Lege lot fysioterapeut gi injeksjoner i ledd uten å ta leges ansvar – fikk advarsel for brudd på reglene om medhjelper m.m.

Unntatt fra offentlighet i henhold til offentlighetsloven § 13, jf. forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 1

Vedtak om advarsel

Statens helsetilsyn har vedtatt å gi deg en advarsel i medhold av helsepersonelloven § 56 første ledd. Vi har kommet til at du har brutt kravet til faglig forsvarlighet i samme lovs § 4. Vi har også kommet til at du har brutt § 5 om bruk av medhjelpere og § 40 om krav til journalføring.

Du kan klage på vedtaket innen tre – 3 – uker fra du mottar dette brevet.

Saksbehandlingen hos Statens helsetilsyn

Statens helsetilsyn viser til tilsynssak oversendt fra Fylkesmannen i XXXX (heretter Fylkesmannen) ved brev datert XXXX. Tilsynssaken gjelder din bruk av fysioterapeut som din medhjelper, din rekvirering av legemidler og journalføring.

I brev av XXXX oversendte Fylkesmannen vedtak fra NAV Kontroll XXXX datert XXXX, om tap av retten til å praktisere for trygdens regning i ett år fra XXXX. I samme oversendelse fremgår at Helfo har vedtatt at du har tapt retten til å praktisere for trygdens regning i tre år, fra XXXX til og med XXXX. Statens helsetilsyn har ikke tilstrekkelig informasjon til å foreta en selvstendig vurdering av det faktum som fremgår av vedtakene fra NAV og Helfo, og vi finner det ikke hensiktsmessig å utvide den aktuelle tilsynssaken mot deg til også å gjelde disse forholdene.

Vi orienterte deg i brev datert XXXX om at vi ville vurdere å gi deg en advarsel. Vi har ikke mottatt uttalelse fra deg.

Saksforholdet

Du er utdannet i XXXX og fikk autorisasjon som lege i Norge den XXXX. Du er født XXXX og ditt helsepersonellnummer er XXXX. På tidspunktet for de aktuelle hendelsene arbeidet du som fastlege ved Legesenter XXXX. I e-post av XXXX opplyste advokatfullmektig XXXX at du var 100 % sykmeldt.

Statens helsetilsyn har vurdert saken på grunnlag av dokumentene du har fått oversendt tidligere i saksbehandlingen. Under gjør vi rede for de forholdene som har hatt betydning for vår vurdering.

Tilsynssaken ble opprettet på bakgrunn av melding datert XXXX fra kommuneoverlege XXXX og virksomhetsleder primærhelse XXXX i XXXX kommune.

Kommunen hadde fått en bekymringsmelding datert XXXX fra fysioterapeut XXXX, knyttet til XXXX virksomhet som fysioterapeut. Ifølge XXXX samarbeidet XXXX med en lege som sto ansvarlig for å skrive ut kortisonpreparater til injeksjon i XXXX praksis. XXXX var i tvil om fysioterapeuten hadde lov til å sette disse injeksjonene uten lege til stede. I sin uttalelse av XXXX til Fylkesmannen skrev fysioterapeut XXXX blant annet at han var i ferd med å erstatte/bytte ut deg som tverrfaglig samarbeidslege, og at han skulle skaffe «ny lege inn» ved klinikken. Vi legger derfor til grunn at du var faglig ansvarlig for behandlingen med kortisoninjeksjoner frem til XXXX fikk ny samarbeidende lege.

Fylkesmannen ba deg i brev av XXXX om utskrift av journalene til seks navngitte pasienter, og utfyllende opplysninger knyttet til ditt samarbeid med XXXX.

Du oversendte utskrift av journal for pasient XXXX ved brev av XXXX. Utdrag fra journalen gjengis nedenfor.

Utdrag fra din uttalelse av XXXX

I brev av XXXX opplyser du at du har hatt et samarbeid med XXXX i mange år. De første årene sendte du dine pasienter til ham med et godt resultat. Etter hvert begynte dere med et tettere samarbeid om dine pasienter, med tverrfaglige møter der pasienten var til stede. Dere gikk gjennom pasientens papirer og hele sykehistorien, og deretter undersøkte dere pasientens problemer klinisk og vurderte videre behandling. Du forteller at du skrev ut legemidlene til XXXX for at dere skulle ha de tilgjengelige for pasientene med en gang etter de tverrfaglige møtene.

