Så ikke til pasienter på legevakt og sviktet i samarbeid med annet helsepersonell – legevaktlege fikk begrenset sin autorisasjon
En pasient kom til legevakten med svært sterke smerter og sannsynlig akutt appendisitt (blindtarmbetennelse) og ble vurdert av sykepleier som hastegrad rød. Legen lå på hvilerommet og ville ikke komme ut og se pasienten, men ba sykepleier ringe ambulanse. Det fantes ikke journalnotat fra legen. Også ved henvendelser fra andre pasienter, blant annet med selvmordstanker og en sykehjemspasient med infeksjon og rask forverring, viste legen helt mangelfullt samarbeid med annet helsepersonell og unnlot å se til pasientene. I gjentatte tilfeller var legen vanskelig å få tak i under bakvakt. Journalføring manglet helt for flere av pasientene, og legen hadde på et tidspunkt over 100 ikke fullførte journalnotater og 800 usignerte notater om prøvesvar. For konsultasjon ved legevakten på dagtid ble det skrevet regning for sykebesøk om natten. Tilsynssaken startet ved flere meldinger fra sykepleiere ved legevakten, en avviksmelding fra AMK og klager fra fastleger.
Statens helsetilsyn bygget sin avgjørelse på at når legevaktoperatør eller sykepleier ber lege på legevakt å vurdere en pasient, plikter legen å gjøre en slik vurdering. Lege skal være tilgjengelig under vakt. Legevaktlegen hadde omfattende mangler i faglig kunnskap om det å arbeide som legevaktlege. Det også hadde vært liknende svikt tidligere. Statens helsetilsyn kom til at det var risiko for at legen også i fremtiden ville handle i strid med lovpålagte plikter, og at advarsel ikke var tilstrekkelig. Legen fikk begrenset sin autorisasjon etter helsepersonelloven § 59 a, kan ikke lenger arbeide selvstendig som lege i legevakt og skal motta veiledning.
Statens helsetilsyn avgjør hvert år et betydelig antall tilsynssaker overfor helsepersonell og virksomheter i helsetjenesten basert på informasjon om enkelthendelser. Noen av disse blir publisert på denne nettsiden i anonymisert form. Sakene er ment som eksempelsaker for at virksomheter og personell skal ha nytte av dem og for å informere om vår virksomhet, og ikke som en hjelp til identifisering av enkeltsaker og enkeltpersonell.
Offentlighetens krav på innsyn i enkeltsaker er ivaretatt gjennom at alle kan be om innsyn i enkeltdokumenter, basert på offentlig tilgjengelige postlister.
Unntatt fra offentlighet i henhold til offentlighetsloven § 13, jf. forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 1
Vedtak om begrenset autorisasjon som lege
Statens helsetilsyn har vedtatt å begrense din autorisasjon som lege i medhold av helsepersonelloven § 59 a. Vi har kommet til at du gjentatte ganger har brutt kravet til faglig forsvarlighet i helsepersonelloven § 4. Vi har også kommet til at du har brutt kravene til journalføring i samme lovs §§ 39 og 40.
Du kan klage på vedtaket innen tre – 3 – uker fra du mottar dette brevet.
Saksbehandlingen hos Statens helsetilsyn
Statens helsetilsyn viser til tilsynssak oversendt fra Fylkesmannen i XXXX ved brev datert XXXX knyttet til din autorisasjon som lege. Tilsynssaken gjelder din virksomhet som lege ved XXXX kommunes legevakt i XXXX XXXX Fylkesmannen i XXXX fant ikke grunnlag for å utrede din virksomhet som fastlege videre og avsluttet denne delen av tilsynssaken.
I brev av XXXX mottok vi tilleggsopplysninger fra Fylkesmannen i XXXX.
Vi orienterte deg ved brev av XXXX om at vi ville vurdere å begrense din autorisasjon som lege. Du uttalte deg til saken ved din (udatert) uttalelse til Statens helsetilsyn mottatt her XXXX.
Saksforholdet
Du er utdannet ved universitet i XXXX og fikk autorisasjon som lege den XXXX. Du er født XXXX og ditt helsepersonellnummer er XXXX. På tidspunktet for de aktuelle hendelsene arbeidet du som lege ved XXXX legevakt.
Tilsynssaken ble opprettet på bakgrunn av bekymringsmelding fra XXXX kommune av XXXX til Fylkesmannen. Bakgrunnen for bekymringsmeldingen var meldinger fra legevaktens sykepleiere til ledelsen i løpet av XXXX, en avviksmelding fra AMK, samt muntlig klage fra fastleger i byen i samme periode. XXXX legevakt ettersendte journaldokumentasjon på konkrete pasienter til Fylkesmannen i XXXX ved sitt brev av XXXX.
I den foreliggende tilsynssaken inngår følgende 6 pasienter:
- Pasient 1: XXXX
- Pasient 2: XXXX
- Pasient 3: XXXX
- Pasient 4: XXXX
- Pasient 5: XXXX
- Pasient 6: XXXX
Bekymringsmelding fra legevaktens sykepleiere angående pasientbehandlingen og journalføringen til fem pasienter ved legevakten
Nedenfor følger en beskrivelse av bekymringene fra XXXX XXXX fremsatt av legevaktens sykepleiere, og relevante opplysninger fra pasientens journal ved legevakten.
Pasient 1
Pasienten kontaktet legevakten telefonisk på natten den XXXX. Du oppholdt deg på hvilerommet. Det fremgikk av journal at pasienten har psykiske problemer og er i oppfølging av akuttambulant psykiatriteam. Pasienten forteller at XXXX skal innlegges DPS påfølgende morgen, og er suicidal. Pasienten ønsker ikke møte på legevakten, men blir enig med sykepleier om at XXXX skal snakke med legen på telefon. Sykepleier setter telefonen over til deg. Det foreligger ikke legenotat som beskriver om du snakket med pasienten.
Opplysninger fra dokumentasjon fra sykepleiere
Av sykepleienotatet den XXXX fremgå det at «Ringer. Har det dårlig. Vært i kontakt med AAT 5 ganger i går, samt FL kontor. Har avtale med AAT at XXXX skal innlegges i XXXX i morgen. Sier XXXX er redd hun vil førsøke og ta sitt eget liv. Får tilbud om å komme hit på LV. Ønsker ikke det. Får snakke med lege over tlf. MTG psykisk lidelse, tydelig plaget, GUL.»
Pasient 2
AMK ringer opp legevakten den XXXXX. Pasienten har kontaktet politiet og sagt at XXXX ikke ønsker å leve mer. XXXXX uttaler i samme samtale at det ikke er nå XXXX ønsker å ta sitt eget liv. AMK ønsker at legevaktslegen skal ringe opp pasienten for en vurdering, samt vurdere behovet for ambulanse til legevakten. Sykepleier bekrefter at telefon settes over til legevaktslegen. Det foreligger ikke journalnotat som viser om du snakket med pasienten.
Opplysninger fra dokumentasjon fra sykepleiere
Av sykepleienotatet den XXXX fremgår det at «Amk ringer. Pas har ringt politi og sagt XXXX ikke ønsker å leve mere. Har i samme samtale også sagt at det ikke er nå XXXX ønsker å ta sitt eget liv. Amk ønsker at LVL skal ringe pas, for en vurdering og behov for evt ambulanse til LV.»
