Rapport - landsomfattende tilsyn (LOT) - barneverntjenesten – Holmestrand 2023

Statsforvalteren gjennomførte tilsyn med Holmestrand kommune og besøkte i den forbindelse barneverntjenesten i kommunen 19. og 20. april 2023. Vi undersøkte om Holmestrand kommune sørger for at oppfølgingen av barn i fosterhjem blir utført i samsvar med aktuelle lovkrav slik at fosterbarn får trygge og gode tjenester.

Tilsynet ble gjennomført som del av et landsomfattende tilsyn initiert av Statens helsetilsyn.

Statsforvalterens konklusjon:

Det ble ikke funnet lovbrudd under tilsynet. Tilsynet er derfor avsluttet.

Vi sendte foreløpig rapport til kommunen 23.05.23 hvor vi ba om eventuelle kommentarer/innsigelser til faktagrunnlaget, med frist til 02.06.23. Vi mottok kommunens kommentarer 01.06.23, og har gjort presiseringer i rapporten i tråd med dette.

1.   Tilsynets tema og omfang

Statsforvalteren har undersøkt og vurdert om kommunen sikrer at barneverntjenestens arbeid med oppfølging av barn i fosterhjem er forsvarlig. Tilsynet med forsvarlig oppfølging av barn i fosterhjem innebærer en undersøkelse og vurdering av om:

• Barneverntjenesten tilrettelegger for og gir barnet mulighet til, å medvirke i oppfølgingen, og om medvirkningen er dokumentert
• Barneverntjenesten planlegger oppfølgingen av barnet
• Barneverntjenesten tilegner seg tilstrekkelig informasjon om barnets utvikling, omsorgssituasjon og behov for endringer eller ytterligere tiltak
• Barneverntjenestens oppfølging av fosterhjemmet er helhetlig og tilpasset den enkelte fosterfamilie
• Barneverntjenesten besøker fosterhjemmet så ofte som nødvendig for å gi barnet forsvarlig oppfølging
• Barneverntjenesten gjør en forsvarlig vurdering av barnets utvikling og omsorgssituasjon og konkluderer på om det er behov for endringer eller ytterligere tiltak
• Barneverntjenesten iverksetter nødvendige beslutninger om behov for endringer eller ytterligere tiltak
• Kommunen sikrer systematisk og tilpasset internkontroll i oppfølgingsarbeidet

Statsforvalterens tilsyn er gjennomført som systemrevisjon. Det innebærer at statsforvalteren har ført tilsyn med om kommunen utfører, styrer og leder arbeidet slik at de oppfyller aktuelle lov- og forskriftskrav. Statsforvalteren skal ikke overprøve enkeltsaker, men se på om tjenesten systematisk følger opp barn i fosterhjem i tråd med regelverket.

Kravene i tilsynet er utformet som overordnede krav knyttet til arbeidsprosesser i barneverntjenesten og gjenspeiler det viktigste som må skje hos tjenesten for at oppfølgingen av barnet skal bli av god og forsvarlig kvalitet.

Det er omsorgskommunens (jf. barnevernsloven § 9-6 første ledd og forskrift om fosterhjem § 1 annet ledd) ansvar for oppfølging og kontroll av hvert enkelt barns situasjon i fosterhjem som har vært gjenstand for dette tilsynet.

Tilsynet har omfattet barneverntjenestens oppfølging av barn som bor i kommunale fosterhjem der det er snakk om omsorgsovertakelse og plasseringen har skjedd ved tvang, jf. barnevernsloven § 5-1. Med dette forstås hjem i barnets familie eller nære nettverk eller et fosterhjem som er rekruttert på generelt grunnlag. Barneverntjenestens ansvar for å følge opp biologiske foreldre har ikke vært en del av dette tilsynet.

Barn og fosterforeldres meninger om og erfaring med barneverntjenestens arbeid oppfølging, er viktig informasjon for å vurdere både kvaliteten på tjenestene og kommunens praksis når det gjelder brukermedvirkning. Et utvalg fosterforeldre og barn som bor eller nylig har bodd i fosterhjem har derfor blitt intervjuet i dette tilsynet.

2.   Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet

Statsforvalteren er gitt myndighet til å føre tilsyn med kommunal barneverntjeneste, etter barnevernsloven § 17-3 første ledd.

Et tilsyn er en kontroll av om virksomheten er i samsvar med lov- og forskriftsbestemmelser. Vi gir derfor her en oversikt over kravene som ble lagt til grunn i tilsynet.

Overordnede rettslige prinsipper

Det sentrale lovgrunnlaget for tilsynet med kommunenes barneverntjenester i 2023 er Lov om barnevern (barnevernsloven) av 18. juni 2021 med tilhørende forskrifter.

Sammen med Norges menneskerettslige forpliktelser oppstiller barnevernsloven noen helt grunnleggende prinsipper som er førende for barnevernsområdet generelt og derfor også for barneverntjenestens arbeid med oppfølging av barn i fosterhjem. Også forvaltningsloven (fvl.) inneholder regler som blir førende for dette tilsynet på et grunnleggende og overordnet nivå.

Barns rett til omsorg og beskyttelse kan utledes av både Grunnloven (Grl.) § 104 og FNs barnekonvensjon (Barnekonvensjonen) artikkel 3 og 19. Barns behov for omsorg og beskyttelse er også understreket av Den europeiske menneskerettsdomstol i mange saker, og er anerkjent som et legitimt inngrepsformål ved inngrep i retten til familieliv etter den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 8. Hvis myndighetene overtar omsorgen for et barn, påligger det dem likevel en positiv plikt til å sette inn tiltak for å tilrettelegge for gjenforening mellom barn og foreldre så snart det med rimelighet lar seg gjøre jf. Grl. § 102 og EMK art. 8 nr. 2. I barnevernsloven har barns rett til omsorg og rett til familieliv fått en felles bestemmelse i § 1-5.

Prinsippet om barnets beste er barnevernområdets mest sentrale hensyn. Prinsippet fremgår av Barnekonvensjonen artikkel 3, Grunnloven § 104 og barnevernsloven § 1-3, og sier at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger og avgjørelser som berører barn.

Barnevernsloven § 1-3 presiserer også at barnevernets tiltak skal være til barnets beste og at hva som er til barnets beste må avgjøres etter en konkret vurdering. Det går også tydelig frem av bestemmelsen at barnets mening er et sentralt moment i vurderingen av barnets beste. Prinsippet om barnets beste utgjør en selvstendig rettighet for hvert barn, men det skal også vektlegges når andre lovbestemmelser skal fortolkes og virke som en retningslinje for saksbehandlingen i saker som berører barn.