Ifølge deg forklarte XXXX at han hadde gjennomført flere kurs og eksamener i injeksjoner og injeksjonsterapi, og han forsikret deg om at han var kvalifisert til å forestå injeksjonsbehandling. XXXX brukte ultralyd når han satte sprøytene slik at dere kunne se at de ble satt riktig. Du skriver at XXXX satte sprøytene meget godt og på riktig plass. Ettersom dette ga gode resultater fortsatte dere med dette også for andre pasienter, der XXXX sendte epikriser til pasientenes fastlege om hvilken behandling de hadde fått. Dere hadde etter hvert faste tverrfaglige møter hver torsdag kveld. Dere avsluttet de tverrfaglige møtene våren XXXX.

Dersom du etter én til to behandlinger så at det ikke hadde noen effekt, sendte du pasienten videre for mer utredning.

Etter tilsynssaken i XXXX (gjengitt nedenfor) endret dere rutinene. Av praktiske grunner var det XXXX som hentet ut legemidlene etter fullmakt, men han hentet de nå ut etter behov og ikke for lagring. Han rapporterte til deg om hvilke legemidler og hvor mye han hadde hentet ut, slik at du hadde kontroll over dette.

Du opplyser at du har tre mapper med dokumentasjon fra møtene med XXXX. Du sluttet med mappene da XXXX installerte «Helsenett», slik at han kunne sende epikriser. Ettersom du kun kjenner til den ene av de seks navngitte pasientene, la du ved epikrise for pasient XXXX.

Du mener behandlingen var meget god og ga gode resultater. Vedlagt følger en uttalelse fra en annen fastlege som skriver at injeksjonsbehandlingen har hatt god effekt på hans pasient. Vedlagt følger også informasjonsskriv dere ga pasientene som fikk sprøyter.

Ifølge deg ble all injeksjonsbehandling utført av XXXX i samråd med deg, eller pasientens fastlege. Du har ingen indikasjoner på at XXXX misbrukte reseptene du skrev ut.

Du opplyser at du avsluttet samarbeidet med XXXX våren/sommeren XXXX fordi du fikk problemer med Helfo som ikke ville godta de tverrfaglige møtene, og påla deg å tilbakebetale det du hadde mottatt av trygderefusjon for møtene.

Vedlagt følger en journalkopi hvor XXXX er oppført som pasient. Journalen omfatter perioden XXXX til XXXX, og består i all hovedsak av en oversikt over de legemidlene du rekvirerte til XXXX i perioden XXXX til XXXX. Vedlagt er også lister fra apotekene over hva de leverte til XXXX i perioden XXXX til XXXX på bakgrunn av dine rekvisisjoner.

Utdrag fra journaler

Din oversendelse er vedlagt flere hundre sider med dokumenter som dels består av rapporter/epikriser fysioterapeut XXXX har sendt deg i årene XXXX til XXXX, dels ark med håndskrevne notater som omhandler felles pasienter. Mange av de håndskrevne arkene har som overskrift «tverrfaglig». Disse arkene fremstår som uredigerte og stikkordspregede. Det er stedvis svært sparsomt med kliniske opplysninger, og det er uklart hvem som har skrevet notatene. Stedvis mangler pasientens fødselsdato, personnummer, og/eller adresse og telefonnummer. Det fremkommer at flere av pasientene behandles med kortisoninjeksjoner og «tapping».

Eksempelvis omhandler et håndskrevet notat datert XXXX pasienten XXXX, som har artritt i kne. Fødselsdato, personnummer, adresse og telefonnummer mangler. Videre er anført «Predn + Celebra videre». Legemiddeldosering, plan for legemiddelbehandlingen og begrunnelse for å kombinere Predn(isolon) og Celebra mangler.