Pasient 3
Pasienten kommer på legevakt XXXX med XXXX, XXXX og sannsynlig feber. Sykepleier finner at XXXX er afebril og tar urin stix som er negativ, og ber på denne bakgrunn om legevurdering. Du journalfører her følgende: «plaget med dysuir, Ustix er negativt, kjenn for std profil hus Fl» , samt hoveddiagnose «Dysuri».
Opplysninger fra dokumentasjon fra sykepleiere
Av sykepleienotatet den XXXX fremgår det at «Pas. ringer. Svir ved vannlatning. Sier at det renner hele tiden. Sittet på toalettet i 1 t. Usikker på om XXXX har feber, men tror det (se notat fra i går). Kroniske ryggsmerter, så kan ikke vurdere om ryggsmertene er verre nå. Vil gjerne komme til LV for en sjekk. Urolig. Mtg: Unnveisproblemer - varm -gul.»
Pasient 4
Pasient med smerter i kne og frostrier kommer til legevakten XXXX med ambulanse. Sykepleier tar CRP og ber om legetilsyn. Det fremkommer i meldingen at legevakten ikke vet om du har tilsett pasienten, og det foreligger ikke journalnotat. Det fremkommer av opplysninger i triageskjema en signatur som kan være din på forordning av Paracetamol iv, og at pasienten innlegges. CRP var mindre enn 5. Dette framkommer av enkelt notat som ble signert av deg den XXXX.
Opplysninger fra dokumentasjon fra sykepleiere
Av sykepleienotatet fremgår det at «AMK melder pas. kommer kanskje til legevakt. Operert kneprotese XXXX, nå smerter i kne og blå ned mot legg og opp mot lår. Frostrier.» Notatet der du har signert at CRP var < 5 den XXXX er vedlagt, samt observasjonsskjemaet som viser noe som kan være din signatur for Paracetamol i.v. og innleggelse.
Pasient 5
Pasient oppsøker legevakt direkte den XXXX med magesmerter og mistanke om appendicitt. XXXX forteller at XXXX har hatt dette tidligere, og at XXXX da ble behandlet konservativt uten operasjon. Kvelden før var det oppstart med smertevandring fra umbilicus ned mot høyre fossa. Pasienten har selv funnet ut at XXXX er slippøm, og har tatt paracet uten effekt. Sykepleier konstaterer at XXXX har svært sterke smerter og triagerer til rød hastegrad. Det opplyses at du ligger på hvilerommet og nekter å komme ut, og ber sykepleier ringe ambulanse slik at pasienten kan legges inn på kirurgisk avdeling. Det foreligger ikke journal notat. Legevakten har mottatt epikrise fra kirurgisk avdeling hvor det fremkommer at pasienten ble operert for appendicitt. Du har skrevet journal en måned senere.
Opplysninger fra dokumentasjon fra sykepleiere
Av sykepleienotatet den XXXX fremgår det at: «Pas kommer på luka med sin mor de tror XXXX har fått apendisitt, har hatt dette problemet tidligere å var klargjort for operasjon men kirurgene ble ikke enige det ble derfor ingen operasjon. Smertene startet i gpr kveld sentralt i magen, sklidd så ut mot hø side å er tydelig slipp ørn, tatt paracet uten effekt. MTG magesmerter voksen, svært kraftig smerte, ROD»
Det er vedlagt epikrise av den XXXX som viser innleggelse og utskrivelse XXXX, og at pasienten ble operert for akutt appendicitt.
Den XXXX har du skrevet: «Får tlf fra S,pL angående Pt, med kort sykehistorie og smertevandring til hø side. nå satt smerten på hø XXXX kjente self XXXX var slippe øm, utalt smerte. tidligere mistanke om appendecitt men ble valgt konservativt behandling med ab. her var det tydelig tegn til appendesitt. Bestiller rødtur, til videre Kir.behandling. Diagnose Hoveddiagnose: Appendisitt D88»
Opplysninger om pasientbehandling i avviksmelding fra AMK
Pasient 6
Sykepleier på XXXXX sykehjem ringte AMK XXXX om en pasient som allerede brukte Cloxacillin grunnet infeksjon. Dagen før er CRP 108, og aktuelle dag har CRP steget til 168 og CRP 37,7 rektalt. Det hadde vært raskt debut av symptomer. Sykepleier setter telefonen over til deg som har bakvaktsfunksjonen. Du skal ha bedt sykepleieren på sykehjemmet om å ringe AMK opp igjen og be om ambulanse. Du skal ikke ha oppgitt hastegrad eller destinasjonssted. Når AMK forsøker å få kontakt med deg via radio, svarer du ikke på denne. AMK får til slutt kontakt med deg på din private mobiltelefon, men du gjør ikke rede for hastegrad eller leveringssted. Det foreligger ikke journalnotat om hendelsen.
Opplysninger fra dokumentasjon fra sykepleiere
Av sykepleienotat den XXXX slik fremgår det at: «Hjspl ringer ang sp om intravenøs beh og bytte av medikament-setter i kontakt med bakvakt.»
Den XXXX skriver sykepleier at pasienten står på claxacillin 2gx4 og at sykehjemmet ikke har mer intravenøst. De lurer derfor på om det kan konverteres til tabletter. Ifølge epikrise fra sykehus skal iv konverteres til per oralt ved CRP 80. CRP er 108. Det foreslåtte tiltak lyder som følger: «Ble enig i at pa.s kan få Diklocillin 500mg 2x4. Skal følges med crp og rekontakt ved økende crp.»
Den XXXX er XXXX lyder notatet «AMK setter over Spl fra XXXX sykehjem. Pas. har i dag en Tp: 37.7 rektalt, CRP: 168 mg/ml. Rask debut.»
Øvrige opplysninger om journalføringen og klager på regninger ved legevakten
Det er opplyst i bekymringsmeldingen fra XXXX kommune at legevakten har mottatt muntlig klage fra to av XXXX fastleger. Grunnen til dette var at de ikke hadde mottatt epikriser fra konsultasjoner på legevakt. Sykepleier sjekket og fant at journalene ikke var ferdig skrevet. Det opplyses for øvrig at i løpet av XXXX var det over 100 påbegynte journalnotater som ikke var fullført. Dette gjelder konsultasjoner på legevakt med akutte problemstillinger av alvorlig og mindre alvorlig art. Mange av disse inneholder kun 1-2 ord, samt en diagnose og takst. I tillegg er det til sammen 800 usignerte notater som dreier seg om mottatte prøvesvar. Du fikk i møte den XXXX 2 ukers frist for å rette opp dette. Kommunen opplyser at dette ble gjort innen fristen.
Pasienter har i etterkant møtt opp på legevakten og klaget på regninger som du har skrevet. Ved ettersyn finner kommunen at du har tatt for mye for materiell og en takst for «Tillegg for sykebesøk mellom kl. 23 og 08 for leger i kommunen» selv om konsultasjonene har foregått på dagtid på legevakten. Kommunen har også tidligere notert seg at du har skrevet takst for takning av hemofec-prøve for pasient med problemstilling streptokokkhals.
