Rapport etter tilsyn Senter for foreldre og barn avdeling Sudmannske 2021

Statsforvalteren gjennomførte tilsyn med Senter for foreldre og barn avdeling Sudmannske i Bergen kommune. Vi besøkte i den forbindelse senteret den 9. og 10. november 2021. Vi undersøkte om senteret legger til rette for -, og følger med på at familiene får et faglig forsvarlig tilbud under oppholdet. Tilsynet er avgrenset mot vurderinger ved inntak og kriseopphold.

Statsforvalterens rett og plikt til å føre tilsyn med senteret kommer frem av i lov om barnevernstjenester § 2-3b, jamfør §§ 5-7 og 5-8, og forskrift om sentre for foreldre og barn § 22. Tilsynet ble gjennomført som del av Statsforvalterens planlagte tilsyn.

Konklusjon:

Det ble ikke avdekket lovbrudd under tilsynet. Tilsynet er derfor avsluttet.

1. Tilsynets tema og omfang

Tema for tilsynet er om ledelsen ved senteret legger til rette for-, og følger med på at familiene får et faglig forsvarlig tilbud under oppholdet.

2. Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet

Statsforvalteren er gitt myndighet til å føre tilsyn med sentre for foreldre og barn, etter barnevernloven § 2-3 b, og § 5-7 jamfør § 5-8. Et tilsyn er kontroll av om virksomheten er i samsvar med lov – og forskriftsbestemmelser. Vi gir her en oversikt over kravene som ble lagt til grunn i tilsynet.

Sentrene skal sikre forsvarlig tjenester til beboerne. Tjenestene som ytes i sentrene er i hovedsak veiledning og hjelp til å styrke foreldrerollen og utredning av omsorgskompetansen. Alle beboere som tilbys plass ved et senter med hjemmel i barnevernloven, vil tilbys veiledning i tillegg til eventuell utredning. Uavhengig av hvilken tjeneste som skal tilbys, vil beboerne gjennomgå ulike faser; inntak, gjennomføring av veiledning og/eller utredning og utflytting.

Statsforvalteren har med hjemmel i forskrift for sentre for foreldre og barn § 25 undersøkt om senteret gjennom sin internkontroll legger til rette for-, og følger med på at familiene får et faglig forsvarlig tilbud under oppholdet. Vi har avgrenset tilsynet til å omfatte arbeidet under oppholdet. Sentre for foreldre og barn som tilbyr veiledning og utredningsopphold skal sikre forsvarlig drift. Plikten til å tilby og yte forsvarlig veilednings og utredningsarbeid følger av barnevernloven § 1-4.

I tolkningen av hva som er forsvarlig er det helt sentralt å legge vekt på hva som er til barnets beste, jf. barnevernloven § 4-1. I tolkningen må det legges vekt på hva som anses som god faglig praksis til enhver tid innen veilednings og utredningsarbeid, jf. forskriften § 11. God praksis kan defineres som kunnskapsbasert praksis (forskningskunnskap, erfaringskunnskap og brukerkunnskap). Innholdet i forsvarlighetskravet endrer seg med den faglige utvikling og samfunnets utvikling og verdioppfatninger. Etter EMK artikkel 8 nr. 1 har enhver rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse. Bestemmelsen skal gi enkeltindividet vern mot vilkårlige inngrep fra myndighetene. Videre innebærer det at rettsregelen må være tilgjengelig og utformet slik at det er mulig å forutberegne sin rettsstilling, og dermed gi beskyttelse mot vilkårlig inngrep.

Sentrene skal drives slik at beboernes personlige integritet blir ivaretatt og at retten til familie og privatliv respekteres, jf. forskriften § 17. Sentrene skal legge til rette for at foreldre og barn sikres individuell medbestemmelse i personlige forhold, samt i utformingen av dagliglivet for å ivareta fellesskapets trygghet og trivsel, jf. forskriften § 18. Plikten til å yte faglig forsvarlig tjeneste forutsetter forsvarlig styring og ledelse, og må sees i sammenheng. Ved tilsyn gjennomført med hjemmel i forskriften, legges det med andre ord opp til at tilsynet skal ha et virksomhetsperspektiv.

Kravet til forsvarlig arbeid er rettet mot både tjenester og tiltak, og innebærer også krav til ledelse, organisering og styring. Det er en nær sammenheng mellom dette kravet og kravet om internkontroll. Forskriften §§ 14, 15 og 16 gir en nærmere beskrivelse av hvordan sentrene skal sikre at de etterlever myndighetskravene i barnevernloven § 2-3 b og forskriften. Dette innebærer spesifikke krav til styring og ledelse (internkontroll). Forskriften §§ 10, 11, 13 supplerer kravene til internkontroll i §§ 14, 15 og 16.

