Tilsynsrapport

Alver kommune tilsyn med Nav-kontorets ansvar for å ivareta barns behov når familien søkjer økonomisk stønad 2022

Tidsrom for tilsynsbesøket:

19.10.22-20.10.22

Statsforvalteren i Vestland 11.04.2023

Oppfølging av tilsynet

Ved dette tilsynet ble det avdekt lovbrudd. Kontakt etaten som har utført tilsynet for status på avviket.

Vi gjennomførte tilsyn med Alver kommune 19.-20. oktober 2022. Temaet for tilsynet var Nav-kontorets ansvar for å ivareta barns behov når familien søkjer økonomisk stønad.

Statsforvaltarens konklusjon

Ved dette tilsynet vart det avdekt lovbrot knytt til kartlegging, vurdering og avgjerd. Det handlar om at kommunen ikkje sikrar at Nav-kontoret dokumenterer kartlegginga godt nok med tanke på barns behov, ikkje sikrar at det vert teke omsyn til kvart enkelt barn i vurderingane der det er relevant, og ikkje sikrar at det alltid vert gjort individuelle vurderingar ved utmåling av stønad med utgangspunkt i rettleiande satsar. Dette var ikkje fanga opp og handtert i kommunens internkontroll.

Vi viser her til krava i sosialtenestelova § 18, forsvarlegkravet i sosialtenestelova § 4, forvaltningslova § 17 om forvaltningsorganets utgreiings- og informasjonsplikt, og internkontrollreglane i kommunelova § 25-1.

Konklusjonen i rapporten byggjer på opplysningar om situasjonen på tidspunktet for tilsynsbesøket. Vi er kjent med at kommunen etter dette har sett i verk tiltak for å rette opp i lovbrotet. Dette har vi med oss i den vidare dialogen med kommunen om retting av lovbrotet.

Vi ber om tilbakemelding om kommunens plan for retting av lovbrotet innan 28.04.2023, sjå kapittel 6 om kva planen skal innehalde. Planen bør vere oppdatert, slik at det går fram kva som er gjennomført og kva som er planen vidare. Ta gjerne kontakt om de har spørsmål til dette, eller treng lenger frist.

Kort tid etter at vi har fått kommunens plan for retting, vil vi ta kontakt med kommunen for å avtale tidspunkt for dialogmøte. I dette møtet er det kommunens plan for retting som er tema, i tillegg til at vi i samråd med dykk vil leggje ein plan for vidare oppfølging og dialog om dette.

Med helsing

Øystein B. Jacobsen
seksjonssjef

Turid Måseide
seniorrådgjevar

Dokumentet er elektronisk godkjent

1. Tilsynets tema og omfang

I dette kapittelet skildrar vi kva som vart undersøkt i tilsynet.

Temaet for tilsynet var Nav-kontorets ansvar for å ivareta barns behov når familien søkjer økonomisk stønad. Vi har undersøkt og vurdert om kommunen oppfyller desse krava:

Ved søknad om økonomisk stønad må Nav-kontoret kartleggje barnas behov godt nok.
Ved behandling av søknader om økonomisk stønad til familiar, må Nav-kontorets vurderingar og avgjerder vere forsvarlege.
Nav-kontoret må følgje opp familiar som tek i mot økonomisk stønad, ved behov.

Tilsynet er gjennomført som ein systemrevisjon. Det inneber at vi har ført tilsyn med korleis kommunen gjennom styring og leiing oppfyller dei aktuelle lovkrava.

Brukaren sine meiningar om og erfaringar med tenestetilbodet, er viktig informasjon for tilsynet.
Vi har som ledd i tilsynet snakka med fem personar som har fått minst ein søknad om økonomisk stønad behandla av Nav Alver.

Tilsynet er del av eit landsomfattande tilsyn for 2022-23. Det at tilsynet er landsomfattande, betyr at alle statsforvaltarane gjennomfører tilsyn med same tema, og innanfor den fastsette perioden. Formålet med det landsomfattande tilsynet er å skape nasjonal merksemd om området, avdekke svikt og bidra til forbetring. Helsetilsynets rettleiar for tilsynet er publisert på Helsetilsynets nettsider. Tilsynsrapportane frå alle statsforvaltarane og Helsetilsynets oppsummeringsrapportar, vert også publiserte der.

2. Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet

Statsforvaltaren fører tilsyn med om kommunen oppfyller plikter som følgjer av sosialtenestelova, sjå sosialtenestelova § 9. Tilsynet omfattar også den delen av kommunens internkontroll som skal sikre at kommunen oppfyller dei pliktene som følgjer av sosialtenestelova kapittel 4.

Tilsyn er ein kontroll av om verksemda er i samsvar med gjeldande lovkrav. Her gjer vi kort greie for dei lovkrava som vart lagt til grunn i dette tilsynet.

Krav til kartlegging

Nav-kontoret skal kartleggje familiens situasjon. Kartlegginga skal omfatte behova til kvart enkelt familiemedlem. Målet med kartlegginga er å fange opp, avverje og avhjelpe vanskelege livssituasjonar for barn og unge som lever i familiar med sosiale problem. Nav-kontoret skal kartleggje familiens behov med tanke på at barna skal ha høve til å delta på dei same sosiale arenaene som jamaldrande barn der dei bur.

Kommunen pliktar å opplyse saka godt nok før vedtaket blir gjort, jf. forvaltningslova § 17. Sosialtenestelova §§ 18 og 19, saman med § 1, er styrande for kva opplysningar som er nødvendige for å ta avgjerder om økonomisk stønad.

Det kjem ikkje alltid tydeleg fram i ein søknad kva familien har behov for. Ein del av kartlegginga er å avdekkje behov for stønad og om familien treng anna oppfølging for å oppnå formålet i lova. Særleg nye brukarar av sosiale tenester er ikkje alltid klar over at dei kan søkje om stønad til utgifter utover det som vert dekt av rettleiande livsopphaldssatsar, husleige og straum.

Kva som skal kartleggjast, vil avhenge av familiesituasjonen og familiens hjelpebehov. Nav kan innhente opplysningar munnleg eller skriftleg. Dei opplysningane Nav får munnleg, skal dei skrive ned, jf. forvaltningslova 11 d.

Ved søknad frå ein person som søkjer om økonomisk stønad for første gang, vil det til vanleg vere behov for ein grundig kartleggingssamtale. Ved løpande søknader, er det viktig med jamlege samtalar med brukaren for å sikre at opplysningane vert oppdaterte, og at eventuelt nye behov vert avdekte.

Nav-kontoret må leggje til rette for brukarmedverknad i kartlegginga, og tenestetilbodet skal så langt som mogleg vere utforma i samarbeid med brukaren. Det er viktig at Nav-kontoret som ledd i kartlegginga innhentar informasjon om kva barna treng. Dette skjer til vanleg i samtale med foreldra, men Nav-kontoret kan også på andre måtar få informasjon om kva barna treng.

Nav-kontoret må avtale med familien om dei skal ha kartleggingssamtalane på Nav-kontoret, ved heimebesøk eller på andre arenaer.

Ved språkutfordringar er det viktig at Nav-kontoret bruker tolk, slik at brukaren forstår informasjonen frå Nav og får høve til å skildre situasjonen sin på ein måte Nav kan forstå. Manglande bruk av tolk kan medføre at Nav-kontoret får uriktige eller mangelfulle opplysningar, slik at kartlegginga ikkje vert god nok.

Krav til vurdering og avgjerd

Når Nav-kontoret har kartlagt familiens situasjon godt nok, skal dei vurdere hjelpebehovet og ta stilling til om søkjaren skal få økonomisk stønad, og eventuelt kor mykje. Dersom Nav-kontoret ikkje har kartlagt godt nok, er det fare for at det kan oppstå følgjefeil når dei skal vurdere søknaden og ta avgjerd.

Nav-kontorets vurderingar skal vere konkrete, individuelle vurderingar, basert på dei opplysningane som har kome fram i kartlegginga. Det må gå fram at dei har teke omsyn til kvart enkelt barns behov. Nav-kontoret må synleggjere korleis barnets beste er vurdert ut frå familiens situasjon og behov, og det må gå fram korleis omsynet til barnet er vekta opp mot andre omsyn i vurderingane.

