Rapport etter tilsyn

Vi gjennomførte tilsyn med Kvam herad 20.-21. mars 2024. Temaet for tilsynet var Nav-kontorets ansvar for å tilby tenesta økonomisk rådgjeving til personar i ein vanskeleg økonomisk situasjon.

Tilsynet er gjennomført som del av eit landsomfattande tilsyn initiert av Statens helsetilsyn.

Kvam herad er ved førebels rapport 21.06.2026 varsla om pålegg om retting av lovbrot, og har fått høve til å komme med merknader til dette. Kommunen har meldt tilbake 05.07.2024. Vi har på bakgrunn av tilbakemeldinga frå kommunen kome til ein annan konklusjon enn den som stod i den førebelse rapporten. Det er ikkje avdekt lovbrot ved dette tilsynet.

Med helsing

Øystein Breirem Jacobsen
seksjonssjef

Linda Kråkenes
seniorrådgjevar

 

Dokumentet er elektronisk godkjent

1. Tilsynets tema og omfang

I dette kapittelet skildrar vi kva som vart undersøkt i tilsynet.

Statsforvaltaren har undersøkt og vurdert om tenesta økonomisk rådgjeving til personar i ein vanskeleg økonomisk situasjon, er forsvarleg. 

Statsforvaltaren har undersøkt om:

• Nav-kontoret gjer tenesta økonomisk rådgjeving tilgjengeleg
• Nav-kontoret gjer skriftleg vedtak om tenesta og startar opp tenesta til riktig tid
• Nav-kontoret sørgjer for ei forsvarleg oppfølging av brukarar som mottek tenesta økonomisk rådgjeving 

Tilsynet er gjennomført som ein systemrevisjon. Det inneber at vi har ført tilsyn med korleis kommunen gjennom styring og leiing oppfyller krava til forsvarleg økonomisk rådgjeving.

Brukarane sine meiningar om og erfaringar med tenestetilbodet i kommunen er viktig informasjon for tilsynsmyndigheitene. Statsforvaltaren har derfor hatt samtale med eit utval brukarar i dette tilsynet.

Tilsynet er del av eit landsomfattande tilsyn for 2024-25. Det at tilsynet er landsomfattande, betyr at alle statsforvaltarane gjennomfører tilsyn med same tema, og innanfor den fastsette perioden. Formålet med det landsomfattande tilsynet er å skape nasjonal merksemd om området, avdekke svikt og bidra til forbetring. Helsetilsynets rettleiar for tilsynet er publisert på Helsetilsynets nettsider. Tilsynsrapportane frå alle statsforvaltarane og Helsetilsynets oppsummeringsrapportar, vert også publiserte der.

2. Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet

Statsforvaltaren fører tilsyn med om kommunen oppfyller plikter som følgjer av sosialtenestelova, sjå sosialtenestelova § 9. Tilsynet omfattar også den delen av kommunens internkontroll som skal sikre at kommunen oppfyller dei pliktene som følgjer av sosialtenestelova kapittel 4, jamfør kommunelova § 25-1.

Tilsyn er ein kontroll av om verksemda er i samsvar med gjeldande lovkrav. Her gjer vi kort greie for dei lovkrava som er lagt til grunn ved dette tilsynet.

Økonomisk rådgjeving er ein del av tenesta opplysning, råd og rettleiing som er heimla i sosialtenestelova § 17. Ifølgje sosialtenestelova § 4 skal tenesta vere forsvarleg.

Krav til forsvarleg tilgang til tenesta

Kommunen må sikre at Nav-kontoret gjer tenesta økonomisk rådgjeving tilgjengeleg, sjå sosialtenestelova §§ 17, 4, forvaltningslova § 11 og kommunelova § 25-1.

Kravet inneber at kommunen ved Nav-kontoret

• identifiserer det moglege behovet personar har for økonomisk rådgjeving
• ikkje avviser personar med mogleg behov for økonomisk rådgjeving ved å vise til Økonomi- og gjeldsrådgjevingstelefonen i Nav eller andre aktørar
• gjev personar med mogleg behov for økonomisk rådgjeving tilpassa informasjon ut frå føresetnadene og behova til personen, slik at dei blir i stand til å søkje om tenesta
• skriv ned og dokumenterer munnlege søknader om økonomisk rådgjeving

Krav til forsvarleg avgjerd og oppstart av tenesta 

Kommunen må sikre at Nav-kontoret gjer skriftleg vedtak om tenesta og startar opp tenesta i riktig tid, sjå sosialtenestelova §§ 17, 4, 41, 42, 43, forvaltningslova §§ 17 og 23 og kommunelova § 25-1.