Håndskrevet notat datert XXXX omhandler en pasient hvor fødselsdato XXXX er eneste informasjon om pasientens identitet. Navn, adresse, telefonnummer og personnummer mangler. Det anføres at pasienten har plager i kne og fot, og legemiddelet Vimovo nevnes uten ytterligere kommentarer, som for eksempel indikasjon, dosering og behandlingslengde.

I tillegg til journal på pasient XXXX (pasient 6 nedenfor), er din oversendelse vedlagt maskinskrevne rapporter/epikriser/journalnotater som er sendt fra fysioterapeut XXXX til deg. Avslutningsvis på samtlige av disse maskinskrevne rapportene er det skrevet: «mer info vedr XXXX: se www.XXXX.no /tverrfaglig med lege XXXX».

Vi vil i det følgende omtale dokumentasjonen til fem tilfeldig valgte pasienter, i tillegg til pasient XXXX.

Pasient 1: XXXX., kvinne født XXXX

Følgende fremgår av journalnotat XXXX: «Tverrfaglig samarbeidssmøte med lege XXXX, helhetlig planlegging,u-søkelse, møte, samtale m.anamnese,evaluering,mm osv (...) Vi satte ultralydveiledet 20 mg Kenacort + 1 ml xylocain 1 % i ac leddet, fin treff og alt gikk fint vedr injeksjonen. Satte så 3,3 ml xylocain 1 5 + 30 mg Kenacort t i bursaen samme ve skulder».

Pasient 2: XXXX mann født XXXX

Følgende fremgår av journalnotat XXXX: «Tverrfaglig samarbeidssmøte med lege XXXX, helhetlig planlegging,u-søkelse, møte, samtale m.anamnese,evaluering,mm osv satt 40 mg Kenacort t + 3 ml xylocain 1 % i bursaen, alt gikk fint, satte også 20 mg Kenacort T i albue leddet (...)».

Pasient 3: XXXX., kvinne født XXXX

Av journalnotat XXXX fremgår: «Tverrfaglig samarbeidssmøte med lege XXXX, helhetlig planlegging,u-søkelse, møte, samtale m.anamnese,evaluering,mm osv Satte i subdeltoid, 40mg Kenacort t + 3,3 ml xylocain 1 %».

Pasient 4: XXXX., mann født XXXX

Journalnotat XXXX lyder: «Tverrfaglig samarbeidssmøte med lege XXXX, helhetlig planlegging,u-søkelse, møte, samtale m.anamnese,evaluering,mm osv. (...) Satte litt over halvparten i bursaen + halve i supraspinatus».

Pasient 5: XXXX., mann født XXXX

Det fremgår at pasienten har diagnosen de Quervains seneskjedebetennelse. Den XXXX fikk pasienten ultralydveiledet injeksjon med 20 mg Kenacort-T og 0,5 ml Xylocain 1 %. Fysioterapeut XXXX skrev i journalnotatet at han konfererte med deg i telefon «før og etter».

Pasient 6: XXXX, kvinne født XXXX

Vi har mottatt journal for perioden XXXX til XXXX. I epikrise datert XXXX skriver fysioterapeut XXXX blant annet at etter å ha ringt deg, prøvde han å aspirere fra høyre kne, og satte deretter ultralydveiledet injeksjon i kneleddet. I epikrise datert XXXX, fremgår det av et notat fra XXXX at du anbefalte at fysioterapeuten utførte tapping/injeksjon i høyre kneledd, hvis indisert. Fysioterapeuten tappet kneet for 32 ml væske og injiserte ultralydveiledet 5,5 ml saltvann og 40 mg Kenacort-T. Du har journalført at du XXXX sendte henvisning for røntgen- og MR-undersøkelse av høyre kne. MR-undersøkelse ble utført XXXX og viste væske i kneleddet, progresjon av brusksvinn i laterale leddkammer, og tilkommet lettgradig meniskdegenerasjon.