I barnevernloven § 6-1 første ledd er det slått fast at saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven gjelder med de særreglene som er gitt i barnevernloven. Det er ikke gitt særregler om partsinnsyn, og det er derfor reglene i forvaltningsloven kapittel IV, som regulerer partsinnsyn i barnevernssaker. Forvaltningsloven § 18 gir parten rett til innsyn i «sakens dokumenter». Det kan gjøres unntak for partens rett til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter etter forvaltningsloven §§ 18–19. Når det er adgang til å gjøre unntak fra innsyn, skal forvaltningsorganet likevel vurdere å gi helt eller delvis innsyn. Innsyn bør gis dersom hensynet til parten veier tyngre enn behovet for unntak.

Journalnotater er organinterne dokumenter, som parten ikke har krav på å gjøre seg kjent med, jf. forvaltningsloven § 18 a. Parten vil likevel ha rett til å gjøre seg kjent med de delene av et journalnotat som inneholder faktiske opplysninger eller sammendrag eller annen bearbeidelse av faktum, som er relevant for avgjørelsen i partens sak og ikke finnes i et annet dokument som parten har tilgang til jf. forvaltningsloven § 18 c.

Internkontroll er systematiske tiltak som skal sikre at sentrets aktiviteter planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholde i samsvar med krav fastsatt i eller i samsvar med barnevernsloven og forskriften, jf. forskriften § 14 andre ledd. For å drive forsvarlig virksomhet må senteret ha en definert målgruppe og en målsetting for sin faglige virksomhet. Ansvar og oppgaver skal være fordelt og det skal være klart hvem ansvar og oppgaver er fordelt til, jf. forskriften § 15 a og §§ 10 og 11.

Senteret må sørge for at de som utfører oppgavene har tilstrekkelig kompetanse, jf. forskriften § 15c og § 13. Senteret skal ha de virkemidler som er nødvendige for å sikre at veiledning og utredning er forsvarlig, f.eks. gode rutinebeskrivelser, maler, sjekklister og lignende. Ledelsen skal påse at den får relevant kunnskap om hva som fungerer og ikke fungerer i utførelsen av de oppgavene det har tatt på seg (avvik). Senteret må benytte kunnskap om hva som fungerer og hva som ikke fungerer til å vurdere om styringstiltakene er tilstrekkelige og gode nok, og sørge for korrigeringer ved behov, jf. forskriften § 15 g og h.

Senteret skal ha oversikt over områder med fare for svikt eller manglende oppfyllelse av myndighetskrav i veilednings og utredningsarbeidet, jf. forskriften § 15 f. Oversikten er nødvendig for at senteret skal kunne foreta nødvendige justeringer av driften for å sikre at den er forsvarlig.

Internkontrollen må kunne dokumenteres i den form og det omfang som er nødvendig på bakgrunn av senterets størrelse, aktiviteter og risikoforhold. Dokumentasjonen skal til enhver tid være oppdatert og tilgjengelig, jf. forskriften § 16. Hvor mye av styringsaktivitetene og resultatet av disse som skal nedfelles skriftlig, må vurderes konkret og avgjøres av det enkelte senter i forhold til hva som anses nødvendig og hensiktsmessig. Senterets størrelse, ansattes kompetanse, gjennomtrekk i personalgruppen, beboergruppens sammensetning osv. er blant de forholdene som bør vurderes.

Det stilles krav til sentrenes fysiske utforming og materielle utstyr, jf. forskriften § 12. Senteret må være fysisk utformet og materielt utstyrt på en slik måte at det kan ivareta sine oppgaver overfor sin målgruppe og i samsvar med senterets målsetting. Senteret må være slik utformet at forelder og barns rett til familie og privatliv respekteres. Dette betyr at familiene må tilbys egne boenheter og egne bad. Sentrene må være utformet slik at familier kan ta imot besøk på en god måte uten at dette går utover de øvrige beboerne. Senteret skal ha egnede inne og uteområder og lokaler godt tilrettelagt for leke og fritidsmuligheter. Senteret bør også ligge gunstig til for bruk av skole og barnehagetilbud og offentlig kommunikasjon.

3. Beskrivelse av faktagrunnlaget

Målgruppe Senter for foreldre og barn avdeling Sudmannske (Sudmannske)

Senter for foreldre og barn er en heldøgnstjeneste til familier med barn som trenger hjelp, støtte og oppfølging fordi det er bekymring knyttet til barns omsorgssituasjon. Det er tre sentre i region Vest, ett i Sunnfjord kommune, ett i Rogaland og Sudmannske som ligger i Bergen kommune. Foreldrene har omsorgen og ansvaret for barna mens familien frivillig oppholder seg på senteret. Familiene bor i leiligheter på sentret i en begrenset periode. Det er barneverntjenesten i kommunen som søker Bufetat om opphold. Oppholdet er et frivillig hjelpetiltak etter barnevernsloven § 4-4, 2. ledd. Opphold kan også være pålagt hjelpetiltak etter avgjørelse i fylkesnemnda.

Avdeling Sudmannske ligger i Bergen kommune. Siste rapport fra Bufetats kvalitetsoppfølging med senteret er datert 22. mars 2021. Kvalitesoppfølging ble gjennomført 3. desember 2020. Det går frem at avdeling Sudmannske har totalt syv plasser. Plassene er regionale, men hovedopptak er fra nærområdene.