Kravet inneber at kommunen ved Nav-kontoret

• gjev brukaren høve til samtale om behovet sitt før det blir gjort vedtak
• gjer skriftlege vedtak om økonomisk rådgjeving
• set frist for oppstart av tenesta i vedtaket, ut frå behovet til brukaren og om saka hastar
• startar tenesta ut frå behovet til brukaren og om saka hastar

Krav til forsvarleg oppfølging

Kommunen må sikre at Nav-kontoret sørgjer for forsvarleg oppfølging av brukarar som mottek tenesta økonomisk rådgjeving, sosialtenestelova §§, 17, 4 og 42, kommunelova § 25-1, forvaltningslova §§ 17.

Kravet inneber at kommunen ved Nav-kontoret

• gjev brukaren tilbod om samtalar under oppfølginga
• kartlegg det økonomiske forholdet til brukaren, det vil seie inntekter, utgifter, eigedelar og gjeld, og om brukaren har prioritert bort nødvendige utgifter 
• kartlegg særskilde utgifter til barn, når brukaren har forsørgjaransvar
• kartlegg om andre forhold i livssituasjonen til brukaren kan påverke val av tiltak i den økonomiske rådgjevinga
• kartlegg i samarbeid med brukaren
• utformar tiltaka i samarbeid med brukaren
• tilbyr økonomisk rådgjeving for ulike typar av økonomiske problem med ulik alvorsgrad
• dokumenterer opplysningar som kjem fram i oppfølginga, slik at opplysningane kan kontrollerast og etterprøvast, og for å sikre kontinuitet i tenesta 

Krav til styring og leiing

Krava som gjeld leiing, organisering og styring understrekar kommunens ansvar for å tilby og yte forsvarlege tenester. God styring og leiing bidreg til at brukarane får oppfylt rettane sine. Det kan derfor vere stor risiko for svikt i tenesteytinga dersom kommunen ikkje har tilstrekkeleg styring med kvaliteten på tenestene. Svikt i tenesteytinga kan få store konsekvensar for dei som bruker tenestene.

Kommunen skal ha internkontroll etter reglane i kommunelova § 25-1. Internkontrollen skal vere systematisk og tilpassa storleiken, eigenarten, aktivitetane og risikoforholda i verksemda.

For meir utfyllande informasjon, sjå rettleiaren for tilsynet Nav-kontorenes ansvar for tjenesten økonomisk rådgivning til personer i en vanskelig økonomisk situasjon | Helsetilsynet

3. Framstilling av faktagrunnlaget

Her gjer vi greie for korleis tenestene fungerer med tanke på det som er temaet ved dette tilsynet.

Kvam herad har 8505 innbyggjarar (SSB 1. kvartal 2024).

Nav er ei eining under kommunalsjefen for helse- og omsorg. I tillegg til minimumsløysinga for kommunale tenester i Nav, ligg også flyktningtenesta i Nav-kontoret. Dei tre som driv med bustadsosialt arbeid, to trivselvaktmeistrar og ein bustadkoordinator,  er også knytt til Nav-kontoret.

Nav-leiaren sit i leiargruppa til helse- og omsorgssjefen, som møtast kvar fjortande dag. Tenester frå Nav og økonomisk rådgjeving kan vere tema i møta. Vi fekk vite at økonomisk rådgjeving ofte kan vere aktuelt for brukarar med tenester frå helse- og omsorg. Nav-leiaren og helse- og omsorgssjefen har møte kvar veke, der dei kan ta opp ta opp ulike situasjonar og problemstillingar. Nav-leiaren rapporterer månadleg til helse- og omsorgssjefen gjennom Framsikt, tertialrapportar, budsjettarbeid og årsmelding. Kva møte og møtefrekvens dei har, går fram av årshjulet deira. Leiarmøtet i Nav Kvam blir brukt til å avklare om det er behov for endringar og justeringar for å ha forsvarlege tenester. Fagmøta er viktige i internkontrollarbeidet. Dei bruker møta til å sikre lik praksis, sjå på rutinar/arbeidsfordeling, og justere praksis ved nye reglar eller føringar.  Avvik skal meldast i kvalitetssystemet Compilo. Systemet blir også brukt til å gjere Ros-analysar. Det er gjennomført Ros-analyse med problemstillinga «får me tak i dei som treng økonomisk råd og rettleiing» som er innafor det som er temaet for dette tilsynet. Kommunen har etter denne Ros-analysen mellom anna utbetra heimsidene sine, og hatt økonomi som tema i felles kontormøte i Nav. Kommunen har også auka stillingsprosenten til gjeldsrådgjevaren frå årsskiftet, og satsa på kompetanseheving på dette fagområdet for fleire tilsette dei siste åra.

