Rapport fra tilsyn med kommunens arbeid med bekymringsmeldinger og undersøkelsessaker i Nordkapp kommune 2015

Sammendrag

Fylkesmannen har undersøkt om Nordkapp kommune styrer og leder barneverntjenestens arbeid slik:

• at meldinger håndteres forsvarlig, og at det gis tilbakemelding til melder etter at melding er mottatt og etter at undersøkelse er gjennomført.
• at undersøkelser av bekymringsmeldinger utføres på en forsvarlige måte. Herunder at:
  - undersøkelsen er tilstrekkelig
  - det foretas en konkret, individuell faglig vurdering før undersøkelsen konkluderes
  - barns rett til å bli informert og uttale seg til saken ivaretatt 

Avvik:

Barneverntjenesten sørger ikke for at meldinger håndteres, og undersøkelser gjennomføres slik at undersøkelsen er egnet til å søke å avdekke om barnet lever under forhold, som kan gi grunnlag for vedtak om tiltak etter kapittel 4 jf § 4-3, første ledd.

Dato: 22.3.2016

Geir Åge Bendiksen
revisjonsleder

Siri Jakobsen
revisor

 

1. Innledning

Rapporten er utarbeidet etter systemrevisjon ved Nordkapp kommune i perioden 17.02.2015 - 22.03.2016. Revisjonen inngår som en del av Fylkesmannens planlagte tilsynsvirksomhet i inneværende år, og er en del av et landsomfattende tilsyn, gjennomført etter oppdrag fra  Statens helsetilsyn.

Fylkesmannen er gitt myndighet til å føre tilsyn med barneverntjenesten i kommunene med hjemmel i lov om barneverntjenester § 2-3, fjerde ledd.

Formålet med systemrevisjonen er å vurdere om virksomheten ivaretar ulike krav i lovgivningen gjennom sin internkontroll. Revisjonen omfattet undersøkelse om:

• hvilke tiltak virksomheten har for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelse av lovgivningen innenfor de tema tilsynet omfatter
• tiltakene følges opp i praksis og om nødvendig korrigeres
• tiltakene er tilstrekkelige for å sikre at lovgivningen overholdes

En systemrevisjon gjennomføres ved granskning av dokumenter, ved intervjuer og andre undersøkelser.

Rapporten omhandler avvik som er avdekket under revisjonen og gir derfor ingen fullstendig tilstandsvurdering av virksomhetens arbeid innenfor de områder tilsynet omfattet.

• Avvik er mangel på oppfyllelse av krav gitt i eller i medhold av lov eller forskrift

2. Beskrivelse av virksomheten - spesielle forhold

Nordkapp kommune har omtrent 2500 innbyggere. Barneverntjenesten  er plassert i forebyggende avdeling for barn og unge (FABU) sammen med helsesøstertjenesten  og PPT. Forebyggende avdeling er en av seks avdelinger under sektor for oppvekst og kultur. Det er ansatt en barnevernfaglig leder med fagansvar for barneverntjenesten, en egen leder for  FABU, samt sektorleder for oppvekst og kultur. Det er ansatt to barnevernkonsulenter i tillegg til barnevernleder. Internkontrollen er i liten grad skriftliggjort i tjenesten/kommunen.

Rapporteringstall viser at saksinngangen i Nordkapp kommune er omtrent som forventet i forhold til sammenlignbare kommuner. I 2015 viser rapporteringstall  at 1 av 25 bekymringsmeldinger,  og 8 av 25 undersøkelsessaker  ble henlagt. Barneverntjenesten har 29 barn i hjelpetiltak og 10 barn under omsorg.

Barneverntjenesten  i Nordkapp har de siste tre årene vært gjennom en omorganisering og hatt utfordringer med vakanser og sykemeldinger. På tilsynstidspunkt var alle stillinger besatt. Det har vært jobbet med rekruttering, stillinger har vært lyst ut og Barnevernkompetanse har vært leid inn på timesbasis for å kompensere for dette.