Avdelingen tilbyr utredningsopphold og behandlingsopphold knyttet til foreldrefungering og barns utvikling og behov. Opphold er basert på mandat fra barnevernstjenesten. Utredningsoppholdet varer i inntil åtte uker. Forutsatt at utredningen anbefaler det, kan avdelingen tilby foreldrestøttene behandling i inntil seks måneder for å videreutvikle foreldreferdigheter og tilknytning mellom foreldre og barn. Avdelingen i Bergen kan også tilby kriseopphold for en familie i inntil 14 dager.

Målet med kriseopphold er å bistå familier i krisesituasjoner i påvente av avklaring og videre tiltak. Vårt tilsyn er avgrenset mot kriseopphold og arbeid i forbindelse med/før inntak.

Avdeling Sudmannske tar imot gravide og foreldre med barn i alderen 0-6 år. Familier med de yngste barna fra 0-3 år skal prioriteres. Barna er i alvorlig risiko for utvikling av sammensatte vansker. Dette kan være rusrelaterte skader, barn med samspillsvansker, bekymring knyttet til barnets utvikling eller bekymring for barn som lever med høy konflikt mellom foreldre. Opphold på Sudmannske kan også være knyttet til risiko og bekymring for om foreldre gir god nok omsorg, for eksempel foreldre sine rusvansker, kognitive vansker, psykiske vansker og / eller at foreldre har egne traumer og negative omsorgserfaringer.

Formålet med oppholdet er tidlig avklaring av barnets omsorgssituasjon og å legge til rette for at barn skal få gode utviklingsmuligheter. I saker der utredning viser at barnet ikke får god nok omsorg fra foreldrene under oppholdet, skal barnevernstjenesten orienteres om dette.

Organisering av oppgaver og ansvar

Avdelingsdirektør har kontorplass i Bergen. Han har ansvar for familievernet, sentrene for foreldre og barn og spisskometansemiljøet spe - og småbarn og PMTO- tilbudet i regionen. Avdelingsdirektør ser til at sentrene følger opp politiske føringer og føringer fra Barne - og familiedirektoratet.

Enhetsleder har også kontorplass i Bergen. Hun har ansvaret for de tre sentrene i regionen. Hun er også enhetsleder for spisskompetansemiljøet for spe - og småbarn og PMTO i regionen. Barne– og familiedirektoratet sitt spisskompetansemiljø for spe-, og småbarn ble lagt til Region vest i 2017, og sorterer under Senter for foreldre og barn sitt ansvarsområde. Enhetsleder er på avdeling Sudmannske ca. to ganger i måneden.

Senterets avdelingsleder er stedlig leder. Hun har personalansvar, økonomisk ansvar for daglig drift, og det faglige ansvaret for arbeidet i avdelingen. Større økonomiske beslutninger som rammer for drift og større innkjøp ligger til enhetsleder. Avdelingsleder har myndighet til å ta beslutninger i enkeltsaker. Avdelingsleder følger med på arbeidet som gjøres ved å delta på inntaksmøter og evalueringsmøter og hun godkjenner alle utrednings og behandlingsrapporter før de sendes til barnevernstjenesten. Hun får løpende informasjon fra fagkoordinator om saker der det er alvorlig bekymring for barns omsorgssituasjon under oppholdet. Dette kan for eksempel være saker med bekymring for seksuelle overgrep, manglende sikring av barnet og foreldre som ruser seg under oppholdet. I ukentlig ledermøte med fagkoordinatorene og psykolog blir status for beboerne gjennomgått og nye saker drøftet og vurdert. Avdelingsleder er til stede på de fleste overlappingsmøter på dagtid i hverdager. Overlappinger gjennomføres ved hvert vaktskifte, morgen, ettermiddag og kveld.

Ansvaret og arbeidet med familiene er lagt til et team bestående av psykolog, fagkonsulent og miljøterapeut. På tilsynstidspunktet har senteret en psykolog, to fagkonsulenter og 12 miljøterapeuter fordelt på 9,5 stillinger. I tillegg har senteret tre nattevakter. Når teamene har hatt møter om familiene skal det skrives referat fra møtet med en oppsummering av arbeidet med den enkelte familie. Det er faste punkter som skal gå frem av referatet, blant annet hva som er gjort i saken, vurdering av familiens og barnets fungering og situasjon. Det skal også gå frem plan for videre arbeid og fordeling av oppgaver i teamet.

Psykologen har ansvar for å kvalitetssikre arbeidet med familiene. Hun følger opp alle sakene gjennom sitt arbeid i teamet som har ukentlige møter, men er i liten grad i direkte kontakt med familiene og gjennomfører vanligvis ikke kartlegginger og observasjoner. Hun deltar i arbeidet med å skåre kartlegginger og i vurderinger av observasjoner og informasjon om familien. Hun kommer med forslag til hvordan teamene og miljøpersonalet skal legge opp det videre arbeidet i den enkelte familie. Hun er også med i utvelgelse og vurdering av ny metodikk i avdelingen og ved sentrene i regionen.

