Vedtak om advarsel

Unntatt fra offentlighet i henhold til offentlighetsloven § 13, jf. forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 1

Statens helsetilsyn har vedtatt å gi deg en advarsel i medhold av helsepersonelloven § 56. Vi har kommet til at du har brutt forsvarlighetskravet i samme lov § 4 ved å rekvirere store mengder antibiotika til en pasient i strid med gjeldende retningslinjer.

Du kan klage på vedtaket innen tre – 3 – uker fra du mottar dette brevet.

Saksbehandlingsprosessen

Statens helsetilsyn fikk ved brev av XXXX fra XXXX oversendt en tilsynssak vedrørende din virksomhet som lege. Tilsynssaken gjelder din behandling av XXXX, f. XXXX (pasienten).

Du ble ved brev av XXXX orientert om at vi ville vurdere å gi deg en advarsel. Vi mottok din uttalelse til dette ved brev av XXXX.

Saksforholdet 

Du er utdannet ved Universitetet i XXXX og fikk autorisasjon som lege den XXXX. På det tidspunktet hendelsen fant sted var du lege ved XXXX.

Statens helsetilsyn har vurdert denne saken med utgangspunkt i den dokumentasjonen som foreligger, og dokumentene er oversendt deg tidligere i saksbehandlingen. Nedenfor gjør vi rede for de forholdene som har hatt betydning for vår vurdering.

Tilsynssaken er initiert av bekymringsmelding datert XXXX fra XXXX (XXXX) til XXXX. XXXX er pasientens fastlege, og er bekymret for den behandlingen som pasienten har fått av deg ved XXXX.

Pasienten fikk diagnosen Multippel sklerose (MS) ved nevrologisk avdeling ved XXXX i XXXX. Diagnosen er basert på anamnese, funn ved klinisk undersøkelse, nevrofysiologiske undersøkelser og laboratoriediagnostikk, herunder negativ borreliaserologi i CSF.

Pasienten fikk Codaxonebehandling i injeksjonsform, og han lærte å administrere medikamentet selv. Reiterert resept på Copaxone ble sist skrevet XXXX. Dette er siste notat i journalutskrift fra nevrologisk avdeling.

Det foreligger journal ved XXXX fra XXXX. I udatert journalnotat under overskrift "anamnese" er det blant annet angitt at pasienten fikk diagnosen MS i XXXX. Videre fremgår det at han fikk antibiotika av dr. XXXX i fire uker i XXXX, ”tre medisiner samtidig” og at han ble ”svært mye bedre.” Det opplyses at pasienten ikke brukte faste medisiner.

Det siteres fra notatet: "Tar blodprøver. Starter behandling med Clar. 500mg x 2 i to uker og deretter komb. med Plag. 200 mg x 2 i tils 6 uker, og deretter komb med Axitromax 500 mg x 1 i 3 dager og 2 dager pause i 2 uker. Må bruke probiotika under beh. kontr.blodpr.hos fastlegen. Ny time om 8 uker".

I journalnotat datert XXXX er det kun ført resultat av blodprøver, og det er angitt at blodprøvene ble tatt XXXX. Etter XXXX er det ikke noe nytt journalnotat før XXXX som er oppsatt som en kontroll etter seks ukers behandling. Det blir på dette grunnlag uklart når antibiotikabehandlingen ble igangsatt. Av primærnotatet under "anamnese" fremgår det at behandling ble startet samtidig med at det ble tatt blodprøver, det vil si XXXX, som også er datoen da journalen ble opprettet.

I ditt brev mottatt av XXXX den XXXX oppga du at det ble iverksatt behandling med antibiotika i XXXX. Det er imidlertid ikke noe journalnotat fra XXXX. Du opplyste også at pasientens blodprøver viste en ”… mulig og meget sannsynlig kronisk og aktiv infeksjon.”

Det fremkommer i journalnotat XXXX at pasienten ikke hadde hatt effekt av behandlingen. Behandlingen ble nå endret slik at pasienten fikk Claritromycin og Azitromax som før, men i kombinasjon med Metrionidazol i to uker. Deretter bare Claithromycin og Azitromax i fire uker. Av journalen fremgår følgende plan for oppfølging: ”Så evt. ny Metrokur i to uker på nytt. Tar LTT og Cd57 senere. Ny time om seks uker.”

Den XXXX var pasienten hos deg for tolv ukers kontroll. Fra journal-notatet fremgår følgende:

"… Har ikke hatt merkbar bedring av den siste komb.beh., men prøvd 3 beh. med Bio-Photon og fikk mer energi. Tar også Quick Zap ca 1,5 time daglig om kvelden og blir mer rolig og avslappet. Tar ny CD57 nå. Dersom den ikke øker merkbart må man vurdere iv. beh. etter nyttår."

Claritromycin og Azitromax ble nå seponert, og det ble startet med Amoxillin. Amoxillin ble også kombinert med Metrionidazol i en periode.

