Rapport fra Nav-kontorets ansvar for å ivareta barns behov når familien søker økonomisk stønad i Drammen kommune 2023

Statsforvalteren gjennomførte tilsyn med Drammen kommune og besøkte i den forbindelse Nav Drammen fra 10.11.2023 til 20.11.2023. Vi undersøkte om kommunen sørger for at Nav-kontorets behandling av søknader om økonomisk stønad til barn etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (sosialtjenesteloven) blir utført i samsvar med aktuelle lovkrav slik at barna får trygge og gode tjenester.

Tilsynet ble gjennomført som del av et landsomfattende tilsyn initiert av Statens helsetilsyn.

Statsforvalterens konklusjon:

Ved dette tilsynet ble det ikke avdekket lovbrudd.  

Tilsynet viser at kommunens styringstiltak og internkontroll sikrer at barnas behov blir tilstrekkelig kartlagt, og at utmåling av økonomisk stønad er konkret og individuelt begrunnet. Videre viser tilsynet at familier i Drammen får oppfølging ved behov. 

Statsforvalteren ba om tilbakemelding på utkast til rapport innen 22.12.2023. for eventuelle kommentarer til faktagrunnlaget. Kommunen hadde ingen kommentar til faktagrunnlaget.

1. Tilsynets tema og omfang

I dette kapittelet beskriver vi hva som ble undersøkt i tilsynet.

Statsforvalteren har undersøkt og vurdert om kommunen ivaretar barns behov i saker om økonomisk stønad.

Statsforvalteren har undersøkt om:

1. Nav-kontoret foretar en tilstrekkelig kartlegging av barns behov ved søknad om økonomisk stønad.
2. Nav-kontoret foretar en forsvarlig vurdering og beslutning ved søknad om økonomisk stønad til barnefamilier.
3. Barnefamilier i Drammen som mottar økonomisk stønad, får oppfølging ved behov.

Statsforvalterens tilsyn er gjennomført som en systemrevisjon. Det innebærer at Statsforvalteren har ført tilsyn med hvordan kommunen gjennom styring og ledelse oppfyller kravene til forsvarlige sosiale tjenester til familiene.

Brukerens meninger om og erfaringer med tjenestetilbudet i kommunen er viktig informasjon for tilsynsmyndighetene. Et utvalg brukere er derfor blitt intervjuet i dette tilsynet.

2. Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet

Statsforvalteren er gitt myndighet til å føre tilsyn med sosiale tjenester i Nav, etter sosialtjenesteloven § 9. Etter bestemmelsen kan det også føres tilsyn med kommunens internkontroll med plikter etter kapittel 4, jf. lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) § 25-1.

Sosialtjenesteloven slår fast at kommunen er forpliktet til å sørge for forsvarlige tjenester. Det følger av regelverket at kommunen skal sørge for at alle tjenester som ytes etter sosialtjenesteloven er forsvarlige, jf. § 4. Kravet til forsvarlighet er en rettslig standard hvor innholdet i vesentlig grad vil bli bestemt av normer utenfor selve loven og utvikles over tid med utgangspunkt i anerkjent faglig praksis, fagkunnskap fra utdannings- og forskningsinstitusjonene, faglige retningslinjer og generelle samfunnsetiske normer. Forsvarlighetskravet har et helhetlig utgangspunkt og innholdet må tolkes i sammenheng med de øvrige bestemmelsene i sosialtjenesteloven.

Krav til kartlegging 

Nav-kontoret skal foreta en helhetlig kartlegging av familiens situasjon, hvor behovene til hvert enkelt familiemedlem må undersøkes. Målsettingen er å fange opp, avverge og avhjelpe vanskelige livssituasjoner for barn og unge som lever i utsatte familier. Nav-kontoret skal kartlegge familiens behov med tanke på at barna skal ha mulighet til å delta på de samme sosiale arenaene som jevnaldrende barn der de bor. 

