Tilsynsrapport

Rapport fra tilsyn med barnevernstjenestens arbeid med undersøkelser i Askøy kommune 2020

Tidsrom for tilsynsbesøket:

24.11.2020 – 26.11.2020.

Fylkesmannen i Vestland 06.01.2021

Oppfølging av tilsynet

Ved dette tilsynet ble det avdekt lovbrudd. Tilsynsmyndigheten har vurdert de tiltakene som er satt i verk som tilstrekkelige. Tilsynet er derfor avsluttet.

Fylkesmannen gjennomførte tilsyn med barnevernstjenesten i Askøy kommune fra 24.11.2020 til 26.11.2020. Vi undersøkte om kommunen sørger for at barneverntjenestens arbeid med undersøkelser blir utført i samsvar med aktuelle lovkrav slik at barna og familiene får trygge og gode tjenester.

Tilsynet ble gjennomført som del av et landsomfattende tilsyn initiert av Statens Helsetilsyn.

Fylkesmannens konklusjon:

Askøy kommune sikrer ikke at alle undersøkelser i innhold, omfang og fremdrift er i tråd med alvoret i situasjonen for barnet, og at konklusjonen er i samsvar med informasjonen i saken. Dette er i strid med lovkravet om at undersøkelser skal gjennomføres forsvarlig.

Askøy kommune sikrer ikke godt nok barns rett til medvirkning. Barnets stemme blir ikke blir vurdert opp mot annen relevant informasjon, og påvirker i liten grad barneverntjenestens vurderinger underveis og til slutt i undersøkelsen.

Dette er brudd på:
Barnevernsloven § 4-3, jf. §§ 1-4, 1-6, 6-3a, 1-7 og internkontrollforskriften § 4, jf. barnevernsloven § 2-1.

Vi ber om tilbakemelding på hvilke tiltak kommunen vil iverksette for å rette opp i lovbruddene innen 19. februar 2021.

1. Tilsynets tema og omfang

Fylkesmannen har undersøkt og vurdert om kommunen sikrer at barneverntjenestens arbeid med undersøkelser er forsvarlig. Tilsynet med forsvarlig undersøkelsesarbeid innebærer en undersøkelse og vurdering av om barneverntjenesten har:

forberedt og planlagt undersøkelsen ut fra innholdet i meldingen og eventuelt tidligere undersøkelser/annen kontakt med familien
sørget for at undersøkelsens innhold, omfang og fremdrift er i tråd med alvoret i situasjonen for barnet
gjort relevante barnevernfaglige og juridiske vurderinger underveis og til slutt i undersøkelsen
konkludert undersøkelsen i tråd med de vurderingene som er gjort

Tilsynet har omfattet undersøkelser som gjelder barn som bodde hjemme da barneverntjenesten mottok bekymringsmeldingen. Med dette forstås barn under 18 år som bor i biologisk familie, adoptivfamilie eller bor hos andre uten barneverntjenestens medvirkning.

Fylkesmannens tilsyn er gjennomført som systemrevisjon. Det innebærer at fylkesmannen har ført tilsyn med hvordan kommunen styrer og leder arbeidet med om barneverntjenesten oppfyller de aktuelle lovkravene.

Barn og foreldres meninger om, og erfaringer med barneverntjenestens arbeid med undersøkelser, er viktig informasjon for tilsynsmyndigheten, både når det gjelder kvaliteten på tjenestene og kommunens praksis når det gjelder brukermedvirkning.

Et utvalg av seks foreldre/foreldrepar og fem barn ble intervjuet i forbindelse med tilsynet. Vi snakket med ti ansatte/ledere i barnevernstjenesten, og vi har gjennomgått 23 saksmapper. Mappegjennomgangen gjelder i hovedsak undersøkelser gjennomført etter 1. januar 2020, men vi har tatt med noen undersøkelser som er startet opp høsten 2019. Undersøkelsene vi har valgt ut er saker der det er bekymring for at barn er utsatt for omsorgssvikt, vold eller seksuelle overgrep.

2. Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet

Fylkesmannen er gitt myndighet til å føre tilsyn med kommunal barneverntjeneste, etter barnevernloven § 2-3 b.

Et tilsyn er en kontroll av om virksomheten er i samsvar med lov- og forskriftsbestemmelser. Vi gir derfor her en oversikt over kravene som ble lagt til grunn i tilsynet.

Barneverntjenesten har en rett og plikt til å foreta undersøkelse i saker når den vurderer at det er «rimelig grunn til å anta» at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak etter

barnevernloven kapittel 4. Formålet med undersøkelsen er å vurdere og konkludere om barnet lever i en omsorgssituasjon som kan gi grunnlag for tiltak etter barnevernsloven. Kravene til undersøkelsen følger av lovbestemmelser i barnevernloven (bvl.) og forvaltningsloven (fvl.).

Forsvarlighet

Det følger av barnevernsloven § 1-4 at tjenester og tiltak skal være forsvarlige. Forsvarlig virksomhet innebærer å følge lovkrav og faglige normer. Hva som er forsvarlig virksomhet må avgjøres konkret i hvert tilfelle ut fra anerkjent fagkunnskap, faglige retningslinjer og allmenngyldige samfunnsetiske normer. Kravet endrer seg i takt med utviklingen av fagkunnskap. Kommunen skal gjennom styring sørge for at tjenesten følger lovkrav, jamfør bvl § 2-1 og forskrift om internkontroll. Det er en nær sammenheng mellom kravet til forsvarlighet og kravet om internkontroll for å sikre at oppgavene blir utført i samsvar med krav fastsatt i medhold av lov, jf. bvl § 2-3 tredje ledd.

Barnets beste

Prinsippet om barnets beste kommer frem av Barnekonvensjonen artikkel 3 og Grunnloven § 104. Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger og avgjørelser som berører barn. I barnevernloven er prinsippet nedfelt i § 4-1, som sier at det skal legges avgjørende vekt på å finne tiltak som er til beste for barnet. Bestemmelsen slår også fast at det i vurderingen skal legges vekt på å gi barnet stabil og god voksenkontakt og kontinuitet i omsorgen. Prinsippet utgjør en selvstendig rettighet for hvert barn, men det skal også vektlegges når andre lovbestemmelser skal fortolkes og virke som en retningslinje for saksbehandlingen i saker som berører barn.

Barnets rett til medvirkning

Barnets rett til å bli hørt er nedfelt i bvl. § 1-6. Bestemmelsen gir barnet en ubetinget og selvstendig rett til å medvirke, men ingen plikt. Retten gjelder i hele beslutningsprosessen og i alle forhold som berører barnet, ikke bare når det skal tas rettslige eller administrative avgjørelser. Retten til medvirkning betyr at beslutningstakerne har en plikt til å gi barnet en mulighet til å komme med sitt synspunkt. I en undersøkelse plikter barneverntjenesten å sikre at barnet får oppfylt sin rett til medvirkning. Prinsippet om barnets beste henger sammen med barnets rett til medvirkning.