I vurderinga etter sosialtenestelova § 18 skal Nav-kontoret leggje til grunn dei faktiske inntektene og utgiftene som familien har. Frå 01.09.2022 fekk sosialtenestelova § 18 eit nytt tredje ledd, der det går fram at barnetrygd skal haldast utanfor ved vurdering av søknad om stønad til familiar.

Ved vurderinga av hjelpebehovet, skal Nav-kontoret leggje til grunn familiens utgifter til forsvarleg livsopphald. Det går ikkje direkte fram i lova kva utgifter som inngår i livsopphaldet, men formålsparagrafen og kravet om forsvarleg livsopphald gjev rettleiing om stønadsnivået.

Statlege og kommunale satsar gjeld berre som eit utgangspunkt for vurdering av stønadsnivået. Nav-kontoret må alltid gjere ei individuell vurdering, der dei blant anna tek omsyn til kvart enkelt barn.

Dersom Nav-kontoret avslår søknaden etter sosialtenestelova § 18, skal dei vurdere om dei bør gje stønad etter sosialtenestelova § 19. Dei må da vurdere konkret om søkjaren treng stønad for å kunne overvinne eller tilpasse seg ein vanskeleg situasjon. Nav-kontoret kan på denne måten fange opp og dekkje ulike behov for økonomisk hjelp som ikkje vert dekt gjennom sosialtenestelova § 18.

Det må vere logisk samanheng mellom vurderingane og avgjerda.

Krav til oppfølging

Familiar som får økonomisk stønad, vil i mange tilfelle ha behov for tett oppfølging for å nå formålet i lova. Formålet med oppfølginga er å løyse eksisterande sosiale problem, og å førebyggje at slike problem oppstår. Målet er at familien på sikt skal klare seg sjølv, og oppfølginga skal støtte opp under dette.

Kommunane har stor grad av handlefridom med omsyn korleis oppfølging av familiar skal skje. Det går fram av rettleiaren til sosialtenestelova § 17 at oppfølginga kan omfatte alt frå enklare rettleiing som skal bidra til at søkjaren skal klare seg i kvardagen, til fagleg kvalifiserte råd og familieoppfølging.

Nav-kontoret skal gjennom motivasjons- og endringsarbeid gjere det lettare for familien å meistre livssituasjonen sin på ulike område. Dette inneber at Nav-kontoret skal tilby familien samtalar, og at samtalar er det viktigaste elementet i oppfølginga. Som utgangspunkt skal Nav-kontoret tilby oppfølgingssamtalar i alle saker der familiar får økonomisk stønad. Likevel kan det vere faglege årsaker til at det ikkje i alle saker er vert gjennomført samtalar.

Nav-kontora skal ivareta oppfølgingsplikta si ved at dei gjer vedtak om opplysning, råd og rettleiing etter § 17. At ei avgjerd er eit enkeltvedtak, har betydning for heile prosessen, frå informasjon, søknad og utgreiing, til innhaldet i og forma på avgjerda og høvet til å klage. Nav kan anten gjere eige vedtak etter § 17, eller vedtak etter § 17 saman med vedtak om økonomisk stønad.

Oppfølgingsansvaret etter sosialtenestelova omfattar ikkje meir enn det Nav-kontoret har ansvar for etter sosialtenestelova. Det omfattar ikkje tenester og oppgåver som ligg til andre instansar. På den andre sida vil det ofte vere slik at Nav-kontoret må samarbeide med andre tenester for at oppfølginga skal vere forsvarleg.

Krav til styring og leiing

Krava som gjeld leiing, organisering og styring understrekar kommunens ansvar for å tilby og yte forsvarlege tenester. God styring og leiing bidreg til at brukarane får oppfylt rettane sine. Det kan derfor vere stor risiko for svikt i tenesteytinga dersom kommunen ikkje har tilstrekkeleg styring med kvaliteten på tenestene. Svikt i tenesteytinga kan få store konsekvensar for dei som bruker tenestene.

