Rapport etter tilsyn med barneverntjenesten i Siljan kommune 2023

Rapport etter tilsyn med barneverntjenesten i Siljan kommune

Statsforvalteren har gjennomført tilsyn med Siljan kommune barneverntjeneste. I forbindelse med tilsynet besøkte vi barneverntjenesten 26.10 og 27.10.2023.

Vi undersøkte om barneverntjenesten sørger for at oppfølging av barn i fosterhjem er i samsvar med aktuelle lovkrav, slik at barn får trygge oppvekstforhold, og nødvendig hjelp og oppfølging.

Tilsynet er gjennomført som del av et landsomfattende tilsyn initiert av Statens helsetilsyn.

Statsforvalterens konklusjon

Statsforvalteren har avdekket mangler ved kommunens arbeid med barn i fosterhjem.

1. Det er mangler ved planleggingen av oppfølgingen.
2. Barneverntjenestens vurderinger dokumenteres i for liten
3. Det er mangler ved den systematiske evalueringen av hvorvidt plasseringen fungerer etter sitt formål.
4. Kommunen har ikke jevnlig og systematisk oppfølging av barneverntjenestens arbeid med oppfølging av barn i Dette er i strid med kommuneloven § 25-1, krav til at kommunen skal ha en internkontroll med barneverntjenestens virksomhet for å sikre at lover og forskrifter følges.

Manglene kan føre til en risiko for at barn i fosterhjem ikke får den hjelp og støtte til sine behov. Dette vurderes å bidra til brudd på barnevernsloven §§ 1-7, 8-3 og 12-4.

Vi ber om at eventuelle kommentarer/innsigelser til faktagrunnlaget sendes Statsforvalteren innen 13.12.2023.

1.  Tilsynets tema og omfang

Statsforvalteren har undersøkt og vurdert om kommunen sikrer at barneverntjenestens arbeid med oppfølging av barn i fosterhjem er forsvarlig.

Tilsynet med forsvarlig oppfølging av barn i fosterhjem innebærer en undersøkelse og vurdering av om:

• Barneverntjenesten tilrettelegger for og gir barnet mulighet til å medvirke i oppfølgingen, og medvirkningen er dokumentert
• Barneverntjenesten planlegger oppfølgingen av barnet
• Barneverntjenesten tilegner seg tilstrekkelig informasjon om barnets utvikling, omsorgssituasjon og behov for endringer eller ytterligere tiltak
• Barneverntjenestens oppfølging av fosterhjemmet er helhetlig og tilpasset den enkelte fosterfamilie
• Barneverntjenesten besøker fosterhjemmet så ofte som nødvendig for å gi barnet forsvarlig oppfølging
• Barneverntjenesten gjør en forsvarlig vurdering av barnets utvikling og omsorgssituasjon og konkluderer på om det er behov for endringer eller ytterligere tiltak
• Barneverntjenesten iverksetter nødvendige beslutninger om behov for endringer eller ytterligere tiltak
• Kommunen sikrer systematisk og tilpasset internkontroll i oppfølgingsarbeidet

Tilsynet er gjennomført som systemrevisjon. Det betyr at statsforvalteren har ført tilsyn med om kommunen utfører, styrer og leder arbeidet slik at de oppfyller aktuelle lov- og forskriftskrav.

Vi overprøver ikke enkeltsaker, men ser på om tjenesten systematisk følger opp barn i fosterhjem i tråd med regelverket.

Kravene i tilsynet er utformet som overordnede krav knyttet til arbeidsprosesser i barneverntjenesten og gjenspeiler det viktigste som må skje hos tjenesten for at oppfølgingen av barnet skal bli av god og forsvarlig kvalitet.

Det er omsorgskommunens ansvar for oppfølging og kontroll av hvert enkelt fosterbarn sin situasjon i fosterhjem som vi har undersøkt i dette tilsynet. Vi har bare undersøkt barn som bor i kommunale fosterhjem der det er snakk om omsorgsovertakelse og plasseringen har skjedd ved tvang jf. barnevernsloven § 5-1. Med dette forstås hjem i barnets familie eller nære nettverk eller et fosterhjem som er rekruttert på generelt grunnlag.

Barneverntjenestens ansvar for å følge opp biologiske foreldre har ikke vært en del av dette tilsynet.

Barn og fosterforeldres meninger om og erfaringer med barneverntjenestens arbeid med oppfølging, er viktig informasjon for å vurdere både kvaliteten på tjenestene og kommunens praksis når det gjelder brukermedvirkning. Vi har snakket med alle fosterhjemmene som Siljan har ansvar for, samt et fosterbarn.

2.  Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet

Statsforvalteren er gitt myndighet til å føre tilsyn med kommunal barneverntjenesten etter barnevernsloven § 17-3 første ledd. Et tilsyn er en kontroll av om virksomheten er i samsvar med lov- og forskriftsbestemmelser.

Nedenfor gir vi en skildring av lovkravene som ligger til grunn for tilsynet. Overordnede rettslige føringer

Lovgrunnlaget for tilsynet er lov om barnevernstjenester av 18. juni 2021. Siden store deler av

oppfølgingsarbeidet er gjort etter lov om barneverntjenester av 17. juni 1992, vil vi ta hensyn til dette og vurdere arbeidet som er gjort tilbake i tid med utgangspunkt i loven fra 1992 med tilhørende forskrifter. For dette tilsynet vil det materielle innholdet i vurderingen av oppfølging av barn i fosterheim, i det vesentlige være det same etter gammel og ny lov.

Barns rett til omsorg og beskyttelse kommer frem av både Grunnlova § 104. FNs barnekonvensjon artikkel 3 og 19, EMK artikkel 8 nr. 1 om retten til familieliv, og er understreket av EMD i flere saker. Dersom myndighetene overtar omsorgen for et barn, må de sette inn tiltak for å legge til rette for gjenforening mellom barn og foreldre så snart det rimelig lar seg gjøre, jamfør Grunnlova § 102 og EMK artikkel 8 nr. 2. I barnevernslova går barns rett til omsorg og rett til familieliv fram av § 1-5.

Prinsippet om barnets beste går fram av barnekonvensjonen artikkel 3, Grunnlova § 104 og barnevernslova § 1-3 (barnevernlova 1992 § 4-1), og er et grunnleggende prinsipp for alle handlinger og avgjersler som omhandler barn.

Det skal legges avgjørende vekt på å finne tiltak som er til det beste for barn, og i vurderingene skal det bli lagt vekt på å gi barn stabil og god voksenkontakt og kontinuitet i omsorga. Prinsippet om barnets beste er ei rettesnor for saksbehandling i saker som påverkar barn, og vurderinga av barnets beste heng sammen med barnets rett til medvirkning.