Det er 21 tilsette i Nav-kontoret, med Nav-leiaren. Sju av dei tilsette jobbar primært med saker etter sosialtenestelova. Ein av dei tilsette er gjeldsrådgjevar. Nav-leiaren, fagleiaren, og ein annan av dei tilsette har mynde til å godkjenne vedtak etter sosialtenestelova.  Det er fagleiaren som godkjenner dei fleste vedtaka. Den som godkjenner, sjekkar om det har vore samtalar med brukaren, at det er brukt rette lovheimlar, tidspunkt for oppstart, kva brukaren ønskjer hjelp til, og kva målet til brukaren er. Alle skal avdekke økonomiske problem på eit tidlegast mogleg tidspunkt (nivå 0) og gje enklare økonomisk rådgjeving (nivå 1). Primært er gjeldsrettleiing (nivå 2 og 3) gjeldsrådgjevarens oppgåve. Både Nav-leiaren, fagleiaren og fagleiaren i flyktningtenesta, har vidareutdanning i økonomisk rådgjeving og kan ta slike saker. Alle i sosialtenesta skal gjere vedtak etter sosialtenestelova § 17.

I arbeidet med økonomisk rådgjeving, bruker Nav-kontoret den rettleiinga som ligg på Navet, i tillegg til lov, rundskriv og rettleiaren frå AV-dir. Dei har gode fagsystem, og søknadsskjema om økonomisk rådgjeving og gjeldsrådgjeving. Nav Kvam har rutinar for arbeidet med økonomisk stønad. Om tenesta opplysing, råd og rettleiing står det «at det skal fattast einskildvedtak når råd og rettleiing er av meir omfattande karakter enn einskildsamtaler, t.d. økonomisk rådgjeving, kontostyring, oppfølging og rettleiing i bustad. Av vedtaket skal det gå fram om vedkomande har rett til teneste og kva tid rettleiing skal starte opp». Dei har òg ei skriftleg rutine for samarbeid mellom sosialtenesta og flyktningtenesta. Nav Kvam har valt å ikkje ha for mange rutinar. Dei har størst merksemd på situasjonen til brukaren. Fagmøta blir brukt til å diskutere saker, til dømes om Nav skal gjere vedtak etter sosialtenestelova § 17, og sikre kvaliteten på praksis. Dei har fagmøte kvar tysdag. Fagleiaren deltek i møta, nokre gonger også Nav-leiaren.

Nettstaden til kommunen informerer om tenesta økonomi og gjeldsrådgjeving. Det står at tenesta er gratis, og det står om målet med rådgjevinga, kontaktinformasjon, kva du kan få hjelp til, tips om kva du kan gjere sjølv. Det kjem fram at du kan ta kontakt per telefon, sms eller e-post. Søknadsskjemaet er tilgjengeleg for dei som vil bruke det, og det er forslag til kva ein kan skrive i søknaden.

Det er ei klar forventning i kontoret at alle tilsette skal kunne fange opp behov for økonomisk rådgjeving og gi informasjon. Dette er formidla og blir formidla i kontormøte der alle tilsette i Nav deltek. Behovet kan bli avdekt og informasjon gitt i møte med brukaren, i telefonsamtale, ved behandling av søknadar, og førespurnadar frå samarbeidspartar og andre eksterne som namsmannen. 