Fylkesmannen har meldt saken som bekymring til Helfo med anmodning om manuell etterkontroll. Statens helsetilsyn vil på denne bakgrunn ikke vurdere dette i foreliggende tilsynssak.
Ytterligere opplysninger fra legevakten vedrørende din virksomhet på legevakten
XXXXX legevakt sendte den XXXX ytterligere opplysninger etter telefonisk anmodning fra Fylkesmannen. Det fremkommer at du hadde gjennomført XXXX vakter ved XXXX legevakt. Vaktene er registrert i perioden XXXX. XXXX. (Vi bemerker at XXXX må være feilskrift, da du ble ansatt den XXXX. De fleste vaktene var aktive vakter.
Legevakten opplyser også at de har innkalt deg til møte vedrørende manglende kontakt med deg på bakvakt XXXX. Legevakten fikk til slutt kontakt gjennom din kone. Det hadde også vært flere andre tilfeller hvor du hadde vært bakvakt og det var vanskelig å få kontakt med deg. Du ringte legevaktsoverlege og sa du ikke ønsket gjennomføring av noe slikt møte, da du ikke hadde kapasitet og var kjent med problemstillingen fra tidligere.
Utdrag av din uttalelse til Fylkesmannen i XXXX
Du redegjør innledningsvis i din uttalelse (udatert) for din bakgrunn som lege og arbeidspraksis. Du har per dags dato XXXX pasienter på din fastlegeliste. Du ble tatt ut av vakt fra XXXX legevakt fra den XXXX og har ikke annet legevaktsarbeid. Du er påmeldt/startet i veiledningsgruppe fra XXXX. Du uttaler at du er kjent med helsepersonelloven og dokumentasjonsplikt. I din egen praksis har du fått inn rutiner og er oftest ferdig med journalføring samme dag, om det ikke for eksempel er kompliserte henvisninger du må skrive.
På legevakten har det hendt at du ikke har fullført påbegynte notater, på grunn av hektiske dager. Du ser at du har prioritert feil, og at det kan ha skapt misforståelser. Uten journaler har du ikke bevis på hva du har gjort, noe som framgår av kasuistikkene som er fremlagt. Du kan ikke huske at du har nektet å komme ut av hvilerommet på en vakt. Imidlertid kan det hende du har ment og sagt at noen problemstillinger ikke var akutte nok til nattkonsultasjon, ofte etter at pasienten er sett og vurdert. Du kan også ha vært uenig med sykepleier eller AMK, men det er få tilfeller.
Avslutningsvis viser du til en krevende hverdag med fastlegevirksomhet, og XXXX situasjon med XXXX. Du har på grunn av dette vært svært XXXX og er på XXXX XXXX XXXX, og mener dette kan forklare noe av den dårlige journalføringen.
Du har uttalt deg om to av pasientene i bekymringsmeldingen:
Pasient 5
Du uttaler at det var tydelig at dette dreide seg om akutt appendicitt. Du er enig i prinsippet om at du burde ha sett pasienten, men vurderingen hadde ikke blitt annerledes.
Pasient 6
Ut ifra det du husker, var du og hjemmesykepleier enige om at pasienten skulle legges inn på sykehus på grunn av fallerende allmenntilstand og stigende infeksjonsparametere. Du ga beskjed til hjemmesykepleien om å ringe AMK og rekvirere ambulanse med gul respons til sykehus. Du mener at det er gode grunner for at du og andre leger ber hjemmesykepleien om dette når dere har bakvakt, da de ofte har mer informasjon, som for eksempel adresse.
Tidligere tilsynssaker
Fylkesmannen i XXXX konkluderte den XXXX (XXXX) med at du handlet uforsvarlig ved å ikke sikre pasient tilstrekkelig undersøkelse og behandling ved konsultasjon på legevakten den XXXX. Saken gjaldt en gravid kvinne med sterk, ny oppstått hodepine der du vurderte flere tilstander, men ikke at pasienten kunne ha en innsettende blødning i hodet.
Det fremkommer også av sakens dokumenter at Fylkesmannen i XXXX har avgjort en tilsynssak mot deg i avgjørelse XXXX (XXXX). Fylkesmannen konkluderte med at du hadde handlet uforsvarlig ved XXXX legevakt den XXXX ved å skrive ut Amoxicillin 250 mg x 3 daglig som førstevalg på legevakt. Dette skjedde til en pasient som hadde opplyst at XXXX var penicillinallergiker. Du fikk råd fra Fylkesmannen om bl.a. å bruke hendelsen til egen læring, og at du oppdaterer deg i nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten.
Din uttalelse til Statens helsetilsyn
Du redegjør i din uttalelse (udatert) for at du har arbeidet ved XXXX legevakt fra XXXX, og at du er pålagt turnusvakter som utgjør to aktive vakter i en turnusperiode. For XXXX XXXX hadde du flere ekstra frivillig pålagte vakter. Du opplyser at du hadde fire nattevakter, tre helgevakter og én kveldsvakt. Nattevaktene var på ukedager og lange vakter i helgene. I XXXX hadde du samtidig som vanlig XXXX kurative dager i din praksis.
Du uttaler at totalarbeidet i XXXX som skyldtes ønske om inntjening, utgjorde en ekstra belasting som gikk ut over egen helse, XXXX og kvaliteten og sikkerheten på ditt arbeid som lege.
Du har reflektert over dette og din egen situasjon, og har sagt opp din stilling som fastlege i XXXX kommune. Du opplyser at du har søkt jobb hos tidligere arbeidsgiver som fastlege med fastlønnet ordning i XXXX, og ved XXXX.
Du opplyser at det ikke er bekymring fra arbeidsgiver XXXX kommune rundt dine faglige vurderinger, men det er manglende journalføring som er utfordringen. Du har reflektert over dette, og har snakket med nære kollegaer. Du opplyser at det fra nå er utenkelig å ikke prioritere journalføring, samt å ha gode rutiner vedrørende journalføringen. Du mener selv å ha innrettet deg.
Rettslig grunnlag for vurderingen
Opplysningene i tilsynssaken gir grunn til å vurdere om du har handlet i strid med kravet til faglig forsvarlig virksomhet og omsorgsfull hjelp i helsepersonelloven § 4. Vi viser også til journalføringsplikten og krav til journalers innhold som fremgår av lovens §§ 39 og 40, jf. journalforskriften. Plikten til å føre journal er å anse som en del av forsvarlighetskravet.
I denne saken er det aktuelt å vurdere om det er grunnlag for å begrense din autorisasjon som lege i medhold av helsepersonelloven § 59 a, som lyder:
«Selv om vilkårene for tilbakekall etter § 57 ikke er oppfylt, kan Statens helsetilsyn begrense autorisasjonen til å gjelde utøvelse av bestemt virksomhet under bestemte vilkår hvis advarsel etter § 56 ikke fremstår som tilstrekkelig for å sikre lovens formål. Ved vurderingen skal det særlig legges vekt på om det er grunn til å tro at helsepersonellet av grunner som nevnt i § 57 kan bli uegnet til å utøve sitt yrke forsvarlig dersom autorisasjonen ikke begrenses.