Formålet med medvirkning er å få frem barnets synspunkter om egen situasjon for å bidra til at de avgjørelser barnevernet fatter i en undersøkelsesfase er til barnets beste.

Samarbeid med foreldrene

Foreldrene som undersøkelsen omhandler, har selvstendige rettigheter i undersøkelsessaken. Når foreldrene er part i barnevernssaken, vil de ha rett til å uttale seg etter fvl. § 17. Barnevernet skal i utgangspunktet forelegge opplysninger som de mottar under undersøkelsen, for foreldrene for uttalelse. Barneverntjenesten bør også gjøre foreldrene kjent med andre opplysninger som er av vesentlig betydning etter fvl. § 17.

Barnevernet skal utøve sin virksomhet med respekt for og så langt som mulig i samarbeid med barnet og barnets foreldre, jf. bvl. § 1-7.

Nærmere krav til undersøkelsens innhold. omfang og fremgangsmåte

Forvaltningsloven pålegger barneverntjenesten å påse at sakens faktum er klarlagt så langt det er mulig før det treffes vedtak, jf. fvl. § 17. Dette innebærer at relevante sider av saken må komme frem. Barnverntjenesten må vurdere riktigheten av de opplysninger som kommer inn underveis i undersøkelsen. Hvor omfattende undersøkelse barneverntjenesten skal gjøre beror på en konkret vurdering av meldingens innhold og karakter og annen informasjon i saken. Momenter som alvorlighet, kompleksitet og hastegrad har betydning for hvor grundig barneverntjenesten skal undersøke.

Barnevernloven § 4-3 andre ledd slår fast at undersøkelsen skal gjennomføres slik at den minst mulig skader noen som den berører, og den skal ikke gjøres mer omfattende enn formålet tilsier. Foreldrene eller den barnet bor hos, kan ikke motsette seg at en undersøkelse blir gjennomført ved besøk i hjemmet, jf. bvl. § 4-3 tredje ledd, og barneverntjenesten kan også engasjere sakkyndige, jf. bvl. § 4-3 fjerde ledd.

Etter bvl. § 6-4 femte ledd skal barneverntjenesten innhente opplysninger i samarbeid med foreldrene. Innhenting av taushetsbelagte opplysninger fra andre forvaltningsorganer og helsepersonell omfattes av taushetsplikten. Dette innebærer at barneverntjenesten må ha gyldig samtykke fra foreldrene for å innhente opplysningene, jf. fvl. § 13 a nr. 1 eller en lovhjemmel som gir adgang til å unnta fra taushetsplikten. Barneverntjenester har hjemmel til å pålegge offentlige myndigheter m.fl. pålegg om å gi taushetsbelagte opplysninger i de situasjonene som er beskrevet i bvl. § 6-4.

Dersom barneverntjenesten har vurdert at vilkårene for å pålegge samarbeidsparter å utlevere opplysninger ikke er tilstede, kan ikke barneverntjenesten innhente flere opplysninger enn det foreldrene samtykker til. Foreldrenes samtykke skal omhandle både fra hvem opplysningene innhentes og hvilke opplysninger som innhentes.

I følge bvl. § 6-9 skal undersøkelser gjennomføres snarest og senest innen tre måneder, eventuelt seks måneder i særlige tilfeller.

Dokumentasjon, herunder krav til enkeltvedtak

Det hører til god forvaltningsskikk å sørge for tilstrekkelig og etterrettelig dokumentasjon, slik at man kan gjøre rede for hva som er gjort i saken og begrunnelsen for dette. Dokumentasjonsplikten er også en følge av forsvarlighetskravet og plikten til internkontroll.

Det er bl.a. krav til at barneverntjenesten dokumenterer relevante opplysninger og vurderinger gjennom hele undersøkelsen. Dokumentasjonen skal vise hvilke vurderinger barneverntjenesten har gjort. Dette følger av forvaltningsloven § 11 d jf. barnevernloven § 1-4.

Både avgjørelser om å innvilge hjelpetiltak og henleggelse av en sak etter undersøkelse regnes som enkeltvedtak etter forvaltningsloven, jf. barnevernloven § 6-1 andre ledd og § 4-3 sjette ledd. Dette innebærer at vedtaket skal begrunnes etter reglene i forvaltningsloven §§ 24 og 25.

Et enkeltvedtak skal være så konkret som mulig, slik at tiltakets innhold blir tydelig. I saksbehandlerrundskrivet punkt 6.3 skriver Bufdir: «Barneverntjenestens vedtak skal ha et innhold som gjør at partene får en forståelse av hva slags hjelpetiltak som skal gis. Et vedtak om hjelpetiltak skal angi omfanget av hjelpen. Det er nødvendig for at det skal være mulig å påklage vedtaket dersom parten vurderer at innholdet i tiltaket er riktig, men at omfanget ikke er tilstrekkelig.»

I tillegg skal det etter barnevernloven § 6-3a komme frem av vedtaket hva som er barnets synspunkt, og hvilken vekt barnets mening er tillagt. Hvordan barnets beste er vurdert skal også fremgå av vedtaket.

Kravene til styring og ledelse

Kravet til ledelse, organisering og styring er et viktig element i kommunens ansvar for å tilby og yte forsvarlige tjenester. Barnevernloven fastslår at: «kommunen skal ha internkontroll for å sikre at den utfører oppgavene sine i samsvar med krav fastsatt i lov og forskrift. Kommunen må også kunne redegjøre for hvordan den oppfyller kravet til intern kontroll.» Dette følger av bvl. § 2-1 andre ledd og er utypet i forskrift om internkontroll for kommunens oppgaver etter lov om barnevernstjenester. I forskriften er kravene til interkontrollens innhold og omfang utdypet i §§ 3 til 5.

I bvl. § 2-1 syvende ledd fremgår det også at kommunen skal sørge for at ansatte som gjennomfører undersøkelser i barneverntjenesten har tilstrekkelig kompetanse til å utføre arbeidet på en forsvarlig måte. Kommunen har ansvaret for å gi nødvendig opplæring ved behov.

3. Beskrivelse av faktagrunnlaget

Organisering

Askøy kommune har om lag 29636 innbyggere. Kommunen er organisert med syv selvstendige sektorer som er direkte underlagt rådmannen.

Barnevernstjenesten er organisert som en av seks selvstendige enheter under Sektor for Familie og Inkludering. Sektorsjef er med i rådmannens ledergruppe.

