Rapport fra tilsyn med helse- og omsorgstjenester til barn i barne- og avlastningsboliger i Tromsø kommune ved Trudvang barne- og ungdomsbolig 2023

Statsforvalteren gjennomførte tilsyn med Tromsø kommune og besøkte i den forbindelse Trudvang barne- og ungdomsbolig fra 21.11.2023 til 23.11.2023. Vi undersøkte om Tromsø kommune sørger for at helse- og omsorgstjenester til barn i barne- og avlastningsboliger blir utført i samsvar med aktuelle lovkrav slik at barna får trygge og gode tjenester.

Tilsynet ble gjennomført som del av et landsomfattende tilsyn initiert av Statens helsetilsyn.

Det ble ikke avdekket lovbrudd under tilsynet. Tilsynet er derfor avsluttet.

Statsforvalteren ba om at eventuelle kommentarer/innsigelser til faktagrunnlaget ble sendt innen 05.01.2024. Statsforvalteren mottok to rettelser som gikk på hyppighet av møter.

1.  Tilsynets tema og omfang

I dette kapittelet beskriver vi hva som ble undersøkt i tilsynet.

Statsforvalteren har undersøkt og vurdert om Tromsø kommune sikrer at barna i Trudvang barne- og ungdomsbolig får habilitering/opplæring som samsvarer med deres behov. Tilsynet er del av et landsomfattende tilsyn i 2022 og 2023, og har omfattet undersøkelser av om Trudvang barne- og ungdomsbolig:

• har tilstrekkelig informasjon om barnets situasjon og behov
• bruker informasjonen til å identifisere behov for habilitering/opplæring og til å utforme mål og tiltak for barnet
• gjennomfører tiltak for habilitering/opplæring
• evaluerer og korrigerer mål og tiltak for habilitering/opplæring

Tilsynsprosessen har bygget på systemrevisjon som metode. En systemrevisjon har som formål å undersøke om gode og trygge tjenester er resultatet av systematisk styring og ledelse og kontinuerlig forbedringsarbeid. I dette tilsynet har undersøkelsene vært tett knyttet til faglige arbeidsprosesser for habilitering/opplæring. I undersøkelse av krav til styring og ledelse er det derfor aktiviteter tett på de faglige prosessene, som har vært mest aktuelle.

Barna og foreldrenes meninger om og erfaringer med opphold i Trudvang barne- og ungdomsbolig har vært er viktig informasjon for å vurdere både kvaliteten på tjenestene og kommunens praksis på om barna får dekket sitt behov for habilitering. Et utvalg foreldre har derfor blitt intervjuet i dette tilsynet.

2.  Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet

Et tilsyn er en kontroll av om virksomheten er i samsvar med lov- og forskriftsbestemmelser. Vi gir derfor her en oversikt over kravene som ble lagt til grunn i tilsynet.

Tilsynsmyndighet

Statsforvalteren er gitt myndighet til å føre tilsyn med kommunale helse- og omsorgstjenester, jf. helse- og omsorgstjenesteloven (hol.) § 12-3 og helsetilsynsloven § 4.

Kommuneloven kapittel 30 setter den rettslige rammen for hvordan statlig tilsyn med kommunene skal gjennomføres, med unntak av kommuneloven § 30-4. Et eventuelt pålegg om retting skjer i henhold til helsetilsynsloven § 8, jf. hol. § 12-3. Statsforvalterens myndighet til å føre tilsyn med privat tjenesteleverandør følger av helsetilsynsloven § 4.

Kommunens ansvar for heldøgns helse- og omsorgstjenester i barne- og avlastningsboliger

Når et barn har opphold i barne- og avlastningsbolig har kommunen innvilget avlastningsopphold eller fulltidsplass i slik institusjon til familier med særlig tyngende omsorgsarbeid, jf. hol. § 3-6 og § 3- 2 første ledd nr. 6 bokstav c. Barne- og avlastningsboliger regnes som omsorgsinstitusjon med heldøgns helse- og omsorgstjenester, jf. forskrift om kommunal helse- og omsorgsinstitusjon § 1 første ledd bokstav a.