Statens helsetilsyn kan etter søknad oppheve begrensninger etter første ledd hvis helsepersonellet godtgjør at det ikke lenger er grunnlag for slike begrensninger eller at vilkårene som ble stilt er oppfylt.
Vedtak om begrensning av autorisasjon og avslag på søknad om opphevelse av fastsatte begrensninger er enkeltvedtak etter forvaltningsloven».
For å kunne begrense autorisasjonen med hjemmel i helsepersonelloven § 59 a, må det for det første foreligge brudd på pliktbestemmelser i helsepersonelloven. For det andre må advarsel etter helsepersonelloven § 56 første ledd fremstå som utilstrekkelig for å sikre lovens formål om pasientsikkerhet, kvalitet i og tillit til helsetjenesten og tillit til helsepersonell, jf. helsepersonelloven § 1. I dette ligger også en vurdering av om det er grunn til å tro at du av grunner som nevnt i helsepersonell loven § 57 første ledd kan bli uegnet til å utøve ditt yrke som lege forsvarlig dersom autorisasjonen ikke begrenses.
Nedenfor gjengis de aktuelle bestemmelsene:
Helsepersonelloven § 4 første og annet ledd om forsvarlighet lyder:
«Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig.
Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig. Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell. Helsepersonell har plikt til å delta i arbeid med individuell plan når en pasient eller bruker har rett til slik plan etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-5.»
Helsepersonelloven § 39 første ledd lyder:
«Den som yter helsehjelp, skal nedtegne eller registrere opplysninger som nevnt i § 40 i en journal for den enkelte pasient. Plikten til å føre journal gjelder ikke for samarbeidende helsepersonell som gir hjelp etter instruksjon eller rettledning fra annet helsepersonell.»
Helsepersonelloven § 40 første ledd lyder:
«Journalen skal føres i samsvar med god yrkesskikk og skal inneholde relevante og nødvendige opplysninger om pasienten og helsehjelpen, samt de opplysninger som er nødvendige for å oppfylle meldeplikt eller opplysningsplikt fastsatt i lov eller i medhold av lov. Journalen skal være lett å forstå for annet kvalifisert helsepersonell.»
Helsepersonelloven § 40 må ses i sammenheng med journalforskriften § 8.
Helsepersonelloven § 59 a første ledd og tredje ledd om begrensning av autorisasjon uten at vilkårene for tilbakekall er oppfylt lyder:
«Selv om vilkårene for tilbakekall etter § 57 ikke er oppfylt, kan Statens helsetilsyn begrense autorisasjonen til å gjelde utøvelse av bestemt virksomhet under bestemte vilkår hvis advarsel etter § 56 ikke fremstår som tilstrekkelig for å sikre lovens formål. Ved vurderingen skal det særlig legges vekt på om det er grunn til å tro at helsepersonellet av grunner som nevnt i § 57 kan bli uegnet til å utøve sitt yrke forsvarlig dersom autorisasjonen ikke begrenses. Vedtak om begrensning av autorisasjon og avslag på søknad om opphevelse av fastsatte begrensninger er enkeltvedtak etter forvaltningsloven.»
Helsepersonelloven § 57 første ledd om tilbakekall av autorisasjon lyder:
«Statens helsetilsyn kan kalle tilbake autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning dersom innehaveren er uegnet til å utøve sitt yrke forsvarlig på grunn av alvorlig sinnslidelse, psykisk eller fysisk svekkelse, langt fravær fra yrket, bruk av alkohol, narkotika eller midler med lignende virkning, grov mangel på faglig innsikt, uforsvarlig virksomhet, grove pliktbrudd etter denne lov eller bestemmelser gitt i medhold av den, eller på grunn av atferd som anses uforenlig med yrkesutøvelsen.»
Statens helsetilsyns vurdering
Vurdering av om du har brutt pliktbestemmelser i helsepersonelloven
Statens helsetilsyn vil på bakgrunn av sakens opplysninger vurdere om du har handlet i strid med kravet til faglig forsvarlighet i helsepersonelloven § 4 under konsultasjonene med pasientene. Vi vil også vurdere om din journalføring har vært i strid med kravene i helsepersonelloven §§ 39 og 40, jf. journalforskriften § 8.
God praksis for faglig forsvarlig virksomhet for lege på legevakt
Helsepersonelloven § 4 er en sentral bestemmelse ved vår vurdering. Bestemmelsen stiller krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp og til helsepersonells profesjonsutøvelse. Hva som er faglig forsvarlig og omsorgsfull hjelp avgjøres etter en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle, og ikke ut fra hvordan helsepersonellet ideelt burde ha opptrådt. Ikke ethvert avvik fra god praksis er å anse som faglig uforsvarlig virksomhet, det må foreligge et relativt klart avvik. Plikten til å føre journal er å anse som en del av forsvarlighetskravet. Pasientjournalen er først og fremst et arbeids-dokument for leger og annet helsepersonell og skal bidra til forsvarlig behandling. Journalen er også viktig for at andre helsepersonell skal vite hvordan tilstanden til pasienten var, hvilke undersøkelser og hvilke vurderinger som ble gjort. Dette har betydning for hvilke opplysninger som skal føres i journal.
Norsk Elektronisk Legehåndbok (NEL), Legevakthåndboken og Lærebok i allmennmedisin (Hunskår, 2013) er viktige og sentrale kunnskapskilder for å fastslå hva som er god praksis i legevaktsituasjoner. I en legevaktsituasjon er det hyppige konsultasjoner som i mange tilfeller blir korte. Mange avgjørelser består i å redusere sannsynligheten for at det foreligger eller kan inntreffe en akutt alvorlig sykdom. Anamnese og klinisk undersøkelse danner grunnlag for diagnose, sammen med supplerende undersøkelser. Som i annet legearbeid, må legen etterspørre den nødvendige informasjonen om sykehistorien og symptomene fra pasient og pårørende, for å danne seg et grunnlag for sin avgjørelse. Det er aldri tilstrekkelig å bygge avgjørelsen på det pasient eller pårørende spontant forteller.
På en legevakt er det mange parter som må samarbeide for at pasientbehandlingen skal bli forsvarlig. Når en lege arbeider på legevakt og legevaktoperatør/-sykepleier ber om legens vurdering, plikter legen å gjøre denne vurderingen, enten ved konsultasjon, eller ved telefonkonsultasjon dersom legevaktsoperatør/-sykepleier setter over eller ber om det. Ved innleggelser er kvaliteten på henvisninger av stor betydning for den videre behandlingen på sykehuset.
Det følger videre av akuttmedisinforskriften av 1. april 2015 §§ 4 og 17 at personell i akuttmedisinsk beredskap er tilgjengelig i et felles nett og skal kunne kommunisere med hverandre.
Gjennomgang og vurdering av din behandling og oppfølging av pasienter
I gjennomgangen har vi inkludert opplysningene fra legevakten og utdrag av dine uttalelser til pasientbehandlingen.