Fagkonsulentene leder teamene og har hovedansvar for kontakten med barnevernstjenestene. Fagkonsulenten har ansvaret for at utredningsoppholdet og behandlingsoppholdet følger fastsatt plan, at det gjennomføres evalueringsmøter og oppfølgingsmøter med barnevernstjenesten og familiene, og følger med på at rapportene har god nok kvalitet og blir ferdigskrevet.

Fagkonsulentene veileder og bistår miljøpersonalet i arbeidet med familiene, og gjennomfører også selv deloppgaver knyttet til observasjoner og kartlegginger ved behov.

Miljøterapeutene har ansvar for den daglige oppfølgingen og kontakten med familiene. Miljøterapeutene holder oversikt over familiens avtaler og tilbakemelder informasjon om familien til teamet. De som har hovedkontaktfunksjon, har ansvar for en skriftlig ukeoppsummering der informasjon fra logg blir lagt inn i ukesrapporten. De har også ansvar for ukentlige samtaler med familien. Det er hovedkontaktene som skriver utredningsrapporten med bidrag fra de andre i teamet. Alle rapporter gjennomgås og godkjennes av avdelingsleder før de blir sendt til barnevernstjenesten. Det er avdelingsmøte annenhver uke der alle ansatte deltar og der det faglige arbeidet med familiene blir drøftet og vurdert.

I institusjonsplanen er det faglige grunnlaget og metodene som blir brukt i arbeidet beskrevet. Senteret har også en omfattende rutinehåndbok som beskriver oppgavefordeling, metodikk og arbeidsprosessene ved senteret.

Det faglige arbeidet med familiene under oppholdet

I perioden 1. januar 2021 til 10. november 2021 har det bodd 22 barn på senteret. Dette er om lag halvparten av det som anses for normalt belegg. Senteret har hatt lav innsøking under koronapandemien i 2020 og første halvår i 2021, men enhetsleder informerer om at det nå er en økning i antall søknader. I forkant av tilsynet mottok vi vedtak, planer og rapporter for 17 barn som har bodd på senteret i 2021. Vi snakket med to familier under tilsynet. Innholdet disse dokumentene og informasjon fra samtaler med familiene er tatt med som en sentral del av faktagrunnlaget og våre vurderinger.

Utredningsopphold

Senteret utarbeider en plan for familienes opphold med utgangspunkt i søknaden om opphold og vedtak om opphold fra barnevernstjenestene. Første møte med familien er et oppstartsmøte der foreldre, barneverntjenesten og fagkonsulent deltar. Barnevernstjenesten gjennomgår vedtaket for oppholdet og tiltaksplan blir gjennomgått og signert. Plan for kartleggingen legges frem for foreldrene. I samarbeid med foreldrene lages det plan for en uke av gangen. I planen legges det til rette for at familien kan gjennomføre planlagte avtaler også utenfor avdelingen.

De to første ukene brukes til å bli kjent med familiene. Formålet med dette er å etablere trygghet og tillit, og å gi god informasjon om hva utredningsoppholdet innebærer. I denne perioden samles det inn kunnskap om familien, og ressurser og sårbarheter blir kartlagt. De ansatte blir kjent med foreldre og barn og får et bredere grunnlag for å velge ut områder som bør kartlegges og følges opp under oppholdet.

Vi får informasjon om at senteret legger stor vekt på å etablere en felles forståelse med foreldrene knyttet til hva de selv mener de trenger hjelp til ved inntak i avdelingen. Eksempler på dette kan være enighet om at foreldrene ønsker hjelp til å etablere gode leggerutiner og rutiner og planlegging av måltider. Av rutinene går det frem at det skal gis råd og veiledning til foreldrene ved behov.

Målsettingen er å bygge gode relasjoner, som kan gi grunnlag for å jobbe med å forbedre foreldreferdigheter. Personalet er sammen med familiene i ulike situasjoner gjennom dagen. Personalet legger vekt på å være tilgjengelige for familiene i starten av oppholdet, også på ettermiddag / kveld dersom foreldre har behov for å støtte/hjelp utenom avtalte tider.

Ved inntak gjøres det en risikovurdering sammen med familien. Alle ansatte sier i intervju at de har særlig oppmerksomhet på sikring av barn under oppholdet, og de gir veiledning til foreldre knyttet til dette. Ansatte er tett på familiene i den første tiden etter innflytting, og de griper inn dersom barnet ikke er sikret godt nok. Vi får informasjon om at det ved behov iverksettes tiltak for å sikre barn.

Dette kan for eksempel være ekstra tett oppfølging knyttet til mating og stell, tilsyn med barn og familier om natten, og avtaler om at permisjoner ikke skal skje til eget hjem, men til noen i nettverket.

I utredningsrapporter går det frem at foreldre har fått veiledning og råd. Vi finner også eksempler på situasjoner der personalet har grepet inn for å sikre barnet, og vi ser at det løpende gjøres vurderinger av risiko og tiltak for å trygge barnet. I rapportene går det frem beskrivelser av situasjoner med risiko for barnet, og hva som er gjort for å sikre barnet. Familier bekrefter at dette blir gjort, for eksempel at barn blir sett etter av personalet om natten, og at permisjoner kan bli planlagt gjennomført hos andre i nettverket i perioder.