Kommunen har en plikt til å innhente tilstrekkelige opplysninger før vedtaket fattes, jf. forvaltningsloven § 17. Sosialtjenesteloven §§ 18 og 19 sammenholdt med § 1 danner utgangspunkt for hvilke opplysninger som er nødvendige for å avgjøre en søknad om økonomisk stønad.

Det kommer ikke alltid tydelig frem hva familien har behov for. En del av kartleggingen blir å avdekke behov for stønad og hvordan familien bør følges opp for å oppnå lovens formål. Særlig nye brukere av sosiale tjenester er ikke alltid klar over at det kan søkes om stønad til andre utgifter utover livsopphold, husleie og strøm.

Hva som skal kartlegges vil avhenge av familiens situasjon og omfanget av hjelpebehovet. Opplysningene som innhentes kan være både muntlige og skriftlige. Muntlige opplysninger skal nedtegnes, jf. forvaltningsloven 11 d.

For førstegangssøkere vil det som hovedregel være behov for en grundig kartleggingssamtale. Ved løpende søknader er det viktig med jevnlige samtaler for at opplysningene blir oppdatert og eventuelle nye behov blir avdekket.

Brukermedvirkning skal være sentralt i kartleggingen, og tjenestetilbudet skal så langt som mulig utformes i samarbeid med familiene. Det er viktig at Nav-kontoret innhenter barnas synspunkter, direkte eller gjennom foreldrene. Det er opp til avtale mellom Nav-kontoret og familien om kartleggingssamtalene skjer på Nav-kontoret, ved hjemmebesøk eller på andre arenaer.

I samtale eller ved hjemmebesøk hvor det er språkutfordringer, er det viktig at Nav-kontoret bruker

tolk slik at bruker får mulighet til å beskrive situasjonen. Manglende tolk kan medføre at Nav får uriktige eller mangelfulle opplysninger slik at kartleggingen ikke blir tilstrekkelig.

Krav til vurdering og beslutning 

Etter at Nav-kontoret har foretatt en tilstrekkelig kartlegging, skal Nav-kontoret gjøre en vurdering og fatte en beslutning om hvorvidt økonomisk stønad skal innvilges og eventuelt hva som innvilges. Har ikke Nav-kontoret foretatt en tilstrekkelig kartlegging, er det fare for at det kan oppstå følgefeil når søknaden skal vurderes og det skal fattes en beslutning.

Nav-kontoret skal foreta en individuell vurdering, basert på opplysningene som har kommet frem i kartleggingen. Nav-kontoret må også synliggjøre hvordan barnets beste er vurdert ut fra situasjon og behov, og hvordan hensynet til barnet er vektet opp mot andre hensyn.

I vurderingen etter § 18 skal familiens faktiske inntekter og utgifter legges til grunn. Fra 1. september 2022 fikk sosialtjenesteloven § 18 et nytt tredje ledd, hvor det kommer frem at barnetrygd skal holdes utenfor beregningen av økonomisk stønad.

I vurderingen av hjelpebehovet skal Nav-kontoret legge til grunn familiens utgifter til et forsvarlig livsopphold. Det er ikke spesifisert i bestemmelsen hvilke utgifter som inngår i livsoppholdet, men formålsbestemmelsen og kravet om forsvarlig livsopphold gir anvisning om stønadsnivået.

Statlige og kommunale satser gir kun et utgangspunkt for vurdering av stønadsnivået. Nav-kontoret må alltid foreta en individuell vurdering, hvor det blant annet tas hensyn til hvert enkelt barn.

Dersom Nav-kontoret avslår etter § 18, skal det vurderes om stønad i særlige tilfeller kan innvilges etter § 19. I likhet med § 18 må det foretas en konkret vurdering.

Stønad i særlige tilfeller er ikke en pliktmessig ytelse, men kan innvilges etter en konkret og individuell vurdering for å fange opp ulike behov for økonomisk hjelp som ikke dekkes gjennom § 18.