Dei fem tilsette som ikkje behandlar saker etter sosialtenestelova, skal i sin kontakt med brukaren  fange opp om det er behov for økonomisk rådgjeving. Dei prøver gjennom samtale å avdekkje kva brukaren treng hjelp til. Økonomi blir ofte ein naturleg del av samtalen, til dømes når det kjem fram bekymringar knytt til ubetalte rekningar og reduksjon i inntekta ved overgangen frå sjukepengar til arbeidsavklaringspengar. Dei har ulike inngangar til samtalar om dette. Dei kan òg fange opp behovet når dei sit i publikumsmottaket.

Dersom ein tilsett som ikkje jobbar med sosiale tenester, fangar opp behov for økonomisk rådgjeving, får brukaren informasjon om tenesta og at kommunen har eigne rådgjevarar som kan hjelpe. Brukaren får informasjon om nettstaden til kommunen og Nav.no og kva ein finn der, og om bustøtte. Dei kan saman sjå på kva hjelp som er mogeleg å få. Ofte har dei tilsette kontakt med gjeldsrådgjevar før brukaren blir vist vidare. Brukaren får hjelp til å få kontakt med sosialtenesta. Dei sender kontakt brukar-oppgåve (gosysmelding) eller ein e-post til ein saksbehandlar om å kontakte brukaren, eller dei tek ein telefon til gjeldsrådgjevaren. Dei kan også vere med brukaren i møte med gjeldsrådgjevaren. Dei dokumenterer arbeidet i Modia eller Arena ut frå kva opplysningar dei dokumenter.

Dei tilsette som jobbar med sosiale tenester, kan gjennom samtale med brukaren fange opp behov for økonomisk rådgjeving og følgje dette opp i sin kontakt med brukaren. Behovet kan òg gå fram av ein skriftleg søknad, eller kome fram ved samtalar i mottaket. Dei tilsette journalfører samtalane i Socio.

Vi fekk høyre at nokre brukarar kan ha nytte av Økonomi- og gjeldsrådgjevingstelefonen i Nav fordi dei på grunn av skam knytt til det å ha økonomiske problem, ikkje ønskjer personleg rådgjeving. Vi verken høyrde om eller såg i mappegjennomgangen andre døme på bruk av Økonomi- og gjeldsrådgjevingstelefonen.

Dei tilsette bruker fagmøte til å drøfte generelle problemstillingar, anonyme saksdrøftingar der økonomisk rådgjeving også er tema. Kor grensa mellom forvaltningslova § 11 og sosialtenestelova
§ 17 går, om det skal gjerast vedtak etter § 17 og nokre gonger kven som skal gjere vedtak, er jamleg diskusjonstema i møta. Relasjonen til brukaren er viktig for å få til endringsarbeid. Dei er vare på dilemmaet med å sikre rettstryggleiken til brukaren gjennom å gjere vedtak, opp mot faren for at brukaren vil takke nei til vidare oppfølging av økonomien dersom Nav gjev informasjon om tenesta økonomisk rettleiing eller informerer om denne tenesta for tidleg. Brukarar kan i staden bli følgde opp ved neste søknad om sosialhjelp. Vi høyrde også at dei spør brukarar om dei vil ha tenesta. Nokre takkar nei. Dei fleste vil klare seg sjølve. Samtidig kom det ved våre intervju fram ein refleksjon om at dei kanskje skulle gjort fleire vedtak om enklare økonomisk rettleiing. Fleire tilsette sa at dei ikkje gjer vedtak etter § 17, til dømes når dei gir rettleiing om budsjett. Det kom fram at fleire tilsette er i gang med å gjere vedtak om enklare økonomisk rettleiing. Vi høyrde i intervju, og såg i journalnotat, at brukarane får mykje rettleiing utan at det blir gjort vedtak etter § 17. Det kom fram i intervju og i mappene at økonomisk rettleiing òg vert gitt i vedtak om sosialhjelp etter § 18, med tilvising til § 17. Det kom fram i intervju at deltakarar i introduksjonsprogrammet, dei som har frivillig eller tvungen forvaltning og treng enklare økonomisk rettleiing, ikkje er i målgruppa for vedtak etter § 17. Dei viste til rettleiaren til § 17 om dette, og til den oppfølginga brukarane  får av programrådgjevar med tanke på økonomien deira. Det kom også fram at kontoret har begynt å gjere vedtak til brukarar som er ferdige med introduksjonsprogrammet, slik at dei blir i stand til å tilpasse seg den nye økonomiske situasjonen.  Vi fekk høyre at dei som har tvungen forvaltning sjeldan vil ha hjelp med økonomien, og at deltakarane i introduksjonsprogrammet ikkje har opparbeidd seg gjeld. Det kom likevel fram i intervju at dei kan gjere vedtak om tenesta økonomisk rådgjeving til desse brukarane også. Saksbehandlarane har ofte fleire samtalar med brukaren før det vert gjort vedtak om økonomisk rådgjeving. Det er viktig for dei at brukaren er med i alle prosessane: avklaring av behov og hastegrad, kartleggje situasjonen, kontakt med kreditorane, og for at dei skal vere trygge på at brukaren faktisk ønskjer hjelp. Det kan til dømes vere aktuelt der ein brukar er vist vidare til sosialtenesta frå ei anna teneste. Dei set av god tid til samtalane, og gjer mykje i lag med brukaren. Dei bruker telefontolk ved behov.

