger til rette for at ansatte er kjent med hvordan fosterbarn skal følges opp. Gjennom systematisk saksgjennomgang og uformell kontakt mellom kontaktpersonene og avdelingslederen og videre til barnevernlederen, har ledelsen kjennskap til risikoområdene. Dette ble også tatt opp i formelle og uformelle møter med kommunalsjefen.

Barneverntjenesten gjennomfører ikke alle lovpålagte oppfølgingsbesøk. Vi oppfatter at dette risikoområdet er definert og godt kjent for kommunens ledelse. Det har vært en utfordring over flere år og er et stort fokusområde i tjenesten. Det øvrige oppfølgingsarbeidet blir etterspurt og kontrollert systematisk. Gjennom avdelingslederens styring av fosterhjemsteamet hadde hun god kontroll og oversikt over sakene i teamet. Dette ble bekreftet av de ansatte i intervjuene.

Porsgrunn kommunes målsetting om å følge opp fosterbarna og fosterfamiliene slik at de får en forsvarlig oppfølging, var godt innarbeidet i barneverntjenesten og kom fram gjennom den oppfølgingen som ble gitt.

Barnets medvirkning og dokumentasjon av medvirkningen

Barneverntjenesten har en mal som brukes systematisk på oppfølgingsbesøkene. Malen har punkter som skal ivareta barnets synspunkter. Det var noe varierende hvordan barnets stemme kom fram i dokumentasjonen. Samtalen med barna kom som oftest fram i referatene fra oppfølgingsbesøkene og ikke i eget dokument. I noen saker så vi at barneverntjenesten snakket med barnet alene først. I andre saker gikk det fram at barnet ønsket å ha en av fosterforeldrene til stede under samtalen.

Dokumentasjonen viste at kontaktpersonen i flere av sakene hadde hatt hyppig kontakt med fosterbarnet utenom oppfølgingsbesøkene, blant annet for å legge til rette for gode samvær.

Det er utarbeidet en rutine om at fosterbarna skal få tilbud om å ha med seg en tillitsperson. Barna be spurt om de ville ha med seg en person i ulike sammenhenger. Det knyttet seg imidlertid noe usikkerhet til om barna ble informert systematisk om adgangen til å ha med seg en person det har særlig tillit til i kontakten med barnevernet.

Dokumentasjonen knyttet til barnets synspunkter kom fram, men vekting av disse var noe mangelfullt dokumentert. Etter vår vurdering er det en svakhet og et klart forbedringspunkt.

Det er vår vurdering at barneverntjenesten er tilgjengelig for barnet. Både i samtalen med ansatte og fosterbarn, får vi eksempler på at fosterbarna får medvirke i egen sak. Det ble blant annet vist til at kontaktpersonen var fleksibel og tilgjengelig for fosterbarnet.

Barneverntjenestens planlegging av oppfølgingen

Barneverntjenesten har sjekklister og rutiner for oppfølgingsarbeidet, men oppfyller ikke kravet om fire fosterhjemsbesøk i året i alle saker. Barneverntjenestens halvårsrapporteringer over andelen barn som ikke har fått oppfølgingsbesøk i tråd med lovkravet, bekrefter dette.

Vi vurderer likevel at fosterbarna og fosterfamiliene får forsvarlig oppfølging gjennom annen kontakt, eksempelvis gjennom forberedelser i forkant og etterkant av samvær.

Dokumentasjonen viste også at oppfølgingsbesøkene kunne være flere enn fire i oppstartsfasen av nye fosterhjem.

Det er vår vurdering at malen som brukes i oppfølgingsbesøkene tar opp i seg relevante punkter for å innhente informasjon om barnet. Vi merker oss at barneverntjenesten stilte spørsmål om barnets utvikling, omsorgssituasjon og behov for endringer eller ytterligere tiltak under oppfølgings- besøkene. I referat fra oppfølgingsbesøkene ble det vist til tidligere oppfølgingsbesøk der det var relevant for videre oppfølging.

Vi så at alle barna hadde gyldig omsorgsplan, men fikk bekreftet at den i mindre grad ble brukt i planleggingen av oppfølgingen utover det langsiktige perspektivet. Samværsplaner, fosterhjemsavtalen og eventuelle andre bekymringsområder, var grunnlag for planleggingen og gjennomføring av oppfølgingen i fosterhjemmet.

Arbeidsprosessene i sakene viste en tydelig «rød tråd» i arbeidet med fosterbarnet og fosterhjemmet. Etter vår vurdering var innholdet i oppfølgingen og besøkene relevant og aktuell sett i sammenheng med fosterbarnets og -hjemmets behov. Oppfølgingen av fosterfamilien var helhetlig og tilpasset den enkelte fosterfamilie. Det er vårt inntrykk at oppfølgingsbesøkene var planlagte og ikke tilfeldige. Hovedformålet med oppfølgingsbesøkene ble vurdert av kontaktpersonene å være forholdsvis likt; å innhente informasjon for å kunne vurdere behovet for tiltak i fosterhjemmet. Vi så at det det ble lagt mye vekt på å legge til rette for å følge opp samvær i tråd med barnets behov og ønsker.

