Gikk inn i pasientjournal i oppdrag som sakkyndig vitne for forsikringsselskap – advarsel til lege
En advokat klaget på vegne av en pasient over at en overlege hadde tatt ut helseopplysninger underlagt taushetsplikt. Legen gjorde dette som del av et oppdrag som sakkyndig vitne for et forsikringsselskap i en rettsak, og tilgang til pasientens journal på sykehuset hadde legen som del av jobben der. Overlegen hadde ikke hatt behandleransvar for pasienten. Legen nektet å godta den boten som ble gitt og ble frifunnet av retten fordi handlingen ikke var grovt uaktsom. Helsepersonelloven krever uaktsomhet, ikke grov, for å ilegge advarsel, og utfallet av straffesaken ble ikke avgjørende for tilsynsmyndigheten.
Statens helsetilsyn bygget sin avgjørelse på at å tilegne seg helseopplysninger i et sakkyndigoppdrag verken er knyttet til å gi helsehjelp eller har annen hjemmel i lov eller forskrift, og er en sammenblanding av roller. Selv om en pasient har samtykket – det var ikke tilfelle i denne saken – bør helsepersonell i sakkyndigoppdrag la være å bruke den tilgangen de har som ansatt. Handlingen svekker tilliten til helsepersonell og til at pasienter kan stole på at helseopplysninger ikke spres i strid med lovens regler om taushetsplikt. Legen ble gitt en advarsel.
Statens helsetilsyn avgjør hvert år et betydelig antall tilsynssaker overfor helsepersonell og virksomheter i helsetjenesten basert på informasjon om enkelthendelser. Noen av disse blir publisert på denne nettsiden i anonymisert form. Sakene er ment som eksempelsaker for at virksomheter og personell skal ha nytte av dem og for å informere om vår virksomhet, og ikke som en hjelp til identifisering av enkeltsaker og enkeltpersonell.
Offentlighetens krav på innsyn i enkeltsaker er ivaretatt gjennom at alle kan be om innsyn i enkeltdokumenter, basert på offentlig tilgjengelige postlister.
Unntatt fra offentlighet i henhold til offentlighetsloven § 13, jf. forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 1
Vedtak om advarsel
Statens helsetilsyn har vedtatt å gi deg en advarsel i medhold av helsepersonelloven § 56 første ledd. Vi har kommet til at du har brutt forbudet mot urettmessig tilegnelse av taushetsbelagte opplysninger i samme lov § 21 a.
Du kan klage på vedtaket innen tre – 3 – uker fra du mottar dette brevet.
Saksbehandlingsprosessen
Statens helsetilsyn fikk ved brev av XXXX fra Fylkesmannen i XXXX oversendt en tilsynssak vedrørende din virksomhet som lege. Tilsynssaken gjelder påstand om urettmessig tilegnelse av taushetsbelagte opplysninger i forbindelse med oppdrag som sakkyndig vitne i rettssak.
Vi orienterte deg ved brev av XXXX om at vi ville vurdere å gi deg en advarsel. Du uttalte deg til dette ved brev av XXXX. Vedlagt fulgte brev av samme dato fra advokat XXXX til XXXX politidistrikt.
I brev av XXXX til XXXX politidistrikt anmodet vi om å få oversendt dokumentene i straffesaken. Statens helsetilsyn mottok de etterspurte opplysningene i brev av XXXX.
Saksforholdet
Du er utdannet ved Universitetet i Oslo og fikk autorisasjon som lege XXXX. Ditt HPR-nr. er XXXX. På det aktuelle tidspunktet jobbet du som overlege ved XXXX, XXXX. Ditt oppdrag som sakkyndig vitne ble gjort på vegne av XXXX.
Statens helsetilsyn har vurdert saken på grunnlag av de dokumentene du har fått oversendt tidligere i saksbehandlingen. Nedenfor gjør vi rede for de forholdene som har hatt betydning for vår vurdering.
Tilsynssaken er initiert på bakgrunn av klage datert XXXX fra advokat XXXX på vegne av pasient XXXX. Advokat XXXX ber tilsynsmyndigheten vurdere om du urettmessig har tilegnet deg taushetsbelagte opplysninger, jf. helsepersonelloven § 21 a.
