Hopp til hovedinnhold

Statsforvalteren har gjennomført tilsyn med Grimstad kommune og besøkte i den forbindelse kommunens avlastningstilbud den 14., 25.-26.september 2023. Oppsummeringsmøte ble gjennomført 29.09.2023. Vi har undersøkt om barn og unge i avlastningsbolig og barneboliger får habilitering/opplæring i samsvar med sine ønsker og behov.

Tilsynet ble gjennomført som del av et landsomfattende tilsyn for 2022 og 2023, initiert av Statens helsetilsyn.

Statsforvalterens konklusjon:

  1. Grimstad kommune har ikke system som sikrer at barn og unge i avlastningsbolig og barneboliger får habilitering/opplæring i samsvar med sine

Kommunen sikrer ikke at

  • informasjonen som er innhentet brukes systematisk for å identifisere behov for opplæring/habilitering
  • det utformes konkrete mål og tiltak for barna, med beskrivelser av hvordan tiltakene skal gjennomføres
  • tiltakene systematisk gjennomføres
  • det er system for å evaluere og korrigere tiltak
  • barn og pårørendes rett til informasjon og medvirkning i planleggingen av barnas tjenester i tilstrekkelig grad ivaretas

Dette er lovbrudd på:

Helse- og omsorgstjenesteloven (hol) § 4-1. Tjenestene som tilbys skal være forsvarlige, og journalføringen skal være i tråd med helsepersonelloven (hpl) § 40, jf. journalføringsforskriften §§ 5-8 Pasient- og brukerrettighetsloven (pbrl.) §§ 3-1, 3-2, 3-3, 3-4 og 3-5- barnets/foreldres rett til informasjon og medvirkning.

  1. Grimstad kommune har ikke et internkontrollsystem som i tilstrekkelig grad sikrer at tjenestene planlegges, gjennomføres, evalueres og korrigeres, slik at tjenestenes innhold er i samsvar med lov og forskrift

Dette er lovbrudd på:

Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1, 3. ledd, jf. forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten §§ 6-9.

1. Tilsynets tema og omfang

I dette kapittelet beskriver vi hva som ble undersøkt i tilsynet.

Vi har undersøkt om barn og unge i barne- og avlastningsbolig får habilitering/opplæring som samsvarer med deres behov. For å få svar på dette har vi undersøkt om barne- og avlastnings- boligene i Grimstad kommune:

  1. har tilstrekkelig informasjon om barnets situasjon og behov
  2. bruker informasjonen til å identifisere behov for habilitering/opplæring og til å utforme mål og tiltak for barnet
  3. gjennomfører tiltak for habilitering/opplæring
  4. evaluerer og korrigerer mål og tiltak for habilitering/opplæring

Tilsynsprosessen bygger på systemrevisjon som metode, hvor formålet er å undersøke om gode og trygge tjenester er resultatet av systematisk styring og ledelse, og kontinuerlig forbedringsarbeid.

2. Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet

Statsforvalteren er gitt myndighet til å føre tilsyn med kommunal helse- og omsorgstjeneste, etter helse- og omsorgstjenesteloven § 12-3 og helsetilsynsloven § 4. Kommuneloven kapittel 30 setter den rettslige rammen for hvordan statlig tilsyn med kommunene skal gjennomføres, med unntak av kommuneloven § 30-4. Et eventuelt pålegg om retting skjer i henhold til helsetilsynsloven § 8, jf. hol. § 12-3.

Et tilsyn er en kontroll av om virksomheten er i samsvar med lov- og forskriftsbestemmelser. Vi gir derfor her en oversikt over kravene som ble lagt til grunn i tilsynet.

Kommunens ansvar for heldøgns helse- og omsorgstjenester i barne- og avlastningsboliger

Når et barn har opphold i barne- og avlastningsbolig, har kommunen innvilget avlastningsopphold eller fulltidsplass i slik institusjon til pårørende med særlig tyngende omsorgsarbeid, jf. hol. § 3-6 og § 3-2 første ledd nr. 6 bokstav c. Barne- og avlastningsboliger regnes som omsorgsinstitusjon med heldøgns helse- og omsorgstjenester, jf. forskrift om kommunal helse- og omsorgsinstitusjon § 1 første ledd bokstav a.

Habiliteringen/opplæringen skal være forsvarlig

Helse- og omsorgstjenester som tilbys eller ytes etter hol. skal være forsvarlige, jf. hol. § 4-1. Forsvarlighetskravet er en rettslig standard. Det betyr at innholdet bestemmes av normer utenfor loven. I tolkningen av kravet inngår flere momenter i en helhetsvurdering. Forsvarlighetsbegrepet er blant annet forankret i anerkjent fagkunnskap, faglitteratur, faglige retningslinjer og allmenngyldige samfunnsetiske normer. Hva som er å anse som faglig god praksis er ofte angitt i normerende produkter fra Helsedirektoratet. I dette tilsynet gjelder særlig:

  • nasjonal veileder for oppfølging av personer med store og sammensatte behov
  • nasjonal veileder om barn og unge med habiliteringsbehov
  • nasjonal veileder for rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator
  • nasjonal veileder for gode helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming

Et fellestrekk for de faglige anbefalingene i veilederne er at god praksis er å jobbe tverrfaglig, målrettet og systematisk overfor personer med sammensatte behov.

Krav om individuelt tilpasset habilitering/opplæring

Individuelt tilpassede tjenester bidrar til å oppnå forsvarlige tjenester og til å oppfylle barnets og foreldrenes rett til medvirkning og informasjon etter pasient- og brukerrettighetsloven (pbrl.) kapittel 3. For habilitering/opplæring er brukerinvolvering, medvirkning og informasjonsutveksling viktig i hele Det vil si at barnet/foreldrene får informasjon, og kan medvirke, når tjenester skal planlegges, gjennomføres, evalueres og korrigeres. For å kunne ha reell medvirkningsmulighet er informasjon nødvendig, jf. pbrl. §§ 3-3 og 3-4.

Tverrfaglig samarbeid og koordinering av tiltak

Tverrfaglig samarbeid skal understøtte forsvarlige tjenester, og er regulert flere steder i helse- og omsorgslovgivningen. Det følger av forsvarlighetskravet i hol. § 4-1 bokstav a at kommunen skal tilrettelegge tjenestene slik at den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert helse- og omsorgstjenestetilbud. Bestemmelsen stiller krav til koordinering og samarbeid internt, med andre etater og andre tjenestenivåer, og tilsvarer kommunens plikt til samarbeid og samordning, hol. § 3-4.