Kommunen skal ha internkontroll etter reglane i kommunelova § 25-1. Internkontrollen skal vere systematisk og tilpassa storleiken, eigenarten, aktivitetane og risikoforholda i verksemda.

3. Framstilling av faktagrunnlaget

Her gjer vi greie for korleis tenestene fungerer med tanke på det som er temaet ved dette tilsynet.

Alver kommune er ein ny kommune, etablert 01.01.2020, etter samanslåing av dei tidlegare kommunane Lindås, Meland og Radøy. Det er rundt 29 800 innbyggjarar i kommunen (SSB 2022).

Nav er ei eining under kommunalsjef for helse og omsorg. Kommunalsjefen har faste månadsmøte med Nav-leiaren, der faste tema er økonomi, avvik, HMS og sjukefråvær. Det er elles løpande kontakt mellom Nav og overordna leiing for oppdateringar, avklaringar, hendingar eller anna.

Nav-kontoret er inndelt i tre avdelingar, «Ungdom og integrering», «Arbeidsliv», og «Service og velferd», med kvar sin avdelingsleiar. I avdelinga «Service og velferd», er det ti rettleiarar som jobbar med saksbehandling og vedtak etter sosialtenestelova, tre gjeldsrådgjevarar og to familierettleiarar. Familierettleiarane har eit ope mandat, der det er opp til familien å definere behovet. Familiesatsinga er eit tilbod til familiar som treng tettare oppfølging over tid. Det er rettleiarar i avdelingane «Service og velferd» og «Arbeidsliv» som følgjer opp brukarar med barn som ikkje er med i familiesatsinga.

Alver kommune har eit kvalitetssystem som syner felles retningslinjer, prosedyrar og føringar. Kvalitetssystemet har fleire nivå, frå overordna leiing til kvar enkelt eining. Kommunen nyttar mellom anna Lean, fagmøte, tavle og forbetringsprosessar for å sikre at rutinar og prosedyrar vert gått gjennom jamleg med tanke på revidering.

Nav Alver bruker saksbehandlingssystemet Socio. Dei bruker Gosys for intern kommunikasjon. Ved behandling av søknader om økonomisk stønad vert det henta informasjon frå systema Visma flyktning, Modia, Arena, Gosys/Personkort. I kommunens eigenrapportering går det fram at alt som er relevant for ei sak eller oppfølging av ein brukar, vert journalført.

Det arbeidet dei tilsette gjer, vert følgt opp og kvalitetssikra, mellom anna gjennom godkjenning av vedtak. I avdelinga «Service og velferd» er det fem tilsette som godkjenner vedtak. Avdelingsleiaren er ein av dei fem.

Nav utfører årleg risikovurderingar for tenestene. I tillegg kjem risikovurderingar for nye prosjekt eller satsingar, og ved behov. Det vert kontinuerleg jobba med forbetring av tenestene. Det er kultur for å jobbe med forbetring, og uønskte hendingar vert følgde opp. Nav har kontakt og dialog med brukarutval, og får også brukarperspektivet inn gjennom tenestene som har tett oppfølging av brukarar.

Under covid-19 starta Nav Alver eit arbeid med tett oppfølging av sårbare familiar. Dette arbeidet har løfta kompetansen om barneperspektivet i heile kontoret. Tema dei har jobba med, er mellom anna «Snakke med foreldre om barnas behov». Dei har revidert rutinane for utmåling av stønad fleire gonger sidan barnefamiliesatsinga starta, etter forslag som kjem frå tenester som formidlar brukarperspektivet. Dei er i prosess med å byggje og utvikle arbeidet med barnefamiliar.

Statistikken viser at Alver kommune i 2020 hadde ein lågare prosentdel barn i husstandar med vedvarande låginntekt, enn det vi hadde i Vestland fylke og i Norge. Talet for Alver kommune var 8,9%, mens det for Vestland fylke var 10%, og for Norge var 11,7% (barnefattigdom.no).