På bakgrunn av barnevernstjenestens søknad og kontakten med familien i starten av oppholdet, blir det utarbeidet en plan for oppholdet knyttet til hvilke kartleggingsaktiviteter som skal gjennomføres under oppholdet, hvordan kartleggingen skal gjennomføres og hvem i teamet som skal gjennomføre de ulike aktivitetene sammen med familien. I rapportene går det frem hvilke kartlegginger og observasjoner som er gjort, og hva som ligger til grunn for valg av kartleggingsverktøy, type observasjoner og veiledning. Familiene bekrefter at det lages plan for hver uke som tilpasses situasjonen i familien og eventuelle planer familien har utenfor senteret. De bekrefter også at de får konkrete tilbakemeldinger på kartlegginger som er gjennomført og vurderinger av disse.

Oppholdet blir løpende evaluert og justert i teamet med utgangspunkt i hvordan barna har det og foreldrenes tilbakemeldinger. Foreldre forteller at de synes det kan være krevende å bli filmet, og at det kan være vanskelig å slappe av, særlig i starten av oppholdet, og de første gangene det skal filmes. Likevel sier foreldrene at de har lært mye av å se små filmsekvenser av seg selv i samspill med barna, og at de blir tryggere utover i oppholdet. De tilbakemelder at ansatte godt kan være mer oppmerksomme på at det kan være tungt å få tilbakemeldinger på forbedringspunkter når man er i en sårbar livsfase. De anbefaler at det legges vekt på å gi positive tilbakemeldinger også.

Familiene reiser som regel hjem til egen bolig annenhver helg. Dersom familien har behov for støtte eller tilsyn i hjemreisehelger, har den lokale barneverntjenesten ansvar for dette. I innsøkingsfasen blir dette avklart slik at rammene for hjemreisehelgene er etablerte. Det går frem av rapporter og samtaler med foreldre at familiene reiser hjem på permisjoner, og at det blir gjort justeringer av dette basert på vurderinger av barns trygghet og sikkerhet.

I saker der en ser at barnet ikke blir sikret, eller lever i en omsorgssituasjon som er til skade for helse og utvikling, blir dette drøftet i teamet og eventuelt med foreldrene. Familien får tettere oppfølging, og det blir gjort løpende vurderinger av barnet sin situasjon og tålegrense. Dersom situasjonen for barnet blir vurdert å være uforsvarlig, kan tiltaket bli avsluttet. Saken blir drøftet i teamet sammen med avdelingsleder, og barnevernstjenesten og foreldre blir orientert. Det er barneverntjenesten som fatter beslutning om eventuell hasteflytting av barnet, eller andre tiltak.

Metodikk/ kartleggingsverktøy

Det foreligger både institusjonsplan, rutinehåndbok og en plan for opplæring av ansatte. Spisskompetansemiljøet i Region Vest har utarbeidet anbefalinger om metodikk og kartleggingsverktøy for Sentrene som er sendt til Bufdir. Metodene og kartleggingsverktøyene som blir brukt på Sudmannske er i tråd med faglige anbefalinger.

Vi får informasjon om at teamene blir satt sammen på bakgrunn av informasjon om familien, og at Senteret gjør konkrete vurderinger av hvilke kartleggingsverktøy som skal brukes i arbeidet med den enkelte familie. Noen verktøy egner seg for eksempel ikke for familier med annen kulturell bakgrunn, eller foreldre med nedsatt kognitiv fungering eller store rusvansker. Vi får konkretisert at noen områder som skal kartlegges ofte er mindre påvirket av kulturelle forståelse og språk enn andre, og kan stort sett observeres gjennom for eksempel videofilming uavhengig av kulturell bakgrunn. Eksempler vi har fått på dette er barns behov for trygghet, trøst og sensitive omsorgspersoner.

I tillegg til psykologkompetanse har alle ansatte, inkludert nattevakter og tilkallingsvikarer, minimum treårig grunnutdanning fra høyskole. De fleste miljøterapeutene og begge fagkonsulentene har tilleggsutdanning.

Behandlingsopphold

Avdelingen kan tilby behandlingsopphold fra en til seks måneder. En forutsetning for å få tilbud om behandlingsopphold er at omsorgsituasjonen til barnet er utredet, og at det er konkludert med at foreldrene kan nyttiggjøre seg råd og veiledning. Det er barnevernstjenesten som søker om behandlingsopphold. Under behandlingsopphold er fokuset å styrke tilknytningen mellom foreldre og barn og å videreutvikle foreldreferdigheter. Dette gjøres stort sett ved bruk av veiledning. Vi får informasjon om at behandlingsopphold i praksis også i noen situasjoner blir tilbudt familier der det fortsatt er bekymring for om det er trygt nok for barn og foreldre å flytte hjem til egen bolig.