Andre bestemmelser som skal understøtte koordinerte tjenester av betydning for dette tilsynet, er hol. § 7-1 om individuell plan (IP), og §§ 7-2 og 7-2 a om koordinator og barnekoordinator. En IP har til formål å bidra til helhetlige, koordinerte og individuelt tilpassede tjenestetilbud. I forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten § 6 bokstav e er det særskilt omtalt at det i planlegging av tjenester skal legges vekt på å minimalisere risikofaktorer forbundet med samhandling internt og eksternt.

Uavhengig av om barnet har en koordinator/ barnekoordinator, skal barne- og avlastningsboligen sørge for at de samarbeider og koordinerer sine mål og tiltak for habilitering/opplæring med foreldre/foresatte, barnehage/skole, og andre relevante instanser.

Krav til styringssystem som sikrer forsvarlig oppfølging av barnas individuelle behov

I hol. § 4-1 om forsvarlige tjenester, er det i andre setning et krav om at kommunen skal tilrettelegge tjenestene slik at:

  • den enkelte gis et helhetlig og koordinert helse- og omsorgstilbud
  • den enkelte gis et verdig tjenestetilbud
  • helse- og omsorgstjenesten og personell som utfører tjenestene blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter og
  • tilstrekkelig fagkompetanse sikres i tjenestene

Plikten til internkontroll etter helsetilsynsloven § 5, som i forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten er omtalt som styringssystem, omhandler å planlegge, gjennomføre evaluere og korrigere tjenestene, jamfør forskriften §§ 6 til og med 9. Dette er sammenfallende med kommunens plikt etter hol. § 3-1 tredje ledd. Styringssystemet skal være tilpasset virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold, og ha det omfang som er nødvendig. Det samme gjelder dokumentasjon av styringspliktene jf. forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten i helse- og omsorgstjenesten § 5. Kravet til forsvarlighet omfatter flere forhold som sammenfaller med kravet om internkontroll og systematisk arbeid for å ivareta pasient- og brukersikkerhet og kvalitet, som gjelder for enhver som yter helse- og omsorgstjenester.

For å sikre gode og trygge tjenester til barn i barne- og avlastningsboliger er det nødvendig med god kommunikasjon og informasjonsflyt, tett oppfølging og at tjenestene er koordinerte. Vi legger til grunn at kompleksiteten i disse tjenestene tilsier at de fleste styringstiltakene må være skriftlige i henhold til forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten § 5c og §§ 6 til og med 9. I dette tilsynet har vi særlig sett på følgende styringskrav:

Krav til kompetanse

En viktig forutsetning for at habilitering/opplæring skal være forsvarlig, er at ansatte har nødvendig kompetanse sett opp mot barnas behov. Det følger av hol. § 4-1 om forsvarlighet at kommunen skal tilrettelegge med tilstrekkelig fagkompetanse i tjenestene. I forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten § 6 bokstav f og § 7 bokstav b, skal virksomheten ha oversikt over kompetanse og behov for opplæring, og sørge for at ansatte har nødvendig kompetanse til å utføre sine oppgaver. Der det er iverksatt kompetansetiltak skal virksomheten kontrollere at tiltakene har effekt og korrigere tiltakene om nødvendig, jf. § 8 bokstav c og § 9 bokstav b.

Krav til planer, dokumentasjon og informasjonsflyt for å sikre forsvarlig og omforent praksis

Barne- og avlastningsboligen må planlegge hvordan barnets behov skal ivaretas under oppholdene, jf. forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten § 6. Planen for barnets opphold må dokumenteres slik at ansatte vet mål og tiltak for habilitering/ opplæring. En slik plan for gjennomføringen omtales i pasientjournalforskriften § 6 første ledd bokstav d som en behandlingsplan. I barne- og avlastningsboliger benyttes som oftest begrepet tiltaksplan. Det er ingen formkrav til en slik plan, men den skal være en del av pasientjournalen.

For å sikre individuell, forsvarlig og omforent praksis må det være beskrevet hvordan tiltak skal gjennomføres (rutiner og prosedyrer), jf. forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten i helse- og omsorgstjenesten § 7 bokstav c. Rutiner og prosedyrer som beskriver gjennomføringen bør inngå i selve tiltaksplanen, for at planen skal være et hensiktsmessig verktøy for ansatte.

For å sikre informasjonsflyt om endringer i barnets behov skal det være utarbeidet rutiner om hvordan informasjon skal innhentes og utveksles. Rutinene må omfatte hvordan samarbeidet mellom foreldre og barne- og avlastningsboligen skal være for at boligen kan få rask tilgang til informasjon om endringer. Det skal videre være rutiner som omhandler hvordan muntlig rapportering og dokumentasjon i barnets journal skal foregå. Journalføringen skal være i tråd med helsepersonelloven (hpl.) § 40 og pasientjournalforskriften §§ 5 til og med 8.

3. Beskrivelse av faktagrunnlaget

Grimstad kommune er en kystkommune i Agder fylke. Kommunen har ca. 22.000 innbyggere. Kommunens virksomhet er organisert i seks sektorer med kommunedirektør som øverste administrative leder.

Enhet for habilitering har fagkoordinator og konstituert enhetsleder og er en av seks sektorer i helse- og omsorgssektoren som består av: Aktivitet og avlastning og Enhet sentrum, øst, nord og vest. Kommunens avlastningstilbud til barn og unge er pr i dag organisert slik:

Landviktun avlastning har 13 barn og unge, Storgata 87 - barnebolig har to boenheter og Storgata 89 har en barnebolig samt seks boliger for voksne med utviklingshemming/psykiatri.

Grimstad kommune gir avlastningstilbud til totalt 16 barn og unge under 18 år. Avlastningen er tildelt gjennom enkeltvedtak etter en individuell vurdering, og avlastningstilbudet er av ulikt omfang for det enkelte barn. Vi har sett nærmere på avlastningstilbudet til  XXX barn og unge på Landviktun og XXX barn og unge i barneboliger i Storgata 87/89. XXX. Vi har særlig sett nærmere på følgende tiltak for hvert av barna: kommunikasjon, aktivitet og atferd.

Landviktun avlastning består av enkeltrom og et fellesområde samt uteareal. Som hovedregel har alle faste rom når de er på avlastning. I Storgata 87 er det to romslige leiligheter med personalenhet mellom leilighetene, og i Storgata 89 er det en leilighet i et boligkompleks som består av flere kommunale leiligheter.