3. Gjennomføring

Tilsynet var opprinnelig planlagt gjennomført i begynnelsen av juni 2015. Grunnet forhold både hos kommunen og hos Fylkesmannen i Finnmark, ble tilsynet utsatt flere ganger.

Systemrevisjonen omfattet følgende aktiviteter:

Revisjonsvarsel ble utsendt 17.02.2015.

Åpningsmøte ble avholdt 03.12.2015.

Intervjuer
5 personer ble intervjuet.
Oversikt over dokumentasjon som ble gjennomgått under revisjonsbesøket er gitt i kapitlet Dokumentunderlag.

Sluttmøte ble avholdt 04.12.2015.

4. Hva tiIsynet omfattet

Å vokse opp under omsorgssvikt kan føre til alvorlige skader for det enkelte barn. Barneverntjenestens vurderinger, arbeid og beslutninger fra de blir gjort kjent med bekymringsfulle forhold, til konklusjon i en eventuell undersøkelsessak kan være avgjørende for muligheten til en bedre omsorgssituasjon. Ved feilvurderinger risikeres at barn som utsettes for omsorgssvikt ikke får den hjelpen de trenger, eller at hjelpen kommer for sent. For det enkelte barn kan dette føre til skjevutvikling både fysisk og psykisk.

Barneverntjenesten har et spesielt ansvar for at omsorgssvikt, atferds-, sosiale og emosjonelle problemer avdekkes så tidlig at varige problemer kan unngås. I tråd med dette skal barneverntjenesten behandle bekymringsmeldinger fortløpende, slik at ingen meldinger blir liggende ubehandlet. Barneverntjenestens gjennomgang av meldinger skal være forsvarlig håndtert og vurderinger skal gjøres i samsvar med vilkårene i loven, slik at meldinger ikke henlegges på feil grunnlag. I løpet av tidsfristen på en uke skal meldingen være gjennomgått, vurdert og konkludert med midlertidig vedtak i akuttsituasjon, videre undersøkelse eller henleggelse. Dersom konklusjonen er videre undersøkelse skal barneverntjenesten søke å avdekke om barnet lever under forhold som kan gi grunnlag for vedtak etter kapittel 4 i barnevernloven.

Mange som har meldt bekymring til barneverntjeneste har opplevd at de ikke har fått vite hvordan barneverntjenesten har fulgt opp. Det er blitt hevdet at det ikke nytter å melde bekymring fordi melder ikke har hørt noe fra barneverntjenesten etter at melding er sendt. En plikt til å gi tilbakemelding til melder ble derfor innført i barnevernloven i 2009.

Barneverntjenesten skal nå bekrefte at melding er mottatt, jf. bvl. § 6-7 a. Når meldingen kommer fra offentlig myndighet eller yrkesgrupper med profesjonsmessig taushetsplikt skal barneverntjenesten også gi informasjon om hvordan de følger saken videre, om det er åpnet undersøkelse eller om meldingen er henlagt. Formålet med bestemmelsen er å styrke samarbeidet mellom etater og stimulere til at alle som har bekymring for barns omsorgssituasjon melder fra om dette til den kommunale barneverntjeneste.

Fylkesmannen har undersøkt om Nordkapp kommune styrer og leder barneverntjenestens arbeid slik:

• at meldinger håndteres forsvarlig, og at det gis tilbakemelding til melder etter at melding er mottatt og etter at undersøkelse er gjennomført.
• at undersøkelser av bekymringsmeldinger utføres på en forsvarlige måte. Herunder at:
  - undersøkelsen er tilstrekkelig
  - det foretas en konkret, individuell faglig vurdering før undersøkelsen konkluderes
  - barns rett til å bli informert og uttale seg til saken ivaretatt

5. Funn

Avvik:

Barneverntjenesten  sørger ikke for at meldinger håndteres, og undersøkelser gjennomføres slik at undersøkelsen er egnet til å søke å avdekke om barnet lever under forhold, som kan gi grunnlag for vedtak om tiltak etter kapittel 4 jf § 4-3, første ledd.

Avvik fra følgende myndighetskrav: Barnevernloven  §§ 4-2, 4-3 og 2-1 annet ledd.