Barnets rett til medvirkning og rett til å bli hørt går frem av både Grunnlova § 104, FNs barnekonvensjon artikkel 12 og barnevernslova § 1-4 (barnevernlova 1992 § 1-6). Barn har rett, men ingen plikt til å medvirke. Retten gjelder i hele prosessen og i alle forhold som omhandler barnet, ikke bare ved rettslig eller administrative avgjørelser. Barnets synspunkter skal alltid bli vurdert opp mot annen informasjon i saken. Forskrift om medvirkning og tillitsperson gjelder for alle deler av barneverntjenestens arbeid.

Kravet om forsvarlige tjenester i barnevernslova § 1-7 (barnevernlova 1992 § 1-4) betyr at tjenester må holde tilfredsstillende kvalitet og bli gitt til rett tid i tråd med barns behov.

Dokumentasjon. Barnevernstenesta har plikt til å føre journal, jamfør barnevernsloven § 12-4. Journalen skal inneholde alle vesentlige opplysninger og barnevernsfaglige vurderinger som tjenesten legger til grunn for sitt arbeid, sine avgjørelser og vedtak. Barneverntjenesten har plikt til å dokumentere hvordan barnet har fått medvirke i saken og hvordan barnets mening er vurdert, jf. forskrift om barns rett til å medvirke i barnevernet. Forvaltningsloven gjelder for barnevernets saksbehandling med de særregler som er fastsett i barnevernsloven § 12-1. Dette betyr for eksempel krav til begrunnelse, i vedtak, jf. forvaltningsloven §§ 25 og 25.

I barnevernsloven § 12-5 er det også inntatt et særskilt krav til begrunnelse av barnevernets vedtak. Barneverntjenesten sin plikt til å følge opp barn i fosterheim

Barneverntjenesten sin plikt til å følge opp barn og foreldre etter vedtak om omsorgsovertakelse, er

regulert i barnevernslova § 8-3. Barneverntjenesten skal følge med på hvordan barnet utvikler seg, og om det får forsvarlig omsorg. Barneverntjenesten skal på en systematisk og regelmessig måte vurdere barnets behov. Det betyr å planlegge oppfølgingen, innhente informasjon og følge opp barnet og fosterhjemmet. Videre betyr det å benytte informasjonen i saken til å vurdere, konkludere og sette i verk avgjørelser slik at barnet får den omsorgen og hjelpen det trenger. Barnet har rett til å medvirke i alle deler av arbeidet.

Barneverntjenesten må sørge for å ha tilstrekkelig kunnskap om hvordan barnet har det i fosterhjemmet. Det betyr at barneverntjenesten må ha kontakt med barnet, fosterhjemmet og andre instanser. En del av ansvaret innebærer også arbeidet med gjenforening, og å legge til rette for samvær med søsken og andre nærstående der hensynet til barnet ikke taler imot dette.

I forskrift om fosterhjem § 7 går det frem hva som ligger til barneverntjenesten sine plikter til kontroll og oppfølging av barn i fosterhjemmet.

Barneverntjenesten sin oppfølging skal være helhetlig og tilpasset den enkelte fosterfamilie, jf. fosterhjemsforskrift § 7 andre ledd. Oppfølgingsansvaret inkluderer nødvendig råd, veiledning og støtte til fosterforeldrene og gjelder så lenge barnet bor i fosterhjemmet. Barneverntjenesten må sørge for at vurderinger av oppfølgingsbehov i fosterhjemmet, inkluderer fosterforeldrene sine biologiske barn.

Barneverntjenesten skal besøke fosterhjemmet så ofte som nødvendig, men minst fire ganger i året, jf. fosterhjems forskriften § 7 tredje ledd. For barn som har bodd i fosterhjemmet i mer enn to år, kan barneverntjenesten etter en konkret vurdering redusere tallet på besøk til minimum to ganger i året.

Den delen av fosterhjemsarbeidet som handler om veiledning, oppfølging og kontroll av det enkelte barns situasjon i fosterhjemmet, er kanskje den delen av fosterhjemsarbeidet som er aller viktigst for å få fosterhjemsplasseringen til å fungere etter sitt formål. Ansvaret for kontroll av barnets situasjon i fosterhjemmet innebærer et ansvar for å foreta en jevnlig kontroll med at barnet får den omsorg det trenger og at fosterhjemsplasseringen for øvrig fungerer etter sitt formål. Det vil hele tiden være barneverntjenesten som har ansvaret for å vurdere hva som er nødvendig og forsvarlig oppfølging av det enkelte barn, om vilkårene for omsorgsovertakelse fortsatt er til stede og om det konkrete fosterhjemmet er et egnet tiltak for barnet. Barneverntjenesten vil også ha et ansvar for å foreta endringer i barnets omsorgssituasjon som viser seg å være nødvendige.

Barneverntjenesten skal lage en plan for barnets omsorgssituasjon, og plan for oppfølging av barnet og foreldrene, jf. barnevernsloven § 8-3 fjerde ledd. Tjenesten skal òg ha en fosterhjemsavtale med fosterforeldrene, jf. forskrift om fosterheim § 6. Det skal være plan for samvær mellom barn og biologiske foreldre etter barnevernslova §§ 7-1 og 7-2, og individuell plan for barn som har behov for langvarige og koordinerte tjenester, jf. barnevernslova § 15-9.

Det er et krav om at barneverntjenesten arbeider planmessig og systematisk, og kravet til å føre journal og skriftlig planarbeid skal bidra til dette.

Ved all oppfølging og utarbeidelse av planverk er det viktig at barneverntjenesten involverer og samarbeider både med barn og foreldre, jf. bvl. § 1-4 og § 1-9 på en systematisk måte.

Internkontroll

Det er nær sammenheng mellom styring av tjenestene og at tjenestene er forsvarlige. Kommuneledelsen skal gjennom sin internkontroll følge med på å understøtte arbeidsprosessene i barnevernstjenesten.

Kommuneloven § 25-1 jf. bvl. 15-2 regulerer de krav som stilles til kommunene når det gjelder internkontroll. Internkontrollen skal være systematisk, og at den må ha et omfang og innhold som er tilpasset barnevernstjenestens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold. Det er kommunedirektøren i kommunen som er ansvarlig for internkontrollen. Bestemmelsens tredje ledd bokstav a til e stiller videre krav til innholdet i internkontrollen. Kommunen skal skaffe seg oversikt over, og følge med på, områder hvor det er fare for svikt i tjenesteenhetene eller at tjenestene ikke følger lov- og forskriftskravene. Hvilke styringsaktiviteter som er nødvendige for å få oversikt vil variere avhengig av blant annet organisering og størrelse på tjenestene.

God internkontroll kan bidra til at oppfølgingen av barn og fosterhjem foregår på en forsvarlig og kvalitativt god måte. Noen sentrale forutsetninger er imidlertid at den er risikobasert, tilstrekkelig formalisert og innbefatter ulike kontroll- og forbedringstiltak.