I forbindelse med ankesak for XXXX lagmannsrett XXXX mellom pasienten og XXXX engasjerte forsikringsselskapet deg som nytt sakkyndig vitne under hovedforhandlingen. I forsikringsselskapets prosesskrift av XXXX ble det opplyst at du skulle utarbeide en spesialisterklæring. Videre fremgår følgende: «Selskapets private sakkyndige ønsker for sakens opplysning en gjennomgang av oppdaterte sykehusjournaler og dette provoseres således fremlagt.»
Advokat XXXX har opplyst at han på det aktuelle tidspunktet ikke kunne se at ytterligere journalopplysninger var relevant for saken. Han ba imidlertid pasienten innhente oppdaterte journaler fra XXXX, for det tilfelle at lagmannsretten skulle ønske disse fremlagt.
Logg fra pasientens journal ved XXXX viser at du den XXXX gikk inn i 13 ulike dokumenter i journalen. Du har aldri hatt behandleransvar for pasienten.
Statens helsetilsyn har mottatt kopi av fullmakter fra pasientens pårørende fra XXXX og XXXX, hvor det er angitt at forsikringsselskapet kan innhente relevante journalopplysninger fra nærmere angitte helseinstanser/helsepersonell. XXXX er ikke oppført på fullmaktene.
I ditt brev av XXXX til Fylkesmannen skriver du blant annet at du har vært av den oppfatning at «partenes intensjoner har vært full åpenhet om bevisene av medisinske forhold», og at taushetsplikten dermed var opphevet av pasienten. Videre skriver du at pasienten således hadde akseptert at du kunne se hele journalen i egenskap av å være sakkyndig vitne for forsikringsselskapet.
I kommentaren til din uttalelse skriver advokat XXXX at det med all tydelighet fremgår at forsikringsselskapet ikke har hatt fullmakt til å innhente journalopplysninger fra XXXX, og at du som engasjert sakkyndig heller ikke har hatt slik fullmakt.
I brev av XXXX gjentar du dine anførsler i brev XXXX. Du opplyser videre at advokat XXXX representerer deg i anledning straffesaken. I vedlagt brev fra advokat XXXX til XXXX politidistrikt fremgår det at du hadde rett til å gjøre deg kjent med de journaler som ble fremlagt i rettssaken, og at du derfor handlet i god tro da du sjekket om alle relevante helseopplysninger hadde kommet med før du avga din sakkyndige uttalelse til retten. Ifølge advokat XXXX forsto du ikke at du ikke hadde samtykke til å gjøre deg kjent med journalen.
Forelegg av XXXX
Ved forelegg utferdiget XXXX av Politimesteren i XXXX ble du forelagt en bot stor kr. 30 000, subsidiært fengsel i 60 dager for overtredelse av helsepersonelloven § 21 a. Du vedtok ikke forelegget.
Dom av XXXX
I ikke rettskraftig dom XXXX fra XXXX tingrett ble du frikjent for brudd på helsepersonelloven § 21 a. Fra dommen hitsettes:
«Etter dette legger retten til grunn at tiltalte ved sin handlemåte i objektivt henseende har overtrådt bestemmelsen i helsepersonelloven § 21 a.
…
Retten finner at XXXX har opptrådt kritikkverdig ved at han har sammenblandet sine roller som henholdsvis ansatt og privatengasjert sakkyndig, ved misbruk av sin tilgang i sykehusets datasystem, og at han har utvist uaktsomhet ved å gå inn i skadelidtes journaler uten å ha forvisset seg om at samtykke forelå. Dette kunne han uten problemer gjort ved å henvende seg til sin oppdragsgiver som så ville tatt det opp med skadelidtes advokat.»
Bakgrunnen for frifinnelsen var at du etter rettens vurdering ikke hadde utvist «grov uaktsomhet», jf. skyldkravet i helsepersonelloven § 67.
Vilkåret for å kunne ilegge en advarsel i medhold av helsepersonelloven er at helsepersonellet har utvist uaktsomhet. Utfallet av straffesaken har derfor ikke avgjørende betydning for vår vurdering.
Rettslig grunnlag for vurderingen
Opplysninger i tilsynssaken gir grunn til å vurdere om du har handlet i strid med kravet til forsvarlig virksomhet i helsepersonelloven § 21 a. Bestemmelsen lyder:
«Det er forbudt å lese, søke etter eller på annen måte tilegne seg, bruke eller besitte opplysninger som nevnt i § 21 uten at det er begrunnet i helsehjelp til pasienten, administrasjon av slik hjelp eller har særskilt hjemmel i lov eller forskrift.»
