Hopp til hovedinnhold
Tilsynsrapport

Rapport fra tilsyn med Færder kommunes langsiktige og systematiske arbeid etter folkehelseloven for å fremme barn og unges psykiske helse 2024

Tidsrom for tilsynsbesøket:

06.06.2024

Statsforvalteren i Vestfold og Telemark

Tilsynet ble gjennomført den 06.06.24, og er et ledd i et landsomfattende tilsyn initiert av Statens helsetilsyn. Statsforvalteren undersøkte i hvilken grad kommunen arbeider i tråd med forventningene til det langsiktige og systematiske folkehelsearbeidet i henhold til folkehelseloven §§ 5-7 og § 30. Det vises til formålet i folkehelseloven § 1, som lyder:

«Formålet med denne loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse.

Loven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid.»

Tilsynet startet med en spørreundersøkelse til samtlige kommuner i landet. Deres kommune ble valgt ut for intervjuer for utfyllende informasjon.

Eventuelle kommentar til faktagrunnlaget bes sendt Statsforvalteren så snart som mulig, men senest innen 29.08.24.

1.  Tilsynets tema og formål

Tema for tilsynet er kommunens langsiktige og systematiske folkehelsearbeid for å fremme god psykisk helse hos barn og unge. Tilsynet er avgrenset til folkehelselovens §§ 5, 6, 7 og 30.

Målgruppen for tilsynets tema er avgrenset til barn og unge 0-18 år.

Gjennom tilsynet vil vi få et landsomfattende tilstandsbilde av om kommunene har oversikt over barn og unges helsetilstand og faktorer i oppvekst- og levekårsforhold som påvirker deres psykiske helse, om dette gjenspeiles i kommunens planarbeid og om det følges opp med relevante tiltak.

Det er mange undersøkelser som viser en økt forekomst av psykisk uhelse hos barn og unge. Tidlig innsats er viktig i et folkehelseperspektiv, og for å bidra til et bærekraftig samfunn på sikt. Temaet understøtter også regjeringens satsing på å fremme psykisk helse og livskvalitet jf. Folkehelsemeldinga (Meld. St. 15 (2022-2023)).

2.  Gjennomføring

Første del av tilsynet var i form av et spørreskjema til alle landets kommuner. På bakgrunn av dette, og lokalkunnskap, har statsforvalteren valgt ut noen kommuner for dybdeintervjuer. Hensikten er å få en bedre innsikt i og forståelse av om, og hvordan, kommunen ivaretar det langsiktige og systematiske arbeidet for å fremme barn og unges psykiske helse, og om det er forankret i ledelsen. Rapporten bygger på informasjonen som er fremkommet gjennom spørreundersøkelse, aktuelle dokumenter og samtaler med ledere og medarbeidere i ulike sektorer. Vi har også hatt møte med kommunens ungdomsråd. Av hensyn til barnas anonymitet gjengis ikke deres uttalelser eksplisitt. Et referat fra samtalen sendes anonymt til Helsetilsynet sammen med en kopi av denne rapporten for oppsummering på landsbasis.

3.  Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet

Statsforvalterens hjemmel til å føre tilsyn med kommunens folkehelsearbeid følger av folkehelseloven § 31. Det følger av bestemmelsen at statsforvalteren skal føre tilsyn med lovligheten av kommunens og fylkeskommunens oppfyllelse av plikter pålagt i eller i medhold av folkehelseloven § 4 til 9, 20, 21 og 27 til 30 og kommuneloven § 25-1. Reglene i kommuneloven kapittel 30 gjelder for denne tilsynsvirksomheten.

Med utgangspunkt i folkehelselovens krav, har statsforvalter undersøkt kommunens langsiktige og strategiske arbeid for å fremme god psykisk helse for barn og unge. Det skal ikke konkluderes med lovbrudd eller ikke i dette tilsynet. Vi vil imidlertid gi en vurdering av i hvilken grad kommunen arbeider i tråd med forventningene til det langsiktige og systematiske folkehelsearbeidet i folkehelseloven §§ 5-7 og § 30.

Folkehelseloven § 5 første og andre ledd lyder:

Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten skal blant annet baseres på:

    1. opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig etter § 20 og 25,
    2. kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene, helse- og omsorgstjenesteloven § 3-3 og
    3. kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse.

Oversikten skal være skriftlig og identifisere folkehelseutfordringene i kommunen, herunder vurdere konsekvenser og årsaksforhold. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller.

Folkehelseloven § 6 lyder:

Oversikten etter § 5 annet ledd skal inngå som grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi. En drøfting av kommunens folkehelseutfordringer bør inngå i strategien, jf. plan- og bygningsloven § 10-1. Kommunen skal i sitt arbeid med kommuneplaner etter plan- og bygningsloven kapittel 11 fastsette overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet som er egnet til å møte de utfordringer kommunen står overfor med utgangspunkt i oversikten etter § 5 annet ledd.

Folkehelseloven § 7 første ledd lyder:

Kommunen skal iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer, jf. § 5. Dette kan blant annet omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold som bolig, utdanning, arbeid og inntekt, fysiske og sosiale miljøer, fysisk aktivitet, ernæring, skader og ulykker, tobakksbruk og alkohol- og annen rusmiddelbruk.

Folkehelseloven § 30 lyder:

Kommunen og fylkeskommunen skal ha internkontroll etter reglene i kommuneloven § 25-1 med krav fastsatt i eller i medhold av denne loven.