På barnevernsområdet må kravene til internkontroll ses i sammenheng med såkalte pliktbestemmelser i barnevernloven som har betydning for hvordan tjenesten skal sikre forsvarlige tjenester. I henhold til bvl. § 15-2 annet ledd skal kommunen sørge for at de ansatte i barneverntjenesten får nødvendig opplæring og veiledning. I sitt internkontrollarbeid må kommunen identifisere behov for opplæring og/eller veiledning av de ansatte, iverksette kvalifikasjonshevende tiltak ved behov og følge opp at de iverksatte tiltakene virker etter sitt formål.

3.  Beskrivelse av faktagrunnlaget

3.1 Kommunen og barneverntjenesten sin organisering

Siljan kommune har for andre kvartal 2023 om lag 2377 innbyggere. Av disse er 476 barn under 18 år (SSB november 2023).

Under tilsynet fikk vi opplyst at Siljan kommune har omsorgen for 4 barn under 18 år som bor i kommunale fosterhjem etter vedtak om omsorgsovertakelse. Et barn er over 18 år og bor i fosterhjem som ettervern.

Barneverntjenesten samarbeider med helsestasjon, skolehelsetjenesten, NAV, PP-tjenesten, skoler og barnehagen. Høsten 2022 var barneverntjenesten en periode uten barnevernleder. Da inngikk Siljan kommune et midlertidig vertskommunesamarbeidet med Skien kommune om at barnevernleder i Skien skulle administrere barneverntjenesten i Siljan kommune inntil ny barnevernleder ble ansatt. Ny barnevernleder var på plass 15. februar 2023. Barnevernleder får veiledning fra barnevernleder i Skien. Det er et tett og godt samarbeid med barneverntjenesten i Skien. Barnevernleder er også en del av barnevernledernettverket i Telemark.

I tilstandsrapporten fra 2022 går det frem at tjenesten har to kontaktpersoner i 100% stilling, en familiekonsulent i 50% stilling og en merkantil i 20% stilling. Barnevernleder har delt stilling, 50 % som leder og 50% som kontaktperson. Barnevernleder har personalansvar, økonomiansvar, vedtaksmyndighet og faglig ansvar for tjenesten.

Ansatte i tjenesten, med unntak av den merkantile, har godkjent bachelor som barnevernspedagog og sosionom. Familiekonsulenten har master i barnevern. Kontaktpersonene har i tillegg videreutdanning i relevante fag.

Barnverntjenesten har det siste året vært gjennom en omstrukturering. De jobber fortsatt etter en generalistmetode, men ønsker nå at noen av oppgavene skal bli mer spesialiserte. For eksempel ønsker barneverntjenesten gjennom strukturendringen å få til grundigere undersøkelser og tettere oppfølging av saker.

Det er har primært vært en fast kontaktperson som har hatt ansvar for fosterhjemsoppfølgingen. Men det opplyses at flere nå skal være involvert i fosterhjemsarbeidet for å sikre bedre kontinuitet i oppfølgingen av fosterhjemmene.

3.2 Systematisk og tilpasset internkontroll

I henhold til kommuneloven § 25-1 andre ledd bokstav a og d skal kommunen utarbeide en beskrivelse av virksomhetens hovedoppgaver, mål og organisering. Videre skal internkontrollen være dokumentert i den formen og det omfanget som er nødvendig.

Kommunen har en organisering med kommunedirektør som øverste administrative leder, administrasjon og 3 kommunalsjefer, henholdsvis oppvekst, helse og samfunn. Barneverntjenesten er organisert under kommunalsjef for oppvekst, og barnevernsleder rapporterer til henne.

Kommunalsjef oppvekst har i tillegg ansvar for skole, barnehage, PP-tjenesten, kulturskole og forebyggende enhet.

Kommunen har et administrativt delegasjonsreglement. I reglementet omtales kommunalsjef og barnevernleder. Delegasjonsreglementet viser ansvarsfordeling innenfor ulike områder, som for eksempel økonomi og vedtak.

Barnevernleder er nestleder på oppvekst (det er for beredskap). Kommunen har ikke nestleder i barneverntjenesten. Er barnevernleder på ferie eller borte, er de andre saksbehandlerne stedfortreder. De får myndighet. Kommunalsjef for oppvekst har også myndighet i barnevernleders fravær.

Barneverntjenesten utarbeider årlig tilstandsrapport som legges frem for kommunestyret. Det går frem av intervjuene at politikerne i kommunen følger med på og er interessert i barneverntjenesten, og at barnevernleder og kommunalsjef orienterer kommunestyret eller politiske utvalg når de ser behov for det.

Kommunen skriver i tilstandsrapporten om utfordringsbildet i tjenesten «Det er ikke mulig for en tjeneste med tre ansatte å holde seg oppdatert på alle områder. Det er rett og slett for stort felt og for få hoder å fylle. Dette fører til at drøftinger og vurderinger blir for svake, både med manglende kunnskap og manglende erfaring. Vi mangler også kontradiksjon og motstand i våre daglige problemstillinger. Når vi er tre-fire personer i en tjeneste, står vi i fare for å bli for enige.

En annen svakhet ved en liten tjeneste er at vi ofte jobber alene i møte med familiene over flere år. Det er positivt å være stabil i relasjon med en familie, det kan gi ro og trygghet for barnet og foreldrene, men det er også sårbart i forhold t il om vi klarer å være objektive. Det er naturlig psykologisk når vi blir kjent med folk, at vi ønsker dem det aller beste og av vi dermed skyver på bekymringene. Selv om det er mulig, er det meget krevende å ta grep mot familiens vilje i denne situasjonen.»

Halvårsrapporteringen til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet for 1.halvår i 2023 viser at barneverntjenesten ikke har gjennomført alle lovpålagte oppfølgingsbesøk og tilsynsbesøk i fosterhjemmene.

Kommunen er i ferd med å implementere TQM som system for internkontroll. Her skal alle rutiner og prosedyrer ligge. Tjenesten har påbegynt arbeidet med å oppdatere rutiner, maler og prosedyrer. Barneverntjenesten hadde det siste halvåret benyttet en oppdatert mal for dokumentering av oppfølgingsbesøket.

Rapporteringslinjer og møtestruktur i kommunen

Kommunedirektøren har to statusmøter i året som gjelder barnevern. Statusmøtene er i forbindelse med tertialrapportering i april og oktober. Til stede på statusmøtene er, i tillegg til kommunedirektøren, administrasjonssjef, kommunalsjef oppvekst og barnevernleder. Faste temaer på statusmøtene er økonomi, personal og internkontroll.