Medvirkning

Foreldrene sine meninger blir dokumentert i utrednings -, og behandlingsrapportene. Eksempler på dette er rapporter der det går frem hvordan foreldre reagerer på tilbakemeldinger på kartlegging, observasjon og veiledning. Det går frem om foreldrene er uenige i de ansatte sin beskrivelse eller ikke, hvordan foreldre har opplevd observasjoner og veiledning, og eksempler på at foreldre mener kartleggingen ikke gir en korrekt beskrivelse av dem eller barna. Det går også frem eksempler på hvordan foreldre selv beskriver barna, og om dette skiller seg fra det de ansatte observerer. I rapportene går det frem hva som samlet sett er vektlagt av informasjon om familien, og hvordan dette er vurdert opp mot barnets omsorgssituasjon. Konklusjonene er kortfattede og angir videre anbefalinger til barnevernstjenesten. I noen rapporter går det for eksempel frem at Sudmannske avslutter sin oppfølging fordi tiltaket ikke bidrar til bedring for barnets omsorgssituasjon, i andre rapporter går det frem at veiledning har bidratt til å bedre barnets omsorgssituasjon. Det går også frem om det anbefales videre hjelpetiltak når familien flytter hjem.

Det går frem av rapportene at det blir brukt tolk ved behov. Ansatte forteller at de bruker tolk i forbindelse med observasjoner, veiledning, kartlegginger og tilbakemeldinger, og vi får bekreftet i samtale med beboer at det blir brukt tolk. Vi kan ikke finne rutiner for bruk av tolk i institusjonens rutinehåndbok, men det går frem at det skal legges til rette for tolk for familier som ikke snakker godt norsk.

Tilbakemeldinger fra foreldre underveis i oppholdet er et fast punkt i evalueringsmøter. Vi får eksempler på at tilbakemeldinger har bidratt til å justere praksis ved for eksempel at beboere ønsker at personalet skal foreslå og bli med på aktiviteter utenfor huset. Foreldre forteller også at de har opplevd at tilbakemeldinger fra dem har bidratt til å justere hvordan personalet følger opp familien.

Sårbare områder knyttet til medvirkning

Ansatte forteller at det kan være en risiko for at forhold barnevernstjenesten og Sudmannske er bekymret for, ikke er gjenkjennbart for familiene, og at dette kan vanskeliggjøre prosessen med å etablere en felles forståelse for formålet med oppholdet. Uenighet om formålet med oppholdet kan også gjøre det vanskelig for foreldre å forstå tilbakemeldingene som blir gitt. Dette er særlig sårbart i saker der foreldre ikke snakker norsk / snakker lite norsk, og kommunikasjon med foreldre må gå igjennom tolk. Vi får vite at de ansatte blir godt kjent med familier under oppholdet, og at kommunikasjonen ofte blir lettere ved at man lærer hverandre å kjenne og forstår hverandres kroppsspråk og uttrykk bedre. Det kan være en utfordring at foreldre ikke tør å si hva de mener fordi de er redde for at barna kan bli tatt fra dem. Ansatte forteller at det også er situasjoner der foreldre er så lukket og utrygge at det kan være vanskelig å fange opp foreldrenes synspunkter. I slike situasjoner brukes det tid på å bli bedre kjent og å etablere trygghet.

Foreldre sier at det kan være krevende å bo på Sudmannske, og at det er en stor overgang fra å bo i egen bolig. De beskriver at de er i en livskrise, og at de derfor ikke alltid utøver foreldrerollen så godt som de kan. De mener ansatte må være oppmerksomme på dette når oppholdet planlegges, og i sine tilbakemeldinger til dem, særlig i starten av oppholdet. Familiene sier at det å ikke bo i eget hjem og å bli utredet/observert kan være stressende. Likevel beskriver familiene at de etter hvert opplever oppholdet som trygt og forutsigbart, og at de etter noe tid slapper mer av og kan nyttiggjøre seg tilbakemeldinger på en god måte.

I intervju og samtaler med foreldre kommer det frem at tilbakemeldingene som blir gitt underveis i oppholdet stort sett er muntlig informasjon. Foreldrene får ikke noe skriftlig fra oppholdet før utredningsrapporten er ferdig, med unntak av referater som skrives av barnevernstjenesten. Målet er at den skal være ferdig senest to uker etter utflytting, men ansatte og ledelsen bekrefter at det ofte tar lenger tid. Rapporten sendes til barnevernstjenesten som videresender den til familien. Det kommer frem at selv om foreldrene ikke har fått rapporten skriftlig før utflytting så skal innholdet være godt kjent for dem. Innholdet blir gått igjennom muntlig før utflytting. Det går frem at alle er oppmerksomme på at det er sårbart at det kan ta tid å få utredningsrapporter ferdige. Dette fører til at barnevernstjenestene og familiene må vente mer enn to uker fra utflytting til de mottar rapporten fra oppholdet. Vi får opplyst at det jobbes med forbedring knyttet til dette.