Kommunen har gitt en oversikt over ansatte og hvilke av barna de følger. På Landviktun er det totalt 3, 36, 42 og 43 personer som følger de XXX barna vi har undersøkt nærmere. Det er åtte ansatte i 100% stilling. Åtte jobber mellom 64 og 90% og 17 ansatte jobber mellom 13% og 50%. For de XXX sistnevnte barna er det listet opp mellom 10 og 13 tilkallingsvikarer. Av de fast ansatte er det 14 miljøterapeuter. De øvrige ansatte er helsefagarbeidere eller tilsvarende, assistenter og studenter.

XXX. De har i alt 42 ansatte å forholde seg til, hvorav 9 jobber som tilkallingsvikarer. Det er seks ansatte i 100% stilling, 14 jobber mellom 16 og 50% og de øvrige jobber fra 51 - 87%. Av de fast ansatte er 16 miljøterapeuter. Øvrige ansatte er helsefag­arbeidere eller tilsvarende, assistenter og studenter.

I Storgata 89, XXX er det totalt 30 ansatte, hvorav 14 er tilkallingsvikarer. Åtte har 100% stilling, to jobber 20% (annen hver helg) og de øvrige jobber mellom 67 og 75%. Det er fire miljøterapeuter, ni helsefagarbeidere eller tilsvarende og tre assistenter.

Tilkallingsvikarene er i hovedsak ufaglærte.XXX. Ansatte i Storgt. 89 gir også tjenester til andre hjemmeboende tjenestemottakere i kommunen.

Det er en avdelingsleder felles for Landviktun og Storgata 87. Vedkommende er vernepleier og jobber i 100 % stilling. Avdelingsleder ved Storgata 89 er utdannet ambulansearbeider og sykepleier og jobber i 100 % stilling. Avdelingslederne har personalansvar og er faglig ansvarlig for tjenestene.

Vurderingstemaene i tilsynet:

Har kommunen tilstrekkelig informasjon om barnets situasjon og behov

Det blir innhentet informasjon i forbindelse med søknad om helse- og omsorgstjenester. Det er tjenestekontoret som kartlegger behovet før tilbud om avlastning gis, og denne informasjonen er tilgjengelig for avlastningen. Kommunen har en relativt ny mal for innkomstsamtaler med pårørende. Det går ikke klart fram når disse samtalene har skjedd (udatert) og det fremkommer ikke alltid hvem som har deltatt eller om innkomstsamtaler gjennomføres systematisk.

For noen barn var det innhentet samtykke fra foreldrene til å innhente informasjon fra andre instanser, eksempelvis fra sykehuset. Alle har utredningsrapporter fra HABU, men en del av disse er flere år gamle. Det kan skyldes at barnet ikke har vært til flere utredninger.

Opplysningene om barna lagres i Gerica, som er sektorens fagdatasystem. Kommunen har utarbeidet kartleggingsskjema - sjekkliste 4 - for evaluering hvert halvår. Gjennom sjekklisten skal de kartlegge barnas helhetlige helsetilstand med tanke på å sette i gang tiltak, samt revurdere tjenestenivå.

Alle barna har primærkontakt og koordinator. Noen har individuell plan.

Vi fikk oversendt skjema for rutiner for samhandling med pårørende. Det kom ikke fram under intervjuene at dette brukes systematisk for å sikre informasjonsflyt mellom hjemmet og barne- og avlastningsbolig. Det ble uttalt fra flere at informasjonsutveksling med foreldrene i hovedsak foregikk muntlig. Ett av barna har en bok hvor pårørende og ansatte skriver beskjeder til hverandre. De ringer når det er noe, sender SMS og snakker sammen når de treffes.

I samtaler med pårørende ble vi kjent med at de ikke i særlig grad involveres i tiltaksplanen. Gjennom intervju med ansatte og ledelse kom det fram at flere så behovet for å systematisere informasjonen som ligger i Gerica knyttet til hvert enkelt barn. Flere nevnte at de kunne bli bedre til å dokumentere/oppdatere de enkelte tiltakene. Vi ser at det i journaler dokumenteres ulikt og det kan fremstå tilfeldig, hva det er som dokumenteres.

Grimstad kommune har stillingsbeskrivelser for avdelingsleder, miljøterapeut, miljøarbeider og assistent. Primærkontakt har ansvar for å ajourføre medisinlister, opplæringslister for nyansatte, delta i ansvarsgruppemøter og dokumentere nye opplysninger i Gerica samt oppdatere tiltaksplanen. De har også hovedansvaret for kontakten med pårørende.

Det holdes team-møter hver sjette uke. Drøftinger rundt det enkelte barn dokumenteres ikke systematisk i barnets journal, men i teams. Det holdes samarbeidsmøter/ansvarsgruppemøter knyttet til hvert enkelt barn en - to ganger pr år, hvis foreldrene ønsker det. For et av barna fant vi kun ett referat, fra 2017.

Det har vært store utskiftninger i personalgruppen, spesielt i avlastningsboligen. Noen av barna har primærkontakt som ikke kjenner barnet særlig godt.

Bruker kommunen informasjonen til å identifisere behov for habilitering/opplæring og til å utforme mål og tiltak for barnet

Kommunen har utarbeidet tiltaksplan for hvert av barna. Primærkontakten har ansvar for å utarbeide og oppdatere tiltaksplanen i Gerica. Her fant vi i noen grad opplysninger om barnas situasjon, ressurser og utfordringer, blant annet knyttet til kommunikasjon, atferd og aktivitet.

I tiltaksplanen fant vi at det i liten grad var formulert konkrete målsettinger og delmål. Det var lite beskrivelser av hvordan det enkelte tiltak skulle gjennomføres, inkludert rutiner og prosedyrer for gjennomføringen. Det var ikke angitt tidspunkt eller tidsramme for når det enkelte tiltak skulle evalueres, eller informasjon om hvordan ansatte skulle dokumentere gjennomføring av det enkelte tiltaket. Det ble i intervjuene gitt uttrykk for usikkerhet rundt hva som skulle dokumenteres.

For tiltak som omhandlet helsehjelp, var det oppdaterte og detaljerte prosedyrer.