Kommunestyret får en gang i året en redegjørelse om tilstanden i barneverntjenesten. Det er et tilbakeblikk på året som er gått. Formålet med tilstandsrapporten er å gi kommunestyret bedre innsikt i tilstanden, utvikling og viktige problemstillinger i barnevernet. Noe som igjen skal føre til bedre prioriteringer og kontroll.

Kommunens årsmelding inneholder også et kapittel om barnevern.

Kommunalsjef for oppvekst har månedlige møter med alle enhetslederne. Barnevernlederen er en del av dette. Barnevernsleder rapporterer på status når det gjelder tjenestens drift og aktuelle forhold ved økonomi, personal og fag. Kommunalsjef og barnevernsleder har mye kontakt også utenom de faste oppsatte møtene. Kommunalsjef oppvekst sitter vegg i vegg med barnevernleder.

Barnevernsleder har ukentlige møter med ansatte i tjenesten. Møtene kalles vedtaksmøter, og alle sakene de jobber med gjennomgås der. I tillegg brukes møtene til å snakke om status i tjenesten, avviksmeldinger, forbedringstiltak, informasjon og avklaringer. Planlegging eller vurdering av forhold ved et fosterbarn kan eksempelvis tas opp i vedtaksmøtene. Det blir ikke skrevet referat fra møtene.

Hvert halvår gjennomfører barnevernleder en helhetlig saksgjennomgang av alle saker. Eventuelle avvik kan oppdages der. Barnevernleder skaffer seg også oversikt over status på sakene gjennom nøkkeltall i Familia.

Det er barnevernleder som er ansvarlig for å rapportere på nøkkeltall fra tjenesten.

Nødvendige rutiner og prosedyrer

Videre omfatter internkontrollen at tjenesten har nødvendige rutiner og prosedyrer på plass, jf. Kommuneloven § 25-1 andre ledd bokstav b.

Kommunen er i ferd med å implementere et styringssystem for kvalitet og forbedring; TQM. Planen er at alle barneverntjenestens prosedyrer, maler og rutiner skal overføres til TQM. Det er barnevernleder som har ansvar for å utarbeide nye sjekklister og maler og gjøre de tilgjengelige for de ansatte.

Barnevernstjenesten har en egen fosterhjemsplan for fosterhjemsarbeidet i kommunen over en fireårs periode. Fosterhjemsplanen viser til lovkrav og beskriver hvordan tjenesten på et generelt grunnlag skal følge opp fosterbarnet i fosterhjemmet. Den viser i den sammenheng til oppfølging av biologisk foreldre, samvær, fosterforeldre oppfølgingsbesøk mm. I fosterhjemsplanen står det at tjenesten skal utarbeide omsorgsplaner over barnets fremtidige omsorgssituasjon.

Tjenesten har en egen sjekkliste for oppfølging av fosterbarn. Den er i det siste endret og er mer utfyllende. Sjekklisten viser til antall besøk som skal gjennomføres i fosterhjemmet. Sjekklisten har punkter som gjelder oppfølging av biologisk foreldre, spørsmål om reduksjon av oppfølgingsbesøk. Det er notert i sjekklisten at barnet og fosterforeldrene skal følges opp jevnlig.

Sjekklisten viser ikke barnets medvirkning eller vurderinger av informasjon barneverntjenesten har fått ved oppfølgingsbesøkene.

Sjekklisten er den eneste oppgavebeskrivelsen for oppfølgingsarbeidet barneverntjenesten har. Tjenesten har ingen egen rutine for oppfølging av barn i fosterhjem.

Barnevernleder har det siste året utarbeidet en mal for rapport etter fosterhjemsbesøk. Malen er ikke helt ferdig utviklet, og ikke enda helt implementert i tjenesten.

Avdekke og følge opp avvik og risiko for avvik

En viktig del av internkontrollen er at kommunens ledelse avdekker og følger opp avvik og risiko for avvik, jf. Kommunelovens § 25-1 andre ledd bokstav c.

Kommunen har et eget skjema for risiko- og sårbarhetsvurdering. ROS-vurderingen skal skje jevnlig. Kommunen har egen rutine for avvikssystem. Barneverntjenesten har eget avviksskjema for å registrere barnevernfaglige avvik. Alle avvik skal tas opp i det ukentlige vedtaksmøte.

Avviksskjema er ikke brukt for å melde avvik på fosterhjemsoppfølgingen. Det er ellers få registrerte avvik ved tjenesten. Det vises til at barneverntjenesten er liten med få ansatte, som gjør arbeidsdagen og oppgavene oversiktlige og avvik unngås.

Alle avviksmeldinger og håndtering av disse skal skje gjennom TQM når systemet er iverksatt. Opplæring og kompetanseutvikling

Det ligger kurs i fosterhjemsoppfølging i regi av Visma som de ansatte i tjenesten har tilgang til og

gjennomført. Barne-, ungdoms- og familieetatens (Bufdir) saksbehandlerundskriv brukes også som støttemateriell. Videre er Bufdir sin barnevernmonitor en kilde for å relevant informasjon.

Nyansatte får opplæring ved å arbeide sammen med en fast ansatt over en periode. Informasjon, rutiner og arbeidsprosesser ble overført fra den fast ansatte til den nyansatte. Utover det foreligger det ingen kompetanseplan eller opplæringsplan for ansatte i tjenesten.

Dersom det er tid, brukes de ukentlige vedtaksmøtene til faglig refleksjon og veiledning.

Det var planlagt å gjennomføre en fagdag i høst. Ansatte har ønsket seg mer kompetanse på oppfølgingsarbeidet for fosterbarn. Fagdagen ble utsatt på grunn av sykdom.

3.3 Egenrapportering

Kommunen ble i forkant av tilsynet bedt om å gjennomføre en egenrapportering av fem hovedkategorier, med underordnet deltemaer. Kategoriene ble organisert som følger:

• overordnet styring
• risikovurderinger, avvik og håndtering
• ansvar, oppgaver og myndighet
• kompetanse
• forsvarlig praksis

Kommunen rapporterte om at øverste ledelse regelmessig blir informert om barnevernstjenestens tilstand gjennom rapportering og statusmøter. Videre har kommunen avklart hvem som har ansvar, oppgaver og myndighet innenfor arbeidet med fosterhjem.

Egenrapporteringen viser at barnevernstjenesten vurderer at det er de ansatte er kjent med hva som ligger i oppfølgingsarbeidet. Dette skjer gjennom rutiner, saksveiledning og vedtaksmøter.

Kommunen viser til at de har få fosterhjemsplasserte barn, og dermed god oversikt. Det er under arbeid å etablere et system som skal gi bedre oversikt og dermed bli bedre til å fange opp avvik og uønsket praksis. Barneverntjenesten har endret fagsystem til Familia. Ved overgang til nytt system, ble det gjort en vurdering av hvilke opplysninger som var nødvendig å overføre fra gammelt til nytt fagsystem. Noe av de gamle saksdokumentene er arkivert i det gamle systemet ACOS. Barneverntjenesten har tilgang til ACOS slik at relevant informasjon som ligger der er tilgjengelig.