Tidligere tilsynssaker

Tidligere tilsynssak mot deg og fysioterapeut XXXX

Tidligere Fylkesmannen i XXXX (nå Fylkesmannen i XXXX) avsluttet en tilsynssak mot deg og fysioterapeut XXXX ved brev av XXXX. Saken gjaldt at du rekvirerte 100-pakninger av legemiddelet Kenacort-T injeksjonsvæske som ble utlevert til XXXX praksis. På resepten hadde du oppført XXXX som pasient, og anført tre gangers reiterering. Oppgaven med å sette injeksjoner ble delegert til XXXX, noe som gjorde ham ansvarlig for behandlingen. XXXX viste til at du følte deg sikker på at han hadde rett kompetanse. XXXX injiserte så legemiddelet på pasienter uten at injeksjonene var forordnet av lege som først hadde vurdert pasientene individuelt.

Fylkesmannen vurderte at deres handlemåte ikke var forsvarlig, og pekte på at det aldri må være tvil om hvem som er ansvarlig for undersøkelser, diagnostikk og behandling for hver enkelt pasient. Fylkesmannen viste spesielt til at før en lege ordinerer et legemiddel, må legen kjenne sykehistorien, ha undersøkt pasienten og eventuelt fått utført tilleggsundersøkelser. Differensialdiagnoser må ha vært vurdert. Legen må vurdere hvilket legemiddel det er mest hensiktsmessig å bruke, vurdere om det foreligger kontraindikasjoner, om det kan gi interaksjoner, og om spesielle forsiktighetsregler må følges. Legen skal dokumentere alle disse opplysningene i pasientens journal. Fylkesmannens konklusjon var at både du og fysioterapeut XXXX hadde handlet i strid med helsepersonelloven §§ 4 og 5.

Øvrige tilsynssaker

Tidligere Fylkesmannen i XXXX avsluttet en tilsynssak mot deg XXXX, knyttet til din rekvirering av vanedannende legemidler til en pasient. Fylkesmannen vurderte din rekvirering som uforsvarlig, og at du hadde brutt meldeplikten (helsekrav til førerkort).

I brev av XXXX avsluttet tidligere Fylkesmannen i XXXX en tilsynssak mot deg vedrørende din oppførsel og mangel på medisinske vurderinger overfor en pasient. Fylkesmannen vurderte at du hadde brutt forsvarlighetskravet i helsepersonelloven § 4, informasjonsplikten i § 10 og journalføringsplikten i §§ 39 og 40.

I avgjørelse av XXXX kom daværende Fylkesmannen i XXXX til at du ikke hadde brutt helsepersonelloven § 4. Fylkesmannen kom til at din rekvirering av vanedannende legemidler ikke fremsto som uforsvarlig.

Statens helsetilsyns vurdering

På bakgrunn av saksforholdet som beskrevet over vil vi vurdere om du har handlet i strid med kravet til faglig forsvarlighet i helsepersonelloven § 4, bruk av medhjelper i § 5 og kravene til journalføring i § 40. Helsepersonelloven § 4 første og andre ledd lyder:

«Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig.

Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig. Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell. Helsepersonell har plikt til å delta i arbeid med individuell plan når en pasient eller bruker har rett til slik plan etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-5.»

Helsepersonelloven § 5 første ledd lyder:

«Helsepersonell kan i sin virksomhet overlate bestemte oppgaver til annet personell hvis det er forsvarlig ut fra oppgavens art, personellets kvalifikasjoner og den oppfølgning som gis. Medhjelpere er underlagt helsepersonells kontroll og tilsyn.»

Helsepersonelloven § 40 første ledd lyder:

«Journalen skal føres i samsvar med god yrkesskikk og skal inneholde relevante og nødvendige opplysninger om pasienten og helsehjelpen, samt de opplysninger som er nødvendige for å oppfylle meldeplikt eller opplysningsplikt fastsatt i lov eller i medhold av lov. Journalen skal være lett å forstå for annet kvalifisert helsepersonell.»