Krav til oppfølging 

Familier i Drammen som mottar økonomisk stønad, vil i mange tilfeller ha behov for tett oppfølging for at lovens formål skal nås. Hensikten med oppfølgingen er å løse eksisterende sosiale problemer, og å forebygge at slike problemer oppstår. Oppfølgingen skal støtte opp under familienes mulighet til å bli selvhjulpen.

Kommunene har stor grad av frihet til å velge hvordan oppfølging av familier i Drammen skal gjennomføres og organiseres. Det kommer frem av veilederen til § 17 at oppfølgingen kan omfatte alt fra enklere veiledning for å kunne håndtere hverdagen, til faglig kvalifiserte råd og familieoppfølging.

Ifølge rundskrivet skal Nav-kontoret gjennom motivasjons- og endringsarbeid styrke familiens mulighet til å mestre sin livssituasjon på ulike områder. Dette innebærer at Nav-kontoret skal tilby familien samtaler, og at samtaler er det viktigste elementet i oppfølgingen. Som utgangspunkt skal Nav-kontoret tilby oppfølgingssamtaler i alle saker hvor familier i Drammen mottar økonomisk stønad. Imidlertid kan det være faglige årsaker til at det ikke er gjennomført samtaler i enkelte saker. Hos familier i Drammen som er nye på Nav-kontoret vil det naturlig nok være mindre aktuelt med oppfølgingssamtaler.

Nav-kontorets oppfølgingsansvar inneholder ikke mer enn det Nav-kontoret har ansvaret for etter

sosialtjenesteloven, og gjelder ikke utføring av tjenester og oppgaver som ligger til andre instanser. Samtidig er forsvarlig oppfølging ofte betinget av at Nav-kontoret samarbeider med andre tjenester.

Nav-kontorene skal ivareta sin oppfølgingsplikt ved at de fatter vedtak om opplysning, råd og veiledning etter § 17. At en avgjørelse er et enkeltvedtak har betydning for hele søknadsprosessen; fra informasjon, søknad og utredning, til avgjørelsens innhold og form og muligheten til å klage. Det kan enten fattes eget vedtak etter § 17, eller det kan fattes sammen med vedtak om økonomisk stønad.

Krav til styring og ledelse 

Krav til ledelse, organisering og styring er viktige elementer i kommunens ansvar for å tilby og yte forsvarlige tjenester. God styring og ledelse bidrar til at brukerne får oppfylt sine rettigheter. Det kan derfor være stor risiko for svikt i tjenesteytingen hvis kommunen ikke har tilstrekkelig styring med kvaliteten på tjenestene. Svikten kan få store konsekvenser for den enkelte bruker.

I sosialtjenesteloven § 5 vises det til at kommunen skal ha internkontroll etter reglene i kommuneloven § 25-1. Styringssystemet skal tilpasses virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold, og ha det omfang som er nødvendig.

3. Beskrivelse av faktagrunnlaget

Her gjøres det rede for hvordan virksomhetens aktuelle tjenester fungerer, inkludert virksomhetens tiltak for å sørge for at kravene til kvalitet og sikkerhet for tjenestemottakerne blir overholdt.

Generelt om kommunen og organiseringen

Drammen kommune har litt i overkant av 100 000 innbyggere. Det er 3 600 barn som lever i det som er definert som lavinntektsfamilier i Drammen kommune, ifølge referat fra partnerskapsmøte mellom Nav-leder, kommunalsjef og regiondirektør for Nav Vest-Viken den 15.03.2023.

Kommunens ledelse består av kommunedirektør, ledere for tre ulike tjenesteområder som er Helse- sosial og omsorg, Samfunn og styring og Eierskap/utvikling og digitalisering. Nav ligger under helse- sosial og omsorg med kommunalsjef for arbeid og livsmestring som har oppfølgingsansvar for Nav Lier.