4.  Beskrivelse av kommunens arbeide med det langsiktige og systematiske folkehelsearbeidet med å fremme god psykisk helse hos barn og unge

Informasjonen i dette kapittelet er hentet fra oversendte dokumenter, kommunens besvarelse på spørreundersøkelsen, samt det som er blitt formidlet i samtale med kommunens ungdomsråd og dybdeintervju med kommunens ansatte. Både kommunen og Statens helsetilsyn har tilgang på kommunens besvarelse fra spørreundersøkelsen, og gjengis derfor ikke her i sin helhet.

Statsforvalteren fikk den 13.05.24 oversendt en rekke dokumenter til gjennomsyn (se vedlegg). Dokumentasjonen er benyttet som kunnskapsgrunnlag for tilsynet og et supplement til det som kom frem i intervjuene.

Tilsynet hadde møte med kommunens ungdomsråd i kommunens lokaler den 03.06.24. De syv ungdommene som deltok, var elever på ungdomsskolene og videregående. I samtalen fikk vi verdifull informasjon om kommunens ulike tilbud rettet mot unge, og et innblikk i hvordan det er å være ung og vokse opp i Færder kommune. Vi fikk også informasjon om hvordan kommunen involverer barn og unge i beslutninger i saker som angår dem.

Det ble gjennomført to gruppeintervjuer med totalt ni ledere og ansatte i kommunens lokaler den 06.06.24. I den første gruppen deltok kommunedirektøren, en kommuneplanlegger, virksomhetsdirektøren for helse, virksomhetsdirektøren for oppvekst (ved stedfortreder), virksomhetsdirektøren for AKL (administrasjon, kultur og levekår) og folkehelsekoordinatoren. I den andre gruppen deltok kommuneoverlegen, virksomhetslederen for Forebyggende helsetjenester for barn og unge, folkehelsekoordinatoren, samt lederen av Færderhuset.

Relevant informasjon om kommunen

Færder kommune er en middels stor Vestfold-kommune på 100 Km2 med 27 511 innbyggere (per 1. kvartal 2024). Den er resultat av kommunesammenslåing mellom Nøtterøy og Tjøme i 2018. Kommunen er plassert i sentralitetsklasse 3 (SSBs sentralitetsindeks) og tilhører KOSTRA-gruppe 13. Kommunen består av mange øyer og tettsteder. Flere av øyene med fast bosetning har bruforbindelser, men noen steder er man avhengig av ferge. I sommerhalvåret øker befolkningstallet, mye grunnet de 3208 hyttene som ligger spredt blant bebyggelsen i kommunen.

Innbyggertallet har hatt en svak økning de siste årene som følge av tilflytting og innvandring. Andelen innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre utgjør ca. 13,5 %. Som ellers i landet forventes det en økning i andelen personer over 65 år og en nedgang i andelen av de i yrkesaktiv alder og barn og unge i årene fremover. Antallet barn og unge i alderen 0-17 år er ifølge SSB 5454 (2024).

Kommunen fikk ny kommunedirektør i juni 2023. Kommunedirektørens ledergruppe består av de fire virksomhetsdirektørene, HR-sjefen og økonomisjefen.

Det helsefremmende og forebyggende arbeidet for barn og unge er organisatorisk plassert i kommunalområde Oppvekst.

Færder kommune har 8 kommunale og 10 private barnehager, 10 barneskoler, 3 ungdomsskoler, to private barne-/ungdomsskoler, samt en videregående skole.

Organisering og forankring av folkehelsearbeidet

Færder kommune har siden 2018 organisert sitt folkehelsearbeid gjennom et tverrsektorielt sammensatt folkehelseforum som ledes av folkehelsekoordinator. Stillingen som folkehelsekoordinator er organisert under virksomhetsområdet AKL (administrasjon, kultur og levekår). Det opplyses at det ble jobbet tverrsektorielt rundt ansettelse av folkehelsekoordinator. For å sikre god forankring av folkehelsearbeidet stiller folkehelsekoordinator i kommunale utvalg og deltar jevnlig i kommunens ledergruppe.

Folkehelseforum er ikke en organisatorisk enhet eller et organ med vedtaksmyndighet. Her sitter kommuneoverlegen, rådgiver i stab oppvekst, idrettsrådgiver, virksomhetsleder for tjenester psykisk helse og rus, og en kommuneplanlegger. Det er utarbeidet et eget mandat og prosedyre for forumet som er forankret i ledergruppen. Forumet skal besitte kunnskap om: påvirkningsfaktorer av fysisk, psykisk og sosial art, beskyttelsesfaktorer, helseopplysning, deltakelse i planprosesser og andre samarbeidsformer, bruk og analyse av helsestatistikk, forvaltning av helselovgivningen, organisering av tjenestetilbud og samhandling mellom nivåene, samt samfunnsmedisinsk kompetanse. Forumet styres av kommunedirektøren via linjelederne, og har utviklet seg fra å jobbe med enkelte tiltak til å jobbe mer overordnet folkehelse- og oversiktsarbeid. I 2024 har forumets arbeid i all hovedsak omhandlet revidering av oversiktsdokumentet.