Avviket bygger på følgende:

• Det avklares ikke alltid om innkommet informasjon er å forstå som en melding, om meldingen har karakter av en søknad og/eller om det skal gis råd og veiledning
• Meldinger drøftes muntlig, vurderes og besluttes fortløpende. Det mangler likevel egne barnevernfaglige vurderinger i meldingsfasen knyttet til hvilke forhold som indikerer svikt i omsorgen. Med dette menes hva barneverntjenesten blir bekymret for/hvordan innholdet i bekymringen tolkes i et barnevernfaglig perspektiv, og sett opp mot for eksempel tidligere kjennskap til familien og barnet
• Alvorlighetsgrad  og hastegrad vurderes ikke der det foreligger opplysninger om forhold kan indikere at barnet blir vesentlig skadelidende ved å forbli i hjemmet
• Det vurderes ikke alltid om det skal fattes midlertidig vedtak om tiltak/akuttplassering der meldinger fremstår som så alvorlige at de krever umiddelbar reaksjon
• Det gjøres ikke en gjennomgang/oppsummering  og barnevernfaglig vurdering av barnevernets tidligere kjennskap til barnet og barnets familie, og hva barneverntjenesten har gjort tidligere i saken
  - Det brukes forskjellige maler for vurdering og konklusjon av melding. I en av malene er punktene som omhandler barnevernets tidligere kjennskap til familien utelatt
  - I flere saker har det vært gjentatt bekymring knyttet til forhold i familien over tid. I noen av disse sakene fremkommer det alvorlig bekymring
• Meldte bekymringer vurderes ikke alltid opp mot andre søsken/barn i husstanden
• Det fremgår ikke klart hvilke forhold ved barnets omsorgssituasjon som skal undersøkes og avklares i det videre arbeidet i henhold til egne rutiner og faglige anbefalinger på området (<<Rutinehåndbok for barneverntjenesten i kommunene» Q- 1101-B.)
• Konklusjon av meldingen dekker ikke alle indikasjoner på omsorgssvikt som fremgår av meldingen. Informasjon om bekymringsfulle forhold tas dermed ikke med i det videre arbeidet, noe som får konsekvenser for hva som søkes avdekt i en undersøkelse
• Det foreligger ikke klare rutiner for hvordan saker med bekymring om alvorlige overgrep skal håndteres
• Barnevernet dokumenterer ikke barnevernfaglige vurderinger når en melding henlegges og når det besluttes undersøkelse
• Det gis ikke tilbakemelding til melder i tråd med regelverket i alle saker. Dette gjelder om meldingen er mottatt, om meldingen blir undersøkt, resultatet etter endt undersøkelse og lovpålagte tidsfrister
• Undersøkelsen er i flere tilfeller mangelfull sett opp mot meldingens innhold og barnevernets samlede informasjon ved konklusjon av meldingen. Dette har sammenheng med arbeidet i meldingsfasen som nevnt over
• Undersøkelsen planlegges og utføres ikke alltid med aktiviteter som er egnet til å avklare de bekymringsfulle forholdene. For eksempel ved gjennomføring av hjemmebesøk i ulike situasjoner og kontrolltiltak ved mistanke om rus
• I mange saker er alvorlige tema, som fremkommer i bekymringen, eller som informasjon i undersøkelsen, ikke avdekt eller søkt avdekt
• Bekymringsfulle forhold tas opp med foreldrene, men der foreldrene benekter, bagatelliserer eller legger ansvaret på andre/utenforliggende forhold, undersøkes ikke dette nærmere
• Det fremkommer ikke av undersøkelsesrapportene at alle sakens opplysninger oppsummeres og vurderes samlet opp mot de bekymringsfulle forholdene før beslutning.
• Ved endt undersøkelse blir det ikke kontrollert at de bekymringsfulle forholdene er oppsummert, vurdert og konkludert
• Det benyttes ikke maler, sjekklister, metodisk tilnærming eller lignende som understøtter systematiske og metodiske undersøkelsesaktiviteter. For eksempel hvordan avdekke rus, målsetning og gjennomføring av samtale med barn og foreldre og lignende.
• Ledelsen har ikke kontrollert/fanget opp svikt i det barnevernfaglige arbeidet fra mottak av bekymringsmelding til konklusjon i undersøkelsessaken.