Ved kontroll etter 19 uker, den XXXX, fremgår det av journalen at pasienten har følt seg verre den siste perioden, og at han føler seg forgiftet av medisinene som han vil teste mot Bio-photon apparatet. Det fremkommer ikke hva dette innebærer. Det opplyses videre at han nettopp har hatt nyrebekkenbetennelse med blodig urin, og at han derfor da også brukte Selexid.

Det fremgår av journalen at pasientens XXXX ringte til XXXX den XXXX og fortalte at pasienten var kognitivt og mentalt dårlig. Det refereres:

"… Han skal derfor seponere antibiotikabeh. nå i minst en uke for å se om dette har noe å si for hans alm.tilstand. dersom han blir bedre, skal han ikke ta mer antibiotika, før hans tilstand er nærmere vurdert og avklart."

Det fremgår ikke av sakens dokumenter at du på noe tidspunkt har vært i kontakt med pasientens fastlege eller spesialisthelsetjenesten.

Ditt brev av XXXX

Du uttalte deg til vårt orienteringsbrev ved brev av XXXX.

Du skriver at andre gangs konsultasjon ble gjort den XXXX etter første behandlingsperiode på seks uker.

Du erkjenner at du skulle ha innhentet journalkopi fra XXXX sykehus til gjennomlesning før eventuelt en vurdering av oppstart med antibiotikabehandling. Du skal imidlertid ikke ha visst om pasientens behandlingsopplegg med Copaxone ved XXXX. Du skriver at det var galt å stole på pasientens opplysninger om at han ikke var under medisinsk behandling eller brukte faste medisiner.

Du påpeker at du aldri har frarådet pasienten å følge opp behandlingen ved XXXX.

Endelig skriver du at denne saken har lært deg hvor viktig det er å innhente alle tigjengelige medisinske opplysninger når man vurderer eventuelt ny/annen medisinsk behandling, slik at man ikke bare stoler på pasientens versjon og fremstilling.

Rettslig grunnlag for vurderingen

Sakens opplysninger har gitt grunn til å vurdere om du har handlet i strid med kravet til forsvarlig virksomhet i helsepersonelloven § 4.

Nedenfor gjengis den aktuelle bestemmelsen.

Helsepersonelloven § 4 første og annet ledd:

Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig.

Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig. Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell.

Hva som er forsvarlig avgjøres etter en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle, og ikke hvordan helsepersonellet ideelt burde ha opptrådt.

Statens helsetilsyns vurdering

Vurderingstema er om din behandling av pasienten, herunder din forskrivning av antibiotika, var faglig forsvarlig.

På bakgrunn av saksforholdet slik det er beskrevet ovenfor, legger Statens helsetilsyn til grunn at du i XXXX iverksatte behandling med antibiotika. Antibiotika-behandlingen varte i 19 uker. Du innhentet ikke informasjon fra pasientens fastlege eller spesialisthelstjenesten til tross for at du kjente til at pasienten hadde fått diagnosen MS i XXXX.

En lege plikter å gi behandling i tråd med den beste tilgjengelige kunnskap på det aktuelle sykdomsområdet. Han plikter å informere pasienten om ulike behandlings-alternativer og hjelpe pasienten til å ta informerte valg der det foreligger flere dokumenterte behandlingsstrategier. Det er ikke god praksis å foreslå behandling som ikke har dokumentert effekt, på bekostning av dokumentert effektiv behandling. Generelt er det ikke forsvarlig å gi behandling som kan medføre alvorlige og plagsomme bivirkninger, uten at ulempene er grundig vurdert opp mot mulig behandlingsgevinst.

Etter vår vurdering har du gitt pasienten behandling med antibiotika over 19 uker på sviktende grunnlag. Behandlingen er ikke i tråd med god praksis, verken når det gjelder utredning, indikasjon, kombinasjon av antibiotika, dosering eller lengde av behandlingen. Du innhentet ikke informasjon fra pasientens fastlege eller spesialisthelstjenesten til tross for at du var kjent med at pasienten hadde diagnosen MS. Behandlingen som er gitt var egnet til å påføre pasienten betydelig belastning ved å påføre han en primær multiresistent kolitt.

I ditt brev av XXXX hevder du at du aldri har frarådet pasienten å følge opp behandlingen ved XXXX.

Ved kronisk, progredierende, irreversibel sykdom, er det spesielt viktig at legen ikke gir råd som kan hindre pasienten i å ta i mot potensielt effektiv behandling. Pasienten var i utgangspunktet i en sårbar situasjon med en nydiagnostisert, kronisk nevrologisk lidelse uten kurative behandlingsalternativer. Det er internasjonal konsensus i det mikrobiologiske fagmiljøet, når det gjelder spesifisitet/diagnostisk treffsikkerhet, at den mest pålitelige metoden for å påvise/avkrefte nevroborreliose er spinalpunksjon med serologi i spinalvæsken. Denne prosedyren ble utført av nevrologen på XXXX. Du har oppgitt at pasientens blodprøver viste en ”mulig og meget sannsynlig kronisk og aktiv infeksjon.” Ved å reise tvil om dette, reiste du også tvil om den instituerte behandlingen med Copaxone. Forholdet var imidlertid at MS-diagnosen var sikker, og adekvat behandling igangsatt.