For et av barna foreligger uttalelse fra Sørlandet sykehus HF, HABU, hvor det anbefales struktur, rammer forutsigbarhet samt ADL trening for å øke selvstendighet. Det framgår av tiltaksplanen hva kortsiktige og langsiktige mål er, men vi finner ingen dokumentasjon på delmål og hvordan personalet i praksis skal jobbe for måloppnåelsen. Anbefalingene fra HABU gjenfinnes ikke i tiltaksplanen. For et av barna har HABU anbefalt alternativ supplerende kommunikasjon gjennom ASK-grunnpakke for bruk som dagsplan og som støtte til kommunikasjon. Dette er ikke fulgt opp i tiltaksplanen hvordan det i praksis skal jobbes med ASK for dette barnet.

Verken avlastningen eller barneboligene hadde rutiner for tverrfaglig samarbeid knyttet til utforming av mål og tiltak. Det er i noen grad samarbeid mellom Langemyr skole og avlastningen/barne­ boligene, når det gjelder tiltak for enkelte barn. Tiltak som er i an satt i skolen eksemelvis alternativ supplerende kommunikasjon (ASK) XXX er ikke tatt i bruk i avlastningen. Dette til tross for at det over tid har vært et registrert tiltak i tiltaksplanen. For et barn, hvor det ble brukt kommunikasjonsverktøyet XXX i skolesammenheng og i hjemmet, ble dette ikke systematisk tatt i bruk når barnet oppholdt seg i avlastningen.

For et barn står det i tiltaksplanen at barnet kan XXX. Kortsiktig mål er XXX. Langsiktig mål er «å hjelpe barnet til å forstå konsekvensene av sine handlinger». Det er ikke beskrevet hvordan det skal jobbes for å oppnå disse målene.

De fleste barna hadde utarbeidet dagsplaner. Mange hadde definert behov for trygghet og forutsig­ barhet. Gjennom intervjuer kom det fram at barna i noen grad kan velge hva de skal gjøre sammen med den ansatte. Det er ikke alltid dagsplanene blir fulgt. I intervjuer fikk vi opplyst at fravær blant ansatte særlig kan gå ut over tilbudet til de mest ressurssterke barna, som da i større grad kan bli overlatt til seg selv. De får ikke gjennomført planlagte tiltak, og blir eksempelvis sittende alene med sin ipad. Dette kom også fram i foreldresamtaler.

Gjennomfører kommunen tiltak for habilitering/opplæring

I flere av tiltakene var det prosedyrer for gjennomføring av tiltak for habilitering/opplæring, men det var lite som ble dokumentert i journal, både når det gjaldt å konkretisere, hvordan det i praksis skal jobbes med det enkelte barn, målsettinger for tiltakene og om tiltakene var gjennomført.

En avdelingsleder følger med på hvordan tiltaksplanen følges opp i praksis ved ukentlig å lese journal, og drøfte tiltakene med primærkontakt. En avdelingsleder leser journaler sporadisk og ser at det er forbedringspunkter knyttet til journalføring. Eksempler som nevnes er at det dokumenteres i journal hva barnet spiser, selv når barnet ikke har tiltak om ernæring, og det er mangelfull journal­ føring for etablerte tiltak. Det kom fram at fra mars 2023 er det innført Gerica på mobil, noe som skal gjøre det enklere for tjenesteyterne å holde seg oppdatert på de enkelte tiltakene samt kvittere når aktuelt tiltak er gjennomført. Ikke alle har tatt i bruk denne måten å jobbe på.

For et av barna inneholdt journalen oppdatert informasjon om ressurser og behov for habilitering/­ opplæring. I tiltaksplanen fant vi imidlertid ikke formulerte målsettinger. For det barnet der HABU har anbefalt alternativ supplerende kommunikasjon gjennom ASK-grunnpakke for bruk som dagsplan og som støtte til kommunikasjon, fant vi i tiltaksplanen at kortsiktig mål er at barnet blir forstått og har mulighet til å kommunisere det barnet ønsker via språk, kroppsspråk og symboler. Langsiktig mål er beskrevet ved at barnet skal bli godt kjent på avlastningen og med personalet. Vi kan ikke se hvordan dette er jobbet med i praksis.

Hvert enkelt av barna på Landviktun og i Storgata 87/89 har totalt mellom 30 - 40 tjenesteytere å forholde seg til. Under intervju med avdelingsleder ble det opplyst at sykefraværet i 2022 var på 20%, men at det nå er redusert til ca. 10%. Mange tilkallingsvikarer er ufaglærte.

Det kom fram under intervjuer at det er stort behov for å rekruttere kvalifisert personell. Avdelings­ lederne bruker mye av sin tid på rekrutteringsarbeid, noe de mener går ut over oppfølgingen internt i avdelingene. Et eksempel på rekrutteringsutfordringer er at personer som tidligere jobbet som tilkallingsvikarer og ikke er ferdig utdannet, nå har fått rolle som primærkontakter for barn med flere og komplekse utfordringer.

Kommunen har retningslinjer for opplæring av nyansatte med formål å sikre lik praksis. Det kom fram under intervju at kommunen tilrettelegger for kompetanseutvikling med ulike kompetanse­ pakker. Enhet for habilitering har egne kompetanseuker. Det er opprettet et kvalitetsutvalg, hvor det har vært jobbet med å øke stillingsprosenten hos ansatte.

Ansatte får opplæring i journalføring og å skrive tiltaksplan, via nettkurs. Vi ser imidlertid at det dokumenteres ulikt og journalen gir lite informasjon om hvordan det enkelte tiltaket skal gjennomføres eller har vært gjennomført.

Det er primærkontaktens ansvar å holde tiltaksplanene oppdatert. Vi fant lite dokumentasjon for de enkelte tiltakene. Det gjaldt både tiltak om kommunikasjon, adferd og aktivitet. Prosedyrebe­ skrivelsene var lite detaljert og i intervjuene kom det fram at det var ulik praksis i gjennomføringen av de enkelte tiltakene. Det ble i liten grad dokumentert noe om kommunikasjon og alternativ supplerende kommunikasjon (ASK). Vi fant i noen tilfeller at hjelpemiddel var brukt, som for eksempel XXX, men ofte stod det ikke noe om dette i journal. Under intervjuer kom det fram at det er vanskelig å lese seg opp på tiltakene fordi ikke alle dokumenterer.

Det gis som hovedregel tre opplæringsvakter. I intervjuene kom det fram at ikke alle fikk utdelt opplæringsskjema og at opplæringen kunne foregå uformelt, i form av å spørre hverandre. Det kom også fram at det ikke ble gitt særlig opplæring i de ulike diagnosene til barna. Det har vært mye utskiftninger i personalgruppen både på leder- og ansattsiden som har ført til at opplæringen ikke alltid har blitt gjennomført i henhold til rutinene.

