Rapport fra landsomfattende tilsyn - Lindesnes kommune- tilsyn med barnevernstjenestens oppfølging av barn i fosterhjem - 2023

Statsforvalteren gjennomførte tilsyn med Lindesnes kommune og besøkte i den forbindelse Barnevern Sør 24.03.2023, 27.03.2023 og 30.03.2023. Vi undersøkte om Lindesnes kommune sørger for at barneverntjenestens oppfølging av barn som bor i fosterhjem, blir utført i samsvar med aktuelle lovkrav slik at barna får trygge og gode tjenester.

Tilsynet ble gjennomført som del av et landsomfattende tilsyn initiert av Statens helsetilsyn.

Det ble ikke avdekket lovbrudd under tilsynet. Tilsynet er derfor avsluttet.

Statsforvalteren har ikke mottatt kommentarer til faktagrunnlaget i den foreløpige rapporten fra tilsynet. Det er derfor ikke gjort endringer til den endelige rapporten.

1. Tilsynets tema og omfang

I dette kapittelet beskriver vi hva som ble undersøkt i tilsynet.Statsforvalteren har undersøkt og vurdert om kommunen sikrer at barneverntjenestens arbeid med oppfølging av barn i fosterhjem er forsvarlig.

Tilsynet med forsvarlig oppfølging av barn i fosterhjem innebærer en undersøkelse og vurdering av om:

• Barneverntjenesten tilrettelegger for og gir barnet mulighet til å medvirke i oppfølgingen, og om medvirkningen er dokumentert
• Barneverntjenesten planlegger oppfølgingen av barnet
• Barneverntjenesten tilegner seg tilstrekkelig informasjon om barnets utvikling, omsorgssituasjon og behov for endringer eller ytterligere tiltak
• Barneverntjenestens oppfølging av fosterhjemmet er helhetlig og tilpasset den enkelte fosterfamilie
• Barneverntjenesten besøker fosterhjemmet så ofte som nødvendig for å gi barnet forsvarlig oppfølging
• Barneverntjenesten gjør en forsvarlig vurdering av barnets utvikling og omsorgssituasjon og konkluderer på om det er behov for endringer eller ytterligere tiltak
• Barneverntjenesten iverksetter nødvendige beslutninger om behov for endringer eller ytterligere tiltak
• Kommunen sikrer systematisk og tilpasset internkontroll i oppfølgingsarbeidet

Statsforvalterens tilsyn er gjennomført som systemrevisjon. Det innebærer at statsforvalteren har ført tilsyn med om kommunen utfører, styrer og leder arbeidet slik at de oppfyller aktuelle lov- og forskriftskrav. Statsforvalteren skal ikke overprøve enkeltsaker, men se på om tjenesten systematisk følger opp barn i fosterhjem i tråd med regelverket.

Kravene i tilsynet er utformet som overordnede krav knyttet til arbeidsprosesser i barneverntjenesten og gjenspeiler det viktigste som må skje hos tjenesten for at oppfølgingen av barnet skal bli av god og forsvarlig kvalitet.

Det er omsorgskommunens (jf. barnevernsloven § 9-6 første ledd og forskrift om fosterhjem § 1 annet ledd) ansvar for oppfølging og kontroll av hvert enkelt barns situasjon i fosterhjem som har vært gjenstand for dette tilsynet. Tilsynet har omfattet barneverntjenestens oppfølging av barn som bor i kommunale fosterhjem etter en omsorgsovertakelse og plasseringen har skjedd ved tvang jf. barnevernsloven § 5-1. Med fosterhjem forstås hjem i barnets familie eller nære nettverk eller et fosterhjem som er rekruttert på generelt grunnlag. Barneverntjenestens ansvar for å følge opp biologiske foreldre har ikke vært en del av dette tilsynet.

Barn og fosterforeldres meninger om og erfaringer med barneverntjenestens arbeid med oppfølging, er viktig informasjon for å vurdere både kvaliteten på tjenestene og kommunens praksis når det gjelder brukermedvirkning. Et utvalg fosterforeldre og barn som bor eller nylig har bodd i fosterhjem har derfor blitt intervjuet i dette tilsynet.

2. Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet

Statsforvalteren er gitt myndighet til å føre tilsyn med kommunal barneverntjeneste, etter barnevernloven § 2-3 b.

Et tilsyn er en kontroll av om virksomheten er i samsvar med lov- og forskriftsbestemmelser. Vi gir derfor her en oversikt over kravene som ble lagt til grunn i tilsynet.

Statsforvalteren er gitt myndighet til å føre tilsyn med kommunal barneverntjeneste, etter barnevernloven § 2-3 b. Et tilsyn er en kontroll av om virksomheten er i samsvar med lov- og forskriftsbestemmelser. Nedenfor gis det en beskrivelse av lovkrav som ble lagt til grunn i tilsynet.

Overordnede rettslige prinsipper

Innledningsvis vil Statsforvalteren presisere at 01.01.2023 trådte det i kraft en ny barnevernslov. Ettersom tilsynet omhandler forhold før loven trådte i kraft, vil det sentrale lovgrunnlaget for tilsynet med kommunenes barneverntjenester i 2022 være Lov om barneverntjenester av 17. juli 1992 (bvl.) med tilhørende forskrifter.

Sammen med Norges menneskerettslige forpliktelser oppstiller barnevernloven noen helt grunnleggende prinsipper som er førende for barnevernsområdet generelt og derfor også for barneverntjenestens arbeid med oppfølging av barn i fosterhjem. Også forvaltningsloven (fvl.) inneholder regler som blir førende for dette tilsynet på et grunnleggende og overordnet nivå.