Kommunalsjefens oppfølgingsansvar for Nav Drammen gjelder kun den delen av Navs arbeid som omfatter kommunale tjenester. I praksis betyr dette at Nav-lederen i Drammen rapporterer til kommunalsjefen om de sosiale tjenestene i Nav. 

Nav Drammen er organisert i ni avdelinger. Dette er avdeling arbeid og mottak, ungdom, helse og arbeid, integrering og inkludering, marked, oppfølging 1, oppfølging 2, oppfølging 3 og system og fagstøtte. Veilederne har ansvar for stønadsmottakere fordelt etter fødselsdato. Det er fire fagutviklere med ansvar for faglig oppdatering, kompetansedeling, etablering og vedlikehold av rutiner samt god dialog med samarbeidspartnere. Det er en ansatt med særskilt ansvar for internkontroll. Videre er det fem besluttere med ansvar for blant annet godkjenning av vedtak. 

Nav-kontorets planer og systemer

Nav-leder rapporterer til kommunalsjef. Nav-leder har møter med avdelingslederne ukentlig. Avdelingslederne har avdelingsmøter månedlig. Nav har kontormøter hver 3. uke for hele kontoret. Kontoret har fire fagutviklere som har møte hver 14. dag.  Videre har Nav Drammen en beslutter-ordning som innebærer at beslutter gir veileder skriftlig tilbakemelding dersom sakene ikke er tilstrekkelig kartlagt. Saker kommer da i retur til veileder og blir ikke godkjent før det er foretatt en tilstrekkelig kartlegging av barna. Ved gjentatte returer følges veileder opp av avdelingsleder. Det blir da sendt en avviksmelding fra beslutter til avdelingsleder. Nav Drammen har ikke gjennomført ROS-analyse som gjelder temaet for tilsynet. 

Det skrives journalnotater i det kommunale fagsystemet Socio. Her er det opprettet en egen kode med barneperspektivet. Nav-kontoret har eget skriftlig avvikssystem som nevnt ovenfor. Det er meldt avvik på sosiale tjenester.  Dette betyr at faglige avvik meldes i avvikssystemet. 

Kartlegging 

Statsforvalteren har i tilsynet gjennomgått 21 saksmapper i kommunens fagsystem Socio og Modia for sosiale tjenester. Gjennomgangen tilsvarer om lag 105 vedtak knyttet til temaet for tilsynet, inkludert søknader og journalnotat/oppfølgingsnotat. Vi har i all hovedsak sett på saker i perioden fra 01.11.22 til 01.11.23.

I 16 av 21 mapper var barnas behov tilstrekkelig kartlagt. Mappene viste at det gjennomføres og tilrettelegges for samtaler der barnas behov inngår som tema. Nav Drammen innhenter muntlig og skriftlig opplysninger om barna der opplysningene ikke allerede foreligger. Informasjonen journalføres i fagsystemet Socio. Kartlagt informasjon i mappene omfattet blant annet skole/barnehage, fritidsaktiviteter, helse, trivsel, behov for klær og utstyr, bosituasjon og samarbeid med andre instanser. I samværsakene var barnas behov i mindre grad kartlagt og mangler knyttet til kartlegging er fra en periode før Nav iverksatte nye tiltak. 

Intervjuer med ansatte og ledere viste at kontoret har innført nye rutiner og endret kartleggingsarbeidet etter sommeren. Endringene er ment å samsvare med kravene i tilsynet. Ledelsen opplyste at det har vært jobbet med forbedring av kartlegging etter at de mottok varsel om tilsyn. I den forbindelse er det laget ett nytt kartleggingsskjema som alle på kontoret skal bruke i kartleggingsarbeidet. Intervjuer bekreftet at kartleggingsskjemaet er kjent og i bruk. Intervjuer viste også at det gjennomføres samtaler enten fysisk eller på telefon i forbindelse med kartleggingen. Brukerne får i samtaler med veileder informasjon om muligheten til å søke om stønader til barna. Det ble opplyst i intervjuer at veilederne samarbeider om kartleggingen uavhengig av oppgaver og roller. Veiledere på statlig og kommunal side samarbeider i en del tilfeller også om kartleggingen. Utarbeidelse av felles kartleggingsskjema skal sikre lik praksis på kontoret. I fagsystemet Socio er det nylig laget egen kode for journalføring av barneperspektivet. 