Under intervjuer fikk vi opplyst at ansatte er kjent med og bruker awikssystemet. De får tilbake­ melding fra avdelingsleder for awik som kan løses på avdelingsnivå, eventuelt meldes det videre til neste nivå i virksomheten.

Evaluerer og korrigerer kommunen mål og tiltak for habilitering/opplæring

Kommunen har rutine for halvårsevaluering, som ble kalt sjekkliste 4, kartlegging/evaluering. Denne sjekklisten er blant annet ment å være et verktøy i forbindelse med utarbeidelse av tiltaksplan.

I intervjuene kom det fram at alle kjente til sjekkliste 4 som verktøy for halvårsevaluering. Vi så også, ved gjennomgang av journal, at den regelmessig ble fylt ut av primærkontakt. Det ble ofte vist til at foreldre var involvert pr telefon. Den halvårlige evalueringen er en gjennomgang av barnets situasjon, med faste punkter knyttet til helse, foreldresamarbeid, om hvordan barnet trives på avlastningen, og om foreldrene er fornøyde med tilbudet. Tiltaksplanen inngår ikke som et av de faste punktene, men enkelte tiltak kunne likevel være tema. Vi fant ikke andre spor av at tiltaks­ planer ble systematisk evaluert. Enkelte tiltak kunne være tatt opp i ansvarsgruppemøter, og vi fikk opplyst at primærkontakt endret tiltaksplanen i tråd med det de var blitt enige om i møtet. Vi kunne ikke se av tiltaksplanene hvilke endringer som var gjort. Tiltakene kunne også bli evaluert internt i forbindelse med teams-møter som holdes hver tredje uke. Det kom fram under intervjuer at evaluering ofte skjer muntlig eller at endringer skrives i referatform i teams (internmeldinger) og journalføres ikke systematisk i tiltaksplanen for det enkelte barn.

Det framgikk i samtale med pårørende at de ikke oppfattet at de medvirket til denne evalueringen, idet de ikke var kjent med barnas tiltak i tiltaksplanen. Sjekkliste 4 framsto i hovedsak som en evaluering av tjenestetilbudet, i mindre grad som evaluering av tiltakene i tiltaksplanen.

Vi fant ikke prosedyrer i tiltaksplanene som beskriver hvordan de ansatte skal gjennomføre tiltakene vi hadde særlig fokus på, kommunikasjon, atferd og aktivitet. Praktiske gjøremål, som måltider, legging mm, hadde stort sett mer detaljerte prosedyrer.

For et av barna var XXX nedfelt som et tiltak, men var etter flere måneder ennå ikke tatt i bruk. Under intervjuene kom det fram at dette blant annet kom av at ansatte ikke har fått opplæring i bruken.

Avdelingsledere opplyste at de holdt seg orientert om de enkelte barna gjennom blant annet lesing av journal. Det ble ikke gitt systematisk tilbakemelding på journalføringen og heller ikke på utformingen av tiltaksplanene. Vi fant ikke at avdelingslederne fulgte med på at tiltaksplanene ble systematisk evaluert og korrigert.

Styring og ledelse

Kommunen har stillingsbeskrivelser for miljøterapeut, miljøarbeider og assistent i enhet for habilitering. I beskrivelsen av avdelingsleder som gjelder alle sektorer i kommunen står det at disse har delegert lederansvar for å lede og utvikle avdelingens mål. De har personalansvar og faglig ansvar for å sikre god faglig kvalitet på tjenestene som ytes.

En avdelingsleder har ansvar for en av ungdommene som omfattes av tilsynet, og følger ukentlig med på tiltaksplan ved å lese journal. Avdelingsleder har omtrent daglig oppfølging med primær- kontakten, hvor tiltakene gjennomgås. Dette gjøres muntlig og er ikke del av systematisk og skriftlig arbeid.

En avdelingsleder har ansvar for de øvrige seks barna. Vedkommende leser journaler innimellom og ser at det er forbedringspunkter her i hva som journalføres.

Det holdes samarbeidsmøter/ansvarsgruppemøter to ganger i året, for alle som ønsker det, og primærkontakt deltar. Avdelingsleder deltar på forespørsel. HABU deltar på noen av ansvarsgruppe- møtene. For en barnebolig holdes det egne møter med skolen, hvor kommunikasjon er tema.

Konstituert enhetsleder har ukentlige møter med avdelingsledere, assisterende avdelingsledere og kommunens fagkoordinator. Enhetsleder har også møter med tjenestekontoret og jobbsentralen annen hver uke. Enhetsleder rapporterer hver fjerde uke til kommunalsjef som rapporterer til kommunedirektør. Kommunen jobber med kompetanseutvikling, og det er opprettet kvalitetsutvalg, hvor fagkoordinatorene arbeider på tvers. Enhet for habilitering har egne kompetanseuker, hvor det blant annet er fokus på heltidsstillinger i tjenestene, som del av kvalitetsarbeidet.

Kommunen er i gang med organisasjonsendring. Det er planlagt å dele ansvaret for Landviktun og Storgata 87 på to avdelingsledere. Det vil medføre at også personalgruppen blir delt, slik at den ansatte jobber enten på avlastningen eller i barneboligen og ikke begge steder, slik mange gjør pr i dag.

Avviksmeldinger sendes avdelingsleder som sender videre til enhetsleder derom avvikene ikke kan håndteres på avdelingsnivå.

4. Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt lovgrunnlag

Alle som har opphold i barne- og avlastningsboligen, skal ha forsvarlige tjenester. Barn i barne- og avlastningsboliger er forskjellige og har ulike behov. Uavhengig av deres funksjonsnivå har barn i barne- og avlastningsboliger behov for ulike aktiviteter, læring og opplevelse av mestring, slik andre barn har.

Tiltak for å bedre funksjons- og mestringsevne har best effekt når de gjennomføres i barnas dagligliv. For barn med opphold i barne- og avlastningsbolig vil habilitering/opplæring være en sentral tjeneste under oppholdet, samtidig som det er viktig at tiltak også blir gjennomført på andre arenaer som hjemme, i barnehage/skole og fritidsaktiviteter. For å samordne tiltakene er det nødvendig med tverrfaglig samarbeid i tillegg til å samarbeide med barna selv og deres pårørende.

Har kommunen tilstrekkelig informasjon om barnets situasjon og behov?