Oppfølging av fosterforeldrene

Kontaktpersonene fortalte at mye av kontakten med fosterhjemmet handlet om praktiske ting og spørsmål. Kontakten skjedde ofte på telefon og i forbindelse med tilrettelegging av samvær med biologisk familie. Barneverntjenesten var opptatt av å være tilgjengelig for fosterforeldrene.

Satsingen på det nye TBO-F kurset til fosterforeldre var blitt svært godt mottatt. Den interne veiledningen besto av én del basisveiledning og én del gruppeveiledning. Ved behov ble det benyttet ekstern veileder som skreddersydde et opplegg for det enkelte fosterhjem.

Dokumentasjonen viste at det i flere av sakene hadde vært satt inn veiledning i fosterhjemmet når det var utfordringer i forhold til biologiske barn.

Forbedringspunkter

Gjennomgangen av saksmapper og i intervju viste at tjenesten har forbedringsområder innenfor tilsynstemaet.

I samtale med ansatte kom det fram at det ikke ble sendt ut referat fra oppfølgingsbesøkene. Bakgrunnen for dette var en oppfatning om at fosterforeldrene ikke hadde rett på det av hensyn til taushetsplikten. Vi understreker her fosterforeldrenes rett og mulighet til kontradiksjon.

Det er utarbeidet en rutine om at fosterbarna skal få tilbud om å ha med seg en tillitsperson. Vi mener barneverntjenesten må være tydeligere på å informere barna om adgangen til å ha med seg en person det har særlig tillit til i kontakten med barnevernet.

Vi minner også barneverntjenesten om å informere om at barn får egne partsrettigheter ved fylte 15 år uavhengig av eventuelle rettsbehandlinger.

5.  Statsforvalterens konklusjon

Statsforvalterens konklusjon:

Porsgrunn kommune oppfyller ikke lovkravet om antall oppfølgingsbesøk i fosterhjem.

Dette er brudd på:

Barnevernloven § 4-16, jf. fosterhjemsforskriften § 7 tredje ledd.

6.  Oppfølging av påpekte lovbrudd

Statsforvalteren vil snarlig etter oversendt endelig tilsynsrapport opprette en dialog med Porsgrunn komme for å følge opp at de retter lovbrudd.

Med hilsen

Kari Evensen
direktør i Oppvekstavdelingen

Laila Christensen
seniorrådgiver

Vedlegg: Gjennomføring av tilsynet

I dette vedlegget omtaler vi hvordan tilsynet ble gjennomført, og hvem som deltok. Varsel om tilsynet ble sendt 04.07.22.

Tilsynsbesøket ble gjennomført i Porsgrunn kommune og innledet med et kort informasjonsmøte 23.11.22. Oppsummerende møte med gjennomgang av funn ble avholdt 30.11.22. En del dokumenter var tilsendt og gått gjennom på forhånd.

Den 23.11.22 gikk vi gjennom ni saksmapper og intervjuet barnevernlederen. Dagen etter intervjuet vi sju ansatte i kommunen, herunder kommuneledelsen.

Følgende dokumenter ble gjennomgått og vurdert som relevante for tilsynet:

  • Egenrapporteringsskjema
  • Organisasjonskart
  • Oversikt over ansatte
  • Risiko og sikkerhetsanalyse
  • Stillings- og delegasjonsbeskrivelse avdelingsleder
  • Delegasjonsreglement
  • Aktuelle prosedyrer, rutiner, maler og sjekkliste
  • Oversikt over møtestruktur
  • Prosedyre for avvikshåndtering
  • 7 meldte og håndterte avvik
  • Kompetanseplan 2021 for barneverntjenesten i Porsgrunn
  • Virksomhetsplan 2021
  • Årsrapport 2021
  • Årshjul fosterhjemsoppfølging
  • Tilstandsrapport for 2022 inneholdende a.
    • utviklingsbehov for perioden 2021-2025
    • kompetanseutvikling
    • årshjul internkontroll
  • samarbeid med Grenland innkjøpssentral om kjøp av konsulentbistand til miljøarbeid og veiledning i kompliserte saker med særskilt behov for kompetanse og spesielle oppdrag
  • 9 saksmapper

I tabellen under gir vi en oversikt over hvem som ble intervjuet, og hvem som deltok på oppsummerende møte ved tilsynsbesøket.

Disse deltok fra tilsynsmyndigheten:

  • Elin Gulliksen Lunden, seniorrådgiver, Statsforvalteren i Vestfold og Telemark
  • Ingrid Lundin, seniorrådgiver, Statsforvalteren i Vestfold og Telemark
  • Laila Christensen seniorrådgiver og tilsynsleder ved dette tilsynet, Statsforvalteren i Vestfold og Telemark

Alle tilsynsrapporter fra dette landsomfattende tilsynet

2022–23 Barneverntjenestens ansvar for oppfølging av barn plassert i fosterhjem

Søk etter tilsynsrapporter

Søk