Barnevernstjenesten er delt inn i fem team som er underlagt barnevernsleder; administrasjonsteam, barnevernsvaktteam (heretter barnevernsvakt eller barnevernsteam), undersøkelse – og tiltaksteam (heretter undersøkelsesteam), omsorgsteam og familieteam. Alle teamene har egen avdelingsleder. Det er 32,1 fagstillinger i barnevernstjenesten. Av disse er 13, 5 stillinger tilknyttet undersøkelsesteamet og 5 stillinger tilknyttet barnevernsvakten. I omsorgsteamet er det 7 stillinger, og i familieteamet (veiledning av familier) er det 6,6 stillinger. I tillegg har tjenesten 3 merkantile stillinger. Det er ansatte i barnevernsvakten og undersøkelsessteamet som har ansvar for å gjennomføre undersøkelser.

I første halvår i 2020 mottok Askøy barnevernstjeneste 280 bekymringsmeldinger. Av disse ble 28 henlagt, 45 var bekymringsmeldinger i pågående undersøkelser, og 41 var bekymringsmeldinger i aktive tiltakssaker. Barnevernstjenesten åpnet 166 undersøkelser første halvår i 2020. Av disse ble 56 % henlagt etter endt undersøkelse. I 15 av undersøkelsessakene (9%) brukte barnevernstjenesten mer enn tre måneder før undersøkelsen ble konkludert.

Arbeidet med meldinger og undersøkelser

Meldinger blir gjennomgått i meldingsmøter to ganger i uken. I meldingsmøter deltar en fagperson fra barnevernsvakten, jurist, barnevernsleder, avdelingsleder i undersøkelsesteamet og en merkantil ansatt. Sakene blir i hovedsak fordelt til en saksbehandler, men i særlig komplekse saker, eller i saker med høy konflikt settes det inn to saksbehandlere. I retningslinjer for behandling av meldinger går det frem at når tjenesten mottar bekymringsmeldinger om barn som barnevernstjenesten kjenner fra tidligere, skal siste undersøkelsesrapport (sluttrapport) legges ved den nye bekymringsmeldingen i forkant av meldingsmøtet. Dersom det kommer inn en bekymringsmelding i en pågående undersøkelse, skal saksbehandler orienteres om ny bekymringsmelding. Det går frem av retningslinjene at vurderinger av meldinger skal nedtegnes skriftlig. Dersom barnevernstjenesten åpner en undersøkelse, skal det gå frem av notat fra meldingsmøte hva undersøkelsen bør inneholde av samtaler og informasjonsinnhenting. I vår gjennomgang av saksmapper fant vi at gjennomgang av melding og dato for dette kommer frem i alle sakene. Det går frem om barnevernstjenesten kjenner familien fra tidligere, og det går i de fleste sakene frem et forslag til aktiviteter i undersøkelsen fra meldingsmøtet. Dette er i samsvar med rutinen.

Særlig om undersøkelser ved bekymring om vold og overgrep

Askøy barnevernstjeneste åpner stort sett alltid undersøkelser i saker med bekymring om vold og overgrep. Disse undersøkelsene skal ifølge tjenestens egen rutinen gjennomføres av barnevernsvakten innen seks uker. Vi finner ikke dokumentasjon på at undersøkelsen gjennomføres av barnevernsvakten eller av undersøkelsesteamet innen seks uker, med unntak av to av de 23 sakene vi har gjennomgått. I de to sakene er arbeidet i undersøkelsen løpende dokumentert. Risiko-, og beskyttelsesfaktorer er dokumentert og vurdert, barns meninger er dokumentert, og vi finner dokumentasjon på at disse er vurdert underveis og i avslutningen. Undersøkelsene er avsluttet før det er gått tre måneder.

Vi får bekreftet i intervjuer at ordningen med at barnevernsvakten skal håndtere saker om vold og overgrep raskt, ikke har fungert i tråd med intensjonene på grunn av høy turnover og sykemeldinger. Det betyr at undersøkelser om vold og overgrep også gjennomføres av ansatte i undersøkelsesteamet, og at det ofte brukes mer tid enn barnevernstjenestens eget mål om at barnevernsvakten skal gjennomføre undersøkelser om vold og overgrep innen seks uker.

Undersøkelser

I rutine for gjennomføring av undersøkelser går det frem at saksbehandler skal avklare om det må tas spesielle hensyn før oppstart av undersøkelsen. Det skal avklares forhold knyttet til partsrettigheter, og hvem barnet bor hos og sammen med. Det skal lages en plan (undersøkelsesplan) for informasjonsinnhenting, samtaler med foreldre, barn og eventuelle hjemmebesøk og observasjoner. Det skal også settes av tidspunkt for midtveisevaluering med foreldre, oppsummeringsmøte med foreldre og barn, og tid til å skrive sluttrapport (undersøkelsesrapport). I intervjuer får vi informasjon om at saksbehandlere fra barnevernsvakt og undersøkelsesteam vet hvordan undersøkelser skal gjennomføres, de kjenner rutinene, hvilket ansvar de har for gjennomføring av undersøkelser, og hva som er forventet av oppgaveløsning.

I de 23 saksmappene vi har gjennomgått er det opprettet et dokument som heter undersøkelsesplan i nesten alle sakene, men i de fleste sakene er det ikke gjort tilpasninger i malen til den aktuelle saken, og det mangler en reell plan i 12 av sakene. I disse sakene er ikke undersøkelsesplanen et aktivt arbeidsdokument som synliggjør aktiviteter og begrunnelse for aktiviteter og fremdrift i undersøkelsene. Dette er ikke i tråd med den informasjonen vi får i intervjuer, barnevernsleders føringer for undersøkelsesarbeidet og tjenestens rutiner. I fire saker er undersøkelsesplanene tilpasset alvoret i saken og synliggjør aktiviteter og fremdrift slik at det fungerer som et arbeidsdokument. I en sak er det laget et journalnotat der aktiviteter i undersøkelsen er dokumentert.

I en sak om bekymring for vold mot barn, er det utarbeidet en plan for undersøkelsen, men det er ikke dokumentasjon i saken som viser at planen er fulgt, eller om andre aktiviteter har erstattet de som var planlagt. Ut fra dokumentene i saken går det ikke an å se fremdriften i undersøkelsen, og saken mangler sluttrapport. I en annen sak har barnevernstjenesten gjennomført avklaringsdag. Det kommer frem informasjon fra samtalen med barnet. Det er deretter innhentet mye informasjon om barnets helse og fungering, og om omsorgspersonene. Vi kan ikke finne dokumentasjon på at informasjonen er vurdert.