Egenrapporteringen viser at tjenesten delvis har en omforent praksis for hvordan oppfølgingsarbeidet skal utføres. Den er i en forbedringsprosess i forhold til dokumentasjon.

Barneverntjenesten har ikke gjennomført brukerundersøkelse siden 2019. Det planlegges for en ny brukerundersøkelse vinter/vår 2024. Kommunen viser til pandemien som årsak for at brukerundersøkelse ikke har vært gjennomført siden 2019.

3.4 Kommunens arbeid med oppfølging av barn og ungdom i fosterhjem

Statsforvalteren har gjennomgått 5 saksmapper for barn og ungdom i fosterhjem som en del av tilsynet. Siden Siljan kommune kun har 5 barn/ungdom i fosterhjem, valgte vi å gjennomgå disse 5. Det ble gjennomført intervju med ett av barna og intervju med alle fosterhjemmene.

3.4.1 Barneverntjenesten legger til rette for og gir barnet anledning til å medvirke i oppfølgingen, og medvirkningen er dokumentert

Saksgjennomgang

Saksgjennomgangen viste at barnevernstjenesten snakker med barna under oppfølgingsbesøk. Barnets synspunkt kommer frem i rapporten fra oppfølgingsbesøk. Det dokumenteres ikke i saksmappene hvorvidt barna involveres i utarbeidelse av planer. Det er ikke lett å se i sakene hvilken informasjon barna får av barnevernstjenesten, som for eksempel informasjon om partsrettigheter, hvordan deres opplysninger kan benyttes i saken, eller hva som besluttes av barnevernstjenesten.

Det er ikke dokumentert at barna får informasjon om muligheter for tillitsperson i noen av sakene. Det er variasjon i om temaer blir fulgt opp fra ett kontaktpunkt til et annet. Det fremkommer få skriftlige vurderinger i saksmappene om hvordan barnets stemme og synspunkt vektes inn i det barnevernfaglige arbeidet.

Mal for rapport fra oppfølgingsbesøk benyttes i varierende grad. Det er siden våren 2023 i større grad blitt benyttet mal for rapport fra besøket.

Det er synlig i mappene at barneverntjenesten har brukt familieråd i noen saker. Familierådene er planlagt og det skrives utfyllende referat fra familierådene.

Intervjuer

Vi snakket med de to i tjenesten som arbeider med fosterhjemsoppfølging. En av disse er også barnevernleder.

De ansatte beskriver en praksis der de både snakker med barna alene, men også gir dem mulighet til å ha med seg en voksen. Det er uklart om barnet informeres om muligheten for å ha med en tillitsperson. Det ble gitt eksempler på løsninger fra de ansatte for å sikre og tilrettelegge for at barnet får uttrykket seg til barnevernstjenesten.

Malen for rapport fra oppfølgingsbesøk var i år utarbeidet av barnevernleder og kjent for den andre ansatte vi snakket med. Det fortelles om at det har vært arbeidet med rutiner i barneverntjenesten det siste halvåret. De var videre kjent med sjekklisten for fosterhjemsoppfølging og plan for fosterhjemsarbeidet i kommunen. Det fremstår som at malen ikke er fullstendig innarbeidet i praksis enda, siden det er varierende bruk av den. Det gis stort sett informasjon om partsrettigheter ved 15 års alder. Når det gjelder informasjon til barna om hvem som kan få innsyn i mappen sin, så fremkommer det at det blir gitt i varierende grad, men barna har noe kjennskap til det ut ifra alderen sin. Det beskrives at informasjon som blir gitt til barna dokumenteres i referat fra oppfølgingsbesøk eller journalnotat.

Det går frem av intervjuene at de ansatte er opptatt av at barna skal kunne komme til dem dersom de har et behov. Det beskrives at rapporter fra tilsynsfører blir fulgt opp, at fosterforeldre og foreldre snakkes med for å være bindeledd og at de eldre barna har telefonnummeret direkte til sin saksbehandler. Når det gjelder hvordan det sikres at barna får kjennskap til sin egen historie, så beskrives det at det er samtaler der barna får spørre om det de lurer på.

Barneverntjenesten har god erfaring med bruk av familieråd, og forklarte at familierådene ble brukt for å avklare spørsmål og løse saker som gjelder fosterbarn, fosterforeldre og biologiske foreldre.

3.4.2 Barneverntjenesten planlegger oppfølgingen av barnet

Saksgjennomgang

I saksdokumentene foreligger det omsorgsplan i alle sakene. Barnets omsorgssituasjon og behov kommer i liten grad frem i planene. Omsorgsplanene er lite justert i henhold til endringer i barnets liv, og fremstår ikke som en aktiv informasjonskilde om barnets situasjon.

Det var samværsplaner i noen av sakene, men de var ulike og varierte i hvor omfattende og innholdsrike de var. Det var få planer for oppfølgingsbesøkene. Barnevernstjenesten planlegger hovedsakelig oppfølgingen ved å avtale tidspunkt for oppfølgingsbesøk rett i forkant av besøket eller fra gang til gang. Vi har sett eksempler på at barnevernstjenesten sender ut et brev ved årets begynnelse med forslag til datoer for besøk gjennom året. Dette er imidlertid ikke en gjennomgående praksis i de sakene det gjelder.

Vi har sett at oppfølgingsplan er opprettet i enkelte saker, men at den ikke er utarbeidet. Intervjuer

Det beskrives ulik praksis for hvordan planlegging av oppfølgingen av barnet er. Det har blitt

beskrevet at noen ikke har satt en plan for oppfølgingsbesøk fordi det har fungert godt i samarbeid med fosterhjemmet, slik at besøkene planlegges fra gang til gang. Det har også blitt beskrevet at man forsøker å sette opp et årshjul for oppfølgingsbesøk i januar.

Det formidles av ansatte at samværsplaner som oftest benyttes. Omsorgsplanene beskrives ikke som et dokument som er i aktiv bruk av noen, men det vurderes at de må endre praksis rundt dette.

3.4.3 Barneverntjenesten skaffer seg nødvendig informasjon om barnet sin utvikling, omsorgssituasjon og behov for endringer eller ytterligere

Saksgjennomgang

Av de gjennomgåtte sakene ser vi at barnevernstjenesten tilegner seg informasjon om barnet. Informasjonen kommer fra oppfølgingsbesøk, kontakt med biologiske foreldre, tilsynsrapporter og referater fra samarbeidsmøter. Det var eksempel på at barnevernstjenesten deltok på samarbeidsmøter/ansvarsgruppemøter fordi var det behov for det, men stort sett var det fosterhjemmet som fulgte opp skolen med barnet. Sakene viste også at barnet var en viktig informasjonskilde. Det er i tillegg til dette registrert kontakt via andre kanaler med fosterforeldre, slik som mailutveksling, telefon og SMS.