Færder deltar sammen med de andre kommunene i Vestfold i et folkehelsenettverk i regi av fylkeskommunen. Kommunen opplever nettverket som viktig for kompetansebygging og erfaringsdeling. Kommunen har vært med i Program for folkehelsearbeid i regi av fylkeskommunen fra 2017-2022 og fikk gjennom dette tilskuddsmidler til utviklingsprosjektet «Mitt Færder».

Det går frem av tilsynet at kommunen har stort fokus på helsefremmede arbeid, forebygging og tidlig innsats overfor barn, unge og deres familier. Dette er særlig tydeliggjort i Helhetlig plan for oppvekst. Det blir også utarbeidet et nyhetsbrev til innbyggerne på kommunens nettside hvor det formidles informasjon om tiltak til barn og unge. Kommunens visjon er «Folkehelse i alt vi gjør», og det er besluttet at det i forkant av alle politiske avgjørelser skal foretas en vurdering av betydningen og konsekvenser for folkehelsen.

Forebyggende helsetjenester for barn og unge er organisatorisk plassert i Oppvekst, noe kommunens ledelse erfarer har mange fordeler. Ansatte med helsefaglig bakgrunn støtter kommunes valgte organisering av innsats overfor barn og unge. Likevel ble det vurdert at det også foreligger en risiko for at kommunens satsing på universelle forebyggende tiltak også kan gå utover ressurstilgang og innsats til barn og unge med behov for individuell helsehjelp.

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Kommunen har et oversiktsdokument som ble oppdatert i 2022 som det ble tatt utgangspunkt i ved besvarelse av spørreundersøkelsen i mars. Dokumentet er utarbeidet av folkehelsekoordinator og kommuneoverlege, og signert kommunedirektøren og virksomhetsdirektøren for Administrasjon, kultur og levekår. Det er Folkehelseforumet som er ansvarlig for det løpende oversitsarbeidet.

Oversiktsdokumentet har et eget kapittel som omhandler barn og unges oppvekst og levekår. Dette innbefatter status om ulike påvirkningsfaktorer som utdanningsnivå, arbeid/sysselsetting, inntektsnivå forekomst av barnefattigdom, bolig og barnehager/skoler. Data fra elevundersøkelsen, UngData-undersøkelsen, Folkehelseprofilen og liknende er hentet inn og analysert og vurdert i oversiktsdokumentet.

Folkehelseforum startet arbeidet med revidering av oversiktsdokumentet våren 2024. Arbeidet har vært forankret i ledergruppen. På tilsynsdagen var prosessen ferdig og oversiktsdokumentet var klart til å bli behandlet politisk uken etter. Alle som deltok i dybdeintervjuene kjente til oversiktsdokumentet. De var fornøyde med dokumentets kvalitet, og mente det ga dekkende oversikt over utfordringsbildet knyttet til barn og unges oppvekstmiljø.

Særskilte utfordringer i oppvekstmiljøet til barn og unge i Færder

Oversiktsdokumentet viser at kommunen har identifisert sosial ulikhet, utenforskap blant unge og psykiske plager og lidelser som de viktigste utfordringene. Utdanningsnivået er noe høyere i Færder enn i landet for øvrig. Selv om medianinntekten for Færder ligger høyere enn for landet, så har andelen av barn som lever i husholdninger med lavinntekt økt de siste årene. Kommunen har en høyere inntektsulikhet og en høyere andel av barn av enslige forsørgere enn det som er snittet for landet og fylket, og er blant kommunene i Vestfold med høyest andel barn i lavinntektsfamilier. Kommunens ledelse påpeker at inntektsforskjellene internt i kommunen forsterkes av feriegjestene som kommer til hyttene sine om sommeren. Disse har ofte god økonomi og er i «feriemodus» rett i nabolaget. Dette påvirker også presset mange barn, unge og voksne opplever relatert til både status og livsstil.

Det er færre personer som bor trangt i Færder enn i landet ellers. De som defineres som trangbodde er i stor grad familier med barn og unge. Med henvisning til Folkehelseprofilen for 2022 angis det at kommunen ligger betydelig dårligere an enn landsgjennomsnittet når det gjelder forekomst av psykiske sykdommer og lidelser generelt, og spesielt for unge. Det trekkes også frem at elevundersøkelser har vist at det kun er to av tre unge som er fornøyd med helsen sin i Færder, og at en av fem er misfornøyd. Under og etter pandemien har man sett en kraftig økning i andelen barn og unge som strever med søvn, psykisk uhelse og rus. Kommunen har også det høyeste antallet av unge (15-29 år) som er utenfor arbeid, utdanning og opplæring blant Vestfoldkommunene, og befinner seg langt over landsgjennomsnittet.

Ifølge oversiktsdokumentet er rusutfordringer blant unge i Færder økende. Det kommer frem at det ble sendt 441 meldinger til barnevernet i 2019. Dette var en økning på hele 65%, sammenliknet med 2015. Antallet bekymringsmeldinger som gjaldt bruk av rusmidler blant barn og unge økte også i perioden. Det samme gjaldt bekymringsmeldinger knyttet til foreldres rusbruk. Det er påpekt at ingen av disse meldingene kom fra kommunale tjenester som barnehage, PPT eller helsestasjon, men av andre aktører eller privatpersoner.

Kunnskapsgrunnlaget for flere av disse områdene er noe endret for det nye oversiktsdokumentet i 2024.