I noen saker ser vi at barnevernstjenesten har åpnet undersøkelse om samme bekymringsforhold flere ganger i løpet av en ganske kort tidsperiode. I samtaler med oss forteller også noen foreldre at de opplevde at barnevernet undersøkte samme forhold flere ganger, og at de synes det er rart. I to saker finner vi informasjon om at andre barnevernstjenester har gjennomført undersøkelser i familien tidligere. I den ene saken hadde en annen barnevernstjeneste tidligere vurdert å fremme sak om omsorgsovertakelse etter barnevernsloven § 4-12. Vi finner ikke dokumentasjon på hvordan Askøy barnevernstjeneste har vurdert denne informasjonen i sin undersøkelse.

Ifølge rutinen skal undersøkelser evalueres underveis. Vi har fått informasjon om at dette konkret innebærer en oppsummering og vurdering av den informasjonen som foreligger, og undersøkelsen skal eventuelt justeres. Evalueringen skal gjennomføres sammen med familien. I samtaler med foreldre og barn kommer det frem at det ikke alltid er så mye fremgang i undersøkelser, og at det ofte tar lang tid før undersøkelser kommer i gang. Flere sier at deres erfaring er at det også har tatt lang tid fra undersøkelsen er ferdig til de mottar sluttrapporten og tiltak kommer i gang. Flere forteller at de ikke har visst hva som står om dem i barnevernets papirer, og hvordan dette blir tolket av barnevernet, før de mottar sluttrapporten. Flere har erfaring med at det er faktafeil i sluttrapporten. I vår saksgjennomgang ser vi at det unntaksvis dokumenteres at det gjennomføres en midtevaluering.

Ansatte forteller at undersøkelser blir fulgt opp gjennom veiledning, og justeringer gjøres i samarbeid med avdelingsleder eller veileder. Veiledningen er innrettet for å drøfte det saksbehandler tar opp og trenger avklaringer på. Det er ikke er lagt opp til at veileder systematisk etterspør annen informasjon. Det vil si at veileder ikke rutinemessig etterspør alternative hypoteser eller vurderinger for å følge med på kvaliteten i arbeidet, ut over de temaene saksbehandler selv tar opp. Flere sier at det i stor grad er opp til den enkelte å sørge for at undersøkelser gjennomføres i tråd med tjenestens rutiner, og at veiledningen ikke nødvendigvis vil fange opp fremdriften eller kvaliteten på arbeidet. Flere sier de skulle ønske at det var to saksbehandlere i undersøkelsene. De mener dette ikke kan gjennomføres fordi volumet på undersøkelser er for stort i forhold til ansatte. Det er avdelingsleder som har ansvar for kvaliteten i den enkelte sak på vegne av barnevernsleder, med unntak av undersøkelser som blir gjennomført av barnevernvaktteamet som blir ledet av barnevernsleder.

Beslutningsprosesser og vurderinger

Ifølge rutinen skal det opprettes en sluttrapport for undersøkelsen allerede ved oppstart. Vi får bekreftet i intervjuer at alle er kjent med dette. Vi får informasjon om at det skal legges inn informasjon og vurderinger i sluttrapporten underveis i undersøkelsen. Sluttrapporten skal være ferdig når undersøkelsen avsluttes. Sluttrapporten skal godkjennes av leder og sendes til foreldrene, eller gjennomgås med foreldrene ved avslutning av undersøkelsen. Det er opprettet sluttrapport for undersøkelse i nesten alle de 23 sakene vi har gjennomgått, men i mange saker er ikke rapporten ferdigstilt i fagsystemet, og det går ikke alltid frem hva som er gjort i undersøkelsen eller hvilke vurderinger som er gjort.

I fire saker er det godt dokumenterte sluttrapporter som oppsummerer undersøkelsen, synliggjør barnevernstjenestens vurderinger og barns omsorgssituasjon. Tidligere bekymring og kontakt med familiene er dokumentert og vurdert opp mot ny bekymring i sakene. Barnets synspunkter og vurdering av dette er veiet opp mot andre relevante opplysninger i saken.

I noen saker er det innhentet lite informasjon. Sluttrapporten er opprettet som dokument, men ikke fylt ut. I andre saker er det lagt inn mye faktainformasjon i sluttrapporten, men det går ikke frem hvordan informasjonen er vurdert opp mot bekymringen for barnet. Konkrete eksempler på dette er beskrivelser fra hjemmebesøk og samtaler. I noen sluttrapporter blir det listet opp risiko -, og beskyttelsesfaktorer som beskriver barnets helse og fungering, foreldrenes rusbruk, stor grad av konflikt hjemme, negative samspillsmønstre, foreldres barndomserfaringer og tilhørighet til negative/ kriminelle miljøer. Vi kan i mange saker ikke finne dokumentasjon på at denne informasjonen er vurdert opp mot bekymringen for barnets omsorgssituasjon. I en sak ligger det noen vurderinger i eget notat. Ut over dette finner vi ikke at informasjonen er samlet og vurdert i andre dokumenter enn sluttrapportene. I flere saker er vurderingene gjentakelse av faktaopplysninger eller observasjoner.

Ifølge rutinen skal kommentarer fra familien på sluttrapporten dokumenteres, og barnevernstjenesten må avklare om familien samtykker til hjelpetiltak. I de fleste sakene går det ikke frem om sluttrapporten er gjennomgått med familien, men det går frem om familien samtykker til tiltak eller ikke ønsker dette.

Ved gjennomgang av saksmappene, ser vi at barnevernstjenesten fatter vedtak ved avslutning av alle undersøkelser, både der undersøkelsen blir henlagt og der det settes inn hjelpetiltak. Det er likevel få av vedtakene som inneholder vurderinger av barnets mening, og hvordan denne er tillagt vekt opp mot andre forhold i saken, eventuelt hvorfor barnevernstjenesten har vurdert at barnets mening ikke kan vektlegges like sterkt som andre forhold. Videre er det få av vedtakene som inneholder en konkret og individuell vurdering av hvorfor tiltaket er vurdert å være til barnets beste. I to vedtak vises det til at ytterligere begrunnelse for barnevernets beslutning går frem av sluttrapporten. Det er ikke utarbeidet sluttrapport i disse to sakene. Det går heller ikke frem av andre dokumenter i sakene hva som er barnevernstjenestens vurdering av informasjonen i saken, eller beskrivelser av hvilken informasjon konklusjonen bygger på.