Barnets rett til medvirkning er et særlig viktig krav som har vært undersøkt i dette tilsynet. Barnets rett til å bli hørt følger av både Grunnloven § 104 og FNs Barnekonvensjon art. 12. I barnevernsloven er prinsippet nedfelt i § 1-4 om retten til medvirkning. Bestemmelsen gir barnet en ubetinget og selvstendig rett til å medvirke, men ingen plikt. Retten gjelder i hele beslutningsprosessen og i alle forhold som berører barnet, ikke bare når det skal tas rettslige eller administrative avgjørelser.

Barnets synspunkter skal i samsvar med barnets alder og modenhet, alltid tas med i vurderinger og bidra til at avgjørelser som fattes er til barnets beste. Forskrift om barns medvirkning i barnevernet gjelder for alle deler av barnevernets arbeid og utdyper hvordan barneverntjenesten skal sikre barnets medvirkning.

Forsvarlighetskravet i barnevernsloven § 1-7 innebærer at tjenestene må holde tilfredsstillende kvalitet, ytes i tide og i et tilstrekkelig omfang. Barnevernslovens regel om forsvarlighet har et helhetlig utgangspunkt. Innholdet i kravet må tolkes i sammenheng med de øvrige bestemmelsene i barnevernsloven, der særlig barnevernslovens formålsbestemmelse, prinsippet om barnets beste og barnets rett til å medvirke er viktige tolkningsfaktorer.

Dokumentasjon. Barneverntjenesten har plikt til å føre journal for det enkelte barn jf. barnevernsloven § 12-4. Journalen skal inneholde alle vesentlige faktiske opplysninger og barnevernsfaglige vurderinger som barnevernet bygger sin saksbehandling på og som kan ha betydning for de beslutninger og vedtak som treffes. Barneverntjenesten har en generell plikt til å dokumentere barnets medvirkning i saksbehandlingen jf. forskrift om barns medvirkning i barnevernet. Forvaltningsloven gjelder for barnevernets saksbehandling med de særregler som er fastsatt i barnevernsloven, jf. barnevernsloven § 12-1. Dette innebærer at sentrale forvaltningsrettslige krav som for eksempel begrunnelse av vedtak (jf. fvl. § 25) gjelder for saksbehandlingen. I barnevernsloven § 12-5 er det også inntatt et særskilt krav til begrunnelse av barnevernets vedtak.

Barneverntjenestens plikt til å følge opp barn i fosterhjem

Barnevernstjenestens plikt til å følge opp barn og foreldre etter vedtak om omsorgsovertakelse er regulert i barnevernsloven § 8-3. Barneverntjenesten skal etter § 8-3 følge opp barnet etter at vedtak om omsorgsovertakelse er iverksatt. Barnevernstjenesten skal følge med på hvordan barnet utvikler seg, og om det får forsvarlig omsorg. Barnevernstjenesten må derfor sørge for å ha tilstrekkelig kunnskap om hvordan barnet har det under plasseringen, gjennom blant annet samtaler med barnet og fosterhjemmet hvor barnet bor. Barnevernstjenesten må ha tett kontakt med fosterhjemmet for å kunne følge opp barnet. For å ivareta barnets behov under plasseringen, må også barnevernstjenesten samarbeide med andre instanser og aktører som for eksempel skole og helsemyndigheter.

En del av ansvaret innebærer også arbeidet med gjenforening, samt å legge til rette for samvær med søsken og andre nærstående der hensyn til barnet ikke taler mot det.

Barneverntjenesten skal i oppfølgingen på en systematisk og regelmessig måte vurdere tiltaket og barnets behov. Det handler om å planlegge oppfølgingen, innhente informasjon og følge opp fosterhjemmet, vurdere, konkludere og iverksette beslutninger slik at barnet får den omsorgen og hjelpen det har behov for. Gjennomgående skal barnet medvirke og arbeidsprosessene understøttes av en systematisk internkontroll.

Forskrift om fosterhjem § 7 gir en nærmere utdyping av hva som ligger i barneverntjenestens plikt til kontroll og oppfølging av det enkelte barns situasjon i fosterhjemmet.

Barnevernstjenestens oppfølging av fosterhjemmet skal være helhetlig og tilpasset den enkelte fosterfamilie jf. Forskrift om fosterhjem § 7 annet ledd. Oppfølgingsansvaret inkluderer nødvendig råd, veiledning og støtte til fosterforeldrene og gjelder så lenge barnet er i fosterhjemmet.

Fosterforeldrenes egne biologiske barn er også en del av fosterfamilien og må inkluderes i barneverntjenestens oppfølging av hvilke behov fosterhjemmet har.

Barneverntjenesten skal besøke fosterhjemmet så ofte som nødvendig, men minst fire ganger i året jf. fosterhjemsforskriften § 7 tredje ledd. For barn som har vært plassert i fosterhjemmet i mer enn to år, kan barneverntjenesten vedta at antall besøk skal reduseres til minimum to ganger i året.

Den delen av fosterhjemsarbeidet som handler om veiledning, oppfølging og kontroll av det enkelte barns situasjon i fosterhjemmet, er kanskje den delen av fosterhjemsarbeidet som er aller viktigst for å få fosterhjemsplasseringen til å fungere etter sitt formål. Ansvaret for kontroll av barnets situasjon i fosterhjemmet innebærer et ansvar for å foreta en jevnlig kontroll med at barnet får den omsorg det trenger og at fosterhjemsplasseringen for øvrig fungerer etter sitt formål. Det vil hele tiden være barneverntjenesten som har ansvaret for å vurdere hva som er nødvendig og forsvarlig oppfølging av det enkelte barn, om vilkårene for omsorgsovertakelse fortsatt er til stede og om det konkrete fosterhjemmet er et egnet tiltak for barnet. Barneverntjenesten vil også ha et ansvar for å foreta endringer i barnets omsorgssituasjon som viser seg å være nødvendige.

Barn som er under barnevernets omsorg, vil ofte ha særlige behov som må imøtekommes gjennom systematisk innsats. Å utarbeide planer er en skriftliggjøring av en systematisk arbeidsform.