Kommunens ungdomsråd gav klart uttrykk for at opplevelsen av å være utenfor, som følge av sosial ulikhet, er det som har størst betydning for utviklingen av psykiske plager hos barn og unge i Færder. Sosiale medier bidrar til å forsterke opplevelsen av, og risikoen for, å føle seg utenfor. Sosiale medier bidrar til at det oppstår et stort press, fordi det hurtig blir skapt mange nye kule trender som det blir viktig å følge. Store økonomiske forskjeller, stort kroppspress, klespress, kjøpepress og drikkepress trekkes frem som negative påvirkningsfaktorer. Ungdomsrådet mener også at det er et økt problem med spiseforstyrrelser blant jenter og gutter, dårlig miljøer med mobbing på skolene, rasisme, og økt bruk av alkohol og rusmidler.

Sammenheng mellom oversiktsdokument og kommunens planer

I intervjuene ble det gjennomgående vist til at oversiktsdokumentet er benyttet som grunnlag for kommunens planer, blant annet for utforming av samfunnsdelen. Kommuneplanens samfunnsdel 2018-2030 er kommunens overordnede styringsdokument og retningsgivende

for administrasjonens anbefalinger overfor kommunestyret, og for kommunestyrets valg av løsninger og tjenester til innbyggerne i planperioden. Ett av delmålene (5.2) er å redusere konsekvenser av økonomiske forskjeller blant barnefamilier. Det å utjevne sosiale helseforskjeller blant barn og unge gjennom å redusere økonomiske forskjeller blant barnefamilier er gitt prioritet, noe som også gjenspeiles i kommunens økonomiplan.

Kommunen var på tilsynstidspunktet i oppstartsfasen med å utarbeide ny samfunnsdel, og det nye oversiktsdokumentet (fra 2024) vil således bli benyttet som kunnskapsgrunnlag for utforming av mål og delmål i denne.

Det henvises også til oversiktsdokumentet innledningsvis i kommunens planstrategi 2020- 2024. Det opplyses at det skal fattes en ny planstrategi i november 2024, og at folkehelsekoordinator er med i plangruppen. Kommunen er opptatt av å sikre en god prosess og sammenheng mellom samfunnsdel og økonomiplan, slik at det blir en råd tråd gjennom hele planverket.

I kommuneplanens arealdel kommer det tydelig frem i kapittel 8 at hensynet til barn og unge skal ivaretas. Et hovedfokus skal være å tilrettelegge for meningsfull fritid gjennom å utvikle sosiale møteplasser. Konsekvensene for barn og unges oppvekstmiljø skal vurderes/ beskrives i alle utredninger, og ved utarbeidelse av kommunale planer. Det gis også føringer for medvirkning, og det er spesielt nevnt «Barnetråkk-registreringer», og uttalelser fra elevråd og ungdomsrådet som omhandler lekeareal. Et eksempel som ble gitt under tilsynet var arbeidet med utvikling av et nytt boligområde (Kaldnes vest). Her har Ungdomsrådet vært involvert, og vært med på befaring. Kommunen påpeker viktigheten av de fysiske rammene, mobilitet, gjøre arealer tilgjengelig for barn og unge, utforming av boliger til innvandrerfamilier og betydning for integrering og barnas utvikling: at de har nærhet til aktiviteter, skole, barnehager, m.m.

Vedtatte mål, strategier og iverksatte tiltak som skal møte utfordringene

Det overordnede målet for folkehelsearbeidet i Færder er flere leveår med god helse, og å redusere sosiale ulikheter i helse for kommunens innbyggere i tråd med FNs bærekraftsmål nr. 1 – Utrydde fattigdom. I tråd med dette har kommunen vedtatt flere strategier og en rekke satsninger som retter seg mot barn, unge og deres familier.

Kommuneplanens handlingsdel 2023-2026 fra 2022 inneholder beskrivelser av og forslag til flere satsninger innen det helsefremmende og forebyggende arbeidet med barn og unge.

Forslagene skal bidra til å nå målene i kommuneplanens samfunnsdel (som igjen bygger på oversiktsdokumentet). Det foreslås blant annet å styrke barnehagene med flere spesialpedagoger for å utvikle et nytt lavterskel hjelpetilbud for foreldre og barn, videreutvikle

«Barnas hus» (nå omdøpt til Færderhuset) og det er foreslått å etablere et «ambulant, læringsstøttene team. Det prioriteres også tiltak som vil kunne styrke boligsituasjonen til utsatte barnefamilier. Videre foreligger det et budsjettvedtak på å «øke antall tiltak i fritidssentrene for å nå flere ungdommer, spesielt risikoutsatte».

Kommunens Helhetlig plan for oppvekst ble politisk behandlet i 2022. Den er overordnet og langsiktig og skal gi grunnlag og retning for kommunens satsninger. Kommunen vurderer også planen som et folkehelsedokument, og angis som det viktigste grunnlagsdokumentet for arbeidet med barn, unge og oppvekst i kommunen fremover, med et stort fokus på det helsefremmende arbeidet. Ett av to prioriterte områder i planen er «Barnets 1000 første dager». Det er et prosjekt som innebærer en rekke tiltak som skal bidra til å styrke barnets vekstbetingelser og fremme en god psykisk utvikling og helse helt fra fødselen av.