Flere av de ansatte tror ikke det vil bli fanget opp av ledelsen om sluttrapporter mangler vurderinger, eller om dokumenter ikke blir utarbeidet og ferdigstilt i tråd med rutinene, dersom de selv ikke melder fra om dette. De fleste mener det er kultur for å drøfte saker med kolleger, og å be om råd og få avklaringer fra ledelsen utenom veiledningene, men at det er opp til den enkelte å be om dette. Flere sier dette stort sett fungerer bra, og at veileder og leder er tilgjengelige for spørsmål utenom veiledninger. Noen mener koronapandemien og smittevernhensyn har ført til at det er vanskeligere å få avklart og drøftet saker utenom veiledninger fordi ansatte er delt inn i kohorter og det byttes på å ha hjemmekontor.

Samtykke til å innhente informasjon

Ifølge rutinen skal foreldre få kopi av bekymringsmeldingen i første samtale, og de skal få informasjon om barnevernstjenestens arbeid, meldeplikt, taushetsplikt og tidsfrister. Foreldrene får samtykkeskjema for innhenting av opplysninger fra andre instanser, og undersøkelsesplanen skal gjennomgås med foreldrene. Det skal skrives referat fra denne samtalen.

I de fleste sakene vi har gjennomgått er det innhentet skriftlig samtykke fra foreldre/partene til å innhente informasjon fra andre instanser, men det går ikke frem av det skriftlige samtykket hva tjenesten skal innhente informasjon om. Samtykkeskjemaet som blir brukt er et standardskjema som ligger i fagsystemet. Det står i skjemaet at det blir gitt muntlig informasjon om hva barnevernstjenesten vil be om av informasjon fra de ulike instansene, og saksbehandlere bekrefter i intervju at dette blir gjort. Vi finner ikke dokumentasjon på hva foreldre/parter konkret har samtykket til i saksmappene. Saksbehandlere kan ikke forklare til oss hvorfor foreldre ikke får se spørsmålene til ulike instanser før disse sendes ut, men sier at dersom foreldre ber om innsyn så får de se hva som sendes ut og hva som er skrevet om dem. Vi får informasjon om at foreldre noen ganger blir spurt hvem det kan hentes informasjon fra i oppstarten av en undersøkelse. Barn blir stort sett ikke spurt om dette.

I våre samtaler med foreldre og barn forteller flere at de fikk lite informasjon om barnevernstjenestens arbeid, og at informasjonen som ble gitt var «veldig skjematisk». De fleste hadde samtykket til innhenting av informasjon fra andre instanser, men var ikke klar over hva slags informasjon som skulle innhentes.

Kontradiksjon- partenes rett til å uttale seg, gjøre seg kjent med og eventuelt motsi opplysningene

Saksbehandlere og ledere kan i liten utstrekning gjøre rede for hvordan kontradiksjon blir sikret i sakene utover at det sendes ut referater fra møter, og at informasjon som innhentes i undersøkelsen muntlig blir tatt opp med foreldrene. Vi fikk informasjon om at saksbehandlere muntlig informerer foreldre om innholdet i notater fra samtaler, og om informasjon fra andre instanser. I noen saksmapper går det frem at saksbehandler enten på telefon eller i samtale har tatt opp informasjon som er kommet frem i undersøkelsen. I flertallet av sakene vi gikk igjennom kunne vi ikke finne dokumentasjon på at dette var gjort. Vi finner heller ikke dokumentasjon på tilbakemeldinger fra foreldre etter samtaler og hjemmebesøk. Det går ikke frem i saksmappene om foreldre og barn mener at informasjon de har gitt muntlig er gjengitt på en måte de mener er riktig. Flere sluttrapporter er ikke ferdigstilt før en eller flere måneder etter endt undersøkelse.

I samtaler med foreldre i forbindelse med tilsynet kom det frem at de visste lite om barnevernstjenestens aktiviteter underveis i undersøkelsen, selv om de fikk noe informasjon. Noen hevder at taushetsbelagt informasjon har blitt videreformidlet til tidligere ektefelle/samboer eller andre instanser, uten at de har samtykket til dette. De sier barnevernstjenesten ikke har beklaget dette. Foreldre har fortalt at «undersøkelsen var ferdig flere måneder før vi fikk sluttrapporten. Selv om vi visste konklusjonen så slappet vi ikke helt av før rapporten kom». Noen foreldre sa at «barnevernet har mye makt, men de er ikke særlig gode til å forklare hvordan de jobber, og gi oss nok informasjon til å trygge oss». Andre foreldre opplevde barnevernstjenesten som åpne og uttrykte at «sluttrapporten var nyansert, det kom frem informasjon som viste at barnevernet hadde forstått poenget, det var bra». Eller «barnevernet var åpne, de ga informasjon og de ga barnet vårt informasjon».

Barns medvirkning

Vi ser av sakene vi har gjennomgått at barnevernstjenesten snakker med barn ved oppstart av undersøkelser, og disse samtalene blir dokumentert. Det er mer enn to samtaler i flere undersøkelser, men ofte tar det lang tid fra første samtale til påfølgende samtaler. Ut fra informasjonen som ligger i saksmappene kommer det frem lite nytt i oppfølgingsssamtaler når disse er gjennomført mange uker etter den første samtalen. Disse samtalene handler oftere om fritidsinteresser eller beskrivelser av hvordan selve samtalen gjennomføres. I samtaler vi har hatt med barn i forbindelse med tilsynet kommer det frem utsagn som: «jeg hadde få samtaler med barnevernet. Jeg skjønte ikke så mye da og jeg vet fortsatt ikke hva som var målet». Eller: «jeg fikk det ikke bedre, jeg vet ikke om det er en sak eller ikke, jeg har ikke snakket med dem på lenge».

I to saker ser vi at barn spør om det er trygt å fortelle, uten at dette blir problematisert ytterligere i undersøkelsene. I en sak vises det til samtale med barn i sluttrapporten, men vi kan ikke finne dokumentasjon på at samtalen har funnet sted, hva samtalen handlet om eller hva barnet hadde sagt.

I noen saker ser vi at det er gjennomført samtaler med barn ganske tett, og ut fra dokumentasjonen forstår barnet formålet med samtalene. Under tilsynet forteller også barn til oss at: «barnevernstjenesten trodde på det jeg sa, det var godt». Andre har uttalt at: «de spurte meg om hva jeg synes, jeg fikk informasjon også». «Samtalen med saksbehandler var fin, de spurte og lyttet. Det er ikke jeg vant til». Ved gjennomgang av saksmapper er det få saker der det er dokumentert hvordan barns meninger blir vurdert opp mot andre forhold.