Saksmappene viste at informasjon fra tilsynsfører ble fulgt opp. Intervjuer

Det går frem av intervjuene at barnevernstjenesten har en praksis der den viktigste informasjons-

kilden er barnet selv, tilsynsfører, fosterhjemmet og biologiske foreldre. I enkelte saker, men ikke systematisk, innhentes det informasjon fra skole, helsesykepleier og fastlege for å innhente informasjon om barnet og barnets behov. Informasjonen dokumenteres i journalnotat eller i referat for oppfølgingsbesøk.

Det beskrives en praksis for at det både kan være saksbehandler selv og saksbehandler i samråd med barnevernleder som bestemmer at det skal være samarbeidsmøter eller ansvarsgrupper rundt barnet. En slik drøft kan skje i et vedtaksmøte.

3.4.4 Barneverntjenesten sin oppfølging av fosterhjem er helhetlig, den er tilpasset den enkelte fosterfamilie

Saksgjennomgang

Vi ser i sakene at det er dialog mellom fosterfamilien og barnevernstjenesten om tidspunkt for oppfølgingsbesøk. Det er eksempler på at fosterforeldrene får veiledning. I noen av sakene skjer det endringer i fosterfamilien. Her er det utfordrende å følge hva som skjer, hva som blir fulgt opp og ikke. Vi kan heller ikke se evalueringer av hjelpen som blir satt inn. Der fosterforeldrene flytter fra hverandre ser vi ikke at barnevernstjenesten gjør vurderinger av behov for endringer i disse situasjonene.

Det vises også til at barneverntjenesten i sin oppfølging tilbyr og dekker utgifter til familieterapeut og psykolog, uten at det er synlig i dokumentene hvilke vurderinger som ligger til grunn, eller evaluering av hjelpetiltaket.

I malen for rapport fra oppfølgingsbesøk er det et fokusområde som handler om fosterforeldrenes behov. Det er variasjon i sakene om dette området tematiseres og dokumenteres.

Intervjuer

Ut fra intervjuene går det frem at de ansatte opplever å ha oversikt over den enkeltes fosterfamilies behov, noe som også i hovedsak bekreftes av fosterfamiliene som er intervjuet. Det settes inn tiltak når fosterforeldrene eller fosterbarnet har behov for det. Det formidles eksempler på at barneverntjenesten gjennomfører Familieråd i enkelte kompliserte saker for veiledning Fosterforeldre/barn beskriver hovedsakelig at barneverntjenesten er tilgjengelige og responderer raskt på forespørsler og kontakt. Videre at barneverntjenesten kommer på besøk i henhold til avtale.

3.4.4.Barneverntjenesten besøker fosterhjemmet så ofte som nødvendig for å kunne gi barnet forsvarlig oppfølging

Saksgjennomgang

Vi ser tilfeller der barnevernstjenesten besøker fosterhjemmet hyppigere enn de lovpålagte besøkene. Vi ser også saker der det er endringer i fosterhjemmet hvor det ikke er hyppigere besøk. Hvilke vurderinger barnevernstjenesten har foretatt i de aktuelle tilfellene, fremkommer ikke av sakens dokumentasjon.

Saksgjennomgangen viste at barnevernstjenesten har vurdert å redusere oppfølgingsbesøk i noen av sakene. Dette er saker der barnet har bodd lenge i fosterhjemmet og det er vurdert å ha stabile omsorgsforhold. Etter dialog med fosterhjemmet har det likevel ikke blitt gjennomført reduksjon i antall oppfølgingsbesøk.

Intervjuer

I intervjuene kommer det frem at de lovpålagte oppfølgingsbesøkene skal gjennomføres hvert året. At det ikke alltid har skjedd, skyldes få ansatte, sykdom, en periode uten leder. Det vurderes om det skal foretas ytterligere besøk, men disse vurderingen er ikke dokumentert.

3.4.5 Barneverntjenesten gjør en forsvarlig vurdering av barnet sin utvikling og omsorgssituasjon, og konkluderer med om det er behov for endring eller ytterligere tiltak.

Saksgjennomgang

I rapport fra oppfølgingsbesøk ser vi at punktet for vurdering i stor grad inneholder en beskrivelse eller oppsummering av informasjonen som fremkommer. Det samme gjelder ved dokumentering av interne drøft. Det er få saker som innehar barnevernsfaglige vurderinger der barnets beste og andre relevante hensyn vektes opp mot hverandre.

I saker der det er sendt henvisning til andre instanser eller barnevernstjenesten har vært i kontakt med annet hjelpeapparat, baserer dokumentasjonen av dette seg hovedsakelig på avgrensende behov eller er situasjonspreget og gir lite forståelse av barnets helhetlige situasjon og behov.

Vi kan ikke se av dokumentasjonen at barnevernstjenesten har andre stoppunkt der den ser på og vurderer barnets helhetlige situasjon og behov. Det mangler også vurderinger av om fosterhjem er rett tiltak sett opp mot situasjonen til barnet og den utviklingen som er.

Det er uklart om barnevernstjenesten konkluderer i tråd med de vurderingene som foretas når dokumentasjonen er mangelfull.

Intervjuer

Det fremgår at de ansatte opplever å ha kontroll over sakene, men at det ikke foreligger en felles praksis knyttet til å gjøre systematiske vurderinger av om det konkrete fosterhjemmet er egnet for barnet. De ansatte tar opp og drøfter eventuelle behov for endringer i vedtaksmøtet. Ellers oppgis det at det er lav terskel for å innkalle til drøft om det er behov utover faste møter. Det er ikke en innarbeidet praksis om å dokumentere drøftinger, hvor det dokumenteres hvem som er til stede, problemstilling, fakta og konklusjon. Det gjøres ulikt blant de ansatte.

3.4.6 Barneverntjenesten gjør endringer og iverksetter nødvendige tiltak

Saksgjennomgang

Saksgjennomgangen viste at barnevernstjenesten i noen saker henviser til og kontakter andre instanser når det er behov for hjelp til barnet. I andre saker er det fosterhjemmet som gjør det selv, på vegne av barnet. I en sak var det usikkert om nødvendige tiltak var iverksatt, siden det ikke gikk frem hvordan et opplyst behov var fulgt opp. Saksmappene gir lite informasjon om nødvendige beslutninger kommuniseres til barnet, fosterforeldre eller til andre aktuelle rundt barnet.