I Tilstandsrapporten for forebyggende helsetjenester barn og unge i alderen 0-20 år for 2023 beskrives tjenestens målsettinger, resultater og satsningsområder, sett opp mot

utfordringsbildet tjenesten ser i Færder kommune. Det understrekes at det er et komplekst bilde av årsaksforhold som virker inn på barn og unges helse, og at det er utfordrende å se direkte sammenhenger mellom iverksatte tiltak og resultat/effekt på målgruppen. Rapporten har henvisninger til Helhetlig plan for oppvekst og det tydeliggjøres at tjenestene sammen skal utgjøre laget som skal bidra med helsefremmende faktorer rundt barns liv.

Forebyggende helsetjenester er en tverrfaglig sammensatt tjeneste med totalt 25,5 stillinger. Tjenesten skal ivareta både den fysiske og psykiske helsen til barn og unge gjennom helsefremmende og forebyggende tilbud, og tilbyr en rekke programmer og tjenester som retter seg mot barn, unge og deres familier/ foreldre. Det at helsesykepleiertjenesten er organisert i oppvekst med de andre tjenestene til barn og unge trekkes frem som et viktig tiltak for å sikre helhet og sammenheng.

Helsestasjon for ungdom er et gratis tilbud for ungdom mellom 12-23 år. Tjenesten har åpningstid hver onsdag fra kl 14-17, og skal være et lett tilgjengelig tilbud der det også er mulighet for «drop-in». Det ble opplyst at kommunen ligger under norm når det gjelder skolehelsetjenesten. Antallet ungdom som oppsøkte ungdomshelsestasjon økte fra 390 i 2021 til 411 i 2023. Helsesykepleier på videregående skole hadde 624 samtaler med elever som ønsket samtale med helsesykepleier på grunn av psykisk helse, rus, utfordringer i familie- eller vennerelasjoner m.m. i 2023. Dette tallet hadde gått en del ned fra 2021. I dybdeintervjuet med lederne kom det frem at kommunen vurderte å redusere åpningstiden på ungdomshelsestasjon.

Kommunen har også et tilbud som heter Friskliv ung. Dette er et tilbud innen skolehelsetjenesten som retter seg mot søvn, kosthold, aktivitet og fritid. Det opplyses i dybdeintervju at skolepsykolog sammen med helsesykepleier har gått ut i klasser og snakket med ungdom, og det har vært undervisning i skolen på 5. trinn om psykisk helse og mestringsverktøy man kan bruke. På 8. trinn har det vært undervisning om søvn, vold og seksuell helse. I intervjuene ble det også opplyst at «Folkehelse og livsmestring» er et tverrfaglig tema i skolen, og at folkehelse skal gjennomsyre alt. I samtale med ungdomsrådet kom det frem at unge ikke synes at helsesykepleiertilbudet var godt nok utbygd på de ulike skolene. Dette var blitt drøftet i rådet, men ikke blitt spilt inn som sak for kommunestyret eller andre. De ønsket også at skolene skulle gi mer undervisning om seksualitet, hvordan kroppen fungerer og om følelser og grenser slik at man kunne få et mer nyansert bilde enn hva man kan få gjennom internett.

Den ruspolitiske handlingsplanen omhandler ulike forebyggende tiltak og tilbud fra helsetjenestene og SLT (Samordningsmodell for lokale forebyggende tiltak mot rus og kriminalitet). I Færder er SLT-koordinatoren en sentral aktør i å koordinere det forebyggende arbeidet innen rus- og kriminalitetsforebygging blant ungdom. SLT-koordinatoren koordinerer også kommunens ungdomsråd. Kommunens Rusforebyggende ungdomsteam tilbyr råd, veiledning og hjelp til ungdom, familier og deres nettverk. Teamet gjennomfører også temakvelder for foreldre og ungdom, samt gir opplæring til ansatte i skoler og tjenester til barn og unge. Teamet har også en forebyggende innsats som er lagt til Fritid Færder.

«FærderHuset» (i avdeling barn, unge og familier) er et nytt tilbud i Færder kommune som har vært i drift siden august 2023. Tilbudet skal møte de nye lovkravene som kom i forbindelse med barneverns-/ oppvekstreformen, og er en tjeneste som skal sikre en overordnet forankring av det forebyggende tilbudet til barn, unge og deres familier.

Tjenesten har ulike fagprofesjoner fordelt på 15 ansatte som alle står klare for å bistå familier og barn/unge som søker hjelp. Det arbeides løsningsfokusert med mestringsfokus, og et uttalt mål er å komme tidlig nok inn med tiltak for å forhindre at problemene utvikler seg og blir store. Tjenesten skal være fleksibel, gis innen kort tid, og tilbudene skal være universelle. Tjenestene som ytes skal være et supplement til øvrige hjelpe-/støttetjenester, og skal ikke erstatte disse. Det gis både individuelle tilbud, og tilbud i grupper. Det er også plan for at det sammen en sammen Frivillighetssentralen skal utvikles møteplasser for innbyggerne på FærderHuset. I dybdeintervjuet ble det opplyst at antallet henvisninger til BUPA (Barne- og ungdomspsykiatriske avdeling på sykehuset) er blitt redusert etter at FærderHuset ble åpnet. I denne forbindelse ble det stilt spørsmål om kommunen «tar over» oppgaver fra spesialisthelsetjenestene. Ungdomsrådet gav uttrykk for at de kjente til tilbudet på FærderHuset, og vet at barnevernet jobber tett sammen blant annet psykologer og helsesykepleier.