I mappegjennomgangen såg vi dokumentasjon som viser at brukarar får samtalar og vedtak der dato for oppstart av tenesta går fram av vedtaket. Sjølv om hastegraden ikkje kom fram i grunngjevinga, såg vi ut frå saksopplysningane at oppstartstidspunktet var forsvarleg.

Vi har sett nokre få døme på at det har tatt tid frå vedtaket er gjort til tenesta er komen i gang, noko som kan ha ført til forverring av situasjonen til brukaren, mellom anna fordi Nav-kontoret ikkje har vore tett nok på brukaren i fasar der avtalen har vore at brukaren skulle ordne ting sjølv.

Kartlegginga skjer per telefon, i møte og nokre gonger heimebesøk. Dei opnar opp for at brukaren sjølv kan fortelje om situasjonen sin og kva brukaren ønskjer hjelp til. Nokre gonger haster det med å kome i gang med hjelpa, til dømes ved varsel om utkasting frå bustaden, eller der brukaren er familieforsørgjer. Saksbehandlarane set av to til to og ein halv time til første samtalen. Dei er opptekne av å tilpasse arbeidet etter brukarens behov, og det varierer kor lang tid det tek å få oversikt. Helseproblem og andre forhold rundt brukaren som kan påverke val av tiltak, er tema i samtalane. Saman med brukaren sjekkar dei tilsette inkassoregisteret, nettstaden til skatteetaten,  gjeldsregisteret eller andre stader som gir informasjon om brukarens inntekter, utgifter og gjeld. Når gjeldsrådgjevaren har fått oversikt, får brukaren informasjon om kva som er mogeleg steg vidare, til dømes med tanke på nedbetalingsplan, refinansiering, betalingsutsetjing. 

Informasjon om brukarens barn er ein viktig del av kartlegginga. Dei tilsette kartlegg om låg inntekt kan vere ein årsak til at barn ikkje går i barnehage, om det kan vere mogleg for familien å få redusert foreldrebetaling, om dei har betalt barnehagerekningane sine, og dei informerer om fritidskortet. Ofte er det behov for å søke om økonomisk stønad parallelt med den økonomiske rådgjevinga, for å sikre at barna får det dei skal ha. Søknad og behov blir vidareformidla til dei som jobbar med økonomisk stønad.

VI har sett journalnotat som gjer det lett å følgje arbeidet med oppfølginga.

Kontoret tilbyr økonomisk rådgjeving for ulike typar av økonomiske problem med ulik alvorsgrad. Det er primært gjeldsrådgjevaren som yter hjelp til brukarane med dei mest alvorlege økonomiske problema. Gjeldsrådgjevaren gjer § 17-vedtak, og dokumenterer i journalnotat. I Socio går det også fram kva tiltak som blir sett i verk. Dei andre tilsette gjev også økonomisk rådgjeving, som ledd i oppfølginga av vedtak etter § 18 om økonomisk stønad, og utan at det er gjort vedtak etter § 17, eller det kan liggje eit § 17-vedtak i § 18-vedtaket.

Dei brukarane vi snakka med, melder litt ulikt om korleis kontakten med Nav-kontoret har vore eller er. Nokre er godt fornøgde, medan nokre opplever å ikkje ha fått god nok hjelp.