Kommentar:

Når barneverntjenesten mottar en bekymringsmelding eller en familie henvender seg til barneverntjenesten med søknad om tiltak skal meldingen gjennomgås og behandles slik forutsatt i bvl. §4-2. De vurderinger som barneverntjenesten  gjør i meldefasen er utgangspunkt og grunnlag for barneverntjenestens  videre arbeid i undersøkelsesfasen. Barneverntjenesten skal i løpet av undersøkelsen søke å avdekke om barn lever under forhold som kan gi grunnlag for vedtak om tiltak etter kap. 4.

6. Vurdering av virksomhetens styringssystem

Kommunen skal ha internkontroll for å sikre at kommunen utfører oppgavene sine i samsvar med krav fastsatt i barnevernloven eller i medhold av loven.

Ledelsen skal etter dette styre tjenesten gjennom aktiviteter som planlegging, kontroll og forbedring av barneverntjenestens praksis. Med planlegging menes her alle de tiltak som iverksettes/planlegges  for at tjenesteutøvelsen  skal være i samsvar med krav i lov og forskrift. For eksempel bemanningsplaner,  kompetanseplaner og tiltak, stillingsinstrukser, rutiner, prosedyrer, sjekklister, møtestrukturer og lignende (ikke uttømmende).

Kontroll av egen praksis innebærer å gjøre regelmessige vurderinger av om barneverntjenestens  faktisk er i samsvar med lov og forskrift.  Dette forutsetter kontroll av egne rutiner og praksis. Dersom det avdekkes svikt i rutiner eller i tjenesteutøvelsen skal praksis korrigeres ved at nødvendige forbedringstiltak iverksettes.

Ledelsen har ikke kontrollert/fanget  opp svikt i det barnevernfaglige  arbeidet fra mottak av bekymringsmelding  til konklusjon i undersøkelsessaken. Nødvendige forbedringstiltak er ikke iverksatt som forutsatt i internkontrollforskriften.

Risikoen er dermed stor for at bekymringsfulle forhold ikke avdekkes, og at barnet forblir i en situasjon med omsorgssvikt.

7. Regelverk

• FNs barnekonvensjon om barns rettigheter av 20. november 1989.
• Lov om barneverntjenester av 17.juli 1992 nr. 100
• Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker av 10. februar 1967
• Forskrift om internkontroll for kommunenes oppgaver etter lov om barneverntjenester av 14. desember 2005

8. Dokumentunderlag

Virksomhetens egen dokumentasjon knyttet til den daglige drift og andre forhold av betydning som ble oversendt under forberedelsen av revisjonen:

• Organisasjonskart,  delegasjonsreglement,  virksomhetsplan,  ansatteoversikt, kompetanseplan
• Sjekklister og standardbrev
• Årshjul 2014/2015
• Årsberetning 2014
• Stilling- og ansvarsbeskrivelse for leder av FABU og for fagansvarlig på barnevern

Dokumentasjon som ble gjennomgått under revisjonsbesøket:

• Alle henlagte meldinger fra og med 4. kvartal 2013 til og med 25.november 2015. (2 stk)
• 20 meldinger som har gått til undersøkelse/eller akuttvedtak, hvorav;
  - 10 henlagte saker etter endt undersøkelse
  - 10 saker videreført med tiltak etter endt undersøkelse

9. Deltakere ved tilsynet

I tabellen under er det gitt en oversikt over deltakerne på åpningsmøte og sluttmøte, og over hvilke personer som ble intervjuet.

Ikke publisert her

Fra tilsynsmyndighetene deltok: Sølvi Arvola, innleid fagrevisor, Geir Åge Bendiksen, revisjonsleder, Siri Jakobsen, revisor.

 

---

Alle tilsynsrapportene fra det landsomfattende tilsynet

2015–2016 Barnevern - Kommunens arbeid med meldinger

Søk