Barneverntjenesten har ansvar for å utarbeide ulike planer som for eksempel plan for barnets omsorgssituasjon og oppfølgingen av barnet og foreldrene (barnevernsloven 8-3 fjerde ledd) fosterhjemsavtale (Forskrift om fosterhjem § 6), samværsavtaler/samværsplaner (barnevernsloven § 7-2 og 7-3) og individuell plan for barn som har behov for langvarige og koordinerte tiltak eller tjenester (barnevernsloven § 15-9).

Ved all oppfølging og utarbeidelse av planverk er det viktig at barneverntjenesten involverer og samarbeider både med barn og foreldre, jf. barnevernsloven § 1-4 og § 1-9 på en systematisk måte.

Internkontroll

Det er nær sammenheng mellom styring av tjenesten og at tjenestene er forsvarlige.

Kommuneloven § 25-1 jf. barnevernsloven § 15-2 fjerde ledd regulerer de krav som stilles til kommunene når det gjelder internkontroll. Internkontrollen skal være systematisk, og at den må ha et omfang og innhold som er tilpasset barnevernstjenestens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold. Det er kommunedirektøren i kommunen som er ansvarlig for internkontrollen.

Bestemmelsens tredje ledd bokstav a til e stiller videre krav til innholdet i internkontrollen. Kommunen skal skaffe seg oversikt over, og følge med på, områder hvor det er fare for svikt i tjenesteenhetene eller at tjenestene ikke følger lov- og forskriftskravene. Hvilke styringsaktiviteter som er nødvendige for å få oversikt vil variere avhengig av blant annet organisering og størrelse på tjenestene.

God internkontroll kan bidra til at oppfølgingen av barn og fosterhjem foregår på en forsvarlig og kvalitativt god måte. Noen sentrale forutsetninger er imidlertid at den er risikobasert, tilstrekkelig formalisert og innbefatter ulike kontroll- og forbedringstiltak.

På barnevernsområdet må kravene til internkontroll ses i sammenheng med såkalte pliktbestemmelser i barnevernsloven som har betydning for hvordan tjenesten skal sikre forsvarlige tjenester. I henhold til barnevernsloven § 15-2 annet ledd skal kommunen sørge for at de ansatte i barneverntjenesten får nødvendig opplæring og veiledning. Ansvaret omfatter innebærer blant at ansatte må følges opp og få nødvendig støtte i arbeidet.

3.   Beskrivelse av faktagrunnlaget

Holmestrand er en kommune i Vestfold og Telemark fylke og består av de tidligere kommunene Hof, Sande og Holmestrand. Holmestrands innbyggertall per 2022 er 26 206. Av disse er 5843 barn mellom 0-19 år ifølge Statistisk sentralbyrås tall i 2022.

Organisering, styring og ledelse

Kommunedirektøren er kommunens øverste administrative leder. Administrasjonen er organisert i 4 programområder med hver sin kommunalsjef. Kommunedirektørens ledergruppe, som består av kommunedirektør og de fire kommunalsjefene, har møte en gang per uke. Videre har kommunedirektøren faste månedlige møter med alle virksomhetslederne i kommunen. Dette i tillegg til eventuelle andre samlinger i løpet av året.

Barneverntjenesten ligger i programområdet oppvekst sammen med skole, barnehage, PPT, kultur og Barne- og familiesenteret. Barneverntjenesten ble egen virksomhet 01.07.21. Virksomhetsleder (barnevernleder) er tillagt administrativt ansvar, fag-, personal- og økonomiansvar.

Kommunalsjefen for oppvekst har månedlige møter med sine virksomhetsledere. I tillegg er det fire heldagsmøter i året med alle lederne i oppvekst der det løftes opp temaer som for eksempel barnevernreformen.

Ansvaret for barnevernet er delegert til kommunalsjefen og barnevernlederen, jf. Delegasjonsreglement 01.04.20. Kommunalsjefen har ikke egne formaliserte møtepunkter med barnevernlederen, men begge to opplyser at det er lav terskel for kontakt mellom dem. Dersom det foreligger særlige utfordringer, rapporterer kommunalsjefen videre til kommunedirektør.

Kommunalsjef og barnevernleder stiller i møter med politisk nivå på henvendelser fra dem. Tjenesten deltar også på møter i hovedutvalget, når dette er relevant.

Barneverntjenesten er pålagt å skrive en tilstandsrapport som skal legges fram for politisk behandling, jf. bvl § 15-3 fjerde ledd. Rapporten for 2021 redegjør for barneverntjenestens arbeid gjennom 2020 og første halvår 2021, samt viktige samarbeidsarenaer for tjenesten. Den baserer seg på grad av måloppnåelse, nøkkeltall og styringsdata for foregående år, men viser også utviklingstrekk over tid og presenterer planlagte aktiviteter fremover. Tilstandsrapporten for 2022 skal behandles i kommunestyret i mai.

Holmestrand bruker Compilo som kvalitet- og avvikssystem. Kommunen har utarbeidet et eget prinsipp- og styringsdokument for internkontroll i kommunen hvor det blant annet står at avvik skal behandles av nærmeste leder. Avviksstatistikk skal rapporteres en gang per måned til kommunaldirektørens ledergruppe.

Kommunens rådgiver for internkontroll har deltatt på barneverntjenestens personal- og fagmøte for gjennomgang av avvikssystemet, samt hva et avvik er. Avvik er i tillegg tema to ganger i året på barneverntjenestens personal- og fagmøter. Det oppfordres til å melde avvik fortløpende. Det er utarbeidet en egen prosedyre for melding og behandling av avvik i barneverntjenesten.

Barneverntjenestens organisering

Barneverntjenesten i Holmestrand består av 28,4 årsverk med barnevernleder, tre teamledere, kontaktpersoner og kontorfaglig personell. Ved etablering av interkommunal barneverntjeneste for kommunene Holmestrand og Sande i mai 2018, valgte tjenesten å organisere seg i tre team med hver sin teamleder; undersøkelse- og oppfølgingsteam, utøvende tiltaksteam og omsorgsteam.

I flere omganger i tiden etter sammenslåingen har barneverntjenesten fått styrket budsjettet for å møte kravene om forsvarlighet i tjenesten og for å innfri målene i oppvekstreformen.

Vi fikk under tilsynet informasjon om at barneverntjenesten var i en ansettelsesprosess med to nye stillinger, en nettverkskontaktstilling og en fagrådgiverstilling. Fagrådgiverstillingen skal blant annet ha fokus på internkontroll og et helhetlig fokus på faglig kvalitet i virksomheten. Barneverntjenesten har i tillegg til dette søkt etter en psykolog, men har ikke lykkes med å få kvalifiserte søkere.