Intervjuer

Av intervjuene fremkommer det at det er en felles praksis knyttet til å følge opp eventuelle endringer så fort som mulig. Kontaktpersonene vurderer konkret hvorvidt beslutninger om endringer skal gis umiddelbart, eller om det kan vente til neste besøk. Ved større beslutninger av mer inngripende karakter, eller i kompliserte saker, kan ledelsen bistå i formidlingen. De forteller at de ikke har noen rutiner som skal sikre at nødvendige endringer og tiltak iverksettes, men at den enkelte ansatte følger det opp, ellers kan barnevernleder etterspørre.

4.  Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt lovgrunnlag

Barnevernstjenestens egenrapportering gir et godt innblikk av status i tjenesten. Statsforvalteren vurderer at kommunen har hatt et objektivt blikk på egen tjeneste og hvilke utfordringer og mangler det må arbeides videre med. Egenrapporteringen samsvarer i stor grad med funnene Statsforvalteren har gjort i tilsynet. Intervjuer med kommunalsjef og barnevernleder bekrefter at kommunen vurderer at barneverntjenestens størrelse med få ansatte er sårbart, og er en risiko for at oppgaver ikke blir gjennomført på en god og tilstrekkelig måte. Barneverntjenesten har nå fokus på dokumentasjon, gode planer og maler, og at dette er noe de vil arbeide med videre.

Vi ser at kommunen i utgangspunktet på et overordnet nivå, har et system for å ivareta internkontrollen. Det er et system som skal sikre at den fanger opp avvik og risiko for svikt, som gir mulighet til å sette inn tiltak ved behov. Ved tilsynet er ikke styringssystemet TQM enda integrert hos barnevernstjenestens ansatte, noe som innebærer at kommunens avvikssystem og håndtering ikke anvendes på temaet for dette tilsynet, altså oppfølging av barn i fosterhjem.

Tiltakene som barnevernstjenesten har for lederkontroll i sakene, vurderes i utgangspunktet å være egnet for at leder kan følge med på hvordan oppfølging barna får i fosterhjemmet. Ukentlige vedtaksmøter og halvårlige saksgjennomgang er egnet til at leder kan følge med. Det er imidlertid en utfordring at barnevernleder også er saksbehandler, og tid til styring, ledelse og kontroll blir nedprioritert til fordel for saksbehandling.

Regelmessig veiledning kombinert med tjenestens internkontrollskjema, vurderer vi vil kunne bidra til å sikre en oppfølging av forsvarlig praksis. Det forutsettes imidlertid at tiltakene følges opp av leder, at tiltakene evalueres og at det gjøres justeringer og endringer der tiltakene ikke fungerer etter sin hensikt. Tjenesten har en tillitsbasert ledelse, men bør være seg bevisst balansegangen med å gi den enkelte ansvar, men likevel ha grad av kontroll.

Gjennom tilsynet fremstår det som at innholdet i maler, rutiner og styringsdokumenter i tjenesten ikke er godt nok implementert og tatt i bruk.

Statsforvalteren vurderer at kommunen i stor grad legger til rette for og gir barna mulighet til å medvirke når kommunen skal følge opp barna i fosterhjemmet jf. bvl. § 1-4. Barnas medvirkning ble beskrevet av både ansatte og fosterhjemmene, men barnas medvirkning ble i varierende grad dokumentert. På bakgrunn av intervju med ansatte og fosterhjem, har vi også fått et inntrykk av at barna ble gitt anledning til å snakke alene med barnevernstjenesten, og at kontakten tok hensyn til barnets behov og ønsker, men det kommer ikke frem i dokumentasjonen om og hvilke vurderinger som er gjort med tanke på å få til gode oppfølgingsbesøk.

Malen for rapport fra oppfølgingsbesøk vurderes å være et godt utgangspunkt for å sikre at formål med besøket oppnås. Rapportmalen er et egnet verktøy for å sikre at nødvendige temaer tas opp med barnet. Rapportmalen bør også gi en beskrivelse av samtalens form, barnets mening og informasjon som blir gitt fra barnevernstjenesten. Det fremgår imidlertid variasjoner i hvordan malen benyttes.

Barnevernstjenesten har utarbeidet omsorgsplaner i sakene vi gjennomgikk. Planene er i hovedsak utarbeidet i løpet av to år etter omsorgsovertakelse, i tråd med krav etter gammel barnevernlov.

Omsorgsplanene gir få beskrivelser og vurderinger av barnets situasjon og behov. Planene er ikke oppdaterte i ettertid. Slik omsorgsplanene fremstår, oppfattes de ikke som en aktiv plan eller et godt utgangspunkt for oppfølging, altså om barnets behov blir fulgt opp. Barnevernstjenesten har heller

ikke samværsplaner i alle saker, eller annet planverk som bidrar til en tilstrekkelig tilpasset oppfølging av barnet. Det fremstår som at barnevernstjenesten ikke planlegger sitt oppfølgingsarbeid ved hjelp av arbeidsplaner, årshjul eller andre verktøy som sikrer en systematisk planlegging. På bakgrunn av dette vurderer vi at barnevernstjenesten ikke planlegger oppfølgingen i tilstrekkelig grad.

Statsforvalteren vil påpeke at barnevernstjenesten er pålagt å utarbeide en plan for gjennomføring av samvær, jf. bvl. § 7-6 første ledd. Dette henger sammen med at barnevernstjenesten med jevne mellomrom skal vurdere om omstendighetene har endret seg, og om det er behov for å gjøre endringer, jf. bvl. § 7-6 annet ledd. Ved at barnevernstjenesten ikke har en gjennomgående praksis for å utarbeide samværsplaner i alle saker, vil konsekvensen være at barnevernstjenesten ikke har et forsvarlig grunnlag for å vurdere barnets samværsordning. Dette påvirker også muligheten for å kunne vurdere barnets helhetlige omsorgssituasjon og behov.

Barnevernstjenesten har mye informasjon om barnet og barnets situasjon i fosterhjemmet. I flere av sakene har det vært samme saksbehandler som har hatt oppfølgingen i mange år, og som kjenner både barnet og fosterforeldrene godt. Dette bidrar til en kontinuitet i oppfølgingen og kan være med på at behovene hos barnet og i fosterhjemmet lettere fanges opp. Samtidig er tjenesten liten og har få ansatte, noe som gjør det sårbart dersom saksbehandleren som har fulgt familien blir syk eller av andre grunner ikke er på jobb. Da oppstår situasjoner, som også skjedde siste året, at ikke alle fosterbarna fikk alle lovpålagte oppfølgingsbesøk.

Statsforvalteren kan ikke se at barnevernstjenesten sammenfatter informasjonen den har, og på bakgrunn av dette foretar vurderinger av hva barnet er i behov av. Det foreligger få skriftlige vurderinger av hvordan barnevernstjenesten vurderer barnets situasjon, planlegger sitt arbeid, vurderer behov for endringer eller hvorvidt plasseringen fungerer etter sitt formål. Dette medfører en stor risiko for at barnevernstjenesten ikke kartlegger eller identifiserer relevante forhold rundt barnet, eller at oppfølgingen er systematisk. Konsekvensen av denne risikoen kan være at barnet ikke mottar den oppfølgingen det er i behov av, og at ikke alle behov blir fanget opp på et tidlig nok stadium.