Nav Drammen har fire fagutviklere. Disse har blant annet ansvar for faglig oppdatering og kompetansedeling. De har også ansvar for å etablere og vedlikeholde rutiner. Videre skal de bidra til at Nav har god dialog med samarbeidspartnere. Nav-leder holdes orientert om saksbehandlingen/kartleggingen i dialog med beslutterne, fagutviklerne og internkontrollansvarlige. Nav-leder deltar også noen ganger i beslutter-møtene. 

Vurdering og beslutning

I 16 av 21 saksmapper vi gikk gjennom var vurdering og beslutning om økonomisk stønad foretatt forsvarlig. I mappene var det gjort en individuell vurdering basert på kartleggingen av hvert enkelt barns behov. I noen saker der det var gitt ekstra stønad til for eksempel klær, var det i vedtaket konkret angitt hvilke klær som var dekket, og hvor disse kunne kjøpes til innvilget beløp. Tilsvarende gjaldt for stønad til senger, innbo, fritidsutstyr mm. Mappene viste videre at barnetrygd holdes utenfor beregningen. Økonomioversikten i vedtakene viste derimot ikke hvordan Nav hadde beregnet stønad til livsopphold til hvert enkelt familiemedlem. 

I intervjuene med ansatte ble det opplyst at stønad som utgangspunkt utmåles etter veiledende satser, men at det i tillegg skal foretas konkrete og individuelle vurderinger av stønadsbehovet. I enkelte familier med flere barn kan det være stordriftsfordeler. Ansatte sa likevel at det ikke rutinemessig legges til grunn stordriftsfordeler uten en konkret og individuell vurdering. I intervju med ansatte ble det videre opplyst at hensynet til barnets beste var vektlagt i stønad til eksempelvis dyre fritidsaktiviteter, gjeld, flytting og høye boutgifter. 

I intervju med ledelsen kom det frem at Nav Drammen i 2023 har hatt økt oppmerksomhet på barneperspektivet og fattigdomsproblematikk i form av ulike opplæringstiltak og møter. 

Noen brukere fortalte i intervju at de var fornøyde med kontakten med Nav. De nevnte at de kunne få støtte til fritidsaktiviteter dersom de hadde behov for dette. Én bruker opplyste eksempelvis at et av barna fikk ekstra stønad til slitasje på klær.

Oppfølging Alle mappene viste at det gjennomføres samtaler med brukerne, og at det samarbeides med andre tjenester som for eksempel levekårsteamet, boligtjenesten og barnevernet.  

I intervjuene ble det opplyst at det samarbeides med andre tjenester både i enkeltsaker og på systemnivå. Ansatte sa for eksempel i intervju at Nav Drammen tilstreber å tilby brukere fysiske samtaler ved behov. Det er kort ventetid på samtale.

Kontoret har en egen rutine for vedtak etter § 17. Rutinen knytter seg i hovedsak til tjenesten økonomisk rådgivning. Tilsynet fant ingen vedtak etter § 17 i mappene.

4. Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt lovgrunnlag

I dette kapittelet vurderer vi fakta i kapittel 3 opp mot lovbestemmelsene i kapittel 2.

Kartlegging 

Innhenting av relevante og nødvendige opplysninger er en forutsetning for å kunne gjøre riktige vurderinger i sakene, og utmåle økonomisk stønad konkret og individuelt. Nav-kontoret skal foreta en helhetlig kartlegging hvor behovene til hvert enkelt barn undersøkes. Nav-kontoret må i kartleggingen nedtegne sentrale opplysninger av betydning for brukerens sak uavhengig av hvilken kanal opplysningene er mottatt i. Saksbehandlingen må dokumenteres tilstrekkelig til at bruker, veileder, andre ansatte og ledere kan se hva som er gjort og vurdert i saken.