Talet barn i familiar som får sosialhjelp frå Alver kommune, har gått ned sidan 2017. I 2021 hadde Alver kommune 313 barn med forsørgarar som fekk sosialhjelp, mens talet i 2017 var 486 for kommunane Lindås, Mæland og Radøy.

Kartlegging

Når kontoret får ein søknad om økonomisk stønad, sjekkar saksbehandlaren om søknaden inneheld nok dokumentasjon, eller om dei skal be om noko meir. Ved første søknad er det vanleg å kalle søkjaren inn til samtale. Formålet med samtalen er å avklare om familien treng hjelp, og eventuelt kva hjelp. I samtalen spør dei om barna, til dømes kva barna gjer, korleis dei har det, og korleis kvardagen deira er. Dei informerer om kva det går an å søkje om støtte til.

Kontoret har eit kartleggingsskjema, som saksbehandlarane bruker ved kartlegging av nye brukarar og ved oppfølging av langtidsmottakarar av sosiale tenester. Skjemaet vert nytta som ei sjekkliste. Rettleiarane opplever at skjemaet kan vere til støtte i arbeidet, og at det kan bidra til at kartlegginga vert meir systematisk. Informasjon om barna som er innhenta munnleg, vert journalført eller nedteikna direkte i vedtaket.

Kontoret bruker tolk ved behov. Heimebesøk er ikkje vanleg, men familierettleiarane bruker det ein del.

I brukarsamtalane har vi fått vite at det kan variere frå sak til sak om det er Nav som spør eller brukaren som tek opp forhold som gjeld barna, men dei tre brukarane vi har snakka med, stadfestar at barnas behov har vore tema i samtalane med Nav.

Vurdering og avgjerd

Ved utmåling av stønad, held Nav-kontoret barnetrygda utanfor berekninga. Det gjorde dei også før det vart lovbestemt. Dei skriv i vedtaket at barnetrygda skal nyttast til ekstra utgifter til barn, men ikkje vert rekna som inntekt, eller dei skriv ikkje noko om barnetrygda.

Dei har drøftingsmøte kvar veke, der dei tek opp og drøftar vanskelege problemstillingar og dilemma. Dei er opptekne av likebehandling. Avdelingsleiaren deltek i møte og er med på drøfting av problemstillingar. Ho er ein av dei fem som godkjenner vedtak.

Ved fastsetting av livsopphaldet, tek kontoret utgangspunkt i rettleiande satsar. Leiinga understrekar at satsane berre er rettleiande.

Vi har ved dette tilsynet gått gjennom dokumentasjon knytt til søknader, vedtak og oppfølging i om lag 25 klientsaker, til saman om lag 50 vedtak. Vi kan ikkje sjå individuelle vurderingar som gjeld bruk av satsane, verken i vedtaka eller andre stader i dokumentasjonen.

I vedtaka er det nytta formuleringar som «Vi vurderer … som tilstrekkeleg til å dekkje levekostnadene dykkar. Dette beløpet skal dekkje…», utan at det går fram korleis Nav har kome fram til at dette vil vere nok for den aktuelle familien.

Ved nødhjelp er det nytta formuleringar som «Vi har teke utgangspunkt i ein sats på … kroner dagen til deg og barna dine, og har ikkje opplysningar som viser at de treng meir enn dette», utan at det går fram at Nav har gjort noko for å avklare om det er behov for meir.

Vi har ved intervju fått vite at det er vanleg å lande på satsen. Vi har også fått vite at satsane vert opplevd som litt låge, at dei heng etter, og at det derfor vert gjeve ekstra for til dømes medisinutgifter. Vi har sett nokre få døme på at det er gjeve ekstra til medisin og klede.

Kommunen har retningslinjer for reduksjon for stordriftsfordel. I rutinen står det at når ein familie har meir enn to barn, får dei ein stordriftsfordel. Det går fram at dei skal redusere med 10 % for det tredje barnet, og med 20 % for kvart barn frå det fjerde barnet. Vidare står det at dei likevel skal vurdere om familiens nødvendige behov vert ivaretekne.