• Barns rett til omsorg og beskyttelse kan utledes av både Grunnloven (Grl.) § 104 og FNs barnekonvensjon (Barnekonvensjonen) artikkel 3 og 19. Barns behov for omsorg og beskyttelse er også understreket av Den europeiske menneskerettsdomstol i mange saker, og er anerkjent som et legitimt inngrepsformål ved inngrep i retten til familieliv etter den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 8. Hvis myndighetene overtar omsorgen for et barn, påligger det dem likevel en positiv plikt til å sette inn tiltak for å tilrettelegge for gjenforening mellom barn og foreldre så snart det med rimelighet lar seg gjøre jf. Grl. § 102 og EMK art. 8 nr. 2.
• Prinsippet om barnets beste er barnevernområdets mest sentrale hensyn. Prinsippet fremgår av Barnekonvensjonen artikkel 3 og Grunnloven 104 og skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger og avgjørelser som berører barn. I barnevernloven er prinsippet nedfelt i § 4-1 som sier at det skal legges avgjørende vekt på å finne tiltak til som er til det beste for barnet. Bestemmelsen slår også fast at det i vurderingen skal legges vekt på å gi barnet stabil og god voksenkontakt og kontinuitet i omsorgen. Prinsippet om barnets beste utgjør en selvstendig rettighet for hvert barn, men det skal også vektlegges når andre lovbestemmelser skal fortolkes og virke som en retningslinje for saksbehandlingen i saker som berører barn. Barnets mening er et helt sentralt moment i vurderingen av barnets beste.
• Barnets rett til medvirkning er et særlig viktig krav som har vært undersøkt i dette tilsynet. Barnets rett til å bli hørt følger av både Grunnloven § 104 og FNs Barnekonvensjon art. 12. I barnevernloven er prinsippet nedfelt i § 1-6 om retten til medvirkning. Bestemmelsen gir barnet en ubetinget og selvstendig rett til å medvirke, men ingen plikt. Retten gjelder i hele beslutningsprosessen og i alle forhold som berører barnet, ikke bare når det skal tas rettslige eller administrative avgjørelser. Barnets synspunkter skal i samsvar med barnets alder og modenhet, alltid tas med i vurderinger og bidra til at avgjørelser som fattes er til barnets beste. Forskrift om medvirkning og tillitsperson gjelder for alle deler av barnevernets arbeid og utdyper hvordan barneverntjenesten skal sikre barnets medvirkning.
• Forsvarlighetskravet i barnevernloven § 1-4 innebærer at tjenestene må holde tilfredsstillende kvalitet, ytes i tide og i et tilstrekkelig omfang. Barnevernlovens regel om forsvarlighet har et helhetlig utgangspunkt. Innholdet i kravet må tolkes i sammenheng med de øvrige bestemmelsene i barnevernloven, der særlig barnevernlovens formålsbestemmelse, prinsippet om barnets beste og barnets rett til å medvirke er viktige tolkningsfaktorer.
• Dokumentasjon. Som en følge av forsvarlighetskravet i bvl. § 1-4, god forvaltningsskikk og plikten til internkontroll har barneverntjenesten plikt til å dokumentere både barnevernfaglige vurderinger og de faktiske forhold som ligger til grunn for de beslutninger og vedtak som fattes. Barneverntjenesten har en generell plikt til å dokumentere barnets medvirkning i saksbehandlingen Forskrift om medvirkning og tillitsperson § 7. Avgjørelser som gjelder ytelser og tjenester etter barnevernloven regnes som enkeltvedtak, jf. bvl. § 6-1 annet ledd. Dette innebærer at vedtaket skal begrunnes etter reglene i forvaltningsloven §§ 24 og 25.

Barneverntjenestens plikt til å følge opp barn i fosterhjem

Barnevernstjenestens plikt til å følge opp barn og foreldre etter vedtak om omsorgsovertakelse er regulert i barnevernloven § 4-16. Barneverntjenesten har etter § 4-16 et løpende og helhetlig ansvar for oppfølgingen for barnet, herunder å følge barnets utvikling og vurdere om det er nødvendig med endringer eller ytterligere tiltak for barnet slik at barnet får best mulig omsorg. En del av ansvaret innebærer også arbeidet med gjenforening, samt å legge til rette for samvær med søsken der hensyn til barnet ikke taler mot det. At barneverntjenesten har et løpende og helhetlig ansvar for oppfølgingen av barnet, innebærer at tjenesten på en systematisk og regelmessig måte må vurdere barnets behov. Det handler om å planlegge oppfølgingen, innhente informasjon og følge opp fosterhjemmet, vurdere, konkludere og iverksette beslutninger slik at barnet får den omsorgen og hjelpen det har behov for. Gjennomgående skal barnet medvirke og arbeidsprosessene understøttes av en systematisk internkontroll. Forskrift om fosterhjem § 7 gir en nærmere utdyping av hva som ligger i barneverntjenestens plikt til kontroll og oppfølging av det enkelte barns situasjon i fosterhjemmet.

Barnevernstjenestens oppfølging av fosterhjemmet skal være helhetlig og tilpasset den enkelte fosterfamilie jf. Forskrift om fosterhjem § 7 annet ledd. Oppfølgingsansvaret inkluderer nødvendig råd, veiledning og støtte til fosterforeldrene og gjelder så lenge barnet er i fosterhjemmet.

Fosterforeldrenes egne biologiske barn er også en del av fosterfamilien og må inkluderes i barneverntjenestens oppfølging av hvilke behov fosterhjemmet har.

Barneverntjenesten skal besøke fosterhjemmet så ofte som nødvendig, men minst fire ganger i året jf. fosterhjemsforskriften § 7 tredje ledd. For barn som har vært plassert i fosterhjemmet i mer enn to år, kan barneverntjenesten vedta at antall besøk skal reduseres til minimum to ganger i året.

Den delen av fosterhjemsarbeidet som handler om veiledning, oppfølging og kontroll av det enkelte barns situasjon i fosterhjemmet, er kanskje den delen av fosterhjemsarbeidet som er aller viktigst for å få fosterhjemsplasseringen til å fungere etter sitt formål. Ansvaret for kontroll av barnets situasjon i fosterhjemmet innebærer et ansvar for å foreta en jevnlig kontroll med at barnet får den omsorg det trenger og at fosterhjemsplasseringen for øvrig fungerer etter sitt formål. Det vil hele tiden være barneverntjenesten som har ansvaret for å vurdere hva som er nødvendig og forsvarlig oppfølging av det enkelte barn, om vilkårene for omsorgsovertakelse fortsatt er til stede og om det konkrete fosterhjemmet er et egnet tiltak for barnet. Barneverntjenesten vil også ha et ansvar for å foreta endringer i barnets omsorgssituasjon som viser seg å være nødvendige.

Barn som er under barnevernets omsorg, vil ofte ha særlige behov som må imøtekommes gjennom systematisk innsats. Å utarbeide planer er en skriftliggjøring av en systematisk arbeidsform.

Barneverntjenesten har ansvar for å utarbeide ulike planer som for eksempel omsorgsplan (bvl. § 4-15 tredje ledd, fosterhjemsavtale (Forskrift om fosterhjem § 6), samværsavtaler/samværsplaner (bvl. § 4-19), tiltaksplaner for barn som mottar hjelpetiltak (bvl. § 4-5) og individuell plan for barn som har behov for langvarige og koordinerte tiltak eller tjenester (bvl. § 3-2 a).

Ved all oppfølging og utarbeidelse av planverk er det viktig at barneverntjenesten involverer og samarbeider både med barn og foreldre, jf. bvl. § 1-6 og § 1-7 på en systematisk måte.

Internkontroll

Det er nær sammenheng mellom styring av tjenesten og at tjenestene er forsvarlige. Kommuneloven § 25-,1 jf. bvl. § 2-1, regulerer de krav som stilles til kommunene når det gjelder internkontroll. Internkontrollen skal være systematisk, og den må ha et omfang og innhold som er tilpasset barnevernstjenestens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold. Det er kommunedirektøren i kommunen som er ansvarlig for internkontrollen. Bestemmelsens tredje ledd bokstav a til e stiller videre krav til innholdet i internkontrollen. Kommunen skal skaffe seg oversikt over, og følge med på, områder hvor det er fare for svikt i tjenesteenhetene eller at tjenestene ikke følger kravene i lov og forskrift. Hvilke styringsaktiviteter som er nødvendige for å få oversikt vil variere avhengig av blant annet organisering og størrelse på tjenestene.