Helsepersonelloven § 40 må sees i sammenheng med kravene i forskrift om pasientjournal. Den 1. juli 2019 trådte ny forskrift om pasientjournal i kraft. Bestemmelsene fra den opphevede pasientjournalforskriften er i det vesentlige videreført i ny pasientjournalforskrift. Ettersom de aktuelle hendelsene skjedde før 1. juli 2019, vil de vurderes etter den tidligere pasientjournalforskriften. Vi viser særlig til § 8 om kravene til journalens innhold, hvor følgende fremgår av bokstavene a, e, f og h:

«Pasientjournalen skal inneholde følgende opplysninger dersom de er relevante og nødvendige:

a) Tilstrekkelige opplysninger til å kunne identifisere og kontakte pasienten, blant annet pasientens navn, adresse, bostedskommune, fødselsnummer, telefonnummer, sivilstand og yrke. (...)

e) Bakgrunnen for helsehjelpen, opplysninger om pasientens sykehistorie, og opplysninger om pågående behandling. (…)

f) Foreløpig diagnose, observasjoner, funn, undersøkelser, diagnose, behandling, pleie og annen oppfølgning som settes i verk og resultatet av dette. Plan eller avtale om videre oppfølgning. (...)

h) Overveielser som har ledet til tiltak som fraviker fra gjeldende retningslinjer. (...)».

De sentrale vurderingstemaene i saken er:

• Om du har handlet i strid med kravet til faglig forsvarlighet knyttet til fysioterapeut XXXX injeksjonsbehandling av pasienter, jf. helsepersonelloven § 4

• Om din bruk av medhjelper har vært faglig uforsvarlig, jf. helsepersonelloven § 5.

• Om du har handlet i strid med kravene til journalføring i helsepersonelloven § 40, jf. tidligere journalforskrift § 8.

I saker der Statens helsetilsyn vurderer å gi en advarsel har Statens helsetilsyn bevisbyrden. Dette innebærer at vi må sannsynliggjøre at vilkårene for å gi en advarsel er oppfylt før vi kan treffe vedtak. Alminnelig sannsynlighetsovervekt er som hovedregel tilstrekkelig. Det vil si at vi legger til grunn det saksforholdet vi mener er mest sannsynlig.

Faglig forsvarlighet

Statens helsetilsyn har vurdert om du har handlet i strid med kravet til faglig forsvarlighet knyttet til fysioterapeut XXXX injeksjonsbehandling av pasienter, jf. helsepersonelloven § 4.

God praksis

God praksis når allmennlege yter helsehjelp er at legen innhenter relevante opplysninger om pasientens sykehistorie, og på grunnlag av sykehistorien utfører nødvendig klinisk undersøkelse og sørger for eventuelle tilleggsundersøkelser, eksempelvis laboratorieprøver eller henvisning til radiologisk spesialisthelsetjeneste. Basert på sykehistorien, funn ved klinisk undersøkelse, og resultatet av tilleggsundersøkelser, forventes at legen stiller en eller flere diagnoser. Ut fra diagnosen(e), velger legen behandling mot pasientens helseproblem. Et behandlingsalternativ kan være bruk av legemidler.

Rekvirering av legemidler er et legeansvar. Med rekvirering forstås valg av legemiddel, legemiddelform, dose, tidspunkt for administrering og oppstart, og fortsettelse eller avslutning av behandlingen. Forsvarlig behandling med legemidler innebærer blant annet at legen rekvirerer legemiddelet til rett pasient, på rett indikasjon, i rett tid og med rett dosering. Det forventes at behandlende lege følger opp pasienten med nødvendig effektevaluering og håndtering av eventuelle bivirkninger.

For hvert legemiddel forventes at ansvarlig lege i nødvendig utstrekning tar hensyn til preparatomtalen i Felleskatalogen når det gjelder indikasjon, kontraindikasjon, dosering, bivirkninger, interaksjoner og forsiktighetsregler.

Vår vurdering

De mottatte journalene og din uttalelse til Fylkesmannen gjenspeiler i svært liten grad din innhenting av relevante opplysninger om pasientenes sykehistorie, gjennomføring av klinisk undersøkelse og effektuering av eventuelle tilleggsundersøkelser som måtte være nødvendig knyttet til de aktuelle pasientene. Videre fremgår i svært liten grad eventuelle differensialdiagnostiske overveielser og faglige vurderinger som leder fram til aktuelle behandlingsvalg. Spesielt mangler de beskrevne injeksjonsbehandlingene faglige opplysninger knyttet til indikasjon, valg av legemiddel og injeksjonsteknikk.