Vi har i intervju fått vite at det vert redusert for stordriftsfordel dersom det er naturleg å leggje til grunn at familien har ein stordriftsfordel. Det vert til dømes ikkje redusert for stordriftsfordel dersom det er veldig stor aldersforskjell mellom barna. I dei vedtaka vi har gått gjennom, har vi berre sett eitt døme på at det er redusert for stordriftsfordel. Det er i den saka seks år mellom dei to yngste barna, og det går ikkje fram korleis Nav har kome fram til at familien har ein stordriftsfordel, eller kva type kostnader innsparinga gjeld.

Ved avslag etter § 18, vurderer kontoret alltid om dei skal yte stønad etter § 19. Vi har sett ein del døme på at stønad til utgifter til barnepass og SFO er gjeve etter § 19. I nokre av desse sakene er det i grunngjevinga vist til barnas behov for å gå i barnehage eller SFO.

Oppfølging

Nav-kontoret tilbyr oppfølging gjennom samtale og/eller samarbeid med andre tenester. Det er veldig ulikt korleis dei følgjer opp. Dei gjev stadig råd og rettleiing, men dei gjer ikkje så mange vedtak etter § 17. Dialogen vert dokumentert i journalnotat. Vi har sett døme på samtalenotat og samarbeid med andre tenester.

Det er spor av oppfølging eller tilbod om oppfølging i om lag 85% av dei sakene vi har sett på.

4. Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt lovgrunnlag

I dette kapittelet vurderer vi fakta i kapittel 3 opp mot lovreglane i kapittel 2.

Kartlegging

På bakgrunn av det som har kome fram ved brukarsamtalane, i intervju og ved mappegjennomgang, legg vi til grunn at Nav-kontoret legg til rette for og gjennomfører kartleggingssamtalar, der barnas behov inngår som tema. Vidare at Nav-kontoret innhentar opplysningar om barna munnleg og skriftleg, og at saksmappene inneheld opplysningar om barna. Slik kartlegginga er dokumentert, er det likevel ikkje mogleg å sjå om Nav-kontoret kartlegg barnas behov godt nok. Det som manglar er dokumentasjon som viser kva informasjon som er forsøkt innhenta, til dømes kva Nav har spurt om og kva svar dei har fått. Manglande dokumentasjon av kartlegginga, gjer det vanskeleg å sjå om Nav har teke med i vurderinga alle relevante opplysningar som var tilgjengelege for Nav på vedtakstidspunktet.

Vurdering og avgjerd

Vi ser at Nav-kontoret held barnetrygda utanfor ved utrekning av stønaden, men vi vil råde Nav til å sjå på formuleringane dei bruker om dette i vedtaka. Det er viktig at det som står om barnetrygda ikkje vert oppfatta som eit argument i grunngjevinga.

Vi ser ikkje at Nav i alle saker som gjeld stønad til barnefamiliar tek omsyn til kvart enkelt barn i vurderingane, og heller ikkje at det vert gjort individuelle vurderingar ved bruk av rettleiande satsar.

Når det i grunngjevinga for vedtaket ikkje er gjort greie for dei konkrete, individuelle vurderingane som er gjort ved behandling av søknaden, er det ikkje mogleg for søkjaren å sjå om Nav har vurdert hjelpebehovet rett, eller fange opp om det er gjort feil i utmålinga. Dette gjer det vanskeleg for brukaren å ivareta interessene sine i slike saker.

Når vurderingane heller ikkje går fram andre stader, til dømes i interne notat, er det heller ikkje ved etterfølgande kontroll av arbeidet mogleg å sjå om vedtaket byggjer på forsvarleg saksutgreiing og skjøn. Dette er det viktig at Nav-kontoret rettar opp i.

Når det gjeld likebehandling, vil vi understreke det som står i rundskriv 35 under punkt 4.18.2. Sidan økonomisk stønad etter sosialtenestelova er behovsbasert og vert ytt etter skjøn, handlar likebehandling om kva opplysningar som er relevante ved skjønet, altså kva forhold Nav kan ta omsyn til ved fastsetting av stønaden.