God internkontroll kan bidra til at oppfølgingen av barn og fosterhjem foregår på en forsvarlig og kvalitativt god måte. Noen sentrale forutsetninger er imidlertid at den er risikobasert, tilstrekkelig formalisert og innbefatter ulike kontroll- og forbedringstiltak.

På barnevernsområdet må kravene til internkontroll ses i sammenheng med såkalte pliktbestemmelser i barnevernloven som har betydning for hvordan tjenesten skal sikre forsvarlige tjenester. I henhold til bvl. § 2-1 syvende ledd skal kommunen sørge for at de ansatte i barneverntjenesten får nødvendig opplæring og veiledning. Ansvaret omfatter innebærer blant at ansatte må følges opp og få nødvendig støtte i arbeidet.

3. Beskrivelse av faktagrunnlaget

Her gjøres det rede for hvordan virksomhetens aktuelle tjenester fungerer, inkludert virksomhetens tiltak for å sørge for at kravene til kvalitet og sikkerhet for tjenestemottakerne blir overholdt.

Organisering

Rådmannen er øverste administrative leder i Lindesnes kommune. Kommunen har tre kommunalsjefer for hhv. Oppvekst, Velferd og Samfunnsutvikling. Barneverntjenesten hører til under Oppvekst. I oppvekstsektoren har kommunen inkludert familiens hus, barnehager, oppvekstsenter og skoler. Familiens hus består av barneverntjenesten og avdeling for enslige mindreårige, familiesenter, helsestasjon og PPT/kompetansesenter sør.

Barneverntjenesten består av team for mottak, ungdom- og familieteam, undersøkelse, tiltak og omsorg. Hvert team har en teamkoordinator med unntak av mottak og undersøkelse som deler teamkoordinator. Barnevernleder har fullt fag-, økonomi- og personalansvar.

Teamkoordinatorenes faste oppgaver er å holde oversikt over saker i teamet og individuell oppfølging av ansatte hver 14. dag, lede ukentlige teammøter, drive det kontinuerlige utviklingsarbeidet og gjennomgå post til ansatte som er fraværende. Teamkoordinatoren for ungdom og familieteam jobber 50% som spesialrådgiver og 50% som teamkoordinator for ungdomsteam. Spesialrådgiver er stedfortreder for avdelingsleder.

Omsorgsteamet har ansvar for oppfølging av barn og unge som er plassert i fosterhjem. Teamet har videre ansvar for oppfølging av tilsynsførere, de har ansvar for intern og ekstern opplæring i traume- teori. Tjenesten tilbyr TBO-F (Traumebevisst omsorg for fosterforeldre) kurs for fosterforeldre og gruppeveiledning etter fullført TBO-F kurs.

Barnevern Sør er tilknyttet barnevernvakta for Kristiansandsregionen, som har akuttberedskap etter klokken 15 i hverdager, og i helger.

Rapporteringslinjer og møtestruktur

Rapporteringslinjen følger hierarkisk, fra barnevernleder til enhetsleder familiens hus. Enhetsleder familiens hus rapporterer til kommunalsjef oppvekst. Kommunalsjef oppvekst rapporterer videre til rådmann.

En gang i uken er det ledermøte i kommunen, hvor kommunalsjefer og rådmann deltar.

En gang i uken er det ledermøte i oppvekstsektor, hvor enhetsledere for familiens hus, barnehage, skole, representant fra stab og kommunalsjef for oppvekst deltar. Det er stabsmøte en gang i måneden hvor stab, kommunalsjef og enhetsledere i oppvekstsektor deltar. I familiens hus er det en gang i uken møter med avdelingslederne i familiens hus, og enhetsleder.

Oversikten over oppfølgingssamtaler viser at kommunalsjef har oppfølging av enhetsleder en gang i uken ved behov. Gjennom intervjuer erfarer tilsynet at dette ikke følges opp i praksis, og møtepunktene er betydelig færre enn ukentlig. Enhetsleder har oppfølging med avdelingslederne en gang per uke. Avdelingsledere har oppfølging med teamkoordinatorer hver 14. dag. Alle kontaktpersoner og miljøterapeuter skal ha jevnlige oppfølgingsmøter med deres teamkoordinator, en til en, hver 14. dag.

Omsorgsteam har møte hver 1. og 3. tirsdag i måneden. Tirsdagen i 2. og 4. uke har fosterhjemsoppfølgingen teammøte fra 08:30-11:30 og ettervern fra 12:00 til 14:00. Den tirsdagen det er personalmøte har omsorgsteam møte fra 11:30-14 for hele teamet. Tema for teammøtene er informasjonsutveksling, drøfting av barnevernssaker, beslutningstaking, kompetanseheving, refleksjoner og intern saksveiledning. Drøftinger skal dokumenteres direkte inn i fagsystemet.

Internkontroll

Det er laget en oversikt over delegert myndighet innad i barneverntjenesten. Denne sier at barnevernleder har ansvar for fag, økonomi og personal. Vedtaksmyndigheten i akuttsaker ligger kun hos barnevernleder eller leder med delegert myndighet i barnevernleders/avdelingsleders fravær. Spesialrådgiver har fast delegert stedfortrederrolle for barnevernleder. Alle vedtak og beslutninger skal drøftes med teamkoordinator. Barnevernleder godkjenner alle vedtak og utbetalingsplaner. Det er utarbeidet et myndighetskart som inneholder en liste over oppgaver/områder og faglige beslutninger som skal avklares, og som viser ansvarsfordelingen mellom kontaktperson, teamkoordinator, barnevernleder og merkantil.

Kommunen har avviksrutiner, som beskriver ansattes ansvar for å melde inn avvik. Det er et skjema som beskriver arbeidsflyten for oppgavene som ligger hos ansatt, nærmeste leder, enhetsleder, kommunalsjef og rådmann. I perioden 9.10.20-20.12.22 ble det meldt inn 25 avvik i omsorgsteamet.

Det er flere avvik som dreier seg om kvalitet, blant annet oppgaver som ikke er løst på bakgrunn av tidspress.

Det er ikke utarbeidet en risikoanalyse for tjenesten.

Lindesnes deltar i læringsnettverket vest i Agder (LVA). LVA består av Barnevern sør, Lister barnevern, Midt- Agder barneverntjeneste og Setesdal barnevern. LVA har laget et årshjul for fosterhjemsoppfølgingen. I årshjulet omtales ulike oppgaver som skal løses hvert kvartal, og det står blant annet at det skal være fokus på internkontroll og kvalitetssikring februar, mai, august/september og desember.