Hva angår vilkåret om særskilt hjemmel i lov eller forskrift vises det til helsepersonelloven § 22, som lyder:
«Taushetsplikt etter § 21 er ikke til hinder for at opplysninger gjøres kjent for den opplysningene direkte gjelder, eller for andre i den utstrekning den som har krav på taushet samtykker. Et forsikringsselskap kan likevel ikke få adgang eller kjennskap til opplysninger som den opplysningene direkte gjelder, kan nektes innsyn i etter pasient- og brukerrettighetsloven § 5-1 annet ledd.»
Statens helsetilsyns vurdering
Det sentrale vurderingstemaet er om du har brutt helsepersonelloven § 21 a ved at du i forbindelse med et sakkyndigoppdrag for XXXX benyttet dine tilgangsrettigheter som ansatt ved XXXX til å tilegne deg taushetsbelagte opplysninger om pasienten.
Helsepersonelloven § 21 a har samme formål som hovedregelen om taushetsplikt i § 21, nemlig å verne pasienters integritet og sikre befolkningens tillit til helsetjenesten og helsepersonell. Bestemmelsene om taushetsplikt skal sikre at pasienter oppsøker helsetjenesten ved behov for helsehjelp uten at de trenger å frykte at uvedkommende får tilgang til opplysninger om dem. Taushetsplikten er et bærende element i tilliten til helsetjenesten og til det enkelte helsepersonell, og er en del av kjernekunnskapen til alt helsepersonell.
Det følger av helsepersonelloven § 21 a at tilegnelse av taushetsbelagte opplysninger må være begrunnet i helsehjelp til pasienten, administrasjon av slik hjelp eller ha særskilt hjemmel i lov eller forskrift.
Tilegnelse av helseopplysninger i forbindelse med sakkyndigoppdrag er verken knyttet til helsehjelp til pasienten eller til administrasjon av slik hjelp. Vurderingstema i det følgende er derfor om du hadde særskilt hjemmel i lov eller forskrift.
Du har opplyst at du var av den oppfatning at «partenes intensjoner har vært full åpenhet om bevisene av medisinske forhold», og at taushetsplikten dermed var opphevet av pasienten. Videre har advokat XXXX anført at taushetsplikten kan oppheves ved samtykke fra pasienten, og at dette må forstås slik at helsepersonell i slike tilfeller også kan tilegne seg helseopplysninger direkte fra journalen.
Det følger av helsepersonelloven § 22 at taushetsplikten kan oppheves ved samtykke fra pasienten. Som beskrevet ovenfor er XXXX ikke oppført på fullmaktene fra pasientens pårørende. Vi kan heller ikke se at pasienten på annen måte har samtykket til at du kunne gjøre oppslag i hennes pasientjournal ved XXXX. Vi har merket oss at advokat XXXX deler denne oppfatningen, idet hun anfører at du ikke forstod at du ikke hadde samtykke til å gjøre deg kjent med journalen.
Advokat XXXX har anført at du «ikke [er] advokat, og han reflekterte ikke over om skadelidte hadde et ønske om å holde tilbake deler av sin sykehistorikk. Han trodde ikke han gjorde noe galt…». Vi bemerker at helsepersonell har en plikt til å gjøre seg kjent med og holde seg oppdatert om det regelverket som regulerer egen yrkesutøvelse. I denne sammenheng viser vi til at du var en erfaren sakkyndig, som har utført et stort antall oppdrag. Vi understreker også at rettsvillfarelse, altså at man er ukjent med regelverket eller forståelsen av det, som generelt prinsipp ikke er noe som fritar for ansvar.
Statens helsetilsyn har kommet til at du har brutt forbudet mot urettmessig tilegnelse av taushetsbelagte opplysninger, jf. helsepersonelloven § 21 a.
Statens helsetilsyn vil bemerke at du ved å benytte dine tilgangsrettigheter i journalsystemet i forbindelse med ditt oppdrag som sakkyndig, har sammenblandet dine roller som lege ved XXXX og sakkyndig for forsikringsselskapet XXXX.
Statens helsetilsyn vil for øvrig bemerke at selv om det skulle ha foreligget et gyldig samtykke fra pasienten til å innhente helseopplysningene, burde du etter vår vurdering ha anmodet virksomheten/behandlende personell om å få oversendt opplysningene – og ikke benyttet tilgangsrettighetene som du er gitt i journalsystemet i egenskap av å være lege ved XXXX.