Barneverntjenestens ledergruppe består av barnevernleder og teamlederne. De har faste møter annen hver uke. I tillegg har barnevernleder oppfølgingssamtaler med den enkelte teamleder en gang per måned, hvor teamlederen også rapporterer på status i sin avdeling. Både barnevernleder og de to teamlederne vi snakket med, redegjorde for at det var kort vei mellom barnevernleder og teamlederne, og teamlederne imellom.

Det er fag- og personalmøte en gang i måneden, hvor alle ansatte deltar.

Tjenesten har utarbeidet et ansvars og myndighetskart som er gjeldende fra 01.01.23. Kartet beskriver ansvarsforhold knyttet til økonomi, faglige beslutninger og personal. I barnevernleders fravær er det klart definert hvem som går inn i hennes sted.

Barneverntjenesten har utarbeidet en kompetanseplan og en plan for metodestøtte. Planene viser en helhetlig oversikt over hva tjenesten satser på av metoder og videreutdanninger. Målet er at alle ansatte skal ha opplæring i Traumebevisst omsorg og barnesamtaler (DCM).

Barneverntjenesten bruker Visma Familia Barnvern som sitt fagprogram. Familia leverer fagløsninger til kommunalt barnevern. Familia ivaretar alle deler av saksbehandlingsprosessen med tilhørende maler, i tillegg til å støtte offentlig rapportering og statistikk. Systemet har løsninger som til enhver tid skal støtte lovkrav med forskrifter. Systemet har også en veiledningsdel som brukes av de ansatte og følges opp av ledelsen.

Alle teamene mottar ekstern veiledning.

Barneverntjenesten har utarbeidet en egen utviklingsplan for tjenesten, plan for arbeid med barnevernreformen og en plan for arbeidet med implementering av ny barnevernslov. Det er også utarbeidet en rutine for journalføring for å sikre en forsvarlig dokumentering i sakene.

Tjenesten rapporterer at de har hatt et stort fokus på brukermedvirkning. I enkeltsaker har barneverntjenesten egne prosedyrer for medvirkning, og at barnets og foreldrenes mening skal komme frem i vurderinger i sakene som angår dem.

Barneverntjenesten har ikke sett behovet for å foreta en ROS-analyse på oppfølgingsarbeidet av fosterbarn og fosterhjem. Det er imidlertid gjennomført en ROS-analyse på HMS-området, som også kan være relevant i situasjoner som kan oppstå i arbeidet med oppfølging av barn i fosterhjem.

I 2022 ble det gjennomført en brukerundersøkelse rettet mot fosterbarn og fosterforeldre. Det ble utarbeidet en rapport i etterkant av undersøkelsen hvor det ble beskrevet tiltak for forbedring.

Tiltakene er knyttet til bytte av saksbehandler, gjennomgang av fosterhjemsavtalene, transparente prosesser når det gjelder beslutninger, samt at årshjul for veiledning skal sendes til fosterforeldrene. Disse tiltakene er nå innarbeidet i maler og rutiner.

Barnevernleder får automatisk påminnelser i Compilo når prosedyrer har frist for revidering. Det er årlig gjennomgang av rutiner og prosedyrer med de ansatte for revidering og oppdatering.

Barneverntjenestene i Vestfold har et utstrakt samarbeid hvor det blant annet holdes faste månedlige møter. Målsettingen er å dele erfaringer, drøfte utfordringer tjenestene står i og samarbeide om felles problemstillinger. Det er også etablert et samarbeidsforum mellom teamlederne i omsorgsteamene.

Barneverntjenestene i Vestfold har også inngått et samarbeid om barnevernvakta i Vestfold, som ivaretar akuttberedskapen ut over ordinær arbeidstid, helger og helligdager. Tønsberg er vertskommune for samarbeidet.

Omsorgsteamet

Omsorgsteamet ble i perioden 2020 til og med 2022 styrket med 0,5 årsverk og består nå av 5 årsverk inklusiv teamleder. Styrkingen kom som følge av ønsket om å øke veiledningskapasiteten og oppfølgingen av fosterforeldrene (som følge av barnevernreformen). Dette har ført til færre saker per ansatt.

Teamleder i omsorgsteamet har fag-, personal- og kontrollansvar. Dette er tydeliggjort i stillingsinstruksen og i delegasjonsreglementet.

Teamleder inngår i barneverntjenestens lederteam og rapporterer hver måned til barnevernleder. Hun bistår også barnevernleder i drøftinger i forkant av beslutninger som barnevernleder er ansvarlig for.

Omsorgsteamet har faste møter annenhver uke. For å sikre lik praksis i teamet, er det fokus på aktuell tematikk i teammøter, og prosedyrer og maler som benyttes i oppfølgingsarbeidet.

Det er et fast punkt i teammøtene at en kontakt person/teamleder skal legge frem et 10 minutters valgfritt tema fra saksbehandlerrundskrivet. Det gjøres også regelmessig en felles vurdering av notat fra oppfølgingsbesøk for å øke kvaliteten i arbeidet.

Teamleder har veiledning med saksgjennomgang med de ansatte annenhver uke. Til veiledningen har kontaktpersonen med seg en skriftlig oversikt (sjekkliste) over sakene sine. Sjekklisten fungerer som en plan for oppfølgingsarbeidet, i tillegg til at teamleder bruker oversikten som en del av sitt internkontrollsystem for sikre en forsvarlig oppfølging av barn i fosterhjem.

Drøftinger i teammøter og saksveiledning skal dokumenteres på det enkelte barn i fagsystemet. Det legges også vekt på tilgjengelighet hos teamleder utenom de faste møtetidene.

Teamleder leser alle tilsynsrapporter og tar det opp med kontaktperson dersom det kommer frem opplysninger som bør følges opp.

Kontaktpersonene i omsorgsteamet gir veiledning til fosterforeldrene, i tillegg til at de kan be om tiltak fra utøvende tiltaksteam ved behov. Kontaktpersonene er også involvert i ulike kurs som holdes for fosterhjemmene, jf. årshjul for gruppetilbudet til fosterhjemmene.