Pasient 1
Vurderingstemaet under dette punktet er om din behandling og oppfølging av pasienten med psykiske plager var i strid med kravet til faglig forsvarlighet, jf. helsepersonelloven § 4.
God praksis – faglig forsvarlighet
Vi viser til Legevakthåndboken om at selvmordsatferd omfatter tanker om, planer for, trusler om og forsøk på å gjennomføre selvmord. Slik atferd kan være uttrykk for et virkelig ønske om å dø, men er også ofte blandet med et ønske om å få hjelp eller ønske om endring i en uutholdelig livssituasjon. I enkelte tilfeller motiveres selvmordsatferd av et ubevisst eller bevisst ønske om å kontrollere personer i omgivelsene. Noen mennesker lever med tilnærmet konstante selvmordstanker og -planer (kronisk suicidale), og disse må ofte håndteres annerledes enn mennesker med akutt ny oppstått suicidalitet.
Risikofaktorer er psykisk lidelse, rusmiddelmisbruk, tidligere selvmordsforsøk, brudd i relasjon, selvmord i familien, tap av selvaktelse/ærekrenkelse, manglende nettverk, om pasienten har selvmordstanker eller planer, imperative hallusinasjoner, tidligere selvmordsforsøk, livstruende affekter som eksempelvis håpløshet og mestringsevne. Kartlegging av nettverk og konkrete planer eller forberedelser hører med.
I vurdering av selvmordsfare, må legen aktivt spørre om selvmordstanker og selvmordsplaner når det gjelder risikofaktorer. Om en lege på legevakt får telefon satt over om en pasient som er suicidal, må legen underveis i samtalen ta stilling til risikoen, og om pasienten pånytt skal tilbys time på legevakten for å vurdere tiltak. Dette gjelder uavhengig av om pasienten i utgangspunktet bare ønsket å snakke.
Vår vurdering
Statens helsetilsyn legger til grunn at telefonen ble satt over til deg mens du var på hvilerommet. Vi har her vektlagt dokumentasjon fra sykepleienotat fra hendelsen XXXX, hvor det fremgår at pasienten får snakke med lege, dvs. deg, som var på vakt den aktuelle dagen. Vi vektlegger også opplysninger i XXXX kommunes brev til Fylkesmannen av XXXX om at sykepleier bekrefter at telefonen fra pasienten ble satt over til deg, og at pasienten skulle legges inn dagen etter av akutt ambulant enhet.
Det mangler journalnotat fra deg. Du har heller ikke uttalt deg spesifikt om denne pasienten. Vi legger på denne bakgrunn til grunn at din telefonsamtale med pasienten
ikke har inneholdt en forsvarlig utspørring vedrørende suicidaltet slik god praksis tilsier.
Vår konklusjon
Statens helsetilsyn vurderer at du har brutt kravet til faglig forsvarlighet ved din manglende oppfølging av vurdering av selvmordsrisiko av pasienten, jf. helsepersonelloven § 4 første ledd.
Pasient 2
Vurderingstemaet under dette punktet er om din manglende behandling og oppfølging av pasienten med psykiske plager var i strid med kravet til faglig forsvarlighet, jf. helsepersonelloven § 4.
God praksis – faglig forsvarlighet
Vi viser til Legevakthåndboka og generell god praksis for innhenting og vurdering av anamnese, som for pasient 1.
Vår vurdering
Statens helsetilsyn legger til grunn at telefonen ble satt over til deg mens du var på hvilerommet, slik sykepleieren har uttalt. Pasienten hadde ringt politiet og sagt at XXXX ikke ønsket å leve mer.
ikke har inneholdt en forsvarlig utspørring vedrørende suicidaltet slik god praksis tilsier.
Vår konklusjon
Statens helsetilsyn vurderer at du har brutt kravet til faglig forsvarlighet ved din manglende oppfølging av vurdering av selvmordsrisiko av pasienten, jf. helsepersonelloven § 4 første ledd.
Pasient 3
Vurderingstemaet under dette punktet er om din manglende behandling og oppfølging av pasienten med dysuri var i strid med kravet til faglig forsvarlighet, jf. helsepersonelloven § 4.
God praksis – faglig forsvarlighet
Pasienten hadde kroniske ryggsmerter, men det var usikkert om det var en forverring ifølge sykepleiers notat. Videre trodde pasienten XXXX hadde feber, men sykepleieren fant at XXXX var afebril. Vi legger derfor til grunn at symptomet pasienten presenterte for deg var dysuri (smerte ved vannlatning), og at det ikke var begrunnet mistanke om nyrebekkenbetennelse.
Ifølge Norsk elektronisk legehåndbok (NEL) om dysuri er differensialdiagnoser nedre urinveisinfeksjon, urethritt (oftest forårsaket av kjønnssykdom), epidydimitt, prostatitt og mekaniske årsaker. Hos en ung mann er kjønnssykdom og ikke-infeksiøse årsaker vanligst, prostatitt og urinveisinfeksjon sjeldnere. Behandlingen retter seg mot årsak.
Ved nedre urinveisinfeksjon er typiske symptomer dysuri, hyppig vannlatning og smerter over blæreområdet, eventuelt også magesmerter og lave ryggsmerter. Ved betennelse i urinrøret er det sviende eller brennende smerte ved vannlatning, utflod og irritasjon i urinrøret, forårsaket av kjønnssykdom.
Vår vurdering
Journalnotatet er kortfattet og sier ikke noe annet enn dysuri. Av «kjenn for std profil hus Fl» oppfatter vi det som sannsynlig at du har bedt pasienten om å ta kontakt med fastlegen for å sjekke kjønnssykdom. Vi vurderer at du som minimum burde spurt pasienten om seksualanamnese, mer om smertene, og om utflod.
Vår konklusjon
Vi vurderer at din undersøkelse og behandling har vært utenfor god praksis, men ikke i en slik grad at forholdet vurderes som uforsvarlig etter helsepersonelloven § 4.
Pasient 4
Vurderingstemaet under dette punktet er om din manglende behandling og oppfølging av pasienten med smerter i kne og frostrier var i strid med kravet til faglig forsvarlighet, jf. helsepersonelloven § 4.
God praksis - faglig forsvarlighet
Mange avgjørelser på legevakt består i å redusere sannsynligheten for at det foreligger, eller kan inntreffe, en akutt alvorlig diagnose. Anamnese og klinisk undersøkelse sammen med supplerende undersøkelse danner grunnlag for videre tiltak og vurdering av differensialdiagnoser.
Pasienten hadde blitt operert og fått kneprotese den XXXX , hadde smerter i kne, frostrier og var blå ned mot legg og opp mot lår. Ut ifra symptomene knesmerter, frostrier og blålig misfarging i et større område, må legen spørre samarbeidende personell og undersøke videre for å gjøre seg opp en mening om alvorlighet, diagnose og tiltak. Legen må snakke med pasienten og vurdere bevissthetsgrad, om huden er klam eller misfarget for øvrig, ta blodtrykk og puls, lytte på hjerte og lunger, undersøke den aktuelle ekstremiteten og sammenlikne. Septisk artritt er en nærliggende diagnose å vurdere. Det er også aktuelt å vurdere andre årsaker til symptomene, som eksempelvis erysipelas, eller dyp venetrombose og andre årsaker til feberen.