Færder har iverksett en rekke tiltak mot barnefattigdom. Gratisprinsippet er gjennomgående innen oppvekst og fritid, og kommunen har tilbud om redusert betaling i barnehage og SFO for de som har behov. Kommunen har også gratis kjernetid SFO og gratis mat i SFO for førstetrinn. Kommunen prioriterer å gi tilskudd til lag og foreninger. Frivillige lag og foreninger kan også søke kommunen om refusjon av utgifter for ubetalte kontingenter og andre utgifter for deltakelse i fritidsaktiviteter for barn og unge i alderen 6-19 år (Færder fritidskasse). Frivillighetssentralen driver SWAP, som er en bytte-bod der alle i kommunen kan hente gratis klær både til barn og voksne. Fritid Færder drifter BUA som er en utstyrs- bod som gratis låner ut diverse sportsutstyr til innbyggerne. Med støtte av Gjensidige- stiftelsene har Fritid Færder også en rekke populære gratis-aktiviteter for barn og ungdom i sommerferien.

Færder har i flere år vært en BTI-kommune. BTI står for Bedre Tverrfaglig Innsats, er en organisasjonsmodell som skal bidra til bedre samhandling mellom de ulike kommunale tjenestene som jobber med utsatte barn og unge, slik at de og deres familier kan få hjelp så tidlig som mulig. Kommunens helsefremmende arbeid rettet mot barn og unge sees i sammenheng med dette arbeidet.

Kommunen har en egen Veileder om nærvær og fravær i skolen fra 2021. Dette dokumentet inneholder forebyggende rutiner som skal sikre identifisering og tiltak for behandling av begynnende fravær. Videre har kommunen en egen satsning for å bedre samarbeidet mellom barnevern og helsetjenesten om kartlegging og utredning av psykisk, somatisk og seksuell helse, tannhelse og rus, i tråd med føringene i Nasjonalt forløp for barnevern.

Ungdomsrådet mente at kommunen hadde mange relevante tiltak som kan fremme barn og unges psykiske helse. De mente dog at en mye større del av kommunens innsats burde vært rettet inn mot foreldrene slik at de i større grad kunne fungere som gode rollemodeller som er trygge på å sette nødvendige grenser/konsekvenser.

Medvirkning og involvering av barn og unge i beslutningsprosesser

Færder kommune har lang erfaring i å benytte mange ulike metoder og arenaer for å involvere innbyggere sine i å utvikle tjenestetilbudene. I folkehelseprosjektet «Mitt Færder» (2017-2022) var det fokus på å utvikle en praksis og bygge opp en struktur som bidrar til at barn, unge og voksnes erfaringer og innspill blir tatt på alvor, og tas med i utviklingen av hjelpetjenester, barnehager og skoler. Dette for å utvikle tjenester som oppleves som nyttige og treffsikre. Prosjektet hadde tre delprosjekter; 1: «Familiens hus», 2:

«Ungdomsmedvirkning», og 3: «Unge og frivillighet». Det ble blant annet laget flere digitale løsninger for at unge kunne si sin mening og komme med innspill i dette prosjektet.

Oppvekstfeltet har satset bevisst på å ansette medarbeidere med medvirkningskompetanse, og med dette utviklet kompetanse på ulike medvirkningsprosesser i organisasjonen. I Helhetlig plan for oppvekst er ett av tiltakene å utvikle «et helhetlig program som varer gjennom hele barne- og ungdomsperioden for systematisk og i fellesskap med foresatte styrke foreldrerollen». I arbeidet med å utvikle denne «Foreldrereisen» ble det arrangert «Kreativt verksted» for å innhente innspill fra foresatte. Barn og unge ble også invitert inn til «gallerivandring» for å få frem deres stemmer. I prosessen med å utarbeide oversiktsdokumentet har det vært et bevisst valg ikke å involvere barn og unge direkte. Grunnen har vært at det ikke har vært tilstrekkelig med tid til å få inn nye tall/ ny informasjon før det skulle ferdigstilles. Ungdomsrådet ville imidlertid får en orientering om innholdet.

Ungdomsrådet fortalte at oversiktsdokumentet lå i saksfremlegget for deres neste møte.

Eksempler på type saker ungdomsrådet har vært med på å gi innspill til, er: Oppvekstrapporten, kommunens arbeid med rekruttering av fosterhjem i barnets familie og nettverk, befaringer på ungdomsskole med dårlig gymsal, befaring av tomt/byggeplass hvor de ønsket innspill på hvordan den kunne brukes for ungdom, og også flere saker relatert til økonomi og budsjett. Ungdomsrådet forteller at de har hatt besøk fra en som har lagt frem/informert dem om status når det gjelder kommunens økonomi og budsjett.

Ungdomsrådet syntes at organiseringen og oppfølgingen av rådet fungerte greit, men at korte tidsfrister i kombinasjon med til dels kompliserte saker noen ganger gjorde det vanskelig fullt ut å medvirke. Ungdomsrådet kan ta opp saker på eget initiativ, og har møte- og talerett i kommunestyret. De har brukt dette i noen saker, og opplever at da at de har følt seg hørt. De tenker at en forbedring vil vært å få tilbakemeldinger på hvordan deres innspill blir brukt i de enkelte sakene.