Dokumentasjon har vært tema på teamdager, og notater fra oppfølgingsbesøk blir brukt i møter for å gi hverandre innspill på hvordan få frem analyser og vurderinger. Det er også utarbeidet maler som skal hjelpe de ansatte med strukturen i analyse og vurderinger, og få frem barnets og foreldrenes stemme.

Det er utarbeidet prosedyrer og maler for å ivareta kravet til forsvarlighet i arbeidet med barn i fosterhjem, og som tar opp i seg alle delene av fosterhjemsarbeidet. Det står også at fosterhjemsavtalen skal evalueres en gang i året.

Barneverntjenestens planlegging og oppfølging av barnet og fosterhjemmet

Kommunen har egne rutiner, prosedyrer og sjekklister for arbeidet med oppfølging av barn i fosterhjem. De ansatte forteller at de er kjent med disse, og at de ligger samlet i Compilio. Rutinene og prosedyrene er tydelige på mål og ansvar.

Alle fosterbarna hadde gyldig omsorgsplan. Noen av planene var av eldre dato og lite utfyllende. Vi fikk opplyst at omsorgsplanen i mindre grad var grunnlag for planleggingen av oppfølgingen av fosterbarn og fosterforeldre, utover det langsiktige perspektivet.

Både ledelsen og kontaktpersonene fortalte at oppfølgingsbesøkene var en sentral del av det å følge opp fosterbarnet og fosterfamilien. Besøkene var fokus i teammøtene, og i veiledning og drøftingen med den enkelte kontaktpersonen. Vi fikk også informasjon om at teamleder hadde et spesielt fokus på at opplysningene i tilsynsrapportene ble fulgt opp i kontaktpersonenes møter med fosterbarn og fosterhjem, der det var behov for det.

Kontaktpersonene så det som viktig at oppfølgingsbesøkene var godt forberedt. De var opptatt av å ha god kjennskap til fosterbarnet og fosterhjemmet, slik at innholdet i besøkene ble oppfattet som nyttige med tanke på nødvendig informasjonsinnhenting. Det ble opplyst at innholdet i alle oppfølgingsbesøkene ble planlagt i forkant. Ved bytte av saksbehandler var tjenesten opptatt av gode overganger. Så langt det var mulig ble det lagt til rette for et oppfølgingsmøte med både gammel og ny kontaktperson til stede. Teamleder hadde god oversikt over alle sakene, og dette var et viktig bedrag inn ved eventuelle bytte av kontaktperson eller ved sykdom.

Det er utarbeidet en mal for oppfølgingsbesøk i fosterhjemmet med hovedoverskriftene: beskrivelse av besøket, siden sist, samtale med klient, samtale med fosterforeldrene, trekanten som økologisk rammeverk, oppsummering av besøket, vurdering av barnets helhetlige situasjon og avtaler videre. Under alle hovedoverskriftene er det lagt inn hjelpetekst. Dette sikrer at innholdet i oppfølgingsbesøkene ivaretar kontaktpersonens informasjonsbehov for å kunne følge opp fosterbarn og fosterforeldre på en tilfredsstillende måte.

Referatene fra oppfølgingsmøtene var tydelige og inneholdt en vurdering av eventuelle oppfølgingspunkter. Dokumentasjonen i sakene viste indirekte at oppfølgingsbesøkene ble planlagt i forkant, både når det gjaldt innhold og tidspunkt for besøkene.

Kontaktpersonen hadde ansvar for å følge opp omsorgs- og samværsplaner, fosterhjemsavtalen, kontakten med biologiske foreldre, tilsynsfører, skolen, barnehage og helse. De samarbeidet tett med andre eksterne samarbeidspartnere der det var behov for det, som for eksempel BUP, helsesykepleier og skole.

Kontaktpersonene fortalte at de ofte var til stede under samvær med biologiske foreldre. Det betydde at det var tett kontakt med fosterforeldre og fosterbarnet, både før og etter, for å legge til rette for gode samvær. Ofte var det kontaktpersonene som kjørte og hentet fosterbarnet til samvær, noe som betydde at de fikk gjennomført samtaler med barna også utenom fosterhjemsbesøkene.

Det gikk frem av saksmappene at omfanget av kontakt/besøk økte når det var behov for det.

Fosterbarna ble snakket med under oppfølgingsbesøkene, eller på andre arenaer, dersom fosterbarnet ønsket det. Kontaktpersonene sier at de er kreative i sin kontakt med fosterbarna og jobber for å skape gode, trygge arenaer for samtaler/møter. I en sak der fosterbarnet ikke ville snakke med barneverntjenesten, var dette godt dokumentert, samtidig som kontaktpersonen hadde et bevisst forhold til det å få frem barnets stemme på andre måter.

I de sakene der barna var for små til å snakkes med, vurderte kontaktpersonene samspillet mellom fosterbarn og fosterfamilie. Dette var dokumentert i barnets mappe, jf. referat fra oppfølgingsbesøkene.

Det ble bekreftet i intervju med kontaktpersonene, i gjennomgangen av dokumentasjonen og i samtaler med fosterforeldre, at antall oppfølgingsbesøk ble gjennomført i tråd med lovkravet.

Vi fikk informasjon om at det for enkelte fosterhjem var vurdert reduksjon i antall besøk i fosterhjemmet. Der dette var aktuelt, var både fosterbarn og fosterforeldre med på vurderingen.

I sjekklisten for oppfølgingsbesøkene er evaluering av fosterhjemsavtalen et eget punkt. Evalueringen skal dokumenteres i referatet fra oppfølgingsbesøk eller i journalnotat.

I intervjuene fikk vi informasjon om at barneverntjenesten hadde jobbet med hvordan de skulle dokumentere, omfanget av dokumentasjon og hvor de skulle dokumentere oppfølgingen av fosterbarn og fosterforeldre. De hadde også en pågående diskusjon om referat fra oppfølgingsbesøk skulle sendes ut til fosterforeldre. Gjennomgangen av dokumentasjonen viste en likhet i hvordan kontaktpersonene dokumenterte oppfølgingsbesøkene, hvor de også dokumenterte vurderinger og behovet for eventuell videre oppfølging av fosterbarn og fosterforeldre.

Det kom frem at kontaktpersonene innhentet mye informasjon om barnet og fosterhjemmet som ga grunnlag for å vurdere om barnet og/eller fosterhjemmet hadde behov for nye eller endrede tiltak. I tillegg til de faste oppfølgingsbesøkene, var det referat fra telefonsamtaler med fosterhjemmet, fosterbarnet og biologiske foreldre. Det var også dokumentert informasjon fra skole, barnehage, helsetjenester, familieveiledere og tilsynsfører.