Din alternative diagnostikk var egnet til å skape mistillit til spesialisthelsetjenesten og derved svekke pasientens mulighet til å motta optimal behandling. Det er således av underordnet betydning hvorvidt du aktivt frarådet pasienten å følge opp behandlingen ved XXXX.

Statens helsetilsyn finner etter dette at din behandling av pasienten representerer et brudd på forsvarlighetskravet i helsepersonelloven § 4.

Vurdering av om du skal gis en advarsel

Statens helsetilsyn finner at du har brutt helsepersonelloven § 4.

Ved brudd på helsepersonellovens bestemmelser har Statens helsetilsyn myndighet til å gi advarsel i medhold av helsepersonelloven § 56 som lyder:

Statens helsetilsyn kan gi advarsel til helsepersonell som forsettlig eller uaktsomt overtrer plikter etter denne lov eller bestemmelser gitt i medhold av den, hvis pliktbruddet er egnet til å medføre fare for sikkerheten i helsetjenesten, til å påføre pasienter en betydelig belastning eller til i vesentlig grad å svekke tilliten til helsepersonell eller helsetjenesten.

Statens helsetilsyn kan gi advarsel til helsepersonell som har utvist en atferd som er egnet til i vesentlig grad å svekke tilliten til vedkommende yrkesgruppe.

Advarsel er enkeltvedtak etter forvaltningsloven.

Det er et vilkår for å gi en advarsel at du har handlet uaktsomt. Ved denne vurderingen skal Statens helsetilsyn ta stilling til om helsepersonellet er å bebreide. Ved vurderingen legger Statens helsetilsyn blant annet vekt på om du hadde handlingsalternativer i den aktuelle situasjonen. Etter vår vurdering skulle pasienten vært behandlet i tråd med gjeldende retningslinjer. Statens helsetilsyn finner på dette grunnlag at du handlet uaktsomt.

For å kunne reagere med en advarsel er det dessuten vilkår om at handlingen er egnet til å medføre fare for sikkerheten i helsetjenesten eller å påføre pasienter en betydelig belastning. Det er ikke avgjørende om pasienten i den konkrete saken er påført betydelig belastning eller om oppsto fare for sikkerheten i helsetjenesten. Statens helsetilsyn har vurdert din uaktsomme handling opp mot den potensielle fare for sikkerheten eller belastning på pasient den medførte. Etter Statens helsetilsyns vurdering var din behandling egnet til å påføre pasienten betydelig belastning ved å påføre han en primær multiresistent kolitt. Din alternative diagnostikk var dessuten egnet til å så mistillit til spesialisthelsetjenesten og derved svekke pasientens mulighet til å motta optimal behandling. Etter vår vurdering var dine handlinger derfor egnet til å påføre pasienter en betydelig belastning.

Hovedvilkårene for å gi deg en advarsel i medhold av helsepersonelloven § 56 er oppfylt. Det forutsettes imidlertid at Statens helsetilsyn skal foreta en skjønnsmessig vurdering av om du skal gis en advarsel. En slik vurdering må ses i sammenheng med formålet med å gi advarsel. Formålet er å reagere på alvorlige overtredelser av helsepersonelloven og bidra til å forhindre fremtidige pliktbrudd av denne art.

Du har erkjent at denne saken har lært deg hvor viktig det er å innhente alle tilgjengelige medisinske opplysninger når man vurderer eventuelt ny/annen medisinsk behandling. Statens helsetilsyn finner likevel at forholdet i denne saken er av en slik karakter at du skal gis advarsel.

Vedtak

Statens helsetilsyn gir deg i medhold av helsepersonelloven § 56 en advarsel for brudd på lovens § 4.

Du har rett til å klage på dette vedtaket til Statens helsepersonellnemnd, jf helsepersonelloven § 68. Klagefristen er tre – 3 – uker fra du mottar dette brevet. Les vedlagte informasjonsskriv med nærmere opplysninger om reglene for klage.

En eventuell klage sender du til Statens helsetilsyn. Du må klage før du eventuelt reiser søksmål om gyldigheten av vedtaket, jf forvaltningsloven § 27 b og helsepersonelloven § 71.

Med hilsen

XXXX

XXXX

Vedlegg: Melding om rett til å klage over forvaltningsvedtak

Kopi: XXXX

Juridisk saksbehandler: XXXX
Helsefaglig saksbehandler: XXXX

Lenker om tilsynssaker