Vår vurdering
Det fremkommer av sykepleiedokumentasjonen at sykepleier tok CRP som var normal, og ba om legetilsyn. Dette reduserer mistanken om septisk artritt, men anamnese og funn er viktigere enn prøveresultat. CRP viser også først patologisk svar 8 timer etter den aktuelle situasjonen. Det foreligger ikke opplysninger om du undersøkte og vurderte pasienten. Statens helsetilsyn legger til grunn at det ikke ble gjort. Det kan se ut som det foreligger en signatur som kan være din på en forordning av Paracetamol i.v. og innleggelse, men dette er ikke tilstrekkelig dokumentasjon. Vi vurderer her at sykepleier ba om tilsyn fra lege, og at det ikke er bekreftet i journaldokumentasjonen at du etterkom anmodningen.
Vi vurderer at du gjennom anamneseopptak og undersøkelse burde ha vurdert pasienten, sykdommens alvorlighetsgrad samt differensialdiagnostikk. Opplysningene burde vært skrevet ned i journalen, og kunne vært ettersendt avdelingen på sykehuset om innleggelsen hastet.
Vår konklusjon
Statens helsetilsyn vurderer at du har brutt kravet til faglig forsvarlighet ved din manglende undersøkelse av pasienten, jf. helsepersonelloven § 4 første ledd.
Pasient 5
Vurderingstemaet er om din behandling og oppfølging av pasienten med magesmerter var i strid med kravet til faglig forsvarlighet, jf. helsepersonelloven § 4.
God praksis – faglig forsvarlighet
Etter Legevakthåndboken er magesmerter et uspesifikt symptom og opptrer ved alle akutt oppståtte sykdomstilstander i buken. Pasienten var XXXX og hadde tidligere hatt appendicitt. Smertevandring til nedre høyre kvadrant, smerteforverrelse ved hoste og bevegelse, «kvalme, oppkast og diare», flushing i ansiktet, trykkømhet i nedre høyre kvadrant, «frivillig stramming (avverge) og slippømhet i nedre høyre kvadrant», ømhet oppad til høyre ved rektaleksplorasjon er typiske symptomer og funn. Ved positivt svar på mer enn 4 av disse er det stor sannsynlighet for appendicitt.
Vår vurdering
Du fikk deg forelagt opplysninger om en pasient som kom til legevakten med magesmerter og mistanke om appendicitt. XXXX hadde hatt dette tidligere, men operasjon ble på det tidspunktet utsatt. Kvelden før hadde pasienten hatt smertevandring fra umbilicus ned mot høyre fossa og selv funnet at XXXX var slippøm. XXXX hadde tatt paracet uten effekt. Sykepleier triagerte til rød hastegrad, og ba deg tilse pasienten. Det var nærliggende å tenke at dette sannsynligvis var appendicitt.
Vi viser til at anamneseopptak og klinisk undersøkelse med supplerende undersøkelser danner grunnlag for en leges vurdering av alvorlighetsgrad, differensialdiagnoser og videre tiltak. Du valgte å ikke tilse pasienten, og ba i stedet sykepleier ringe ambulanse for innleggelse på kirurgisk avdeling. I noen tilfeller haster det slik at klinisk undersøkelse må vike for rask innleggelse med rød respons. Du hadde likevel mulighet til å gjøre deg opp en selvstendig vurdering med å se og kjenne på pasienten, og be om opplysninger om blodtrykk og puls. Din vurdering burde vært journalført.
Du har i din uttalelse erkjent at du burde sett til pasienten når opplysninger du fikk fra sykepleier tydet på akutt appendicitt. Du fremhever allikevel at vurderingen ikke hadde blitt annerledes enn den du gjorde.
Legens vurdering er av stor betydning for å få klarhet i hvor mye det haster og tentativ diagnose ved innleggelse, eventuelt å bekrefte sykepleiers vurdering av rød hastegrad.
Vår konklusjon
Statens helsetilsyn vurderer at du har brutt kravet til faglig forsvarlighet ved din manglende undersøkelse av pasienten, jf. helsepersonelloven § 4.
Pasient 6
Vurderingstemaet er om din behandling og oppfølging av pasienten med raskt økende CRP og forverring av symptomer under pågående antibiotikabehandling, var i strid med kravet til faglig forsvarlighet, jf. helsepersonelloven § 4.
God praksis – faglig forsvarlighet
Selv om pasienten ikke hadde temperatur over 38 som ved feber, betrakter vi situasjonen som en febertilstand. Ifølge Legevakthåndboka er utviklingen av symptomene, allmenntilstand, bevissthetsnivå, puls, blodtrykk, respirasjonsfrekvens, nakkestivhet, utslett og hydreringstilstand forhold man bør spørre om. Urin stix bør tas i tillegg til CRP.
Til grunn for en vurdering av alvorlighetsgrad, tentativ diagnose, differensialdiagnostikk og tiltak, ligger anamnese, funn og resultater av eventuelt supplerende undersøkelser.
Det kan være god praksis at lege ber sykepleier på sykehjem om å rekvirere ambulanse, og i noen tilfeller kan det være riktig å sørge for innleggelse uten at legen undersøker pasienten. Imidlertid må AMK få opplysninger om hvilke symptomer og funn som ligger til grunn for vurderingen. Om lege ber hjelpepersonell ringe AMK for å rekvirere ambulanse, må legen informere hjelpepersonell så AMK får opplysningene de trenger, og angi hastegrad.
Ifølge akuttmedisinforskriften må helsepersonell være tilgjengelig på helseradionett.
Vår vurdering
Det er mangelfulle opplysninger i saken om hva slags infeksjon pasienten var behandlet for og hvilke symptomer XXXXX hadde. Det framgår at pasienten hadde vært behandlet med intravenøs antibiotika for en infeksjon, at CRP hadde økt etter at man skiftet til per oral behandling, og at det var en rask debut av symptomer.
Du burde ha stilt sykepleieren oppklarende spørsmål om pasientens tilstand, symptomer og funn, og eventuelt undersøkt pasienten selv. Du burde ha spurt sykepleieren om utviklingen av symptomene, hva XXXXX var behandlet for, og de andre funnene som kan si noe mer om tilstandens alvorlighet. Du burde ha informert sykepleieren om dine vurderinger og hvilken hastegrad du vurderte, før du ba sykepleieren om å ringe AMK for å rekvirere ambulanse. Du burde også angitt innleggelsessted/avdeling, eventuelt selv ringt AMK.
Statens helsetilsyn vil bemerke at du burde vært tilgjengelig på helseradionett. Det er opplyst i XXXX kommunes brev at det er vanskelig å få kontakt med deg på radio, så vi legger til grunn at arbeidsgiver har tilrettelagt for samband på radio for deg som legevaktslege. Du burde også vært tilgjengelig på mobiltelefon.
Vår konklusjon
Statens helsetilsyn vurderer at du har brutt forsvarlighetskravet i helsepersonelloven § 4 ved å ikke avklare i tilstrekkelig grad med sykepleiere alle helsemessige forhold rundt pasienten, og ved å ikke være tilgjengelig verken på privat telefon eller over radio.