Når det kom frem informasjon om behov for nye eller endrede tiltak fra oppfølgingsbesøk, enten i rapport fra tilsynsførere eller andre samarbeidspartnere, ble dette drøftet med teamleder. Det ble formidlet at teamleder, gjennom sin veiledning av den enkelte kontaktperson, hadde oversikt og informasjon om hver enkelt sak.

Både mappegjennomgangen og intervjuene viste at fosterbarna og fosterhjemmene i Holmestrand fikk individuell oppfølging med ulike tiltak ut fra behov. For barna kunne det eksempelvis dreie seg om søknad til BUP, ansvarsgruppemøter med skole eller barnehage. For fosterforeldrene så vi blant annet eksempel på frikjøp og avlastning.

Barneverntjenesten har utviklet et årshjul for gruppeveiledning til fosterforeldre. Det er oppstart av COS P hver vår og TBO F hver høst. I tillegg til dette var det etablert en gruppe for fosterforeldre med spesielt krevende omsorgsoppgaver som hadde som mål å gi god veiledning, økt forståelse og gi dem «verktøy» til bruk i hverdagen. I tillegg er det en ekstragevinst at de møter andre fosterforeldre i samme situasjon. Gruppen møtes en gang per måned.

Fosterforeldrene kan også få veiledning fra utøvende tiltaksteam. Det er utarbeidet et eget henvisningsskjema, og det gjøres evalueringer og skrives sluttrapport for veiledningen. Det er tett samarbeid mellom kontaktpersonen i omsorgsteamet og veileder i slike saker.

I rutinene for godkjenning av fosterhjem står det at biologiske barn skal snakkes med. Det er også et underpunkt i malen for oppfølgingsbesøk som omhandler fostersøsken. Dokumentasjonen viste at biologiske barn var et tema i saker der dette var relevant.

Barnets medvirkning og dokumentasjon av medvirkningen

Barneverntjenesten rapporterer at de har hatt et stort fokus på brukermedvirkning. I enkeltsaker har barneverntjenesten egne prosedyrer for medvirkning, og at barnet og fosterforeldrenes mening skal komme frem i vurderinger i saker som angår dem.

Gjennom intervju med fosterbarn, fosterforeldre, kontaktpersoner og ledelsen i tillegg til dokumentasjon, så vi at fosterbarna medvirket ut fra alder og modenhet. Medvirkningen skjedde i oppfølgingsbesøkene, ved samvær når kontaktpersonen var med og øvrig kontakt med fosterbarna gjennom telefon, sms og tilrettelagte møter. I referatene fra tilsynsbesøkene så vi at fosterbarna hadde stor grad av medvirkning.

Rutinen for oppfølging av barn i fosterhjem hadde gjennomgående fokus på at barna skulle medvirke i de ulike delene av fosterhjemsoppfølgingen. Malen for oppfølgingsbesøkene hadde et eget punkt om samtaler med barnet.

Det kom også frem i intervjuene med fosterbarn, fosterforelder og kontaktpersoner at barneverntjenesten la til rette for medvirkning ved å snakke med barnet aleine, mens noen barn ønsket å ha med seg fosterforeldrene samtalen. Vi så også i rapporter fra tilsynsbesøk at barnet noen ganger ønsket å snakke med tilsynsfører alene, og noen ganger med fosterforeldre til stede.

Hyppigheten og omfanget av barnets medvirkning økte i takt med barnets alder. De minste barna ble observert i samspill med fosterforeldrene og biologiske foreldre under samvær. Det kom også frem i intervjuene og dokumentasjonen at ungdommer ønsket å komme til kontoret for en samtale. Dokumentasjonen viste at kontaktpersonen i flere av sakene hadde hatt hyppig kontakt med fosterbarnet, også utenom oppfølgingsbesøkene.

Fosterbarna vi snakket med, bekreftet at de hadde telefonnummeret til kontaktpersonen sin og at de svarte raskt når de tok kontakt. Samtalene med fosterbarna utover oppfølgingsbesøkene ble dokumentert i journalnotat.

I intervju med kontaktpersonene kom det frem at de alltid spurte fosterbarna om de ønsket å ha med seg en tillitsperson i samtalen, både på oppfølgingsbesøk, møter med skolen o.l. Dette var i varierende grad dokumentert i mappene.

Det var ikke dokumentert i saksmappene at fosterbarn som fyller 15 år og eldre fikk informasjon om egne partsrettigheter. I intervju kom det fram at dette var et stort tema når saken deres var gjenstand for behandling i rettssystemet.

Mappegjennomgangen viste at ettervern var tema etter hvert som fosterbarnet nærmet seg 18 år.

I vår samtale med tre fosterbarn og fem fosterforeldre, kom det frem at de opplevde stor grad av medvirkning.

Kommunens egenrapportering

Kommunens øverste ledelse ble regelmessig informert om tilstand og risiko i barneverntjenesten gjennom rapporteringer, ledermøter i oppvekst og andre møter med kommunalsjefen.

Prosedyrer og stillingsbeskrivelser inneholder avklaringer på hvem som har ansvar, oppgaver og myndighet på området oppfølging av barn i fosterhjem. Dette var kontaktpersonene og teamlederne godt kjent med.

Barneverntjenesten rapporterer at de har hatt stort fokus på brukermedvirkning og at tjenesten har egne prosedyrer for medvirkning. På systemnivå gjennomfører de årlige brukerundersøkelser og den siste undersøkelsen var rettet mot oppfølging av fosterbarn og fosterforeldre.

Tjenesten har ikke gjennomført en egen ROS analyse på tilsynets fokusområde, men de har jobbet systematisk for å etterleve lov- og forskriftskrav i oppfølgingen av barn i fosterhjem gjennom

kompetanseplan, plan for metodestøtte, utviklingsplan, prosedyrer og rutiner. Gjennom arbeidet med læringsnettverk har veiledning av fosterforeldre vært et av satsningsområdene. Personalet har som en konsekvens av dette fått opplæring i ulike veiledningsprogrammer/metoder.

For å sikre at kunnskap om oppfølging av barn i fosterhjem blir holdt ved like, vises det blant annet til at en har fokus på fag og hvordan bruke faget i teammøter og i veiledning. Dette i tillegg til at Vismaveilederen brukes aktivt i oppfølgingsarbeidet.