Systematisk informasjonsinnhenting innebærer at barne- og avlastningsboligen innhenter informasjon fra barnet, pårørende, ulike arenaer hvor barnet oppholder seg, og helse- og omsorgs- tjenestene som bistår barnet. Videre innebærer det at avlastningsboligen benytter informasjon og observasjoner fra ansatte.

En systematisk informasjonsinnhenting forutsetter at det er tydelig hvem som skal ha informasjon, og hvordan informasjonsutvekslingen skal foregå og dokumenteres. Tiltak for å redusere risikoen for svikt i informasjonsflyten er også å ha tydelige rutiner for når informasjonsutveksling er nødvendig, og på hvilken måte den skal gis. Slike rutiner for samarbeidet bør være skriftlige.

For å sikre informasjonsflyt mellom hjemmet og barne- og avlastningsboligen, er det nødvendig å systematisere samarbeidet. Det vil også bidra til at pårørendes rett til informasjon og til å medvirke blir ivaretatt.

For å kunne foreta en faglig forsvarlig prosess ut fra barnets ønsker og behov, må avlastningsboligen skaffe oversikt over barnets livssituasjon. Det må lages tiltak med formulerte målsettinger og delmål for å nå oppsatte mål. Dette er en kontinuerlig prosess, og starter når barnet får tildelt plass i avlast- ningsboligen og fortsetter så lenge barnet har avlastningstilbud. Barnets journal er hovedkilde til slik informasjon.

Det blir innhentet informasjon i forbindelse med søknad om helse- og omsorgstjenester. Tjeneste- kontoret gjennomfører hjemmebesøk og kartlegging i forbindelse med søknad om avlastning.

Denne informasjon lagres i journalsystemet og er tilgjengelig for de ansatte i avlastningen.

Sjekkliste 4 gjennomgås med foreldrene før oppstart i avlastningen. Referater fra samarbeidsmøter med skole/barnehage før oppstart er tilgjengelige i barnets journal.

Kommunen har utarbeidet skjema for evaluering hvert halvår for å kunne kartlegge barnets situasjon blant annet med tanke på å sette i gang tiltak.

Landviktun avlastning og barneboligene i Storgata 87/89 innhenter nødvendig informasjon om barnets totale livssituasjon ved oppstarten av avlastningstilbud. Etter vår vurdering har kommunen tilstrekkelig informasjon om barnets behov før oppstart. Det mangler imidlertid rutiner for å sikre informasjonsutveksling på senere tidspunkt, ut over faste ansvarsgruppemøter. Plikten til å yte forsvarlige tjenester, og til å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten framgår av hol. §§ 4-1 og 3-1 tredje ledd, helsetilsynsloven § 5 og forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten §§ 3, 6 og 7 bokstav c.

Brukes informasjonen til å identifisere behov for habilitering/opplæring og til å utforme mål og tiltak for barnet?

Opplysninger som er innhentet om barnets situasjon, skal bidra til å identifisere barnets behov for habilitering/opplæring for å utvikle og opprettholde funksjons- og mestringsevne. En tiltaksplan må inneholde tiltak og mål, og den må beskrive hvordan tiltakene skal gjennomføres for å nå de mål som er satt. Dette omfatter å gjøre seg kjent med fastsatte mål, iverksette tiltak, avdekke behov for nye tiltak og særlig tiltak som skal gjelde når barnet er på avlastning.

Kommunen har utarbeidet tiltaksplan for hvert av barna. Det er primærkontakt som utarbeider tiltaksplan. Det er stor variasjon i utforming av tiltak og i hvilken grad det er formulert mål for tiltakene.

Det var også utarbeidet dagsplaner, i noen grad i samarbeid med det enkelte barn.

Det er ikke systematisk og tverrfaglig samarbeid i utforming av mål og tiltak. Pårørende er heller ikke involvert. Avlastningen har ikke rutiner som sikrer at tiltakene planlegges og gjennomføres i tråd med innhentet dokumentasjon og tiltaksplaner.

Kommunen sikrer ikke at den informasjonen som er innhentet om barn i avlastning i tilstrekkelig grad brukes for å identifisere behov for habilitering/opplæring. De tiltaksplanene vi har sett nærmere på er mangelfulle. Ikke alle barna har definerte tiltak utfra behov, og der det er iverksatt tiltak er det uklart hvordan gjennomføringen skal foregå, og målene er til dels uklare.

Dette er ikke i tråd med helse- og omsorgstjenesteloven §§ 3-4, 7-1, 7-2 og 7-2a. Kommunen har plikt til å samarbeide og samordne tjenestene. Kommunen har også en plikt til å dokumentere i henhold til forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten § 5 og etter helse- personelloven §§ 39 og 40, jf. pasientjournalforskriften.

Avdelingsleder har det faglige ansvaret for tjenesteytingen og skal legge til rette for at barn i avlastning får habilitering/opplæring etter individuelle behov. Grimstad kommune sikrer ikke at innhentet informasjon om barnas behov i tilstrekkelig grad brukes til å oppnå et helhetlig og koordinert tjenestetilbud. Plikten til å yte forsvarlige tjenester, og til å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten framgår av hol. §§ 4-1 og 3-1 tredje ledd, helsetilsynsloven § 5 og forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten §§ 3, 6 og 7 bokstav c.

Gjennomføres tiltak for habilitering/opplæring?

For å unngå at gjennomføring av tiltak blir tilfeldig og personavhengig, må avdelingsleder som faglig ansvarlig følge med på at tiltaksplanen brukes slik at det jobbes med habilitering/opplæring i tråd med denne. Da er det en forutsetning at ansatte er kjent med hva som skal dokumenteres i barnas journal, og hvordan dette skal gjøres både med tanke på lik praksis i tjenesteutøvingen og for kontinuerlig å kunne legge til rette tiltak hvor det tas hensyn til hvor barna er i sin utvikling mot fastsatte mål.

Det framgår i liten grad hvordan det skal jobbes med det enkelte tiltak for å oppnå fastsatte mål. Flere tiltak har ikke formulerte mål eller målene er uklare. Målene er ofte overordnet og generelt formulert slik at de er vanskelig å måle og styre etter. Vi fant ikke rutiner for hvordan ansatte skal journalføre/dokumentere de enkelte tiltakene.