Krav til journalføring
Journalføringsplikten er først og fremst begrunnet i hensynet til å sikre kontinuitet og kvalitet på helsetjenesten, samt i å gi tilsynsmyndigheten og andre offentlige instanser mulighet til å etterprøve den helsehjelpen som er ytt. Journalen skal fungere som helsepersonellets hukommelse og arbeidsverktøy, samt være grunnlag for at pasient ved innsyn skal kunne gjøre seg kjent med forhold som gjelder ham/henne selv.
Nøyaktig dokumentasjon av helsehjelpen som gis er grunnleggende for at annet helsepersonell skal kunne forstå hva som er gjort, for å kunne vurdere det behandlingsmessige forløpet korrekt. Journalen skal inneholde relevante og nødvendige opplysninger om pasienten og helsehjelpen. Den skal inneholde opplysninger om kontaktårsak, undersøkelse, funn, kliniske vurderinger, diagnostiske overveielser og plan for videre behandling, dersom dette er relevant og nødvendig. Videre skal den inneholde overveielser som har ledet til tiltak som fraviker fra gjeldende retningslinjer, og eventuelle råd og informasjon til pasient og pårørende. Konsekvensen av mangelfull dokumentasjon er at den helsehjelpen den enkelte pasient får kan bli uoversiktlig, tilfeldig, og i verste fall uforsvarlig.
Vår vurdering
Du har ikke journalført noen opplysninger om pasientene 1, 2, 4, 5 og 6. Du burde journalført kontaktårsak, undersøkelse, diagnostiske overveielser med tentativ diagnose, og plan for videre behandling for disse pasientene. Vår vurdering er at journalføringen på grunn av dette er mangelfull.
Journalen til pasient 3 inneholder opplysninger om hendelsen. Du har imidlertid ført et journalnotat fra konsultasjonen som er uforståelig, selv om vi på bakgrunn av kunnskap om legevaktsarbeid går ut ifra at det betyr at pasienten skal ta kontakt med fastlegen for å sjekke kjønnssykdom.
Konklusjon
Statens helsetilsyn har kommet til at din journalføringen for pasientene var både manglende og mangelfull og derfor i strid med helsepersonelloven §§ 39 og 40, jf. forskrift om pasientjournal § 8.
Samlet vurdering
Statens helsetilsyn har kommet til at du har brutt kravet til faglig forsvarlig ved din manglende undersøkelse og/eller vurdering av pasient 1, 2, 4, 5 og 6, herunder kommunikasjon med samarbeidende helsepersonell.
Vi har også kommet til at du har brutt helsepersonellovens krav i § 39 om plikten til å føre journal for pasientene 1, 2, 4, 5 og 6. For pasient 3 har vi vurdert at du har brutt § 40 om innholdet i journalføringen, jf. journalføringsforskriften § 8.
Vår samlede vurdering er at du har vist svært mangelfulle medisinske kunnskaper om interaksjonen mellom helsepersonellet ved legevakten, og annet helsepersonell, og behovet for selv å snakke med og eventuelt undersøke pasienter der øvrig helsepersonell ved legevakten ber om din vurdering. Forholdene som er spesielt undersøkt gjelder en begrenset periode. Det er imidlertid tilleggsopplysninger i saken som viser at det har vært bekymring rundt de samme forholdene fra to år tidligere.
På denne bakgrunn anser vi det nødvendig å vurdere om din autorisasjon som lege skal begrenses, jf. helsepersonelloven § 59 a.
I saker om begrensning av autorisasjon har Statens helsetilsyn bevisbyrden. Dette innebærer at vi må sannsynliggjøre at vilkårene får å begrense din autorisasjon er oppfylt. Alminnelig sannsynlighetsovervekt er som hovedregel tilstrekkelig. For å kunne begrense din autorisasjon, må først vilkårene for å gi advarsel være oppfylt, jf. helsepersonelloven § 56.
Vurdering av om vilkårene for advarsel er oppfylt
For å gi advarsel er det for det første et vilkår at handlemåten har vært uaktsom eller forsettlig, det vil si om du som helsepersonell kan bebreides for de aktuelle lovbruddene. Ved vurderingen legger vi blant annet vekt på om du hadde handlingsalternativer i de aktuelle situasjonene, noe vi anser at du hadde.
Vi vurderer at du hadde anledning til å foreta forsvarlig utspørring av pasientene og kommunikasjon med samarbeidende helsepersonell. Du hadde også anledning til å føre journal slik at annet helsepersonell kan se hva som er gjort, og bidra til forsvarlig behandling av pasientene. Statens helsetilsyn finner på dette grunnlaget at du handlet uaktsomt.
Det andre vilkåret som må være oppfylt er at den uaktsomme handlemåten er egnet til å medføre fare for sikkerheten i helse- og omsorgstjenesten, påføre pasienter eller brukere en betydelig belastning eller til i vesentlig grad å svekke tilliten til helse-personell eller helse- og omsorgstjenesten. Det er ikke avgjørende om handlingene i den aktuelle saken faktisk har fått slike konsekvenser.
Etter vår vurdering er uforsvarlig behandling og oppfølging av pasienter, herunder manglende eller mangelfull kommunikasjon med pasienter og samarbeidende helsepersonell, egnet til å medføre en fare for sikkerheten i helse- og omsorgstjenesten og til å påføre pasienter en betydelig belastning. Mangelfull journalføring er også egnet til å medføre fare for sikkerheten i helse- og omsorgstjenesten, ved at journalen ikke gir et korrekt bilde av den behandlingen som er gitt.
Vurdering av om vilkårene for å begrense din autorisasjon er oppfylt
Vilkårene for å gi deg en advarsel er oppfylt. Det neste vurderingstemaet blir dermed om en advarsel «ikke fremstår som tilstrekkelig for å sikre lovens formål», jf. helsepersonelloven § 59 a.
Helsepersonellovens formål er å «bidra til sikkerhet for pasienter og kvalitet i helse- og omsorgstjenesten samt tillit til helsepersonell og helse- og omsorgstjenesten», jf. lovens § 1.
Statens helsetilsyns vurdering er at den foreliggende tilsynssaken viser at du har omfattende mangler i din faglige kunnskap om å arbeide som lege ved legevakt, og manglende innsikt i den viktige rollen du har som legevaktslege. Sett i sammenheng med tidligere tilsynssaker som nevnt ovenfor, og opplysninger i saken fra arbeidsgiver om at det også to år tidligere ved flere anledninger var vanskelig å få kontakt med deg på bakvakt, er vår vurdering at det er risiko for at du også i fremtiden vil handle i strid med lovpålagte plikter. En begrensning i din autorisasjon vil etter vår oppfatning kunne sikre at din virksomhet innrettes etter kravene som stilles i lov og forskrift.
I vurderingen av om advarsel ikke fremstår som tilstrekkelig for å sikre lovens formål, skal det særlig legges vekt på om det er grunn til å tro at du av kan bli uegnet til å utøve ditt yrke forsvarlig av grunner nevnt i lovens § 57 dersom din autorisasjon ikke begrenses. Det følger av helsepersonelloven § 57 første ledd at Statens helsetilsyn kan tilbakekalle autorisasjon dersom helsepersonellet er uegnet til å utøve sitt yrke forsvarlig på grunn av «grov mangel på faglig innsikt» og «uforsvarlig virksomhet».