Tjenesten har utarbeidet en utviklingsplan som beskriver tiltak for å redusere faren for svikt på området oppfølging av barn i fosterhjem. Et av punktene er at fosterhjemsteamet regelmessig gjør en felles vurdering av notater fra oppfølgingsbesøk på teammøter, med mål om å øke kvaliteten i arbeidet.

Som resten av kommunen bruker barneverntjenesten Compilo som kvalitets- og avvikssystem.

Barneverntjenesten har hatt fokus på dokumentasjon både på teamdager og i drøft/veiledning. Det er utarbeidet maler som skal hjelpe med struktur i arbeidet med analyse og vurderinger, i tillegg til hvor det skal dokumenteres.

4.   Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt lovgrunnlag

Når vi har vurdert om barneverntjenesten oppfyller de kravene som stilles til oppfølging av fosterbarn, har vi undersøkt barnverntjenestens arbeidsprosesser. Gjennom intervju med ansatte, gjennomgang av saksmapper og samtale med fosterforeldre og fosterbarn, har vi fått et grunnlag for å vurdere om tjenesten oppfyller lovkravene.

I tillegg har vi gått gjennom dokumenter som organisasjonskart, delegasjonsreglement, møtestrukturer, rutiner, prosedyrer, barneverntjenestens siste halvårsrapportering, tilstandsrapportering til kommunestyret, kommunens egenvurdering, brukerundersøkelser og rutiner for avvikshåndtering.

Kommunens internkontroll i oppfølgingsarbeidet

Ledelsen i Holmestrand kommune var kjent med utfordringene og risikoområdene på barnevernområdet. Vi oppfatter at det er kort vei mellom barnevernleder og kommunalsjef.

Gjennom opplæring av nyansatte, systematisk saksgjennomgang, bruk av drøftinger og veiledning sikres lik praksis i oppfølgingsarbeidet med fosterbarn og fosterforelder. Det faglige grunnlaget for fosterhjemsarbeidet var kjent for de ansatte, og de hadde en felles forståelse av hva som er forsvarlig oppfølging av barn i fosterhjem.

Barneverntjenesten har utarbeidet egne rutiner for arbeidet med oppfølgingen. Tjenesten bruker Visma Familia Barnevern som fagprogram. Løsningen ivaretar alle deler av saksbehandlingsprosessen med tilhørende maler, i tillegg til å støtte offentlig rapportering og statistikk.

Vi vurderer at kommunen gjennom sitt styringsverktøy legger til rette for at ansatte er kjent med hvordan fosterbarn og fosterforelder skal følges opp. Gjennom teamleders gjennomgangen av saker med den enkelte kontaktperson, og tette kontakt mellom teamleder og barnevernleder, har ledelsen kjennskap til tjenestens risikoområder. Dette ble også tatt opp i formelle og uformelle møter med kommunalsjefen.

Teamleder etterspurte og kontrollerte systematisk oppfølgingsarbeidet. Dette førte til at hun hadde hun god kontroll og oversikt over alle sakene i teamet. Dette ble bekreftet av de ansatte i intervjuene.

Holmestrand kommunes mål om en forsvarlig oppfølging av fosterbarna og fosterfamiliene, var godt innarbeidet i barneverntjenesten og kom frem gjennom intervju og dokumentasjon.

Barneverntjenesten gjennomførte årlige brukerundersøkelser, som et ledd i sitt forbedringsarbeid.

Barneverntjenestens planlegging av oppfølgingen

Barneverntjenesten har sjekklister og rutiner for oppfølgingsarbeidet. Teamleders sjekkliste som brukes i veiledning og drøft med den enkelte kontaktperson, viser at oppfølgingsarbeidet planlegges i forhold til den enkelte sak. Vi vurderer videre at malen som brukes i oppfølgingsbesøkene tar opp i seg relevante punkter for å innhente informasjon om barnet. Vi merker oss at barneverntjenesten stilte spørsmål om barnets utvikling, omsorgssituasjon og behov for endringer eller ytterligere tiltak under oppfølgingsbesøkene. I referat fra oppfølgingsbesøkene ble det vist til tidligere oppfølgingsbesøk der det var relevant for videre oppfølging.

Vi så at alle barna hadde gyldig omsorgsplan, men fikk bekreftet at den i mindre grad ble brukt i planleggingen av oppfølgingen utover det langsiktige perspektivet. Samværsplaner, fosterhjemsavtalen og eventuelle andre bekymringsområder, var grunnlag for planleggingen og gjennomføringen av oppfølgingen i fosterhjemmet.

Arbeidsprosessene i sakene viste en tydelig «rød tråd» i arbeidet med fosterbarnet og fosterhjemmet. Etter vår vurdering var innholdet i oppfølgingen og besøkene relevant og aktuell sett i sammenheng med fosterbarnets og hjemmets behov. Oppfølgingen av fosterfamilien var helhetlig og tilpasset den enkelte fosterfamilie, noe som ble bekreftet av de fosterhjemmene vi snakket med.

Vi mener at oppfølgingen var planlagt og ikke tilfeldig. Hovedmålet med oppfølgingsbesøkene ble vurdert av kontaktpersonene å være innhenting av informasjon for å kunne vurdere behovet for tiltak i fosterhjemmet. Vi så også at det ble lagt mye vekt på å legge til rette for å følge opp samvær i tråd med barnets ønsker og behov.

Barnets medvirkning og dokumentasjon av medvirkningen

Barneverntjenesten sin mal for oppfølgingsbesøk har punkter som skal ivareta at observasjoner av barna og barnas synspunkter kommer frem i referatene fra besøkene. Vi så av referatene at kontaktpersonene var opptatt av å etablere kontakt med barna, slik at de ville snakke med kontaktpersonene aleine. I noen saker kom det frem at barna ønsket at en av fosterforeldrene var til stede under samtalen. Dokumentasjonen viste at kontaktpersonen i flere av sakene hadde hyppig kontakt med fosterbarnet utenom oppfølgingsbesøkene, blant annet for å legge til rette for gode samvær.

Hyppigheten og omfanget av barnets medvirkning økte i takt med barnets alder og modenhet. De minste barna ble observert i samspill med fosterforeldre og biologiske foreldre under samvær.

Rutinen for oppfølgingsbesøk har et underpunkt som handler om at barnet skal informeres om muligheten til å ha med seg en tillitsperson i møter med barneverntjenesten. Barna ble spurt om de ville ha med seg en person i ulike sammenhenger. De ble imidlertid ikke systematisk informert om adgangen til å ha med seg en person de har særlig tillit til i kontakten med barnevernet.