Habiliteringen/opplæringen skal være forsvarlig

Helse- og omsorgstjenester som tilbys eller ytes etter helse- og omsorgstjenesteloven skal være forsvarlige, jf. hol. § 4-1. Forsvarlighetskravet er en rettslig standard, som betyr at innholdet bestemmes av normer utenfor loven. I tolkningen av hva som er forsvarlig inngår blant annet anerkjent fagkunnskap, faglitteratur, faglige retningslinjer og allmenngyldige samfunnsetiske normer. I dette tilsynet bygger det faglige innholdet på følgende normerende produkter fra Helsedirektoratet:

• nasjonal veileder for oppfølging av personer med store og sammensatte behov,
• nasjonal veileder om barn og unge med habiliteringsbehov
• nasjonal veileder for rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator
• nasjonal veileder for gode helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming

Et fellestrekk for de faglige anbefalingene i disse veilederne er at god praksis er å jobbe tverrfaglig, målrettet og systematisk overfor personer med sammensatte behov.

Krav om individuelt tilpasset habilitering/opplæring

Individuelt tilpassede tjenester bidrar til å oppnå forsvarlige tjenester og til å oppfylle barnets og foreldrenes rett til medvirkning og informasjon etter pasient- og brukerrettighetsloven (pbrl.) kapittel 3.

For habilitering/opplæring er brukerinvolvering, medvirkning og informasjonsutveksling viktig i hele prosessen. Det vil si at barnet/foreldrene får informasjon og kan medvirke både når tjenester skal planlegges, gjennomføres, evalueres og korrigeres.

Tverrfaglig samarbeid og koordinering av tiltak

Tverrfaglig samarbeid skal understøtte forsvarlige tjenester, og er regulert flere steder i helse- og omsorgslovgivningen. Det følger av forsvarlighetskravet i hol. § 4-1 bokstav a at kommunen skal tilrettelegge tjenestene slik at den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert helse- og omsorgstjenestetilbud. Bestemmelsen stiller krav til koordinering og samarbeid internt, med andre etater og andre tjenestenivåer og tilsvarer kommunens plikt til å samarbeid og samordning hol. § 3- 4.

Andre bestemmelser som skal understøtte koordinerte tjenester av betydning for dette tilsynet, er hol. § 7-1 om individuell plan og §§ 7-2 og 7-2 a om koordinator og barnekoordinator.

En viktig begrunnelse for krav til samarbeid og koordinering er at det er flere kjente risikofaktorer forbundet med samarbeid og overganger internt og eksternt. I planlegging av tjenester skal det legges vekt på å minimalisere risikofaktorer forbundet med samhandling internt og eksternt, ifølge forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten § 6 bokstav e.

Krav til styringssystem som sikrer tjenester i henhold til krav fastsatt i lov og forskrift

Kommunen har etter hol. § 3-1 tredje ledd en plikt til å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten, slik at tjenestenes omfang og innhold er i samsvar med krav i lov og

forskrift. Denne plikten går også frem av helsetilsynsloven § 5, som pålegger enhver virksomhet som yter helse- og omsorgstjenester å opprette internkontrollsystem. Internkontrollsystemet omtales i forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten som styringssystem: Begrepet er i stor grad sammenfallende med kravene til internkontroll, men omfatter også krav til systematisk arbeid med kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet, samt oppfyllelse av pasientrettigheter. Hvordan en virksomhet skal oppfylle kravet til et styringssystem må vurderes konkret, jf. forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten § 5:

• Styringssystemet skal være tilpasset virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold, og ha det omfang som er nødvendig.
• Hvordan pliktene etterleves, skal dokumenteres i den form og det omfang som er nødvendig ut ifra virksomhetens art, aktiviteter, risikoforhold og størrelse.

Vi legger til grunn at kompleksiteten i tjenestene til barn i en barne- og avlastningsbolig tilsier at de fleste styringstiltakene må være skriftlige.

Innholdet i kravet til styringssystemet er nærmere beskrevet i forskriften §§ 6 til og med 9. I dette tilsynet har vi særlig sett på følgende styringskrav:

Krav til kompetanse

En viktig forutsetning for at habilitering/opplæring skal være forsvarlig, er at ansatte har nødvendig kompetanse sett opp mot barnas behov. Det følger av hol. § 4-1 om forsvarlighet at kommunen skal tilrettelegge med tilstrekkelig fagkompetanse i tjenestene. Dette er nærmere omtalt i forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten § 6 bokstav f og 7 bokstav b. Der det er iverksatt kompetansetiltak skal virksomheten kontrollere at tiltakene har effekt og korrigere tiltakene om nødvendig, jf. § 8 bokstav c og § 9 bokstav b.

Krav til planer, dokumentasjon og informasjonsflyt for å sikre forsvarlig og omforent praksis

Barne- og avlastningsboligen må ha en plan for hvordan barnet skal få dekket sine behov under oppholdene. En slik plan skal inkludere barnets behov for mål og tiltak for habilitering/opplæring. En slik plan for gjennomføringen omtales i pasientjournalforskriften § 6 første ledd bokstav d som en behandlingsplan. I barne- og avlastningsboliger benyttes som oftest begrepet tiltaksplan. Det er ingen formkrav til en slik plan, men den skal være en del av pasientjournalen.