Statsforvalteren vurderer at Nav-kontoret sikrer at sakene som vi gjennomgikk i tilsynet er tilstrekkelig opplyst og kartlagt før det er fattet vedtak om økonomisk stønad. De gjennomgåtte mappene inneholder opplysninger om barnas situasjon. Mappene viser kartlegging av forhold knyttet til eksempelvis helse, bolig, trivsel, etableringsfaser/flytting, behov for fritidsutstyr og andre særlige behov barna måtte ha. Barnets beste var vektlagt i stønad til eksempelvis dyre fritidsaktiviteter, gjeld, flytting og høye boutgifter. 

Ansatte opplyste at de har hatt opplæring om hvordan barnas behov skal kartlegges. Ansatte fortalte også at de får skriftlig tilbakemelding dersom sakene ikke er tilstrekkelig kartlagt. Saker kommer da i retur fra beslutter og blir ikke godkjent før det er foretatt en tilstrekkelig kartlegging av barna. Ved gjentatte returer følges veileder opp av avdelingsleder. Oppsummert viste flertallet av mappene tilstrekkelig kartlegging av barnas behov ved søknad om økonomisk stønad.

Vurdering og beslutning 

Nav-kontoret skal foreta en konkret og individuell vurdering basert på opplysningene som har kommet frem i kartleggingen. Har ikke Nav-kontoret foretatt en tilstrekkelig kartlegging, er det fare for at det kan oppstå følgefeil når søknaden skal vurderes og det skal fattes en beslutning. Sosialtjenesteloven gir ikke adgang til å fastsette stønadsbeløpet i henhold til satser alene uten å ha foretatt individuelle vurderinger.

Statsforvalteren vurderer at Nav Drammen foretar en forsvarlig vurdering av barnas behov ved søknad om økonomisk stønad basert på kartleggingen. Opplysninger i kartleggingen er benyttet videre til å foreta en konkret og individuell vurdering av barnas stønadsbehov. Det gis ekstra stønad ved behov, og det informeres om retten til å søke stønader barn kan har rett på. Oppsummert viser mappegjennomgangen at det var foretatt en konkret og individuell vurdering av behovet til søkeren i sakene, også intervjuene. 

Oppfølging

Tilsynet har ikke funnet grunnlag for å konkludere med lovbrudd på dette området Familier som mottar økonomisk stønad, får oppfølging ved behov. Oppfølging handler eksempelvis om samtaler og samarbeid med andre tjenester. Når det gjelder kvaliteten og innholdet i oppfølgingen så ligger dette utenfor det tilsynet skulle undersøke. Det kommer frem i gjennomgang av mapper og i intervjuer med ansatte at Nav-kontoret tilbyr oppfølging gjennom samtaler. Videre samarbeides det med andre tjenester i kommunen i enkeltsaker.

Styring og ledelse

Kontoret har en rutine for kontroll av kartlegging av vedtak i saker med barnefamilier. Beslutterne har ansvaret for gjennomføring av kontrollen. Dersom kartleggingen ikke er god nok sendes saken i retur til saksbehandler. Beslutter-systemet brukes på denne måten også til å fange opp eventuelle behov for mer oppfølging av ansatte. Nav-leder har ukentlige møter med avdelingslederne. En gang i måneden deltar beslutter i ledermøtene.

Videre har kontoret utarbeidet kriterier for godkjenning av vedtak om økonomisk sosialhjelp, såkalte fokusområder. Kontoret har egen faghåndbok for behandling av søknader om økonomisk sosialhjelp. 