Innsyn

Det kommer frem av rutinene at foreldre har rett til innsyn i dokumenter med unntak av loggnotater og interne dokumenter. Ansatte og ledelse bekrefter at foreldre får innsyn i dokumenter dersom de ber om dette med unntak av loggnotat og interne dokumenter. Det går frem at informasjon fra loggen løpende skal overføres til journal eller ukerapporter, slik at all relevant informasjon skal ligge i dokumenter som familien har innsyn i. I intervju kommer det frem at det er litt ulike praksis på hvor rask informasjon blir overført fra logg til arkivverdige dokumenter, men alle bekrefter at det blir gjort. Det er rutine på at foreldre får innsyn i filmopptak dersom de ber om dette.

4.  Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt lovgrunnlag

Organisering av oppgaver og ansvar

Ut fra den informasjonen vi har fått ved gjennomgang av dokumenter, intervjuer og samtaler med familier, er ansvar og myndighet tydelig plassert i organisasjonen. Stillingsplan med oversikt over ansattes kompetanse foreligger. Det går frem hvem som har ansvar for ulike oppgaver, og hvem de ansatte og ledelsen skal rapportere til. Det er også utarbeidet retningslinjer og prosedyrer for oppgavene og arbeidsprosessene. På bakgrunn av dette mener vi at det er lagt til rette for at ansatte er kjent med sitt ansvar og sine oppgaver, og at både enhetsleder og avdelingsleder er godt orientert om arbeidet i avdelingen, og om dette arbeidet er i samsvar med rutiner og forventet praksis.

Senteret har en bemanning og en kompetanse som er i tråd med Bufdir sin anbefaling, jamfør veileder til forskrift for foreldre og barn fra 2011.

Vi mener at Sudmannske har en hensiktsmessig struktur i arbeidet med familiene. Det går klart frem hva som skal avklares i inntaksmøter, i ukentlige møter med familiene, i evalueringsmøter og ved avslutning av oppholdet. Videre er det vår vurdering at arbeidsprosessene blir gjennomført i tråd med senterets rutiner, og at metodene og kartleggingsverktøyene som blir brukt er i tråd med faglige anbefalinger. Avdelingen har samlet sett god nok kompetanse til å løse oppgavene, og det er en klar organisering og fordeling av oppgaver i tråd med reglene om systematisk styring og forsvarlig virksomhet.

Det faglige arbeidet med familiene under oppholdet og rett til medvirkning

I vår vurdering av om familiene får et faglig forsvarlig tilbud under oppholdet, legger vi særlig vekt på at barns sikkerhet og trygghet, og familienes medvirkning.

Det går klart frem hvordan observasjoner og kartlegginger skal gjennomføres, og bekymringer for barn blir fulgt opp i samtaler med foreldrene og i drøftinger i teamet. Ved alvorlig bekymring for barnets situasjon blir barneverntjenesten kontaktet. Det går tydelig frem av rapporter, intervjuer og samtaler med foreldre hva som vektlegges i vurderinger av sikkerhet for barn, og vi finner konkrete eksempler på at det er iverksatt trygghetstiltak. Vi ser også at foreldre får informasjon, og at de får anledning til å påvirke beslutninger som tas så langt det er forsvarlig opp mot barnets behov. Vi finner eksempler på saker der senteret avslutter tiltaket på grunn av barnets situasjon, og eksempler på at det er tilstrekkelig at personalet bistår foreldrene og gir foreldre veiledning og råd for å ivareta barnet godt nok.

Vi mener teammøtene bidrar til å sikre faglig forankring av vurderinger og avgjørelser, og at avdelingsleder som er ansvarlig for beslutninger blir orientert med en gang det er bekymring for barns situasjon. Vi mener også at lederteamets møter bidrar til at ledelsen har oversikt over arbeidet som gjøres i familiene, og at vurderinger og avgjørelser er forankret i ledergruppen.

Informasjonen i utrednings og behandlingsrapportene blir sortert og vurdert opp mot barnets behov, kunnskap om familien og foreldrenes omsorgsutøvelse på en forståelig og konkret måte. Det skilles godt mellom faktum og vurderinger, og det gis anbefalinger til barnevernstjenestene som vi mener er i tråd med informasjonen i rapporten. Det gjøres vurderinger av forsvarlighet, og vi ser at opphold kan bli avsluttet fordi videre tiltak ikke vil være bra for barnet. Vår vurdering er at rapportene er godt begrunnet og vurdert.

Ved at familiene deltar i planleggingen av oppholdet, og får systematisk tilbakemelding på hvordan kartlegging, veiledning, observasjoner og videoopptak av situasjoner blir forstått og vurdert, mener vi at det legges til rette for medvirkning. Foreldrenes tilbakemeldinger etterspørres i ukentlige møter og på evalueringsmøte, og vi ser av rapporter at dette blir dokumentert. Vi får også bekreftet i samtaler med foreldre at deres meninger og innspill har betydning for det videre arbeidet.

Vi mener på bakgrunn av dette at senterets praksis på en hensiktsmessig måte balanserer barns rett til beskyttelse og trygghet og foreldrenes rett til privatliv og medbestemmelse. Dette er i tråd med kravet til god faglig praksis og barnets beste.