Ledelsens oppfølging og kontroll

Barnevernstjenesten fikk ny leder sommeren 2019. Øverste ledelse har fortalt at de er kjent med at det foreligger en generell risiko for feil og mangler i arbeid med undersøkelser, blant annet fordi det i 2019 sluttet 13 ansatte i barnevernstjenesten. I 2020 har det vært flere sykemeldinger blant ansatte i tjenesten som arbeider med undersøkelser. Mange nyansatte og vikarer er rekruttert. Under tilsynet fikk vi informasjon om at de fleste av de 13 som sluttet i 2019 jobbet med undersøkelser, tiltak og oppfølging av barn under omsorg. Dette innebærer at tjenesten har mange nyansatte og vikarer som arbeider med undersøkelser. Vi får informasjon om at koronapandemien har bidratt til at oppfølging av nyansatte har blitt mer krevende.

Avdelingsleder og leder skal gjennom veiledning ivareta kvaliteten i den enkelte undersøkelsessak. Dette innebærer å hjelpe saksbehandler til å vurdere informasjon og eventuelt justere undersøkelser underveis, følge med på at frister blir overholdt, sikre at forvaltningsloven blir fulgt, og å hjelpe saksbehandlere til å håndtere sine reaksjoner i vanskelige saker. Både barnevernsleder, avdelingsledere og veileder uttrykker at de ikke har kapasitet til å følge godt nok opp arbeidet til den enkelte saksbehandler, men at det er en klar forventning til at ansatte følger rutinene for arbeidet. Ledelsen sier de har tillit til at den enkelte saksbehandler ber om veiledning og avklaringer ved behov. Vi får bekreftet at ledelsen følger med på nøkkeltall i undersøkelsessaker. Det betyr at ledelsen for eksempel fanger opp om frister overholdes. Vedtak om tvang skal godkjennes av barnevernsleder. Godkjenning av vedtak om hjelpetiltak og avslutning av undersøkelser uten tiltak, er delegert til avdelingsleder. Vi har ikke fått informasjon om hvordan løpende beslutninger i undersøkelsesarbeidet skal kvalitetssikres ut over dette.

Manglende dokumentasjon av vurderinger underveis i en undersøkelser er definert som et risikoområde i tjenesten. Dette gjelder også å dokumentere vurderinger som er gjort i veiledning. Kommunen har planlagt flere tiltak som dels er iverksatt og dels skal iverksettes for å bedre kvaliteten i arbeidet. Blant annet ble vi fortalt at ledelsen arbeider med å styrke bemanningen med ytterligere tre stillinger. Videre har barnevernstjenesten utarbeidet et opplæringsprogram for nyansatte. Opplæringen skjer på teams hver 14. dag i 2,5 timer. Første opplæringsdag var 13. november 2020, og skal fortsette frem til begynnelsen av mai 2021. Det er også laget en plan for «minikurs» for alle ansatte i tjenesten som startet i januar 2020. «Minikursene» inneholder tema for alle delene av barnevernets arbeid, og er lagt opp til å vare i én time hver 14. dag, med søkelys på dokumentasjon, innhenting av faktum, vurderinger og beslutninger.

4. Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt lovgrunnlag

Arbeidet med meldinger og undersøkelser

Formålet med undersøkelser er å avklare om barn lever i en omsorgssituasjon som kan gi grunnlag for barnevernstiltak. Barnevernstjenesten må derfor sørge for at undersøkelsessaker er så godt opplyst som mulig før det treffes vedtak, jf. forvaltningsloven § 17. Dette innebærer at alle relevante sider av saken må belyses, og informasjonen må vurderes underveis i saken. Undersøkelsen skal ikke gjøres mer omfattende enn nødvendig.

På bakgrunn av informasjonen som kom frem under tilsynet, mener vi bekymringsmeldinger håndteres forsvarlig, og at det allerede i gjennomgangen av meldingen lages et utkast til plan for aktiviteter i undersøkelser som saksbehandlere skal ta utgangspunkt i. Det går også frem av meldingsgjennomgangen om barnevernstjenesten kjenner familien fra tidligere. I noen saker ser vi imidlertid at samme forhold undersøkes flere ganger, uten av bekymringsforhold blir avklart i undersøkelsene. Vi mener dette viser at barnevernstjenesten ikke alltid innretter undersøkelsene på en slik måte at alvorlig omsorgssvikt avklares i første undersøkelse, og at flere undersøkelser om samme tema utgjør en risiko for at barn ikke fanges opp og får nødvendig hjelp til riktig tid. Vi mener også at det er en fare for at barn og foreldre som ikke opplever å få hjelp av barnevernet etter undersøkelser, kan miste tilliten til at barnevernet kan hjelpe dem.

Undersøkelser

En plan for undersøkelsesarbeidet er ikke et lovkrav, men undersøkelser skal gjennomføres systematisk. Det skal være fremdrift i arbeidet, og informasjon skal håndteres og vurderes underveis og oppsummeres til slutt. Vi mener det er for stor variasjon i om undersøkelser justeres underveis, og om informasjon i sakene blir vurdert og brukt aktivt for å avklare barns situasjon. I mange saker ser vi at mye informasjon som er av betydning for å avklare barns omsorgssituasjon, ikke blir brukt til å justere undersøkelsesarbeidet. For eksempel kan det være vanskelig å forstå hvorfor informasjon fra et barn om frykt for omsorgspersonens væremåte, ikke blir vurdert eller bidrar til å justere undersøkelsen. I en sak ser vi at bekymring om vold og overgrep mot eldre søsken er kjent, men at dette bare er nevnt i et notat i barnets mappe. Vi kan ikke se at det er innhentet informasjon om dette, eller om barnevernstjenesten har gjort en vurdering av om informasjon om dette er relevant for den pågående undersøkelsen. I flere saker mangler det også vurderinger av informasjon fra hjemmebesøk eller samtaler med barn. I flere saksmapper går det ikke frem hvorfor tjenesten for eksempel mener én samtale med barn/foreldre er tilstrekkelig for å opplyse saken, eller hvorfor ett hjemmebesøk er tilstrekkelig. Vi mener manglende stoppunkter med systematisk gjennomgang av informasjon i sakene og justeringer underveis i arbeidet, kan føre til at informasjon ikke blir samlet og analysert systematisk. Dette utgjør slik vi ser det en risiko for at undersøkelsene ikke fanger opp vesentlige forhold som er av betydning for å forstå barns situasjon og behov. Vi mener derfor at ledelsen ikke følger godt nok med på at undersøkelsens innhold, omfang og fremdrift er i tråd med alvoret i situasjonen for barnet.

Vi ser også at planer for undersøkelsesarbeidet ikke utarbeides i tråd med rutinene og ledelsens forventninger, og at ledelsen ikke fanger opp at planer ikke brukes for å planlegge og synliggjøre aktiviteter, og for så sikre fremdrift og samarbeid med familier i undersøkelsene.