For å sikre individuell, forsvarlig og omforent praksis må det være beskrevet hvordan tiltak skal gjennomføres (rutiner og prosedyrer), jf. forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten § 7 bokstav c. Rutiner og prosedyrer som beskriver gjennomføringen bør inngå i selve tiltaksplanen for at planen skal være et hensiktsmessig verktøy for ansatte. Informasjon om bruk av hjelpemidler, der dette er nødvendig må også være beskrevet i tiltaksplanen.

For å sikre informasjonsflyt om endringer i barnets behov skal det være utarbeidet rutiner for hvordan informasjon skal innhentes og utveksles. Rutinene må omfatte samarbeid med foreldre, de ulike arenaene barna oppholder seg og relevante instanser. Det skal videre være rutiner som omhandler hvordan muntlig rapportering og dokumentasjon i barnets journal skal foregå.

Journalføringen skal være i tråd med hpl. § 40 og pasientjournalforskriften §§ 5 til og med 8. Det er i helse- og omsorgstjenesteloven § 5-10 presisert at både kommunen og virksomheten som har avtale med kommunen skal sørge for at journal- og informasjonssystemene er forsvarlige.

3.  Beskrivelse av faktagrunnlaget

Her gjøres det rede for hvordan virksomhetens aktuelle tjenester fungerer, inkludert virksomhetens tiltak for å sørge for at kravene til kvalitet og sikkerhet for tjenestemottakerne blir overholdt.

Tromsø kommune med 78372 innbyggere (tall fra KOSTRA 2023) er den mest folkerike kommunen i Nord-Norge. Tromsø er vertskommune for Universitetssykehuset Nord-Norge HF Tromsø.

Kommunale helse- og omsorgstjenester er godt utbygd i kommunen. Avdeling for helse- og omsorg er inndelt i fem seksjoner; Seksjon for sykehjem, Seksjon for hjemmetjenester, Seksjon for habilitering, Seksjon for velferd, arbeid og inkludering og Seksjon for helsetjenester. Avdelingen ledes av direktør for helse og omsorg som er direkte underlagt kommunedirektøren.

Trudvang barne- og ungdomsbolig er et bo- og avlastningstilbud til barn og unge som har et særlig hjelpebehov på grunn av store og sammensatt funksjonsnedsettelser og som av den grunn ikke kan bo i foreldrehjemmet eller at pårørende har behov for avlastning i hverdagen der familien har særlig tyngende omsorgsarbeid. Boligen gir også et tilbud innen barnepalliasjon.

Trudvang hører inn under Seksjon for habilitering som er delt inn i fire enheter. Trudvang barne- og ungdomsbolig er underlagt enheten Omsorgstjenesten Langnes. Kommunen har flere barne- og avlastningsboliger. Trudvang har i hovedsak tilbud til barn og unge med somatiske utfordringer som krever omfattende helseoppfølging. Boligen jobber etter prinsipper inne målrettet miljøarbeid der barna skal ha god livskvalitet og oppleve trygghet og forutsigbarhet i hverdagen. Målet er at barna skal få individuelt tilpassede tjenester for å utvikle deres funksjons- og mestringsevne slik at de opplever størst mulig grad av livskvalitet, deltakelse og selvstendighet. Trudvang samarbeider også med de andre barne- og avlastningsboligene i kommunen, og nye bruker blir fordelt til den boligen som en antar kan gi det beste tilbudet.

Trudvang har seks plasser med enkeltrom med tilhørende bad til barn og ungdom opp til 18 år. En av plassene brukes som akuttplass der også brukere som allerede har et tilbud om avlastning, kan komme dersom det er situasjoner der pårørende har behov for avlastning utenom oppsatt tid.

Barne- og ungdomsboligen har i tillegg fysiorom, lekerom og sanserom i tillegg til stue og kjøkken.

Trudvang har tidligere vært en ren barnebolig. Boligen tilbyr nå også avlastning da behovet for fulltidsplasser med bo-tilbud har vært avtagende de siste årene. Trudvang ledes av en avdelingsleder som er direkte underlagt enhetsleder ved Omsorgstjenesten Langnes. Enhetslederen rapporterer til seksjonsleder for Seksjon for habilitering som igjen er underlagt direktør for helse og omsorg. Avdelingsleder har fagansvaret og det overordnet ansvaret for driften av virksomheten med ansvar for personal, økonomi, fagutvikling og kvalitetssikring. Det er i dag en bruker som har et botilbud og fire brukere som får tilbud om avlastning der brukerne tilbringer fra 2 netter hver 3 uke til 14 dager per måned.