Som rekvirerende lege er du også behandlingsansvarlig lege. Vi vurderer imidlertid at den foreliggende dokumentasjonen viser at det er fysioterapeut XXXX som har hatt det overordnede ansvaret når det gjelder injeksjonsbehandlingen, med svært liten involvering fra deg når det gjelder diagnostikk, legemiddelvalg, valg av injeksjons- teknikk, effektevaluering og strategi for videre oppfølging av pasienten.

Etter vår vurdering har du handlet i strid med kravet til faglig forsvarlighet knyttet til fysioterapeut XXXX injeksjonsbehandling av pasienter, jf. helsepersonelloven § 4.

Bruk av medhjelper

Statens helsetilsyn har under dette punktet vurdert om din bruk av medhjelper har vært faglig uforsvarlig, jf. helsepersonelloven § 5.

God praksis

Helsepersonell kan i sin virksomhet overlate bestemte oppgaver til annet personell hvis det er forsvarlig ut fra oppgavens art, personellets kvalifikasjoner og den oppfølgningen som gis. Medhjelpere er underlagt helsepersonells kontroll og tilsyn, jf. helsepersonelloven § 5.

Den som overlater oppgaven skal kunne føre forsvarlig kontroll og tilsyn med medhjelperen, og gi nødvendige instruksjoner. Dette innebærer at behandlingsansvarlig lege er tilgjengelig for å gi råd, veiledning og instruksjon underveis.

For å kunne utføre injeksjoner med legemidler i ledd og bløtdeler, forutsettes det at behandleren har den teoretiske og praktiske utdanningen som kreves. I tillegg kreves nødvendig medisinsk kompetanse for å kunne avgjøre om det foreligger indikasjon for behandling med legemiddel, og for å kunne foreta rett legemiddelvalg og valg av dose. I en slik vurdering må helsepersonellet også vurdere om det foreligger aktuelle kontraindikasjoner, eller aktuell interaksjonsproblematikk hos pasienten. Det må foreligge plan for oppfølging med tanke på behandlingseffekt og eventuelle bivirkninger knyttet til legemiddelet. Det forutsettes også at helsepersonellet har kompetanse til å håndtere bivirkninger som oppstår umiddelbart i tilslutning til injeksjonen. Eksempelvis vil legemiddelet Xylocain gi risiko for bivirkninger som blodtrykksfall og hjerterytme-forstyrrelse. Dette er alvorlige bivirkninger som krever umiddelbar behandling av kvalifisert personell. Vi viser for øvrig til Felleskatalogens preparatomtaler for utfyllende opplysninger om bivirkningsrisiko og anbefalte forsiktighetsregler.

Vår vurdering

For all legemiddelbehandling gjelder at lege først må ha stilt den aktuelle diagnosen på en faglig forsvarlig måte. Når diagnosen er stilt, kan eventuell legemiddelbehandling velges ut fra hva som er god praksis og gjeldende retningslinjer for den aktuelle diagnosen. På bakgrunn av saksforholdet som er beskrevet ovenfor, legger vi til grunn at du som behandlingsansvarlig lege har overlatt til fysioterapeut XXXX å stille diagnoser og velge legemiddel fra et utvalg legemidler du har rekvirert til hans klinikk. Vi viser blant annet til journalopplysningene knyttet til pasient 5 og 6 ovenfor.

Ettersom du ikke var til stede da XXXX utførte injeksjonene, var du avskåret fra å føre forsvarlig kontroll og tilsyn med ham underveis, og du var utilgjengelig for å gi råd, veiledning og instruksjon mens injeksjonsbehandlingen pågikk. Verken du eller XXXX synes å ha oppmerksomhet rettet mot faren for bivirkninger, og det foreligger ingen plan for hvordan eventuelle bivirkninger skulle håndteres.

Det forventes at du som lege kjenner til at fysioterapeuter ikke har den medisinske kompetansen som kreves for å kunne avgjøre om det foreligger indikasjon for behandling med legemiddel, og for å kunne foreta rett legemiddelvalg og valg av dose. Det forventes videre at du som lege kjenner til at fysioterapeuter ikke har kompetanse til å håndtere legemiddelbivirkninger som kan oppstå for eksempel ved injeksjon av Xylocain.