Tjenestene i læringsnettverket jobber med en trappetrinns modell, hvor utfordringene i et fosterhjem drøftes opp mot 6 ulike nivåer av innsats og hjelp. Barneverntjenesten kaller dette drøftingstrappen.

Det er laget skjema for kvalitetssikring av fosterhjemsplasseringer. I skjemaet skal det svares på om sentrale oppgaver knyttet til oppfølgingen av barn i fosterhjem er utført, dato og dokumentnummer med eventuelle begrunnelser. Teamleder forklarer i intervju at dette er en ny rutine, som de har begynt med etter jul. Internkontrollskjema gjennomgås ved saksgjennomgang/veiledning som teamleder har med hver kontaktperson hver 14. dag.

Barnevernleder rapporterer til enhetsleder på bemanningssituasjon og økonomi. Det jobbes nå med å finne de viktigste nøkkeltallene som det bør rapporteres på. Enhetsleder oppdaterer kommunalsjef fortløpende på alvorlige hendelser.

Politikerne får presentert tilstandsrapport for barnevernet årlig. Ved nytt kommunestyre etter valget i 2023, er det bedt om at det settes av tid til å gi nye folkevalgte en opplæring/innføring i barnevern. Det skal opprettes en oppvekstskomite.

Opplæring og veiledning

I tjenestens interne rutiner knyttet til organisering, oppfølging, veiledning, reiseregninger, kalender og internkontroll/avvik, blir det vist til at barneverntjenesten deltar i læringsnettverket KUBA. Dette kjenner Statsforvalteren til at er lagt ned, hvilket indikerer at rutine knyttet til fagansvar/utvikling ikke er fullt oppdatert.

Tjenesten har en sjekkliste for introduksjon av nyansatte. Denne inneholder oppgaver knyttet til forberedelser og mottak av nyansatte. Det er også en rutine for systematisk opplæring av nyansatte. Her står det om oppgaver som hører til barnevernleder, teamkoordinator, fadder og nyansatt.

Oppfølging av barn i fosterhjem

Tilsynet har gjennomgått 10 saksmapper fra barn som er plassert i fosterhjem, hvor kommunen har overtatt omsorgen for barna. Formålet med tilsyn er å bidra til å sikre kvalitet og forsvarlighet i tjenestene frem i tid. Vi har derfor i hovedsak konsentrert oss om dokumentasjon som ligger inntil tre år tilbake i tid.

I tilsynet har vi også intervjuet 7 fosterforeldre og 3 fosterbarn. Siden utvalget av fosterbarn er så lite, vil vi ikke vise til disse intervjuene direkte i vår rapport.

Barnets medvirkning

Styringsdokumenter

Det følger av rutine for oppfølging av barn i fosterhjem- tiden etter plassering at kontaktperson skal ha samtale med fosterbarnet fire ganger i året, og mer ved behov. Dersom oppfølgingen reduseres fra fire til to ganger i året, skal dette dokumenteres med en administrativ beslutning med begrunnelse for reduksjonen. Barnets stemme skal komme tydelig frem. Rutinen sier at kontaktperson skal informere barn om tillitsperson. Barnets/ungdommens brukermedvirkning skal dokumenteres.

Om oppfølgingen av fosterforeldre står det at kontaktpersonen skal ha tett kontakt med fosterhjemmet i tiden etter plassering.

I malen for «plan for oppfølging av barnet etter omsorgsovertakelse» er det en egen rubrikk hvor barnets mening skal komme frem. I mal for «Redusering av antall oppfølgingsbesøk i fosterhjemmet fra 4 til 2 ganger pr. år.», går det frem at barnets stemme skal oppgis i bakgrunnsopplysninger og i begrunnelsen for vedtaket. Fosterforeldrenes stemme skal også komme frem i begrunnelsen for reduksjonen.

I mal for oppfølgingsbesøk er det oppgitt en rekke hjelpespørsmål som handler om opplysninger fra barnet, og tips til hvordan kontaktperson kan tilrettelegge for en god samtale med barnet. For eksempel er det skrevet en påminnelse om at kontaktperson må vise forståelse når barnet er uenig i beslutninger. Det følger av malen at det skal skrives en barnevernfaglig vurdering etter samtalen med barnet, og eventuell begrunnelse om årsak dersom barnet ikke er snakket med.

Barneverntjenesten har hatt et internt prosjekt som handlet om barnets medvirkning, hvor de har gjennomgått et utvalg saksmapper, på tvers av teamene i tjenesten. Videre er det utarbeidet forslag til forbedring for hver sak. Det er laget en oppsummering av anbefalinger for oppfølgingen av barn utenfor hjemmet, som er basert på funnene som er gjort i sakene. Forslagene er knyttet til enkeltsaker (anonymisert), og handler om tillitsperson, informasjon om hvilke opplysninger som deles og til hvem, barnets stemme må tydeligere frem og innhentet informasjon som må gjennomgås med barnet.

Mappegjennomgang

I seks av ti saker mener vi at barneverntjenesten har tilrettelagt for- og dokumentert barnas medvirkning. I to saker mener vi barneverntjenesten delvis har sikret barnas rett til medvirkning, og i to saker mener vi det ikke er dokumentert godt nok at det er lagt til rette for at barna får medvirke.

Vi ser fra sakene at kontaktpersonene stort sett snakker med barna. Det tilrettelegges for at barnevernet kan snakke med barna alene. I de sakene hvor det er snakket med barna, er samtalene ofte godt dokumentert. Tilsynet har sett gode eksempler på at barneverntjenesten tilpasser samtalen etter barnets alder og modenhet.

I de to sakene vi mener retten til medvirkning ikke er godt nok ivaretatt, er det ikke snakket særlig med barna, uten at tilsynet finner at begrunnelsen for dette er godt nok dokumentert og vurdert underveis i saken. I en sak hvor det ikke er snakket med barnet, er dette tidvis godt begrunnet.

Tilsynet savner imidlertid at barneverntjenesten vurderer om forholdene har endret seg, og om det kan gjøres nye forsøk på å komme i posisjon til barnet. I de fleste sakene finner vi at barneverntjenesten responderer på barnas ønsker og behov.

Det er kun i to saker hvor vi finner spor av dokumentasjon på at barna har fått informasjon om tillitsperson. I tre saker er det dokumentert, eller delvis dokumentert at barna har fått informasjon om innsyn, og hvordan opplysningene barnet gir brukes.

Intervjuer

Ansatte forklarer at de tilrettelegger samtalene sine etter barnas alder og modenhet. De avtaler gjerne med fosterforeldrene hvordan samtalene med barna kan tilrettelegges. De erkjenner at praksisen for å informere alle barn om tillitsperson, ikke har vært god nok. Ledelsen ved barneverntjenesten har også sett at praksisen og dokumentasjonen rundt informasjon om tillitsperson, ikke tilfredsstiller kravene.