Beslutningsprosesser og vurderinger

Det er også stor variasjon i hvordan barnevernstjenesten oppsummerer undersøkelser. I noen saker er informasjonen gjennomgått og vurdert både underveis og til slutt, og vi mener flere av disse undersøkelsene synliggjør arbeidet på en god og forståelig måte. Vi ser også at valg av tiltak er tilpasset bekymringen for barnet. Videre ser vi at informasjonen i sakene er sortert, og at det går frem begrunnelser for valg som er gjort underveis i saken. I disse sakene ser vi at barn og foreldre har fått informasjon gjennom undersøkelsen.

I noen saker mener vi det er innhentet for lite informasjon for å avklare bekymring for barn. Det betyr at vi mener undersøkelsens omfang fremstår som for begrenset i forhold til det som kommer frem i bekymringsmeldingen og informasjon i saken. Vår vurdering er at dette kan ha ført til at noen undersøkelser ikke har avklart barns omsorgssituasjon på en forsvarlig måte. Vi mener det er alvorlig at dette ikke er fanget opp i veiledning eller på andre måter av ledelsen.

I andre saker ser vi at det er innhentet store mengder informasjon, men at dette ikke er sortert og vurdert opp mot bekymringen for barnet. Innhentet informasjon blir oppsummert og gjengitt, men det er i liten grad foretatt barnefaglige og juridiske vurderinger av informasjonen. Vi kan ikke se at dette er fanget godt nok opp i veiledning eller i ledelsens oppfølging, og mener dette utgjør en risiko for at viktig informasjon om barns situasjon, ikke brukes når det skal tas beslutninger om barn.

Samlet sett er det vår vurdering at det er for tilfeldig om undersøkelser er innrettet i tråd med alvoret i situasjonen for barnet, og om det blir gjort forsvarlige barnefaglige og juridiske vurderinger underveis, og når undersøkelsen skal oppsummeres. Vi kan ikke se at veiledningen, slik den er beskrevet, er godt nok innrettet til å fange opp eller korrigere undersøkelsesarbeidet underveis eller når det skal tas avgjørelser. Vi mener det i for stor grad er opp til den enkelte saksbehandler å vurdere eget arbeid, be om oppfølging og å melde fra dersom undersøkelser ikke gjennomføres i tråd med rutinen. Vi mener også at ledelsen i sin oppfølging ikke tar tilstrekkelig hensyn til at mange saksbehandlere har vært ansatt i kort tid.

Samtykke til å innhente informasjon

Barnevernsarbeid innebærer stor grad av skjønn og barnevernet har stor myndighet. For mange familier kan det være skremmende at barnevernet tar kontakt, og familier trenger god informasjon og forutsigbarhet for å oppleve at de kan snakke fritt og trygt med barnevernet. Retten til å medvirke er nedfelt i lov, og det påhviler ansatte i barnevernet et stort ansvar å sørge for at foreldre og barns grunnleggende rettigheter i saksbehandlingen og retten til medvirkning blir ivaretatt. Det er barnevernstjenestens ansvar at familier deltar i undersøkelser, og at deres syn på saken kommer frem og blir vurdert opp mot andre elementer i undersøkelsen. Det er derfor viktig at barn og foreldrene får god informasjon, og at det gjennomføres samtaler i alle faser i en barnevernssak.

Familiene i Askøy kommune inkluderes i oppstarten av undersøkelsen i den forstand at de får se bekymringsmeldingen og komme med sine kommentarer til denne. Videre finner vi det dokumentert at det innhentes skriftlig samtykke til innhenting av informasjon fra de instanser tjenesten mener er relevante, men vi finner ikke dokumentasjon på at familier vet hva konkret barnevernstjenesten ønsker av informasjon. Vi får heller ikke informasjon som tilsier at foreldre og barn blir spurt om hvem de mener kan bidra til å opplyse saken. På bakgrunn av mappegjennomgang, intervjuer av ansatte og samtaler med foreldre og barn, mener vi derfor at ledelsen ikke i tilstrekkelig grad sikrer at foreldre og barn alltid får være aktive deltakere i undersøkelser om dem, og at tjenesten ikke sikrer at familier vet hva samtykke til informasjonsinnhenting konkret innebærer.

Kontradiksjon- partenes rett til å uttale seg, gjøre seg kjent med og eventuelt motsi opplysningene

Vi finner heller ikke at foreldres synspunkter og tilbakemeldinger på referater eller innhentet informasjon blir dokumentert systematisk i sakene, med unntak av foreldres kommentarer til bekymringsmeldinger. Dersom tjenesten innhenter foreldres syn, dokumenteres ikke dette, og vi kan ikke se at eventuelle kommentarer / innspill er tatt med i barnevernstjenestens oppsummering av undersøkelser. Unntak fra dette er informasjon om at foreldre ikke ønsker tiltak eller at de ønsker tiltak. Samlet sett mener vi ledelsen bare delvis er kjent med hvordan retten til kontradiksjon blir ivaretatt i det daglige arbeidet, og vi mener ledelsen ikke har iverksatt tilstrekkelige tiltak for å følge med på at retten til kontradiksjon i undersøkelsessaker blir ivaretatt i samsvar med lovkrav. Dette er i strid med kravet til forsvarlig virksomhet.

Barns medvirkning

Barns medvirkning er en grunnleggende rettighet og en nødvendig forutsetning for at en barnevernssak blir tilstrekkelig opplyst. Det er derfor viktig at barn får tilpasset informasjon, og at det gjennomføres samtaler med barn i alle faser i en barnevernssak.

Det er mer enn to samtaler i de fleste undersøkelsessakene, men i over halvparten av sakene vi har gjennomgått kommer det frem lite nytt etter førstegangssamtalen. I intervjuer får vi informasjon om at det er viktig å bruke tid og ha flere samtaler for å bygge tillit, og i noen saker ser vi at det er gjennomført flere samtaler ganske tett i tid, og det ser ut til at barnet gir god informasjon og forstår formålet med samtalene. Vi ser imidlertid at når det går for lang tid mellom samtalene, kommer det frem lite ny informasjon i oppfølgingssamtaler. Vi savner dokumentasjon på at det gjøres faglige refleksjoner knyttet til at disse oppfølgingssamtalene ikke bidrar til å opplyse sakene bedre. Vi mener faglige refleksjoner rundt dette er av betydning for hvordan selve saken opplyses, og hvordan informasjon kan forstås og vurderes. Vi mener videre at refleksjoner og erfaringer om dette kan være av betydning for tjenestens arbeid i undersøkelser generelt, fordi det kan gi viktig informasjon om hvordan tjenesten kan innrette undersøkelser best mulig for barn i ulike aldre. Vår vurdering er at når det tar lang tid mellom første og andre samtale med barn, kan det føre til at barn ikke opplever at det er meningsfullt å gi mer informasjon til barnevernet, eller at barn opplever at informasjon som ble gitt i første samtale ikke ble fulgt opp på en trygg og forståelig måte.