Nav Drammen har et eget skriftlig avvikssystem for de kommunale tjenestene som de ansatte har fått opplæring i. Avdelingsleder varsles ved gjentakende retur av vedtak som ikke er godkjent slik at veileder kan få nødvendig oppfølging.

Statsforvalteren vurderer at kommunens styringstiltak samlet sett er godt egnet til å sikre at barnas behov blir tilstrekkelig kartlagt, og at utmåling av stønad er konkret og individuelt begrunnet.

5. Statsforvalterens konklusjon

Her presenterer vi konklusjonen av vår undersøkelse, basert på vurderingene i kapittel 4.

Statsforvalterens konklusjon:

Ved dette tilsynet ble det ikke avdekket lovbrudd.  

Med hilsen

Grete Nanna Finstad
seksjonssjef

Magnhild Bell Pettersen
revisjonsleder
Sosial- og barnevernavdelingen

Dokumentet er elektronisk godkjent

Kopi til: NAV Drammen v/leder Postboks 1583 3007 DRAMMEN

Vedlegg: Gjennomføring av tilsynet

I dette vedlegget omtaler vi hvordan tilsynet ble gjennomført, og hvem som deltok.

Varsel om tilsynet ble sendt 05.10.2023.

Forberedende møte med virksomheten ble gjennomført 25.10.2023. 

Tilsynsbesøket ble gjennomført ved Nav Drammen, og innledet med et kort informasjonsmøte 13.11.2023. Oppsummerende møte med gjennomgang av funn ble avholdt 20.11.2023.

En del dokumenter var tilsendt og gjennomgått på forhånd, mens andre dokumenter ble mottatt og gjennomgått i løpet av tilsynsbesøket. Følgende dokumenter ble gjennomgått og vurdert som relevante for tilsynet:

• Skjema for egenrapportering og dokumentinnhenting
• Organisasjonskart med oversikt over ledere i Drammen kommune og Nav Drammen
• Grensesnittrutine – veiledere og gjeldsrådgivere
• Oversikt over ansatte
• Årsberetning 2022 
• Partnerskapsavtale 
• Referat partnerskapsmøte Nav Drammen og Nav Vest-Viken
• Virksomhetsplan
• Møtestruktur hvor sosiale tjenester er tema
• Faghåndbok
• ROS-analyse gevinstrealisering økonomisk sosialhjelp
• Serviceklager
• Delegasjonsvedtak vedtaksgodkjenning
• Rutine for vedtaksgodkjenning
• Internkontrolloversikt og avvikskjemaer
• Oversikt over fagsystemer
• Intern rutine ved utmåling av økonomisk sosialhjelp
• Felles kartleggingsmal for Nav Drammen
• Opplæringsplan sosiale tjenester
• Rutine for avvikshåndtering
• 5 vedtak om økonomisk sosialhjelp til barnefamilier med søknader

Det ble valgt 21 mapper etter følgende kriterier:

• Nye familier
• Langtidsmottakere (mer enn seks måneder)
• Familier med flere enn tre barn
• Samvær
• Hastesaker

I tabellen under gir vi en oversikt over hvem som ble intervjuet og som deltok på oppsummerende møte. I tillegg deltok om lag 100 andre ansatte ved kontoret under oppsummerende møte.

Ikke publisert her.

Disse deltok fra tilsynsmyndigheten:

• Seniorrådgiver Magnhild Bell Pettersen, Statsforvalteren i Oslo og Viken, revisjonsleder
• Seniorrådgiver Henrik Lie Nymoen, Statsforvalteren i Oslo og Viken, revisor 
• Seniorrådgiver Kari Telstø, Statsforvalteren i Oslo og Viken, revisor 
• Seniorrådgiver Junaid S. Butt, Statsforvalteren i Oslo og Viken, revisor

Alle tilsynsrapporter fra dette landsomfattende tilsynet

2022–23 Nav-kontorenes ansvar for å ivareta barns behov ved tildeling av sosiale tjenester

Søk etter tilsynsrapporter

Søk