Teamleder har utarbeidet et internkontrollskjema, hvor tillitsperson er et av punktene teamleder skal ha en utsjekk på i den jevnlige saksgjennomgangen. Ledelsen tar stikkprøver, og forklarer at tillitsperson er et viktig tema i teamet. Gjennom intervjuer med fosterforeldre, har tilsynet fått høre eksempler fra at barnevernet har dialog med fosterforeldre om hvordan det kan tilrettelegges for samtaler med barnet. Videre har vi fått høre eksempler hvor fosterforeldre deltar i barnevernets samtaler med barnet. Ledelsen erfarer at tjenestens prosjekt om medvirkning, har vært lærerik.

Planlegging av oppfølging av barnet

Styringsdokumenter

I Rutine for fosterhjem- plasseringsfasen, står det at det skal utarbeides en plan for barnets omsorgssituasjon i tillegg til plan for oppfølging av barn og foreldre. Planen skal beskrive barnets behov og eventuell oppfølging som kan bidra til at foreldre får tilbake omsorgen for barnet. Videre skal det utarbeides samværsplan i tråd med barneverns- og helsenemnda eller tingrettens vedtak.

I Rutine for fosterhjemsoppfølging står det at barneverntjenesten skal ha samtale med fosterbarna 4 ganger pr år, og mer ved behov. Ved eventuell reduksjon av oppfølging av fosterbarnet fra 4 til 2 ganger per år, skal begrunnelsen for reduksjonen dokumenteres med en administrativ beslutning. Det står at barnets stemme skal komme tydelig frem.

Det skal utarbeides en barnets plan hvis barnet har omfattende hjelpebehov. Planen evalueres og endres på ansvarsgruppemøte. Hvis barnet har store og langvarige omsorg- og hjelpebehov fra flere instanser, har barneverntjenesten ansvaret for å utarbeide individuell plan.

Videre står det i rutinen at barneverntjenesten skal legge til rette for overføringsmøte mellom gammel og ny skole.

Mappegjennomgang

Det er omsorgsplaner i alle sakene. Ingen av planene er datert. I mappene ser vi tilfeller av at det er flere omsorgsplaner, men vi kan ikke se når omsorgsplanene er endret ut fra selve dokumentet. Det er stort sett utarbeidet samværsplan i de sakene hvor det er aktuelt.

Mal for oppfølgingsbesøk brukes av alle. I noen av sakene ser vi at det har tatt tid før malen har blitt implementert. I sakene finner vi eksempler på at barneverntjenesten planlegger tema for neste oppfølgingsbesøk underveis, og skriver det inn i malen under «temaer og oppgaver til oppfølging neste besøk».

I malen for oppfølgingsbesøk, legges det opp til at kontaktperson kan skrive inn aktuelle tema til neste gang. Malen for oppfølgingsbesøk bidrar på denne måten til å sikre mer kontinuitet i planleggingen og oppfølgingen.

Det er årshjul/arbeidsplan i 8 av 10 saker. Skjemaet er en huskeliste over oppgaver og rutiner knyttet til oppfølging i fosterhjemmet. Dokumentet er en sjekkliste over oppgaver som skal utføres hvert kvartal. I sjekklisten skal blant annet dato for oppfølgingsbesøk noteres, samt en begrunnelse hvis oppfølgingsbesøk mangler.

Det foreligger «barnets plan» der barnet har tiltak ut over fosterhjemstiltak. Vi har videre funnet at det er utarbeidet plan for ettervern for ungdom som nærmer seg 18 års alder.

Intervjuer

Ansatte og ledelse ved barneverntjenesten bekrefter at det ikke er faste rutiner for hvordan en ny kontaktperson skal sette seg inn i saken ved bytte av saksbehandler. Det har vært refleksjoner i tjenesten om at de må lese seg opp lenger tilbake i tid, for å få et godt nok bilde av hva som er situasjonen i det enkelte fosterhjemmet. Der det er mulig prøver de å få til et møte mellom «gammel» og påtroppende kontaktperson, for å få en muntlig overføring av saken.

Samværsplaner utarbeides årlig, men de tilpasser underveis da de erfarer at det ofte er behov for å endre datoer underveis i året. Ansatte informerer om at fosterhjemmene har ulike behov knyttet til planleggingen av oppfølgingsbesøk. Noen ønsker at datoer for besøkene settes i god tid, mens andre foretrekker en kortere frist. Kontaktpersoner tilpasser dette til det enkelte fosterhjemmet.

Flere fosterforeldre opplever at barneverntjenesten har en planlagt oppfølging av fosterbarnet. De har god oversikt over når barneverntjenesten kommer på oppfølgingsbesøk, og samvær. Det er delte tilbakemeldinger om hvorvidt fosterforeldre opplever at det er klart hva som er på agendaen til oppfølgingsbesøkene, noen opplever det som tydelig, for andre er det mer uklart.

Informasjonsinnhenting

Rutiner

I mal for oppfølgingsbesøk står det hjelpetekst som angir fremgangsmåte og tema for besøket. Her står forslag til kontaktpersonens forberedelse og innledning av samtalen med barnet, tips til viktige spørsmål angående barnets forhold til fosterfamiliens medlemmer, og en rekke spørsmål som handler om skole, samvær, kontakt med biologisk familie, med mer. Det er et eget punkt i malen for en evaluering av barnets totalsituasjon.

Mappegjennomgang

I 9 av 10 saker mener tilsynet at barneverntjenesten tilegner seg tilstrekkelig informasjon om barnets utvikling, omsorgssituasjon og eventuelle behov for å gjøre endringer eller ytterligere tiltak. I 1 sak mener vi barneverntjenesten delvis har innfridd dette, men barnet er ikke en sentral informasjonskilde, uten at det er tilstrekkelig dokumentert hva som er begrunnelsen for dette.

I 2 saker hvor det var aktuelt, er det ikke dokumentert at barnet har fått informasjon om partsrettigheter.

I alle saker hvor det er aktuelt, ser vi at barneverntjenesten følger opp tema fra tilsynsførerrapportene. Det kommer frem spor av at barneverntjenesten har gjennomgått rapport fra tilsynsfører i de fleste sakene, men dette er ikke systematisk dokumentert for hver av tilsynsførerrapportene, og det fremstår derfor som noe tilfeldig om det dokumenteres at rapporten er lest, eller ikke.

Intervjuer

Barneverntjenesten oppgir fosterforeldre, barn, samarbeidspartnere, tilsynsførere og familie som informasjonskilder om hvordan det går med barna i fosterhjemmene. Ansatte forklarer at det er en forutsetning å innhente informasjon i forbindelse med evalueringen av tiltak.

Ansatte forklarer at teamleder blir med på drøftinger hvis de får alvorlig informasjon.