Barns rett til medvirkning innebærer også at barnets meninger skal vurderes opp mot andre forhold og annen informasjon når avgjørelser skal tas. Barn skal også orienteres underveis i arbeidet og få tilstrekkelig informasjon om sin sak slik at de kan snakke fritt og trygt. I saker der barns meninger ikke blir vektlagt, skal det gå frem hvorfor barns mening ikke kan vektlegges i saken.

I vår saksgjennomgang ser vi at barnevernstjenesten legger vekt på å snakke med barn og legger til rette for at samtalene skal gjennomføres på en trygg og god måte. Likevel finner vi stor variasjon i hva som dokumenteres fra samtaler, og hvordan samtaler følges opp. Vi ser i for liten grad at barns meninger blir vektet og vurdert opp mot andre forhold i saken, og vi mener at tjenesten i mange saker ikke dokumenterer hvilken betydning barnets meninger har for utfallet av saken og valg av tiltak slik barnevernsloven krever.

Ledelsens oppfølging og kontroll

Oppsummert mener vi at tilsynet har avdekket at ledelsen ikke i tilstrekkelig grad fanger opp at det er stor variasjonen i kvaliteten på undersøkelsesarbeidet knyttet til fremdrift, dokumentasjon, vurderinger og konklusjon. Undersøkelser blir ikke alltid gjennomført systematisk slik at alvoret i saker blir avklart, og vi mener ledelsen ikke følger godt nok med på om det gjøres relevante barnefaglige og juridiske vurderinger i undersøkelsene. Dette utgjør en risiko for at barn som trenger hjelp fra barnevernet ikke blir fanget raskt nok opp, og får riktig hjelp til rett tid. Vi mener også at ledelsen i sin oppfølging ikke tar tilstrekkelig hensyn til at det er mange nyansatte og vikarer som arbeider med undersøkelser.

5. Fylkesmannens konklusjon

Fylkesmannens konklusjon:

Dette er brudd på:
Barnevernsloven § 4-3, jf. §§ 1-4, 1-6, 6-3a, 1-7 og internkontrollforskriften § 4, jf. barnevernloven § 2-1.

Vi ber om tilbakemelding på hvilke tiltak kommunen vil iverksette for å rette opp i lovbruddene innen 19. februar 2021.

Med hilsen

Helga Arianson
Fylkeslege

Eva Ekblom
seniorrådgiver

Dokumentet er elektronisk godkjent

Vedlegg: Gjennomføring av tilsynet

Varsel om tilsynet ble sendt 17.09.2020. Tilsynsbesøket ble gjennomført ved Askøy kommune barnevernstjeneste, og innledet med et kort informasjonsmøte 24.11.2020. Oppsummerende møte med gjennomgang av funn ble avholdt 26.11.2020. En del dokumenter var tilsendt og gjennomgått på forhånd, mens andre dokumenter ble mottatt og gjennomgått i løpet av tilsynsbesøket.

Følgende dokumenter ble gjennomgått og vurdert som relevante for tilsynet:

Organisasjonskart for kommunen
Organisasjonskart for barnevernstjenesten
Oversikt over ansatte og utdanning
Myndighetskart for barnevernstjenesten på Askøy
Virksomhetsplan barnevernstjenesten 2018-2022
Funksjonsbeskrivelse fagsjef Barn og Familie
Delegasjon av myndighet fra rådmann til seksjonssjef
Funksjonsbeskrivelse barnevernsleder
Retningslinjer for mottak og behandling av undersøkelser
Rutiner for undersøkelsesarbeidet
Stillingsinstruks barnevernsvakt
Plan for avklaring i saker som gjelder vold-overgrep
Oversikt over meldinger
Oversikt over undersøkelser
Samarbeidsavtale barnevern og politi
Samarbeidsavtale barnevern og legevakt
Samarbeidsavtale barnevern og flyktningtjenesten
Samarbeidsavtale NAV-barnevern
Mandat for samarbeidet Askøy og Bufetat
Retningslinje for samarbeid barnehage-barnevern
Retningslinje for samarbeid skole- barnevern
Rammer for kontaktperson ved Kleppestø ungdomsskole
Samarbeidsavtale barnevernstjenesten-Humana barnevern
Samarbeidsavtale barnevernstjenesten- Crux
Avtale vertskommune 01.2016
Retningslinjer smitterisiko nivå
Prioritering av arbeidsoppgaver i krisetid pga pandemi
Revidert kontinuitetsplan pandemi Covid-19
HANDLINGSPLAN for håndtering av hastesaker barnevern
Beskrivelse av internkontrollsystemet i Barnevernstjenesten Askøy kommune
Dager for konsultasjonsteamet vår 2020
Detaljert opplæringsprogram nyansatte
Internkontroll barnevernet
Kartleggingsskjema
Kompetanseplan barnevernstjenesten 220-2031
Prosjektplan Internveiledning og mentorordning
Referat fra koordinatorsamling oktober 2020
Retningslinjer for politi barnevern-konsultasjonsteam vest
Utviklingsplan for ledelsen
Avklaringsdager – Delprosess ved mistanke om vold eller overgrep
Løypemelding november 2019
Økonomiplan 2020-2023
Prestasjonssamtale. Familie og Inkludering
Notat- kjøp av private tjenester
Kvalitetsmelding 2020

Det ble valgt 23 mapper etter følgende kriterier:

Undersøkelser gjennomført i perioden fra 1. januar 2020 og frem til 1. august 2020. I tillegg har vi tatt med noen undersøkelser som er startet opp høsten 2019. Undersøkelsene vi har valgt ut er saker der det er bekymring for at barn er utsatt for alvorlig omsorgssvikt, vold eller seksuelle overgrep.

I tabellen under gir vi en oversikt over hvem som ble intervjuet, og hvem som deltok på oppsummerende møte ved tilsynsbesøket.

Ikke publisert her

Seks foreldre/foreldrepar og fem barn ble intervjuet i forbindelse med tilsynet.

Disse deltok fra tilsynsmyndigheten:

seniorrådgiver, Vibeke Herskedal, Fylkesmannen i Vestland, fagrevisor seniorrådgiver Gunn Randi Bjørnevoll, Fylkesmannen i Vestland, fagrevisor seniorrådgiver Eva Ekblom, Fylkesmannen i Vestland, revisjonsleder

Alle tilsynsrapporter fra dette landsomfattende tilsynet

2020–2021 Undersøkelser i barnevernet

Søk etter tilsynsrapporter

Søk