Internkontroll og evaluering

Kommunen har vedtatt at alle politiske saker som omhandler nye tiltak skal svare ut konsekvensen for folkehelse. I dette ligger også at det skal foretas evalueringer. Mye av oppfølgingen av internkontrollen og evalueringer av tiltakene, skjer ved at virksomhetene utarbeider tilstandsrapporter som gir oversikt over resultater, utfordringsbildet og deres behov. Tilstandsrapportene behandles også politisk.

Det er utviklet resultatindikatorer for hver enkelt virksomhet, inkludert FærderHuset, og for det helsefremmende forebyggende arbeidet som gjøres på helse- og skolehelsetjenesten. Til dette benyttes data fra Ungdata, folkehelseprofiler/ oppvekstprofiler, elevundersøkelser, og annen kommunedatastatistikk for å følge med på utviklingen og evaluere iverksatte tiltak.

Det er også angitt et utvalg med resultatindikatorer i handlingsplanen (økonomiplanen). Eksempelvis så følges det med på hvor mange som vurderer egen helse som god eller svært god, antall med psykiske symptomer/ lidelser som er registrert i primærhelsetjenesten 15-24 år, trivsel på skolen jf. elevundersøkelsen 7. og 10 trinn, antall barn som mottar sosialhjelp og antall barn i SFO 1.-4 trinn. Disse indikatorene er valgt ut fordi de kan gi en pekepinn på om iverksatte tiltak har ønsket effekt.

Både ledere og øvrig ansatte påpekte at evaluering av folkehelsetiltak er utfordrende. Det er komplisert å finne gode resultatindikatorer, og det oppleves stadig et behov for mer data for å kunne evaluere effekten av alle tiltakene. Det påpekes også at det kan være utfordrende å systematisere informasjon som er samlet inn på individnivå, for så å løfte dette opp til å sin noe på gruppenivå.

5. Statsforvalterens tilbakemelding og kommentar

Folkehelseloven skal bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevne sosiale helseforskjeller. Folkehelseloven skal danne et grunnlag for bedre samordning av folkehelsearbeid på tvers av sektorer og mellom kommuner, fylkeskommuner og statlige myndigheter. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid.

Det skal i dette tilsynet ikke konkluderes med lovbrudd eller ikke. Med utgangspunkt i folkehelselovens krav, har statsforvalter undersøkt kommunens langsiktige og strategiske arbeid for å fremme god psykisk helse for barn og unge, og vil gi en tilbakemelding på dette. Tilbakemeldingen bygger på informasjon fra spørreundersøkelsen, kommunale dokumenter (se vedlegg) og intervjuer. Vi viser her til observasjonene som er beskrevet i kapittel 4.

I tilsynet har statsforvalteren undersøkt om kommunen;

  • Har oversikt over positive og negative faktorer som kan påvirke barn og unges psykiske helse.
  • Følger opp oversikten i planarbeidet med mål, strategier og utbedrende tiltak.
  • Iverksetter nødvendige tiltak for å møte utfordringene for barn og unges psykiske helse.
  • Om tiltak i planer og tiltak evalueres og følges opp av ledelsen.

Statsforvalterens vurdering

Vi vurderer at Færder jobber systematisk og langsiktig med sitt folkehelsearbeid, i tråd med systematikken i folkehelseloven og plan- og bygningsloven. Kommunen organiserer sitt folkehelsearbeid på en måte som fremmer god tverrsektoriell forankring og systematikk, og har sikret god forankring i kommunens ledelse. Organiseringen av folkehelsearbeidet understøtter kommunens mål om at folkehelseperspektivet skal gjøre seg gjeldende i alt kommunen gjør, og det samme gjør vedtaket om at utredning av konsekvenser for folkehelsen skal gjøres i alle politiske saker.

Kommunen har et nylig oppdatert oversiktsdokument som bygger på relevante informasjonskilder, og viser oversikt over påvirkningsfaktorene som har stor betydning for barn og unges psykiske helse. Kommunen har benyttet personell med epidemiologisk kompetanse i utarbeidelsen av oversikten. Vi vurderer at oversikten synliggjør den brede forståelsen kommunen har for systematisk folkehelsearbeid, tidlig innsats og tverrsektoriell samhandling i tjenestene til barn og unge. Vår vurdering er at oversiktsdokumentet er godt egnet til å gi politikere og beslutningstakere et godt grunnlag for prioriteringer og planlegging av videre tiltak. Vi vurderer videre at kommunens samorganisering av tjenester til barn og unge, og satsning på universelle lavterskeltilbud er hensiktsmessige grep for å styrke den helhetlige satsningen rettet mot barn og unges psykiske helse. Selv om det er viktig med tidlig innsats og forebygging må kommunen også sikre at det er rom for mer spesialisert oppfølging og behandlingstilbud for de som trenger det.

Vi vurderer at kommunen er i en god prosess med å sikre sammenheng mellom oversiktsdokumentet, overordnede mål og valgte strategier i kommuneplanens samfunnsdel, og øvrige planer. Dette er særlig tydelig i kommunens oppvekstplan. Det nye oversiktsdokumentet er utarbeidet i forkant av rullering av samfunnsplanen, noe som vil legge et godt grunnlag for fremtidig rullering av planer som skal bygge på mål og føringer i samfunnsdelen. For å sikre at tiltak gjennomføres og følges opp, har kommunen beskrevet flere av sine tiltak i handlingsplanen/ økonomiplanen. Med dette vurderer vi at kommunen har lagt godt til rette for å kunne lykkes med sitt systematiske folkehelsearbeid.