Det er lite skriftlige prosedyrer for hvordan det skal jobbes med det enkelte barn og hva som er målet med det enkelte tiltaket. Mangelfulle prosedyrer for gjennomføring av tiltak gjør at det også blir vanskelig å sikre at tiltakene gjennomføres likt. Barna har til dels en stor personalgruppe å forholde seg til, og mange er ufaglærte. Ufaglærte vikarer er satt til å gi tjenester til personer som til dels har betydelige utfordringer. Høyt sykefravær og store utskiftninger blant ansatte er forhold som kan medføre at barnas hverdag ikke i tilstrekkelig grad blir trygg og forutsigbar. Det har også vært skifte av primærkontakter, slik at de ikke alltid kjenner barnet de er primærkontakt for særlig godt.

På grunn av høyt sykefravær, må planlagte aktiviteter til tider avbrytes eller utgå, noe som særlig går ut over ressurssterke barn.

Kommunens retningslinjer (mal) for opplæring av nyansatte med formål å sikre lik opplæring og kompetanseheving følges ikke systematisk. Det er ikke systematisk opplæring i de ulike diagnosene til barna.

Informasjon knyttet til hvert av barna skjer i stor grad muntlig mellom ansatte, og mellom personalet og pårørende. Med en stor ansattgruppe, liten tid til opplæring, mange ufaglærte og lite skrevne rutiner, er det vanskelig å sikre lik praksis i gjennomføringen av de enkelte tiltakene.

Journalføringen er mangelfull, og praksis er forskjellig. Tjenesteytere er usikre på hva, hvor og hvordan det skal journalføres på de ulike tiltakene.

Avdelingsleder er faglig ansvarlig skal følge med på at tiltaksplanen brukes og at barnet får habilitering/opplæring i tråd med sine behov. Avdelingsleder deltar ikke systematisk i arbeidet med tiltaksplanen for det enkelte barn. Gjennomføringen av tiltakene er ikke tilstrekkelig dokumentert og styrt. Praksis blir sårbar og kan bli tilfeldig og personavhengig. Kompetanse, erfaring og kunnskap om barnet kan forsvinne når ansatte slutter eller har fravær av andre grunner. Selv om avdelingsleder systematisk leser journal gis det ikke tilbakemeldinger for å bedre journalføringen.

En viktig forutsetning for at habilitering/opplæring skal være forsvarlig, er at ansatte har nødvendig kompetanse sett opp mot barnas behov, jf. hol § 4-1. I barne- og avlastningen totalt er det mange kvalifiserte ansatte, men det jobber også 48 ufaglærte. Mange er vikarer eller midlertidig ansatte.

Det er i noen grad samarbeid mellom skole og avlastningen/barneboligene, men det er ikke rutiner som sikrer at det jobbes tverrfaglig med utforming av tiltak og mål.

Avdelingsledere bruker mye ressurser på rekrutteringsprosesser, noe som kan ha gått ut over den interne oppfølgingen. Mangler ved utforming av tiltaksplaner når det gjelder utforming av mål, delmål, prosedyrer for å jobbe mot målene er ikke fanget opp og tatt tak i av avdelingsledelsen.

Etter vår vurdering er det svikt i tilretteleggingen av praksis. Beskrivelsene i tiltaksplanene av gjennomføringen av tiltak er lite konkrete, og det sikres ikke tilstrekkelig opplæring og veiledning om det enkelte barn. Dette gir risiko for ulik praksis og at det enkelte barn ikke får koordinert habilitering/opplæring. Plikten til å samarbeide og samordne tjenestene framgår av hol. §§ 3-4, 7-1, 7-2 og 7-2 a.

Evalueres og korrigeres mål og tiltak for habilitering/opplæring?

Det sentrale i en habiliterings- og opplæringsprosess er å jobbe tverrfaglig for å oppnå målsettinger ut fra barnets ønsker og behov. Det ligger i dette at det hele tiden må følges med på utviklingen knyttet til de enkelte tiltakene, tiltakene må evalueres for å sikre at de har ønsket effekt, og eventuelt gjøre justeringer av tiltak og mål.

Avdelingsleder er faglig ansvarlig for avlastningstilbudet, herunder at det er de riktige tiltakene det jobbes med og at tiltakene hele tiden evalueres i forhold til fastsatte mål for å se at de er på rett vei og korrigeres når det viser seg nødvendig. Dette må gjøres i samarbeid med primærkontakt og øvrige ansatte, eksterne samarbeidsinstanser, pårørende og barnet selv.

Kommunen har halvårsevaluering og sjekkliste 4 som brukes i kartlegging og evaluering. Denne sjekklisten er ment å være et verktøy i forbindelse med utarbeidelse av tiltaksplan. De som bistår barna med habilitering/opplæring må følge med på å observere om tiltakene fungerer som planlagt. Dersom det ikke er tilfelle, må dette rapporteres videre til den som har det faglige ansvaret.

Sjekkliste 4 er kjent og brukes i halvårsevalueringen, men den har i hovedsak som formål å vurdere/- revurdere avlastningsvedtaket. Det er ikke slik at hvert enkelt tiltak blir evaluert, og halvårs- evalueringen bidrar i liten grad til å sørge for at barnas behov for habilitering/ opplæring blir forsvarlig ivaretatt.

Pårørende har ikke medvirket verken i utformingen eller i evaluering av tiltaksplanene, De var ikke kjent med innholdet i tiltaksplanen eller om barnet hadde en tiltaksplan.

Tiltaksplaner har ikke vært systematisk evaluert. Journalføringen er mangelfull, og tiltaksplanene inneholder ikke tilstrekkelig dokumentasjon som sikret lik praksis i tjenesteutøvingen. Det er få og uklare målsettinger.

Avdelingsledelsens følge-med ansvar er ikke godt nok ivaretatt. Tiltaksplanen har ikke vært systematisk evaluert på samarbeidsmøter eller andre tverrfaglige møter. Evaluering av tiltak skjer ofte muntlig, og dokumenteres ikke systematisk i respektive tiltaksplaner. I ansvarsgruppemøtene gjøres det en viss evaluering av avlastningsoppholdet, men ikke en systematisk evaluering av tiltakene.

Kommunen har ikke rutiner som i tilstrekkelig grad sikrer at tiltakene evalueres og korrigeres.

Retten til informasjon og medvirkning i evaluering og korrigering av tjenester framgår av pbrl. §§ 3-1, 3-2, 3-3, 3-4 og 3-5. Etter vår vurdering er retten til medvirkning og informasjon ikke ivaretatt når det gjelder barna i avlastningen og deres pårørende.