Vurdering av om du skal gis en advarsel
Statens helsetilsyn finner at du har brutt helsepersonelloven § 21 a.
Ved brudd på helsepersonellovens bestemmelser kan vi gi advarsel i medhold av helsepersonelloven § 56 som lyder:
«Statens helsetilsyn kan gi advarsel til helsepersonell som forsettlig eller uaktsomt overtrer plikter etter denne lov eller bestemmelser gitt i medhold av den, hvis pliktbruddet er egnet til å medføre fare for sikkerheten i helse- og omsorgstjenesten, til å påføre pasienter og brukere en betydelig belastning eller til i vesentlig grad å svekke tilliten til helsepersonell eller helse- og omsorgstjenesten.
Statens helsetilsyn kan gi advarsel til helsepersonell som har utvist en atferd som er egnet til i vesentlig grad å svekke tilliten til vedkommende yrkesgruppe.
Advarsel er enkeltvedtak etter forvaltningsloven.»
For å gi advarsel er det for det første et vilkår at du har handlet uaktsomt. Ved denne vurderingen skal Statens helsetilsyn ta stilling til om du kan bebreides. Som beskrevet ovenfor er rettsvillfarelse som generelt prinsipp ikke er noe som fritar for ansvar. På bakgrunn av at du som erfaren sakkyndig ikke sørget for at det forelå et gyldig samtykke før du innhentet taushetsbelagte opplysninger i journalsystemet ved XXXX, finner Statens helsetilsyn at du handlet uaktsomt.
Det andre vilkåret som må være oppfylt er at handlingen er egnet til å medføre fare for sikkerheten i helse- og omsorgstjenesten, påføre pasienter eller brukere en betydelig belastning eller til i vesentlig grad å svekke tilliten til helsepersonell eller helse- og omsorgstjenesten. Det er ikke avgjørende om handlingen i den aktuelle saken faktisk har fått slike konsekvenser.
Etter Statens helsetilsyns vurdering er misbruk av tilgangsrettigheter i elektronisk pasientjournal egnet til å påføre pasienter en betydelig belastning. Det svekker også tilliten til helsepersonell, og utgjør således en fare for sikkerheten i helsetjenesten ved at pasienter kan vegre seg for å oppsøke helsetjenesten eller unnlate å oppgi viktig informasjon.
Hovedvilkårene for å gi deg en advarsel i medhold av helsepersonelloven § 56 er oppfylt. Statens helsetilsyn skal foreta en skjønnsmessig vurdering av om du skal gis en advarsel. En slik vurdering skjer med utgangspunkt i formålet med å gi advarsel som er å reagere på alvorlige overtredelser av helsepersonelloven. Reaksjonen skal bidra til å fremme kvalitet i helsetjenesten, pasientsikkerhet og bidra til å forhindre fremtidige pliktbrudd.
Statens helsetilsyn finner etter en samlet vurdering at overtredelsene av helsepersonelloven er så alvorlige at du skal gis advarsel.
Vedtak
Statens helsetilsyn gir deg i medhold av helsepersonelloven § 56 første ledd en advarsel for brudd på lovens § 21 a.
Vi sender informasjon om vedtaket til Inspektionen för vård och omsorg (IVO) i Sverige og Styrelsen for Patientsikkerhed i Danmark, se vedlagte kopi.
Du har rett til å klage på dette vedtaket til Statens helsepersonellnemnd, jf. helsepersonelloven § 68. Klagefristen er tre – 3 – uker fra du mottar dette brevet. Les vedlagte informasjonsskriv med nærmere opplysninger om reglene for klage.
Klagen sender du til Statens helsetilsyn. Du må klage før du eventuelt reiser søksmål om gyldigheten av vedtaket, jf. forvaltningsloven § 27 b og helsepersonelloven § 71.
Med hilsen
XXXX
XXXX
XXXX
XXXX
Brevet er godkjent elektronisk og sendes derfor uten underskrift
Vedlegg:
Melding om rett til å klage over forvaltningsvedtak
Kopi av melding til Inspektionen för vård och omsorg (IVO) og Styrelsen for Patientsikkerhed
Kopi:
Fylkesmannen i XXXX
Advokat XXXX
Juridisk saksbehandler: XXXX, tlf. XXXX
Lenker om tilsynssaker
Avgjørelser i enkeltsaker – søkeside
Enkeltsaker fra helse- og omsorgstjenesten og varselsaker (§ 3-3 a)