Kommunen har iverksatt et bredt spekter av utbedrende tiltak for å møte hovedutfordringene i oppvekstmiljøet til barn og unge, i tråd med overordnede planer og strategier.

Kommunen fører internkontroll, blant annet gjennom sine tilstandsrapporter. Det politiske nivået får nødvendig informasjon for å kunne ta valg og prioriteringer. Flere av planene inneholder tiltak som er mulige å evaluere for å måle effekt.

Kommunen har satt evaluering av folkehelsearbeidet i system gjennom overvåking av relevante indikatorer og systematisk evaluering av enkelttjenester sett opp mot de identifiserte risikofaktorene og målsetningene angitt i samfunnsdelen og handlingsplanen.

Kommunen har utviklet en kultur og praksis som sørger for at barn og unge blir hørt, og har god organisatorisk kompetanse om samskapning og ulike medvirkningsprosesser. Vi vurderer at kommunens kompetanse på dette feltet setter kommunen i stand til å utvikle kunnskapsbaserte og effektive tiltak som gir ønsket effekt.

Vedlegg: Gjennomføring av tilsynet

I dette vedlegget omtaler vi hvordan tilsynet ble gjennomført, og hvem som deltok. Varsel om tilsynet ble sendt 22.04.2024.

Tilsynsbesøket ble gjennomført den 06.06.24 i kommunehuset i Færder.

En del dokumenter var tilsendt og gjennomgått på forhånd, mens andre dokumenter ble mottatt og gjennomgått i løpet av tilsynsbesøket. Følgende dokumenter ble gjennomgått og vurdert som relevante for tilsynet:

  • Referater fra Folkehelseforum for tidsrommet 2021-2024
  • Referat ledermøte om ny nasjonal veileder psykisk helse
  • Bestemmelser og retningslinjer til kommuneplanens arealdel
  • Besøksreisen i Færderhuset
  • Prosjektplan, barnets 1000 første dager
  • Rapport landsomfattende tilsyn sosiale tjenester NAV
  • Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2020 – 2024
  • ST 1.1 A Visjon og regelverk
  • Tilstandsrapport Barnevern 2023
  • Tilstandsrapport Barnehagesektoren 2023
  • Tilstandsrapport Forebyggende helse 2023 https://faerder.kommune.no/_f/p1/i7b1c4893- b431-47a6-aced-0ae68e09f9e1/hovedutvalg-050624-statusrapport-forebyggende-helse.pdf
  • Tilstandsrapport Færderhuset 2023
  • Tilstandsrapport med kvalitetsvurderinger for kommunale grunnskolen 2023-2024
  • Årsmelding PPT 2023
  • Tiltaksplan mot vold og seksuelle overgrep 2024-2028
  • Handlingsplan mot hatefulle ytringer, radikalisering og voldelig ekstremisme 2023
  • Helhetlig plan for oppvekst Helheltig plan for oppvekst - Færder
  • Helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Færder kommune 2022 Oversiktsdokument 2022
  • Helsetilstand og påvirkningsfaktorer, kortversjon
  • HKH rapport «Sammen om innenforskap 01_2021»
  • Kommunal planstrategi 2020-2024 Planstrategi 2020-2024
  • Kommuneplanens samfunnsdel 2018-2030
  • Kommuneplanens handlingsdel 2023-2026 og Økonomiplan 2023-2026) Økonomiplan Færder 2022
  • Mal for vurdering av politiske saker
  • Mal for uttalelse til planoppstart detaljregulering
  • Mandat 1 – De 1000 første dager
  • Mandat 2 – Foreldrereisen i Færder
  • Mandat for Folkehelseforum i Færder kommune
  • Ny nasjonal veileder psykisk helsearbeid barn og unge 4 og 5
  • Plan for realisering av oppvekstreformen
  • Planbeskrivelse kommuneplanens arealdel
  • Program for folkehelsearbeid i Færder kommune 2017-2022 – Evalueringsrapport
  • Prosedyre Av-og-til
  • Prosedyre Folkehelseforum
  • Prosedyre Trafikksikker kommune ferdsel i trafikken
  • Prosedyre Trafikksikker kommune godkjenning
  • Prosedyre Trafikksikker kommune
  • Prosedyre Trygge lokalsamfunn
  • Prosedyre Psykisk helseteam
  • Prosjekt skolestartssamtale med helseprofil
  • Veileder Nærvær og fravær i skolen 2021
  • Nyhetsbrev for oppvekst Færder kommune Utgave 02, Juni 2024
  • Presentasjon av oversiktsdokument folkehelse juni 2024

I tabellen under gir vi en oversikt over hvem som ble intervjuet.

Ikke publisert her.

Disse deltok fra tilsynsmyndigheten

  • Merethe Haugen, Statsforvalteren i Vestfold og Telemark, seniorrådgiver/ revisor
  • Inger Tveit Espeland, Statsforvalteren i Vestfold og Telemark, underdirektør/ revisor
  • Janne Wikheim Aas, Statsforvalteren i Vestfold og Telemark, fagsjef/ revisjonsleder

Alle tilsynsrapporter fra dette landsomfattende tilsynet

2024 Folkehelsearbeidet til kommunen for å fremme god psykisk helse hos barn og unge

Søk etter tilsynsrapporter

Søk