Styring og ledelse

Helsetilsynsloven § 5, stiller krav om at kommunen skal ha internkontroll for å sikre at lover og forskrifter følges. Kravet til ledelse, organisering og styring er et viktig element i kommunens ansvar for å tilby og yte forsvarlige tjenester. Kommunens ansvar innebærer en plikt til å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten, slik at tjenestenes omfang og innhold er i tråd med gjeldende lover og forskrifter.

For å sikre tilrettelagte tjenester til barn i barne- og avlastningsboliger ut fra individuelle behov, er det nødvendig at kommunen sikrer god kommunikasjon og informasjonsflyt. Det er behov for tett oppfølging, og kommunen må sørge for at tjenestene er koordinerte. Vi fant lite skriftlige rutiner som omhandler samarbeid og informasjonsflyt.

Kommunen skal sørge for at forsvarlige tjenester gis, jf. hol § 4-1, herunder at ansatte har tilstrekkelig fagkompetanse. Opplæring må settes i system med tanke på lik praksis i tjenestene. Kommunen har prosedyrer for opplæring, men disse brukes ikke systematisk i en opplærings- situasjon.

Kommunen skal ha oversikt over kompetanse- og opplæringsbehov ut fra barnas behov for habilitering/opplæring. Kommunen skal sørge for tilstrekkelig kvalifisert bemanning. Seks av syv barn må forholde seg til mange tjenesteytere, og mange er ufaglærte. Det er et generelt høyt fravær i personalgruppen. Disse forholdene utgjør en risiko for svikt i tjenesteytingen. Når flere av barna også har sammensatte behov XXX, er det spesielt sårbart med mange ufaglærte tjenesteytere. Dette understreker behovet for skriftlige rutiner.

Barne- og avlastningsboligen må planlegge hvordan barnets behov skal ivaretas under oppholdene, jf. forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten§ 6. I det ligger det blant annet at det må være kjent for alle ansatte hvem som har ansvar for å gjøre hva i barne- og avlastningsboligen, at det er utarbeidet rutiner for samarbeidet og at rutinene blir fulgt. Det må settes av tid til tverrfaglig samarbeid, og informasjon om det enkelte barn må gjøres kjent for de ansatte som arbeider rundt barnet. Dette følger av plikten til å samarbeide og samordne tjenestene, jf. hol.§§ 3-4, 7-1, 7-2 og 7-2 a.

For å sikre individuell, forsvarlig og omforent praksis må det være beskrevet hvordan tiltak skal gjennomføres, jf. forskrift om ledelse kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten§ 7 bokstav c. Kommunen sikrer ikke en individuell, forsvarlig og omforent praksis. Tiltaksplanene er i liten grad beskrevet med klare mål, tiltak og prosedyrer. Barnet og pårørendes rett til informasjon og medvirkning i planleggingen av barnets tjenester er etter vår vurdering ikke tilstrekkelig ivaretatt, jf. pbrl. §§ 3-1, 3-2, 3-3, 3-4 og 3-5.

For å sikre informasjonsflyt om endringer i barnets behov skal det være utarbeidet rutiner. Rutinene må omfatte hvordan samarbeidet mellom pårørende og barne- og avlastningen skal være for at avlastningen kan få rask tilgang til informasjon om endringer. Videre skal rutinene beskrive hvordan både muntlig rapportering og dokumentasjon i barnets journal skal foregå. Kommunen sikrer ikke informasjonsflyt om endringer i barnas behov, og det er ikke rutiner for hvordan muntlig rapportering og dokumentasjon i barnets journal skal nedtegnes. Journalføringen skal være i tråd med hpl. § 40 og pasientjournalforskriften §§ 5 til og med 8. Det er i helse- og omsorgstjenesteloven § 5-10 presisert at kommunen skal sørge for at journal- og informasjonssystemene er forsvarlige.

5. Statsforvalterens konklusjon

1. Grimstad kommune sikrer ikke at barn i avlastningsbolig får opplæring/habilitering i tråd med sine behov.

Kommunen sikrer ikke at:

  • informasjonen som er innhentet brukes systematisk for å identifisere behov for opplæring/habilitering
  • det utformes konkrete mål og tiltak for barna, med beskrivelser av hvordan tiltakene skal gjennomføres
  • tiltakene systematisk gjennomføres
  • det er system for å evaluere og korrigere tiltak
  • barn og pårørendes rett til informasjon og medvirkning i planleggingen av barnas tjenester i tilstrekkelig grad ivaretas.

Dette er lovbrudd på:

Helse- og omsorgstjenesteloven§ 4-1, at tjenestene som tilbys skal være forsvarlige, og journalføringen skal være i tråd med helsepersonelloven§ 40, jf. journalføringsforskriften §§ 5-8. Pasient- og brukerrettighetsloven§§ 3-1, 3-2, 3-3, 3-4 og 3-5- barnets/foreldres rett til informasjon og medvirkning.

2. Grimstad kommune har ikke et internkontrollsystem som i tilstrekkelig grad sikrer at tjenestene planlegges, gjennomføres, evalueres og korrigeres, slik at tjenestenes innhold er i samsvar med lov og forskrift

Dette er lovbrudd på:

Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1, 3. ledd, jf. forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten §§ 6-9.

6. Oppfølging av påpekte lovbrudd

Statsforvalteren finner at det foreligger svikt i den faglige prosessen med å sikre forsvarlig opplæring/habilitering til barn i barne- og avlastningsbolig.

Statsforvalteren i Agder ber Grimstad kommune om å:

  • Gjøre en egenvurdering av hvilke forhold som påvirker og bidrar til lovbruddene, basert på kommunens kjennskap til egen virksomhet.
  • Vi ber videre om at kommunen utarbeider en plan for å rette lovbruddene. En slik plan vil normalt inneholde:
    • Tiltak som må iverksettes for å rette lovbruddene
    • Hvordan ledelsen vil følge med på om tiltakene har virket som planlagt, etter at de har fått virket en stund.
    • Virksomhetens egne frister for å sikre fremdrift.

Vi ber om en slik tilbakemelding innen 25.03.2024. Etter at vi har vurdert kommunens tilbakemelding, vil vi vurdere om det er behov for ytterligere oversendelse av dokumentasjon før vi kan avslutte tilsynet.

Med hilsen

 

Aase Aamland
(e.f.) fylkeslege

Helene Frydenberg
seniorrådgiver

Dokumentet er elektronisk godkjent

 

Alle tilsynsrapporter fra dette landsomfattende tilsynet

2022–2023 Barne- og avlastningsboliger habilitering/opplæring i samsvar med barnas behov

Søk etter tilsynsrapporter

Søk