Fosterforeldre opplever at barneverntjenesten får, eller etterspør nødvendig informasjon om barnas utvikling.

Oppfølging av fosterhjemmene

Styringsdokumenter

I rutiner for fosterhjem- i tiden etter plasseringstiden står det at kontaktpersonen skal ha samtaler med fosterbarnet fire ganger i året, og mer ved behov. I tiden etter plassering skal kontaktperson ha tett kontakt med fosterhjemmet. Kontakten kan foregå gjennom oppfølgingsbesøk, via telefon eller via e-post.

Tjenesten har utviklet en omsorgspakke, i samarbeid med andre barneverntjenester i LVA. Omsorgspakken handler om at fosterhjemmets hjelpebehov drøftes opp mot 6 ulike nivåer av hjelpebehov, etter en trappetrinns modell. Alle fosterhjem får tilbud om opplæring i traumebasert omsorg for fosterforeldre. I etterkant av fullført opplæring, gis det tilbud om månedlig gruppeveiledning i en toårig periode, etter trygg base- modell. Veiledningen handler om å fremme tilknytning og resiliens1 hos barn i fosterhjem.

Mappegjennomgang

I åtte av ti saker finner tilsynet at barneverntjenesten har dokumentert at de tilpasser oppfølgingen til det enkelte fosterhjemmet. Barneverntjenesten ser det enkelte fosterhjemmets behov, og vi ser fra mappene at det iverksettes tiltak for å gi hjelp eller støtte til fosterhjemmet. I de tilfellene hvor barneverntjenesten har redusert antall oppfølgingsbesøk, finner vi at det er dokumentert en beslutning om dette. I et tilfelle er barnets stemme fraværende, i et annet tilfelle er barnets stemme godt dokumentert. I det sistnevnte tilfelle kan vi også se hvordan det har vært et tema i samtaler med barnet.

Fra mappene har vi sett eksempler på at barneverntjenesten øker antall oppfølgingsbesøk etter at det er tatt beslutning om reduksjon, fordi behovet endrer seg. Videre har vi sett eksempler på at barneverntjenesten besøker fosterhjemmet mer enn fire ganger i året.

Det er i liten grad dokumentert at barneverntjenesten gir tilbud om samtaler med fosterhjemmenes biologiske barn.

Intervjuer

De ansatte forklarer at de justerer antall besøk etter behov. I perioder er det behov for tett kontakt og oppfølging, mens i andre tilfeller eller perioder er det behov for mindre. Avgjørelser om å redusere antallet oppfølgingsbesøk, drøftes med teamkoordinator. Barnevernledelsen mener de tilrettelegger på en god måte for det enkelte fosterhjemmet. De ser at de kan bli bedre på å dokumentere at de gir tilbud om samtaler til biologiske barn. Ansatte forklarer at det er en fare for at barneverntjenesten ikke får god nok innsikt i hva som er de egentlige behovene i det enkelte fosterhjemmet. Referater fra samtaler med biologisk familie i fosterhjemmet er i fysisk arkiv, og ikke i barnets mappe. Flere av fosterforeldrene vi har snakket med opplever å få tilbud om kursing, veiledning og at de blir spurt om hva de trenger. Fosterforeldre opplever at de får kontakt med kontaktperson i barnevernet.

Barnets utvikling og omsorgssituasjon

Rutiner

Mal for notat fra oppfølgingsbesøk gir barneverntjenesten mulighet for barnevernfaglige vurderinger. I skjemaet går det frem at kontaktperson blant annet skal vurdere om barnet får omsorgen han/hun trenger.

Mappegjennomgang

Fra mappegjennomgangen finner tilsynet at barneverntjenesten vurderer å sende henvisninger i alle saker hvor det er aktuelt. I 9 av 10 saker finner vi at barneverntjenesten jevnlig vurderer behovet for endringer eller ytterligere tiltak overfor barnet. I 1 sak finner vi at dette kravet er delvis innfridd.

I alle sakene finner tilsynet at barneverntjenesten gjør en forsvarlig vurdering av barnets utvikling og omsorgssituasjon. Vurderingene kommer frem i notat fra oppfølgingsbesøk. Det er varierende kvalitet på vurderingene som gjøres, hvor noe av det som er skrevet som en vurdering, i realiteten synes å være en oppsummering av faktaopplysninger. Vi ser også tilfeller hvor saker er drøftet med leder eller i teamet, hvor det er gode vurderinger.

Bekymringsfull informasjon følges opp i alle sakene.

Intervjuer

Ansatte forklarer at de bruker informasjon de har innhentet, fra barnet, fosterforeldre, samarbeidspartnere, foreldre- som grunnlag for vurderingene de gjør. Teamkoordinator tar stikkprøver for å se på vurderingene som er gjort av kontaktperson, for å følge med i sakene.

Iverksetting av beslutninger

Mappegjennomgang

I sakene kommer det frem at barneverntjenesten vurderer å sende henvisning i alle tilfeller hvor det er aktuelt. I alle sakene finner vi at beslutninger blir iverksatt innen rimelig tid.

Videre ser vi at aktuelle henvisninger blir sendt. I 3 av 10 saker mangler det dokumentasjon av at informasjon om beslutninger er gitt til barnet.

Intervjuer

Ansatte oppgir at tiltak stort sett iverksettes raskt. Noen forklarer at det er noen tiltak som er utenfor barneverntjenestens kontroll, og det kan derfor påløpe ventetid som barneverntjenesten får gjort lite med. Barnevernleder følger med på at beslutninger og vedtak kommer til godkjenning etter at det har vært drøftet med henne. Barnevernleder følger også med på utbetalinger. Tiltak skal evalueres sammen med teamkoordinator. Fosterhjemsavtalen evalueres årlig, og tiltak overfor fosterhjemmet drøftes i økonomimøtene.

4. Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt lovgrunnlag

I dette kapittelet vurderer vi fakta i kapittel 3 opp mot lovbestemmelsene i kapittel 2.

Internkontroll

Lindesnes kommune har delegasjonsskriv som fordeler ansvar, oppgaver og myndighet for oppgaver som hører til oppfølgingen av barn i fosterhjem. Vår erfaring fra intervjuer er at det er mange kontaktpersoner med lang fartstid i tjenesten, og turnoveren har vært lav. Det indikerer at dette er en arbeidsplass hvor ansatte trives, og det er et kvalitetstegn at det er mye erfaring i kollegiet.

Kommunen har et avvikssystem som er kjent for ansatte, og som er i aktiv bruk.

Kommunen mangler en risiko- og sårbarhetsanalyse for barneverntjenesten. Statsforvalterens vurdering er at risikoanalyser er et viktig verktøy som bidrag til at oppfølgingsarbeidet utføres på en forsvarlig og kvalitativ god måte. Kommunen bør derfor sikre at det etableres et system for systematisk risikovurdering av tjenesten.