Kommunen opplyser i brev 05.07.2024  at dei gjev brukarane med avtale om frivillig forvaltning og tvungen forvaltning vedtak og råd og rettleiing i tråd med § 17. Det går fram av tilbakemeldinga at prosessen fram mot ein avtale om frivillig forvaltning, eller vedtak om tvungen forvaltning omfattar tenesta økonomisk råd og rettleiing, og at brukarane får tilbod om vedtak etter § 17. Kommunen skriv at sjølv om brukarar har frivillig eller tvungen forvaltning, fører ikkje det i seg sjølv til at det vert gjort vedtak om tenester etter § 17. Kommunen skriv også at dei etter tilsynet i mars har gått gjennom rutinane som omhandlar brukarar i introduksjonsprogrammet. I tilbakemeldinga kjem det fram at alle nykomne flyktningar for tilbod om tenesta råd og rettleiing etter § 17, og kommunen understrekar at tenester etter § 17 ikkje vert utelukka som mogeleg tiltak, sjølv om desse brukarane har tett oppfølging av flyktningtenesta som omfattar hjelp med nettbank, budsjett og andre praktiske spørsmål knytt til det å bu i eit nytt land.

Kommunen skriv at dei etter tilsynet har ein tydlegare praksis for å informere om tenesta råd og rettleiing i samband med alle søknader om økonomisk sosialhjelp. Kommunen skriv at brukarane får tilpassa informasjon og tilbod om vedtak etter § 17 og informasjon om klagerett. Det kjem fram i tilbakemeldinga at sosialtenesta no gjer fleire vedtak etter § 17 i saker med behov for råd og rettleiing på nivå 0 og 1, og det vert dokumentert i journal om brukaren takkar nei til ei slik teneste.

Kommunen meiner på bakgrunn av dette at praksis no er i tråd med lovkrav på dette punktet og det går fram av dette vert følgt opp i vidare kvalitetsarbeid ved kontoret.

4. Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt lovgrunnlag

I dette kapittelet vurderer vi fakta i kapittel 3 opp mot lovreglane i kapittel 2.

Tilgang til tenesta 

Når det gjeld kravet om å gjere tenesta økonomisk rådgjeving tilgjengeleg for dei som kan ha behov for tenesta, har vi desse funna/merknadene:

Vi legg til grunn at Nav-kontoret har system for å identifisere og følgje opp behov for økonomisk rådgjeving. Det er ei klar forventing at alle tilsette skal kunne fange opp behov for økonomisk rådgjeving. Vi har høyrt og sett døme på korleis tilsette, både i og utanfor sosialtenesta, jobbar med å avdekke behov for økonomisk rådgjeving. Vi har ikkje merknader til det vi har høyrt om dette.

Ut frå det vi har fått opplyst i samband med tilsynet, legg vi til grunn at Nav-kontoret ikkje avviser personar med mogleg behov for økonomisk rådgjeving ved å vise til Økonomi- og gjeldsrådgjevingstelefonen i Nav eller andre aktørar.

Vi legg til grunn at alle brukarar får tilpassa informasjon ut frå sine føresetnader slik at hen vert i stand til å søke om tenesta.

Vi har også sett på om Nav-kontoret dokumenterer munnlege søknadar om økonomisk rådgjeving. Ut frå det vi har sett i journalnotat og ved mappegjennomgangen, legg vi til grunn at Nav-kontoret gjer dette. 

Avgjerd og oppstart av tenesta 

Når det gjeld kravet om å gjere skriftlege vedtak om tenesta og starte opp tenesta til rett tid, har vi desse funna/merknadene:

Vi har sett at brukaren er gitt høve til samtale om behovet sitt før vedtak blir gjort.

Vidare ser vi at Nav-kontoret set frist for oppstart av tenesta i vedtaket, ut i frå brukaranes behov og i kva grad saken hastar. Sjølv om grunngjevinga for fastsetjing av den konkrete fristen ikkje kjem fram i vedtaket, ser vi ut frå opplysningane i vedtaket at oppstarten er forsvarleg.  Vi har difor ikkje slått fast lovbrot på dette punktet, men kommunen bør likevel sikre at vurderinga av hastegraden kjem tydeleg fram i grunngjevinga.

Vidare har vi sett på om Nav gjer skriftlege vedtak om økonomisk rådgjeving. Vi fekk informasjon om at Nav-kontoret sjølve vurderte at dei burde gjere fleire § 17-vedtak ved enklare økonomisk rådgjeving. Vi legg til grunn at kommunen etter tilsynsbesøket har endra praksis, slik at det no vert gjort § 17-vedtak også ved enklare økonomisk rettleiing, og at dette også kan omfatte dei som er i introduksjonsprogrammet eller har frivillig eller tvungen forvaltning.