Det har i tilsynet blitt avdekket ulik forståelse knyttet til hvor vurderinger skal dokumenteres. Styringsdokumentasjonen gir lite støtte og veiledning i hva, hvor og hvordan dokumentasjon skal sikres, samt gir lite hjelp til det innholdsmessige i barnevernsfaglige vurderinger.

Statsforvalteren vurderer i forlengelsen av dette at det er en sammenheng mellom manglende rutiner og manglende dokumentasjon i sakene. Ettersom dokumentering er et lovkrav, vurderer vi at det stilles krav til at dette er regulert i tjenestens system for å sikre en rettmessig praksis.

På bakgrunn av de beskrevne funnene vurderer vi at barnevernstjenesten ikke sørger for at oppfølgingen av barn i fosterhjem er planmessig eller blir helhetlig evaluert. Barnevernsfaglige vurderinger kommer i liten grad frem i sakene. Dette er brudd på bvl. §§ 1-7, 8-3 og 12-4.

Statsforvalterens vurdering er at mangelen på kontroll og ledelse gjør at risikoen for feil og svikt i tjenesten vil kunne pågå over tid før det oppdages. Dette kan føre til at oppfølgingen av barn i fosterhjem kan bli for tilfeldig og uforsvarlig.

5.  Statsforvalterens konklusjon

Statsforvalteren har avdekket mangler ved kommunens arbeid med barn i fosterhjem.

1. Det er mangler ved planleggingen av oppfølgingen.
2. Barneverntjenestens vurderinger dokumenteres i forliten
3. Det er mangler ved den systematiske evalueringen av hvorvidt plasseringen fungerer etter sitt formål.
4. Kommunen har ikke jevnlig og systematisk oppfølging av barneverntjenestens arbeid med oppfølging av barn i Dette er i strid med kommuneloven § 25-1, krav til at kommunen skal ha en internkontroll med barneverntjenestens virksomhet for å sikre at lover og forskrifter følges.

Manglene kan føre til en risiko for at barn i fosterhjem ikke får hjelp og støtte i tråd med sine behov.

Dette vurderes å bidra til brudd på barnevernsloven §§ 1-7, 8-3 og 12-4.

6.  Oppfølging av påpekte lovbrudd

Vi ber kommunen utarbeide en plan med nødvendige tiltak for å rette lovbruddet, og sende den til Statsforvalteren innen 18. januar 2024. planen bør inneholde følgende:

• Konkrete målformuleringer for hva som skal forbedres
• Tiltak som skal gjennomføres for å skape forbedring
• Frister for iverksetting og evaluering av om tiltakene har virket som planlagt
• Beskrivelse av hvordan ledelsen vil følge med på, og kontrollere, at tiltakene blir iverksatt og gjennomført
• Beskrivelse av hvordan ledelsen vil følge med på, og kontrollere, at tiltakene har virket som planlagt

Når vi har mottatt planen, vil vi ta kontakt med kommunen for å avtale tidspunkt for dialogmøte. Det er kommunens plan som vil være tema på møtet, i tillegg til at det planlegges for videre dialog.

For å undersøke om tiltakene har ført til forsvarlig praksis, kan vi be kommunen om å utføre en egenkontroll. I en eventuell egenkontroll, skal kommunen gjennomgå saker ved å fylle ut et skjema med spørsmål.

Statsforvalteren kan i tillegg utføre en stikkprøvekontroll dersom det er nødvendig. Endelig rapport oversendes Statens helsetilsyn for publisering på www.helsetilsynet.no

Med hilsen

Kari Evensen
direktør i Oppvekstavdelingen

Helena Glede
seniorrådgiver

Dokumentet er elektronisk godkjent

 

 

Vedlegg: Gjennomføring av tilsynet

I dette vedlegget omtaler vi hvordan tilsynet ble gjennomført, og hvem som deltok.

• Varsel om tilsyn ble sendt 23.05.2023
• Forberedende samtale med barnevernleder på telefon i juni 2023
• Intervju med fosterbarn 24.10.2023
• Intervju med fosterforeldre i uke 42
• Tilsynet ble gjennomført i kommunen 26.10- 27.10.2023
• Oppsummerende møte med gjennomgang av funn ble avholdt 08.11.2023
• Kommunen har gjennomført en egenvurdering i forkant av Denne er brukt som informasjon i tilsynet.

Vi har fått tilsendt dokumenter fra kommunen. Følgende dokumenter er gjennomgått og vurdert som relevant for tilsynet:

• Organisasjonskart Siljan kommune og barneverntjenesten 2023
• Tilstandsrapport fra barneverntjenesten fra 2022
• Årsmelding fra barneverntjenesten 2022
• Virksomhetsplan for barneverntjenesten fra 2020 med endringer
• Risiko- og sårbarhetsanalyse/vurderinger datert 13. og 27.03.2023
• Delegasjonsoversikt pr.13.03.2023
• Aktuelle prosedyrer/rutiner/retningslinjer/maler/sjekklister knyttet til oppfølging av barn i fosterhjem
• Oversikt over møtestruktur i tjenesten
• Rutiner for avvikshåndtering, datert 20.08.2018
• Eventuelle gjennomførte bruker undersøkelse fra 2020-2023
• Tiltak/prosedyrer som tjenesten bruker i sitt arbeid for evaluering og forbedring av tjenesten
• Eventuelle interne revisjonsrapporter knyttet til tilsynsområdet
• Opplæringsplaner/utredning av kompetansebehov for alle ansatte i barneverntjenesten som arbeider med oppfølging av barn i fosterhjem
• Eventuelle sjekklister/rutiner for godkjenning og stikkprøvekontroll av vedtak
• Rutiner for behandling av klagesaker.

Under tilsynet har vi gjennomgått saksmappene til 5 fosterbarn.

I tabellen under gir vi en oversikt over hvem som ble intervjuet, og hvem som deltok på oppsummerende møte ved tilsynsbesøket.

Ikke publisert her.

Disse deltok fra tilsynsmyndigheten:

• fagsjef, Gunn Helen Vårvik, Statsforvalteren i Vestfold og Telemark, revisor
• seniorrådgiver, Therese Borsodi, Statsforvalteren i Vestfold og Telemark, revisor
• seniorrådgiver, Helena Glede, Statsforvalteren i Vestfold og Telemark, revisjonsleder

Alle tilsynsrapporter fra dette landsomfattende tilsynet

2022–23 Barneverntjenestens ansvar for oppfølging av barn plassert i fosterhjem

Søk etter tilsynsrapporter

Søk