Statsforvalteren anser at det på tilsynstidspunktet er risiko for at kommunens ledelse ikke har et tilstrekkelig informasjonsgrunnlag angående kvaliteten på tjenestene som barnevernet gir kommunens innbyggere. Den årlige tilstandsrapporteringen er viktig og gir politikere og ledelsen et godt innblikk i tjenestens utfordringer og aktiviteter. Samtidig er dette en årlig rapportering, som alene ikke dekker behovet for rapportering til øverste ledelse.

Det rapporteres oppover i hierarkiet på økonomi og bemanning, men ikke konkret på andre nøkkeltall som handler om tjenesteinnholdet. Det er samtidig en kjensgjerning at rådmann og kommunalsjef ikke kan ventes å holde seg oppdatert på alle aktiviteter i barneverntjenesten.

Vi ser derfor positivt på at det jobbes med å finne nøkkeltall som kommunen selv mener er viktig å følge med på fra ledelsen sin side. På denne måten vil den øverste ledelsen kunne følge med på utviklingen i tjenesten innenfor områder som kommunen selv mener er av særlig betydning.

Statsforvalterens vurdering er at kommunen samlet sett, sikrer systematisk og tilpasset internkontroll i oppfølgingsarbeidet, jf. Kommuneloven § 25-1 og bvl. § 2-1.

Barnets medvirkning

Statsforvalteren erfarer gjennom intervjuer og mappegjennomgang, at barneverntjenesten er opptatt av barns medvirkning.

Tilsynet finner at barneverntjenesten må bli bedre til å dokumentere informasjon som blir gitt til barn om deres rettigheter. Barneverntjenesten må dokumentere at barn har fått informasjon om tillitsperson, og om hvordan informasjonen barnet gir til barnevernet skal bli brukt, og hvem som kan få innsyn. Videre må barneverntjenesten i større grad undersøke om informasjonen er forstått av barnet.

I intervjuer med barnevernledelsen, samt gjennomgang av rutiner på avdelingen, har tilsynet fått kjennskap til at barneverntjenesten nylig har gjort endringer i sitt system for internkontroll. Det nye systemet, med jevnlig gjennomgang av internkontroll- skjema, mener vi er egnet til å sikre at barneverntjenesten gir informasjon om, og dokumenterer at barn får kjennskap til sine rettigheter, gjennom jevnlig saksgjennomgang og føring i internkontrollskjemaet.

Statsforvalterens vurdering er at barnas stemme kommer godt frem i de fleste sakene hvor barna er snakket med. Videre mener vi barneverntjenesten responderer på barnas ønsker og behov, og vi har sett at tema fra tidligere samtaler tas opp igjen med barna.

Etter en samlet vurdering av funnene i mappene og intervjuer finner vi at barneverntjenesten tilrettelegger for, og gir barnet mulighet til å medvirke i oppfølgingen, og at medvirkningen er dokumentert, jf. Bvl. § 1-6.

Planlegging av oppfølgingen av barnet

I de fleste sakene er det brukt et årshjul hvor kontaktpersoner daterer når ulike oppgaver er utført. I praksis ser vi at det er lite tekst og vurderinger i dette skjema, det fungerer som en sjekkliste.

Praksisen med årshjul blir erstattet av en sjekkliste som teamkooordinator skal gjennomgå med kontaktpersoner hver 14. dag i saksgjennomgang.

Statsforvalteren ser at alle barna har en omsorgsplan. Barneverntjenesten bør sørge for at disse dateres, selv om det dato kommer frem i barneverntjenestens saksbehandlersystem.

Omsorgsplanen er en overordnet plan, som ikke inkluderer barns behov for ivaretakelse i ulike livsfaser og ved endringer i livssituasjonen. Vår anbefaling er at tjenesten bruker en arbeidsplan for å konkretisere tydeligere hvilke behov barnet har, og hvordan behovene skal følges opp.

Barneverntjenesten har jevnlig oppfølgingsbesøk i fosterhjemmene. I de tilfellene hvor barneverntjenesten har redusert til to oppfølgingsbesøk i året, er det fattet en beslutning om det. I noen tilfeller kommer barnets stemme ikke tydelig frem i avgjørelsen.

Statsforvalteren ser at rutinen for å gjennomføre overgangsmøter før skolebytter gjennomføres i praksis.

Statsforvalteren sin vurdering er at oppfølgingsbesøkene er viktige for å ivareta en systematikk og kontinuitet i oppfølgingen av barna i fosterhjem. Vi mener referatene fra oppfølgingsbesøkene bidrar til systematikken blant annet ved at tema som skal gjennomgås neste gang, skal skrives ned. Referat fra oppfølgingsbesøk sendes ikke ut til barna eller fosterforeldrene. Vår anbefaling er at tjenesten blir bedre til å dokumentere hvilken informasjon som er gitt til fosterbarn eller fosterforeldre om hvilke planer barneverntjenesten har for oppfølgingen frem i tid. Et eksempel på dette er tema til neste oppfølgingsbesøk, som bør formidles til barna.

Statsforvalteren sin vurdering er at barneverntjenesten planlegger oppfølgingen av barnet, jf. Bvl § 4- 16.

Informasjonsinnhenting

Det er ikke dokumentert at barn er gitt informasjon om partsrettigheter i de to tilfellene hvor det var aktuelt. Det er barneverntjenestens ansvar å gi barn god informasjon om rettigheter de har, og påse at informasjonen er forstått. Statsforvalteren anbefaler at barneverntjenesten vurderer å ha partsrettigheter som et tema i internkontroll-skjema som teamkoordinator går gjennom sammen med kontaktpersonene, for å sikre at dette er ivaretatt.

I saksmappene ser vi at barneverntjenesten har sørget for at de har nødvendig informasjon om relevante områder i barnets liv. Statsforvalterens vurdering er at malen for oppfølgingsbesøk, på en god måte legger til rette for at kontaktpersoner kommer gjennom viktige temaer under oppfølgingsbesøkene, og sikrer forsvarlig dokumentasjon av viktige temaer.

Rapportene fra tilsynsførerne blir nøye behandlet ved at de leses både av teamkoordinator, ansatt som har ansvar for tilsynsførere og kontaktperson. Dette mener bidrar til å unngå at viktig informasjon blir oversett.

Videre ser vi flere tilfeller av at barneverntjenesten har kontakt med samarbeidspartnere som skole, Abup, med flere. Dette styrker tjenestens informasjonsgrunnlag om barnets utvikling, som er viktig for å fange opp barnets behov for hjelp.

Statsforvalterens vurdering er at barneverntjenesten tilegner seg tilstrekkelig informasjon om barnets utvikling, omsorgssituasjon og behov for endringer eller ytterligere tiltak, jf. Bvl. 4-16 og kravet til forsvarlig saksbehandling, jf. Bvl. § 1-4.