Vi mener likevel at det er en svakhet at tilbakemeldingene foreldrene får under oppholdet i all hovedsak er muntlige. Omsorgssituasjonen for barna på senteret er ofte marginal, og foreldre kan oppleve at oppholdet ikke baserer seg på reell frivillighet. Konsekvensene av å takke nei til et opphold kan være at barnevernstjenesten flytter barnet ut av hjemmet. Det er derfor ofte forbundet med uro og stress for foreldre å flytte til senteret. I slike situasjoner kan muntlig informasjon og tilbakemeldinger være vanskelig å få med seg, både ved innflytting og underveis i oppholdet. Vi mener dette kan utgjøre en risiko for at foreldres rett til å få tilpasset informasjon og å gi sin tilbakemelding i noen situasjoner ikke blir tilstrekkelig ivaretatt slik loven krever.

Når rapporter etter endt utredning vanligvis er det eneste skriftlige dokumentet foreldrene får fra oppholdet, mener vi det kan føre til at foreldre ikke godt nok kjenner innholdet i rapporten før flere uker etter utflytting. Barnevernstjenestens avgjørelser i barnevernssaker bygger ofte på anbefalingene fra Sudmannske, og foreldrenes prosessuelle rettigheter må derfor være forsvarlig ivaretatt før rapportene er ferdig, og eventuelt påvirker barnevernets avgjørelser i saken.

Informasjon om grunnlaget for vurderingene senteret har gjort, kan også være av betydning for foreldrenes videre samarbeid med barnevernstjenesten. Vi mener derfor praksisen kan utgjøre en sårbarhet knyttet til retten til medvirkning og kontradiksjon.

Til tross for dette har vi ikke grunnlag for å si at praksisen knyttet til familienes prosessuelle rettigheter senteret er i strid med lovkrav. Vi legger da til grunn at det i rutinene går frem at det skal tilstrebes åpenhet og tilbakemeldinger fra foreldre, og at foreldre skal være med i evalueringsmøter og arbeidet med planer og mål for oppholdet. Vi får informasjon fra foreldre om at de får løpende tilbakemeldinger, og vi ser i rapportene at praksis er i tråd med denne rutinen.

Retten til innsyn og kontradiksjon henger tett sammen med medbestemmelse, og vi mener dette samlet sett blir ivaretatt på en god nok måte i arbeidet med familiene, men anbefaler at ledelsen gjør en vurdering av om praksisen med muntlig informasjon under oppholdet godt nok sikrer at praksis er i tråd med lovkrav.

Oppsummert

Plikten til å yte faglig forsvarlig tjeneste forutsetter forsvarlig styring og ledelse, og følgelig kan en si at forsvarlighetskravet betinger at kravene til styring og kravene til faglig forsvarlig tjeneste sees i sammenheng. Vi mener ledelsen har vist at det er en systematisk oppfølging av det faglige arbeidet på senteret, at beslutninger om familier og barn er forankret både hos den enkelte ansatte, i teamene og hos ledelsen, og at tilbudet familiene får under oppholdet er i tråd med faglig forsvarlig tjenesteutøvelse. Det blir lagt til rette for at beboernes personlige integritet blir ivaretatt, og at retten til familie og privatliv blir respektert under oppholdet.

5.   Statsforvalterens konklusjon

Det ble ikke avdekket lovbrudd under tilsynet. Tilsynet er derfor avsluttet.

Med hilsen

Sjur Lehmann
Fylkeslege/avdelingsdirektør

Eva Ekblom
seniorrådgjevar

Dokumentet er elektronisk godkjent

 

Kopi til:

STATENS HELSETILSYN   Postboks 231 Skøyen   0213    OSLO

Vedlegg: Gjennomføring av tilsynet

Varsel om tilsynet ble sendt 06.07.2021. Tilsynsbesøket ble gjennomført 9.11 og 10.11 2021.

Følgende dokumenter ble gjennomgått og vurdering som relevant for tilsynet:

• Institusjonsplan 2020-2021
• Håndbok for rutiner og retningslinjer 2021-2023
• Lederplan og lederroller i Region vest senter for foreldre og barn
• Virksomhetsplan – region vest senter for foreldre og barn – Mål og Aktivitet 2021
• Kompetanseplan 2021 – region vest senter for foreldre og barn, døgnavdelingene
• Møteplan – Høst 2021- Region vest senter for foreldre og barn
• Rapport fra kvalitetsoppfølging Region vest senter for foreldre og barn 26.03.2021

Vi mottok dokumenter knyttet til 17 barn som har bodd i avdelingen i perioden 1. januar 2021 til 22. oktober 2021. Vi gikk igjennom vedtak og rapporter for 10 av barna i forkant av tilsynet.

I tillegg til samtaler med familier om oppholdet, intervjuet vi ansatte og ledere på Sudmannske.

Tabellen under gir vi en oversikt over hvem av de ansatte som ble intervjuet, og hvem som deltok på oppsummerende møte ved tilsynsbesøket:

Ikke publisert her.

Disse deltok fra tilsynsmyndigheten, Statsforvalteren i Vestland:

• Seniorrådgiver Vibeke Herskedal, revisor
• Seniorrådgiver Eva Ekblom, revisjonsleder