Du har i din uttalelse vist innsikt i at du burde handlet annerledes. Vi vurderer imidlertid at omfanget av din manglende evne til å ta telefoner og gjøre de vurderinger og undersøkelser som er nødvendig for å treffe forsvarlige avgjørelser, er svært alvorlig, og at det har pågått over tid. Vi vurderer også at din manglende journalføring utgjør en stor risiko for pasientene.
Du hadde en stor samlet belastning arbeidsmessig og privat. Imidlertid har du også erkjent at du selv tok på deg vaktene av XXXXX årsaker. Videre har det både i XXXX og i XXXX vært flere anledninger der det har vært vanskelig å få tak i deg på bakvakt, uforsvarlig manglende utspørring av pasienter og mangelfull eller manglende journalføring. Legevaktsarbeid stiller særskilte krav til legen, og det å få kontakt med og kommunikasjon med vakthavende lege/bakvakt er av vesentlig betydning.
I vår vurdering av om du vil kunne bli ansett som uegnet til å utøve ditt yrke forsvarlig i fremtiden, har vi lagt stor vekt på at tilsynsmyndigheten også tidligere har hatt tilsynssaker til behandling mot deg. Vi viser i den forbindelse til lovens forarbeider (Ot.prp. nr. 25 (2007-2008)), hvor det fremgår at det i vurderingen av om en autorisasjon bør begrenses vil være relevant å se hen til «om det foreligger lignende tilsynssaker mot helsepersonellet fra tidligere, om helsepersonellet tidligere er gitt advarsel for lignende forhold, om det er snakk om gjentatte pliktbrudd eller gjentatte tilfeller av kritikkverdig opptreden […]».
I de aktuelle sakene har vi kommet til at du har håndtert fem pasienter uforsvarlig og at din journalføring har vært i strid med lovens krav. Det fremgår i tilsynssaken mot deg at Fylkesmannen i henholdsvis XXXX og XXXX tidligere har behandlet to klager mot deg som er vurdert som brudd på kravet til forsvarlig behandling ved legevakt. Vi mener dette er med på å underbygge alvorligheten i saken. På denne bakgrunn anser vi at fortsatt utøvelse av legeyrket uten begrensninger vil kunne resultere i nye brudd på lovens krav om faglig forsvarlig virksomhet. Etter vår vurdering er det derfor grunn til å tro at du kan bli uegnet til å utøve ditt yrke forsvarlig på grunn av «uforsvarlig virksomhet» og «grov mangel på faglig innsikt» dersom din autorisasjon ikke begrenses. Advarsel fremstår ikke som tilstrekkelig for å sikre lovens formål. Vilkårene for å begrense din autorisasjon, jf. helsepersonelloven § 59 a, er dermed oppfylt.
Vurdering av om din autorisasjon som lege skal begrenses
Om helsepersonellets autorisasjon skal begrenses beror på en totalvurdering. En grunnleggende forutsetning for å kunne utøve virksomhet i helse- og omsorgstjenesten er at allmennheten har den nødvendige tillit til helsepersonellet og til helse- og omsorgstjenesten. Formålet med å begrense en autorisasjon er å bidra til å sikre kvalitet i og tillit til helse- og omsorgstjenesten. Begrensning skal også beskytte nåværende og fremtidige pasienter mot helsepersonell dersom yrkesutøvelsen utgjør en risiko.
Statens helsetilsyn kan ikke se at en begrenset autorisasjon er en uforholdsmessig reaksjon i denne saken.
Etter vårt skjønn vil en begrensning av din autorisasjon, med ikke mulighet for legevakt og med regelmessig veiledning, være egnet til å sikre forsvarlig legevirksomhet. Arbeid under veiledning vil også bidra til å heve din faglige kompetanse og dine kommunikasjonsferdigheter. Vi anser at begrensningen er lite inngripende veid opp mot hensynet til pasientsikkerheten og kvaliteten i helse- og omsorgstjenesten. Etter vår vurdering er det ikke er tilstrekkelig å reagere med en mindre streng reaksjon.
Vilkår for begrensningen av din autorisasjon
Statens helsetilsyn begrenser din autorisasjon som lege i medhold av helsepersonelloven § 59 a første ledd. Følgende vilkår gjelder for begrensningen:
- Du kan ikke arbeide som selvstendig lege i legevakt.
- Du må motta nødvendig veiledning, fra spesialist i allmennmedisin, knyttet til rollen som legevaktlege, herunder å være tilgjengelig, kommunisere med annet helsepersonell og utøve forsvarlig pasientbehandling og journalføring.
- Veileder må rapportere til Statens helsetilsyn, første gang etter seks måneder, senere etter avtale med Statens helsetilsyn.
- Du må selv sørge for å skaffe veileder som tilfredsstiller tilsynsmyndighetens Statens helsetilsyn må godkjenne veilederen og veiledningens innhold og omfang før oppstart av veiledningen. Ved bytte av veileder, må ny veileder godkjennes av Statens helsetilsyn.
Du har selv ansvaret for å etterleve vilkårene som er satt for din begrensede autorisasjon. Vi gjør oppmerksom på at det vil kunne være grunnlag for å vurdere tilbakekall av din autorisasjon som lege hvis du ikke innretter deg i samsvar med de fastsatte vilkårene, jf. helsepersonelloven § 57 første ledd.
Vedtak
Statens helsetilsyn har vedtatt å begrense din autorisasjon som lege i medhold av helsepersonelloven § 59 a i tråd med vilkårene som er beskrevet ovenfor. Vi har kommet til at du gjentatte ganger har brutt kravet til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp i helsepersonelloven § 4 og kravene til journalføring i helsepersonelloven §§ 39 og 40.
Melding om vedtaket vil bli sendt til aktuelle instanser.
Vi viser til vår melding av dags dato, som følger vedlagt i kopi.
Klage
Du har rett til å klage på dette vedtaket til Helseklage (Statens helsepersonellnemnd), jf. helsepersonelloven § 68. Klagefristen er tre – 3 – uker fra du mottar dette brevet. Vedlagte informasjonsskriv har nærmere opplysninger om reglene for å klage. En eventuell klage sender du til Statens helsetilsyn. Du må klage før du eventuelt reiser søksmål om gyldigheten av vedtaket, jf. forvaltningsloven § 27 b og helsepersonelloven § 71.
Vedlagt følger rundskriv IK-2/2017 «Informasjon til deg som har mistet din autorisasjon eller som har gitt frivillig avkall på den», til din informasjon.
Med hilsen
XXXX
XXXX
XXXX
XXXX
Brevet er godkjent elektronisk og sendes derfor uten underskrift
XXXX
XXXX
XXXX
XXXX
XXXXX
XXXX
XXXX
XXXX
Lenker om tilsynssaker
Avgjørelser i enkeltsaker – søkeside
Enkeltsaker fra helse- og omsorgstjenesten og varselsaker (§ 3-3 a)