Oppfølging av fosterhjemmene

Det er få spor av at barneverntjenesten har tilbudt samtaler med de biologiske barna i fosterhjemmet. Statsforvalteren mener det er viktig at barneverntjenesten rutinemessig tilbyr samtaler med biologiske barn, blant annet for å motvirke muligheten for at hensynet til biologiske barn på sikt kan føre til utilsiktet brudd i fosterhjemmet.

Statsforvalteren ser fra mappegjennomgangen at barneverntjenesten tilbyr veiledning, oppfølging og støtte til fosterfamilier. Vi ser at antallet oppfølgingsbesøk justeres etter behovet i de aller fleste tilfellene. Statsforvalteren ser positivt på at fosterforeldre opplever at kontaktpersoner som tilgjengelige. Dette anser vi som viktig for at fosterforeldre skal ha tillitt til at barneverntjenesten stiller opp hvis de får endrede behov for hjelp i fosterhjemmet.

Selv om vi har et lite antall eksempler fra saksmappene, minner vi om at det er vesentlig at barnets stemme kommer godt frem i beslutning om å redusere antall oppfølgingsbesøk. I tilfeller hvor det ikke lar seg gjøre for barneverntjenesten å snakke med barnet direkte, bør det vurderes om det er andre fremgangsmåter som gjør det mulig for barneverntjenesten å få kunnskap om hva barnet mener om dette.

Statsforvalteren mener barneverntjenestens oppfølging av fosterhjemmene er helhetlig og tilpasset den enkelte fosterfamilie. Vi mener besøkene gjennomføres så ofte som nødvendig, for å gi barnet forsvarlig oppfølging i tråd med kravene i forskrift om fosterhjem § 7 andre og tredje ledd, og bvl. § 4-16, jf. § 1-4 om forsvarlige tjenester.

Barnets utvikling og omsorgssituasjon

Statsforvalteren finner at barneverntjenesten gjør forsvarlige vurderinger av barnas utvikling og omsorgssituasjon. Det er god praksis for å følge opp bekymringsfulle opplysninger, og for å vurdere tiltak hvis barn trenger det.

Vi ser eksempler på gode vurderinger i sakene, men det er noe variasjon i kvaliteten på vurderingene som gjøres. Vår anbefaling er at tjenesten fortsetter å jobbe med dokumentasjonen av vurderingene som gjøres, og gjør god bruk av kompetansen som finnes i tjenesten.

Selv om vi ser et forbedringspotensial i tydeligere og bedre begrunnede vurderinger, mener vi saksbehandlingen samlet sett er innenfor kravene som går frem av bvl. § 4-16, jf. § 1-4.

Iverksettelse av nødvendige beslutninger

Statsforvalteren finner at tjenesten har god praksis for å sende henvisninger til andre instanser, innen rimelig tid. Dette er vesentlig for at barna skal få hjelp så raskt som mulig, når behovet har meldt seg.

Statsforvalteren finner at barna som er i fosterhjem, får tiltak innen rimelig tid. Statsforvalteren mener det er uheldig at det i for liten grad er dokumentert at barn får informasjon om avgjørelser som er tatt, som angår barnet. Vi ber tjenesten merke seg tilbakemeldingen og se en sammenheng mellom informasjon til barn om beslutninger som er tatt, og informasjon til barn om deres rettigheter.

Statsforvalteren sin vurdering er at barneverntjenesten iverksetter tiltak innen rimelig tid etter at beslutningene fattes. Barnets behov for hjelp og alvorligheten i barnets situasjon avgjør hvor raskt tiltak tilbys. Vår vurdering er derfor at saksbehandlingen er innenfor kravene som går frem av bvl. § 4-16, jf. §1-4.

5. Statsforvalterens konklusjon

Her presenterer vi konklusjonen av vår undersøkelse, basert på vurderingene i kapittel 4. Det ble ikke avdekket lovbrudd under tilsynet. Tilsynet er derfor avsluttet.

Vedlegg: Gjennomføring av tilsynet

I dette vedlegget omtaler vi hvordan tilsynet ble gjennomført, og hvem som deltok. Varsel om tilsynet ble sendt 5.1.23.

Tilsynsbesøket ble gjennomført ved barneverntjenesten i Lindesnes, og innledet med et kort informasjonsmøte 24.3.23. Oppsummerende møte med gjennomgang av funn ble avholdt 30.3.23.

En del dokumenter var tilsendt og gjennomgått på forhånd, mens andre dokumenter ble mottatt og gjennomgått i løpet av tilsynsbesøket. Følgende dokumenter ble gjennomgått og vurdert som relevante for tilsynet:

• Egenvurdering
• Organisasjonskart
• Oversikt over ansatte
• Tilstandsrapport for barneverntjenesten
• Virksomhetsplan
• Delegasjons oversikt
• Delegasjon rutiner
• Oversikt over møtestruktur
• Rutiner for avvikshåndtering
• Oversikt over meldte avvik
• Sjekkliste for introduksjon av nyansatte
• Rutine for systematisk opplæring av nyansatte
• Skjema for kvalitetssikring/internkontroll
• Mal for melding om beslutning
• Mal for drøfting til omsorgsteam
• Mal for plan for oppfølging av hjelpetiltak
• Mal for frikjøp/forsterkning
• Informasjonsskriv om ettervern
• Årshjul fosterhjemsoppfølging
• Rutine for økonomiske forhold knyttet til fosterhjem
• Rutine for tilsyn i fosterhjem ved tilsynsfører
• Rutiner for fosterhjem- plasseringsfasen
• Rutiner for fosterhjem- tiden etter plasseringstiden
• Endelig rapport fra internkontroll

Det ble valgt 10 mapper etter følgende kriterier:

• Barn plassert i fosterhjem
• Aktiv oppfølging på tilsynstidspunktet

I tabellen under gir vi en oversikt over hvem som ble intervjuet i forbindelse med tilsynet

Ikke publisert her

3 barn og 7 fosterforeldre ble intervjuet i forbindelse med tilsynet.

Disse deltok fra tilsynsmyndigheten:

• seniorrådgiver, Åse Nesbu, Statsforvalteren i Agder, revisor
• rådgiver, Katrine Dale, Statsforvalteren i Agder, revisor
• rådgiver, Andreas Gustavsen Lunden, Statsforvalteren i Agder, revisor
• seniorrådgiver, Ida Danielsen, Statsforvalteren i Agder, revisjonsleder

Med hilsen

Ingunn Lund (e.f.)
konst. direktør

Ida Øygard Danielsen
seniorrådgiver

1 Resiliens defineres av store norske leksikon som et utviklingspsykologisk begrep som beskriver et individs evne til å takle vanskelige situasjoner uten å utvikle vedvarende psykisk lidelse.

---

Alle tilsynsrapporter fra dette landsomfattende tilsynet

2022–23 Barneverntjenestens ansvar for oppfølging av barn plassert i fosterhjem

Søk etter tilsynsrapporter

Søk