Statens helsetilsyn vurderer at din bruk av medhjelper har vært faglig uforsvarlig, jf. helsepersonelloven § 5.

Journalføring

Statens helsetilsyn har vurdert om du har handlet i strid med kravene til journalføring, jf. helsepersonelloven § 40, jf. tidligere journalforskrift § 8.

God praksis

En pasientjournal har flere funksjoner. Den skal fungere som et arbeidsverktøy, og i tillegg gi blant annet pasienter og tilsynsmyndigheten anledning til å få innsyn i den behandlingen som er utført. Pasientjournalen er også sentral når pasienter bytter behandler, slik at ny behandler kan få oversikt over helsehjelpen som tidligere er gitt.

Journalen skal inneholde relevante og nødvendige opplysninger om pasienten og helsehjelpen. Dette innebærer at det blant annet skal være dokumentert opplysninger om kontaktårsak, sykehistorie, undersøkelse, funn, kliniske vurderinger og diagnostiske overveielser, i tillegg til plan for videre behandling. Opplysninger om utveksling av informasjon med annet helsepersonell, skal også dokumenteres.

Vår vurdering

Statens helsetilsyn vurderer at de oversendte arkene med håndskrevne notater knyttet til felles pasienter, er stikkordspregede og svært ufullstendige. Det er flere steder sparsomt med kliniske opplysninger og uklart hvem som har skrevet notatene. Flere stedet mangler sentrale opplysninger om pasientene. Dokumentene som er maskinskrevet er i hovedsak journalnotater, rapporter og epikriser du har mottatt fra fysioterapeut XXXX. Svært lite av den oversendte dokumentasjonen er pasientjournaler skrevet av deg.

Statens helsetilsyn vurderer at din journalføring knyttet til pasientene du og XXXX samarbeidet om, er svært mangelfull og utgjør brudd på helsepersonelloven § 40, jf. tidligere journalforskrift § 8.

Vurdering av om du skal gis en advarsel

Statens helsetilsyn har kommet til at du har brutt helsepersonelloven §§ 4, 5 og 40. Vi vil derfor vurdere om du skal gis en advarsel i medhold av helsepersonelloven § 56 første ledd, som lyder:

«Statens helsetilsyn kan gi advarsel til helsepersonell som forsettlig eller uaktsomt overtrer plikter etter denne lov eller bestemmelser gitt i medhold av den, hvis pliktbruddet er egnet til å medføre fare for sikkerheten i helse- og omsorgstjenesten, til å påføre pasienter og brukere en betydelig belastning eller til i vesentlig grad å svekke tilliten til helsepersonell eller helse- og omsorgstjenesten.»

For å gi advarsel er det for det første et vilkår at du har handlet forsettlig eller uaktsomt. Vurderingstemaet i denne saken er om du har handlet uaktsomt. I denne vurderingen skal Statens helsetilsyn ta stilling til om du kan bebreides. Vi legger blant annet vekt på om du hadde handlingsalternativer i de aktuelle situasjonene.

Statens helsetilsyn vurderer at du på selvstendig grunnlag kunne undersøkt og vurdert de aktuelle pasientene. Du kunne selv utført nødvendige injeksjoner og punksjoner, og du kunne henvist til fysioterapeut de pasientene som hadde behov for tradisjonell fysioterapi. Dersom du ikke selv hadde nødvendig kompetanse til å foreta injeksjoner og punksjoner, kunne du henvist aktuelle pasienter til annen lege med nødvendig kompetanse. Du kunne videre unngått å legge til rette for at fysioterapeut satte injeksjoner med legemidler uten din tilstedeværelse. Endelig kunne du som behandlingsansvarlig lege overholdt dokumentasjonsplikten for pasientene som ble behandlet med legemidler rekvirert av deg.

Statens helsetilsyn har på dette grunnlaget kommet til at du hadde handlingsalternativer i de aktuelle situasjonene og at du derfor handlet uaktsomt.