Etter tilbakemeldinga frå kommunen 05.07.2024, legg vi til grunn at kommunen no har ein praksis der dei informerer om tenesta i § 17 i samband med handsaming av alle søknader om økonomisk sosialhjelp, der det kjem fram behov for enklare økonomisk rådgjeving, også til brukarar som har avtale om frivillig forvaltning eller tvungen forvaltning, og deltakarar i introduksjonsprogrammet, og at brukarar som ønskjer tenesta får vedtak. Vi har lagt vekt på informasjon om at kommunen no gjer fleire vedtak etter § 17 , og at det vert dokumentert i journal dersom brukaren takkar nei til tenesta. Vi legg til grunn at kommunen følgjer dette opp framover, som eit ledd i kvalitetsarbeidet ved kontoret.

Vi har også vurdert om teneste har kome i gang tidsnok etter kor mykje det hasta. Vi har sett at Nav-kontoret til vanleg startar tenesta økonomisk rådgjeving med ein gong, eller så raskt at brukaren får tenesta raskt nok uansett behov og hastegrad. Vi har sett nokre få saker der det har gått lang tid før oppstart at det kan ha ført til forverring av brukarens situasjon, utan at vi kan sjå vurderingar som kan forklare dette.  Vi har kome til at det samla sett ikkje er grunnlag for å slå fast lovbrot på dette punktet, men vi vil understreke at kommunen må sikre at brukarane blir følgde tett nok opp i periodar der det er avtalt at dei skal ordne opp i noko sjølve.

Oppfølging av brukarar som mottek tenesta økonomisk rådgjeving

Når det gjeld kravet om at Nav-kontoret skal sørge for forsvarleg oppfølging av brukarar som mottek tenesta økonomisk rådgjeving, har vi desse funna/merknadene:

Vi legg til grunn at Nav-kontoret gjev brukaren tilbod om samtalar, kartlegg brukarens økonomiske forhold, kartlegg særlege utgifter til barn når brukaren har forsørgjaransvar, og kartlegg om andre forhold i brukarens livssituasjon kan påverke val av tiltak i den økonomiske rådgjevinga. Vidare at kartlegginga skjer i samarbeid med brukaren, og at Nav-kontoret utformar tiltaka i samarbeid med brukaren. 

Vidare legg vi til grunn at Nav-kontoret tilbyr økonomisk rådgjeving for ulike typar økonomiske problem med ulik alvorsgrad. Vi har i mappegjennomgangen sett at det vert ytt teneste på ulike nivå.

Vi har også sett at rettleiingsarbeidet blir dokumentert.

5. Statsforvaltarens konklusjon

Her presenter vi konklusjonen av undersøkinga vår, basert på vurderingane i kapittel 4.

Vi har ved dette tilsynet ikkje avdekt lovbrot.

Vedlegg: Gjennomføring av tilsynet

I dette vedlegget omtaler vi korleis tilsynet vart gjennomført, og kven som deltok.

Varsel om tilsynet vart sendt 12. februar 2024.

Før tilsynet, hadde vi telefonsamtale med fem personar i målgruppa for tilsynet, om deira erfaring med Nav Kvams arbeid.

Vi fekk ein del dokument tilsendt på førehand, og hadde gjennomgått desse før tilsynet. Andre dokument vart lagt fram for oss dei to tilsynsdagane. Vi gjekk gjennom dokumentasjon knytt til søknader, vedtak og oppfølging i 18 klientsaker. 

Tabellen under viser kven som vart intervjua, og kven som deltok på sluttmøtet ved tilsynsbesøket:

Ikkje publisert her.

Desse deltok frå Statsforvaltaren:

• seniorrådgjevar Kjerstin Holm Carlsen, revisor  
• seniorrådgjevar Linda Kråkenes, revisjonsleiar  
• seniorrådgjevar Malin Roseanne Espejo, observatør

Alle tilsynsrapportar frå dette landsomfattande tilsynet

2024-2025 Nav – økonomisk rådgivning til personer i en vanskelig livssituasjon

Søk etter tilsynsrapporter

Søk