Det ble skrevet referat fra møter og samtaler med barn. Gjennomgangen av dokumentasjonen viste at fosterbarna ble snakket med på oppfølgingsbesøkene. Hovedpunktene i samtalene var nedtegnet. Dokumentasjonen knyttet til barnets helhetlige situasjon og synspunkter kom frem, men vektingen av disse kunne vært tydeligere.

Det er vår vurdering at barneverntjenesten er tilgjengelig for barnet. I samtale med de ansatte, fosterforeldre og fosterbarn får vi eksempler på at fosterbarna får medvirke i egen sak. Det ble blant annet vist til at kontaktpersonene var fleksible i valg av møtearenaer, og fosterbarna hadde telefonnummeret til kontaktpersonen sin.

Fosterbarna bekreftet at de hadde telefonnummeret til kontaktpersonen, og at de ringte raskt tilbake. Det ble vist til at kontaktpersonene var fleksible og tilgjengelig for fosterbarnet. Gjennom dokumentasjonen, i samtale med de ansatte og fosterbarna, får vi eksempler på at barna får medvirke i egen sak.

I våre samtaler med fosterbarn og fosterforeldre, kom det frem at fosterbarna opplevde stor grad av medvirkning.

Oppfølging av fosterforeldrene

Barneverntjenesten var opptatt av å være tilgjengelig for fosterforeldrene. Utover de ordinære oppfølgingsbesøkene, var det kontakt på telefonen om praktiske ting og spørsmål. Det ble også lagt til rette for ekstra besøk eller veiledning til fosterhjemmet der det var behov for det.

Satsningen på veiledning til fosterhjemmene, enten individuelt eller i grupper, ble godt mottatt. Den individuelle veiledningen ble gjennomført av kontaktpersonen eller veileder i utøvende tiltaksteam. Gruppeveiledningstilbudene som ble gitt varierte mellom programbasertveiledning, til gruppe hvor fosterforeldre møtte andre fosterhjem for drøfting av ulike utfordringer. Barneverntjenesten benytter seg av eksterne veiledere i fosterhjemmet kun der det er behov for spesifikk kompetanse, eller der det er relasjoner mellom fosterforeldre og veileder det er viktige å ivareta.

Oppfølgingen av biologiske barn var tema i noen av sakene vi gikk gjennom, og kontaktpersonene var tydelige på at de ville ha iverksatt tiltak også overfor disse dersom det var behov for det.

Forbedringspunkter

Gjennomgangen av saksmapper og i intervju viste at tjenesten har forbedringsområder innenfor tilsynsområdet.

I samtale med ledelsen og ansatte kom det frem at det ikke ble sendt ut referat fra oppfølgingsbesøkene. De opplyste at dette hadde vært, og fortsatt var, en stor diskusjon i temaet om de skulle sende ut, hva de skulle sende og hvordan de skulle ivareta taushetsplikten. Vi understreker her fosterforeldrenes rett og mulighet til kontradiksjon. Vi presiserer også at fosterbarn har samme rett til kontradiksjon som fosterforeldrene.

Det kom også frem opplysninger om at barneverntjenesten ikke systematisk informerte fosterbarna om muligheten til å ha med seg en tillitsperson i sin kontakt med barneverntjenesten. Vi mener at barneverntjenesten må være tydeligere på å informere barna om adgangen til å ha med seg en person det har særlig tillit til i kontakten med barnevernet.

Vi minner også barneverntjenesten om å informere om at barn får egne partsrettigheter ved fylte 15 år uavhengig av eventuelle rettsbehandlinger.

5.   Statsforvalterens konklusjon

Det ble ikke funnet lovbrudd under tilsynet. Tilsynet er derfor avsluttet.

Med hilsen

Kari Evensen
direktør i Oppvekstavdelingen

Elin Gulliksen Lunden
seniorrådgiver

Vedlegg: Gjennomføring av tilsynet

Varsel om tilsynet ble sendt 11.01.2023.

Tilsynsbesøket ble gjennomført hos barneverntjenesten i Holmestrand kommune, og innledet med et kort informasjonsmøte 19.04.23. Oppsummerende møte med gjennomgang av funn ble avholdt 27.04.2023.

En del dokumenter var tilsendt og gjennomgått på forhånd, mens andre dokumenter ble mottatt og gjennomgått i løpet av tilsynsbesøket. Følgende dokumenter ble gjennomgått og vurdert som relevante for tilsynet:

• Egenrapporteringsskjema
• Organisasjonskart – Kommunen
• Organisasjonskart - Barneverntjenesten
• Internkontroll i Holmestrand kommune, Prinsipp- og styringsdokument, per mars 2021
• Oversikt over ansatte
• Stillingsbeskrivelser
• Delegasjonsreglement
• Ansvar og myndighetskart for Holmestrand barneverntjeneste per 01.01.23
• Aktuelle prosedyrer, rutiner, maler og sjekklister
• Årshjul fosterhjemsoppfølging
• Plan for nyansatte
• Møtestruktur
• Opplæringsplan/ utredning av kompetansebehov for alle ansatte
• Brukerundersøkelsen 2022
• Prosedyre for avvikshåndtering
• 7 meldte og håndterte avvik
• Utviklingsplan
• Planarbeid – Barnevernreformen
• Planarbeid – Ny barnevernslov
• Tilstandsrapport for 2021
• Årsrapport 2021 – Holmestrand kommune
• 10 saksmapper

I tabellen under gir vi en oversikt over hvem som ble intervjuet, og hvem som deltok på oppsummerende møte ved tilsynsbesøket.

Ikke publisert her

3 fosterbarn og 5 fosterforeldre ble intervjuet i forbindelse med tilsynet.

Disse deltok fra tilsynsmyndigheten:

• seniorrådgiver, Laila Christensen, Statsforvalteren i Vestfold og Telemark, revisor
• seniorrådgiver, Ingrid Lundin, Statsforvalteren i Vestfold og Telemark, revisor
• seniorrådgiver, Elin Gulliksen Lunden, Statsforvalteren i Vestfold og Telemark, revisjonsleder

Alle tilsynsrapporter fra dette landsomfattende tilsynet

2022–23 Barneverntjenestens ansvar for oppfølging av barn plassert i fosterhjem

Søk etter tilsynsrapporter

Søk