Det andre vilkåret som må være oppfylt er at handlingene er egnet til å «medføre fare for sikkerheten i helse- og omsorgstjenesten», «påføre pasienter og brukere en betydelig belastning», eller til i «vesentlig grad å svekke tilliten til helsepersonell eller helse- og omsorgstjenesten». Det er ikke avgjørende om handlingene i den aktuelle saken faktisk har fått slike konsekvenser.

Det at pasienter behandles med legemidler i form av injeksjoner uten at behandlings- ansvarlig lege har utført grunnleggende utredning og diagnostikk, og uten at behandlingsansvarlig lege fører forsvarlig tilsyn og kontroll med injeksjons- behandlingen, er egnet til å «påføre pasienter en betydelig belastning» i form av feilbehandling og komplikasjoner knyttet til behandlingen. Dette kan være bivirkninger av legemidlene, og infeksjoner eller vevsskade som følge av injeksjonen. Det å bruke medhjelper på en måte som innebærer risiko for alvorlige legemiddelbivirkninger, er også egnet til å «medføre en fare for sikkerheten i helse- og omsorgstjenesten».

Mangelfull journalføring er egnet til å «påføre pasienter en betydelig belastning», og til å «medføre fare for sikkerheten i helse- og omsorgstjenesten», ved at journalen ikke gir et korrekt bilde av behandlingen som er gitt.

Hovedvilkårene for å gi deg en advarsel i medhold av helsepersonelloven § 56 første ledd er oppfylt. Statens helsetilsyn skal likevel foreta en skjønnsmessig vurdering av om du skal gis en advarsel. En slik vurdering skjer med utgangspunkt i formålet med å gi advarsel, som er å reagere på alvorlige overtredelser av helsepersonelloven.

Reaksjonen skal bidra til å fremme pasientsikkerhet, kvalitet i helse- og omsorgstjenesten og til å forhindre fremtidige lovbrudd.

Statens helsetilsyn vurderer at rekvirering av legemidler, bruk av medhjelper og journalføring ligger i kjerneområdet av vanlig allmennmedisinsk virksomhet, og det forventes derfor at du som lege behersker dette godt. Vi ser alvorlig på at du utviser svikt på disse sentrale fagområdene. Vi viser også til at Fylkesmannen tidligere har påpekt at din yrkesutøvelse knyttet til denne type behandling har vært uforsvarlig, uten at du i tilstrekkelig grad har innrettet deg. Din redegjørelse gir heller ikke uttrykk for at du innser at du har gjort feil, og at du burde handlet annerledes.

Statens helsetilsyn har etter en samlet vurdering kommet til at overtredelsene av helsepersonelloven er så alvorlige at du skal gis en advarsel.

Vedtak

Statens helsetilsyn gir deg i medhold av helsepersonelloven § 56 første ledd en advarsel for brudd på lovens §§ 4, 5 og 40.

Vi sender informasjon om vedtaket til Inspektionen för vård och omsorg (IVO) i Sverige, Styrelsen for Patientsikkerhed i Danmark og andre aktuelle instanser (arbeidsgiver, avtalepart, etc.). Se vedlagte kopi.

Klagerett

Du har rett til å klage på vedtaket, jf. forvaltningsloven § 28. Klagefristen er tre – 3 – uker fra du mottar dette brevet. Vi viser til vedlagte informasjonsskriv som har nærmere opplysninger om reglene for klage.

En eventuell klage sender du til Statens helsetilsyn. Det er Statens helsepersonellnemnd som er klageinstans, jf. helsepersonelloven § 68 andre ledd.

Med hilsen

XXXX
ass. direktør

XXXX
rådgiver

Brevet er godkjent elektronisk og sendes derfor uten underskrift

Vedlegg:
Melding om rett til å klage over forvaltningsvedtak
Kopi av melding til aktuelle instanser

Kopi:
Fylkesmannen i XXXX
Advokatfirmaet XXXX v/advokat XXXX

Juridisk saksbehandler: XXXX
Helsefaglig saksbehandler: XXXX

Lenker om tilsynssaker

Avgjørelser i enkeltsaker – søkeside

Enkeltsaker fra helse- og omsorgstjenesten og varselsaker (§ 3-3 a)

Les mer om tilsynssaker