Når det gjeld individuelle vurderingar ved reduksjon for stordriftsfordel, viser vi til brev 18.06.2019 frå Arbeids- og velferdsdirektoratet til Fylkesmannen i Vestland, sjå vedlegg.

Oppfølging

Vi har høyrt og sett at Nav-kontoret tilbyr oppfølging gjennom samtale og/eller samarbeid med andre tenester. I rettleiaren til dette tilsynet står det at det er nok at det anten vert tilbydd samtalar, vert samarbeidd med andre tenester eller er gjort vedtak med heimel i sosialtenestelova § 17. Vidare at dersom vi ikkje finn spor av dette i over 50% av saksmappene, skal vi leggje til grunn at det ikkje vert tilbydd oppfølging.

Kravet om spor av oppfølging er oppfylt, og vi har ikkje merknader knytt til det vi har fått vite om oppfølging av familiar som tek i mot økonomisk stønad.

5. Statsforvaltarens konklusjon

Her presenter vi konklusjonen av undersøkinga vår, basert på vurderingane i kapittel 4.

6. Oppfølging av påpeikte lovbrot

I dette kapittelet gjer vi greie for kva Statsforvaltaren forventar at kommunen skal gjere for å rette lovbrota.

Vi ber om tilbakemelding om kommunens plan for retting av lovbrotet innan 28.04.2023. Planen skal innehalde:

oversikt over kva tiltak som skal gjennomførast for å endre praksis/rette lovbrot
fristar for iverksetting av tiltak og evaluering av om tiltaka har verka som planlagt
informasjon om kven som er ansvarleg for iverksetting av tiltak og evaluering av tiltaka
informasjon om korleis leiinga vil følgje med, for å sikre at kontorets praksis framover er i samsvar med gjeldande lovkrav

For å undersøke om tiltaka har resultert i forsvarleg praksis, vil kommunen bli bedt om å utføre ein eigenkontroll. I eigenkontrollen skal kommunen gå gjennom saker og fylle ut eit skjema med spørsmål, sjå vedlegg. Tidspunkt for gjennomføring av eigenkontrollen vert avtalt i dialogmøte.

Statsforvaltaren kan i tillegg til dette utføre ein stikkprøvekontroll dersom vi vurderer at det er nødvendig.

Vedlegg: Gjennomføring av tilsynet

I dette vedlegget omtaler vi korleis tilsynet vart gjennomført, og kven som deltok.

Varsel om tilsynet vart sendt 30.08.2022.

Før tilsynet, hadde vi telefonsamtale med tre personar i målgruppa for tilsynet, om brukarens erfaring med Nav Alvers arbeid.

Vi fekk ein del dokument tilsendt på førehand, og hadde gjennomgått desse før tilsynet. Andre dokument vart lagt fram for oss dei to tilsynsdagane. Vi gjekk gjennom dokumentasjon knytt til søknader, vedtak og oppfølging i om lag 25 klientsaker, til saman om lag 50 vedtak.

Etter tilsynsbesøket har vi innhenta tilleggsinformasjon i Teams-møte 14.11.2022, sendt førebels rapport til kommunen for kontradiksjon 20.12.2022, fått tilbakemeldingar på førebels rapport 27.01.2023 og 02.02.2023, bedt om avklaringar ved e-post 20.02.2023, fått svar frå kommunen 10.03.2023, og på bakgrunn av dette innhenta meir tilleggsinformasjon i Teams-møte 24.03.2023.

I tabellen under gir vi eit oversyn over kven som vart intervjua, og kven som deltok på sluttmøtet ved tilsynsbesøket:

Ikkje publisert her

Desse deltok frå Statsforvaltaren:

seniorrådgjevar Elisabeth Lund-Iversen, revisor
seniorrådgjevar Linda Kråkenes, revisor
rådgjevar Kjerstin Carlsen, revisor
seniorrådgjevar Turid Måseide, revisjonsleiar

Alle tilsynsrapportar frå dette landsomfattande tilsynet

2022–23 Nav-kontorenes ansvar for å ivareta barns behov ved tildeling av sosiale tjenester

Søk etter tilsynsrapporter

Søk