Trudvang har ansatte med fagprofesjonene assisten, fagarbeider, helsefagarbeider, pedagog, spesialpedagog, barnepleier, barnesykepleier, sykepleier og vernepleiere. To ansatte er i videreutdanning innen henholdsvis sykepleie og vernepleie. Det foreligger stillings- og funksjonsbeskrivelser for avdelingsleder, spesialpedagog, assistent, helsefagarbeider, koordinator, sykepleier og vernepleier. Turnusen utgjør 20,5 årsverk der 37 personer deltar.

Trudvang har et godt samarbeid med habiliteringsavdelingene ved Barne- og ungdomsavdelingen, Universitetssykehuset Nord-Norge HF Tromsø der det er lav terskel for å be om råd og veiledning fra habiliteringsavdelingen. Kontakt med fastlegen skjer ved PLO-meldinger. Digitale systemer som Profil, PLO-meldinger og Samspill brukes som system for samhandling. Samarbeid med foreldre/pårørende dokumenteres i Profil. Det foreligger egne rutiner for informasjonsutveksling mellom, barnehage, skole og SFO. Det er også egne rutiner for samarbeid med fysioterapeut, ergoterapeut og eksterne samarbeidspartnere.

Boligen har en fast møtestruktur med personal- og brukermøter som holdes hver 3. uke. Det holdes egne møter for henholdsvis nattevakter og vikarer to ganger per år. Teammøter holdes to ganger per halvår, evt. oftere ved behov. Avdelingen deltar også regelmessig på samarbeidsmøter med andre instanser som tar del i behandlingen/oppfølgingen av barnet. Det holdes også egne møter med barnehager og skole.

Hvert barn har sitt eget tverrfaglig team bestående av sykepleier, vernepleier, spesialpedagog og koordinator. Teamene har en flat struktur med lik ansvarsfordeling. Koordinator og spesialpedagog inngår i alle teamene. En har gått bort i fra primær og sekundærkontakter da erfaringen var at funksjonene ikke fungerte optimalt. Spesialpedagogen har ansvar for tiltak der kommunikasjon og bruk av kommunikasjonsverktøy inngår. Teamet har ansvar for å oppdatere brukerperm, utarbeide tiltaksplan, aktivitetsplan og andre rutiner rundt barnet. Medlemmer av teamet deltar på samarbeids- og ansvarsgruppemøter, legetimer, og teamet har ansvar for samarbeid med pårørende.

Pårørende inviteres til foreldresamtale minimum en gang halvårlig. På møtene diskuteres det hvordan avlastningsoppholdene fungerer for barnet og familien. Pårørende kan få sendt melding hjem med kort oppdatering om barnet som er på avlastning, etter ønske. Innhentning av helseopplysninger om barnet skjer etter fullmakt fra pårørende.

Ansvarsgruppemøter holdes der flere kommunale og eksterne instanser deltar. Avlastningsboligen har koordinatoransvar for barn ved avlastningsboligen i enkelte av ansvarsgruppene.

Dokumentasjon fra møtene legges i Profil og i den digitale plattformen for samhandling i kommunen, Samspill.

Avlastningsboligen har utarbeidet en kompetanseplan for boligen. Kompetanseplanen inneholder også planer for videreutdanning og rekruttering. Nyansatte får en egen velkomstpakke, og informasjon og rutiner er tema ved første opplæringsvakt. Det foregår en evaluering etter ti selvstendige vakter, og en samtale med fast ansatte etter seks måneder. Det gis tre opplæringsvakter per barn.

Boligen har utarbeidet et eget kartleggingsskjema. Kartleggingen av barnet foregår i flere etapper. Foreldrene og barnet innkalles til foreldremøte der avdelingslederen og koordinator deltar. Deretter kommer barnet til et tilvenningsopphold der observasjoner og videre kartlegging foregår. Resultatet av kartleggingen nedfelles i Profil, og innhentet informasjon er under kontinuerlig revisjon.

Dokumentasjon av tjenesteutøvelse foregår i det elektroniske journalsystemet Profil. Det utarbeides en brukerperm der tiltaksplan, aktivitetsplan, plan for dokumentasjon og kommunikasjon inngår.

Tiltaksplanen er også dokumentert i profil, men tiltakene er mer utførlig beskrevet i brukerpermen. Brukerpermen gjennomgås av foreldrene. I beskjedboken foregår der kommunikasjon mellom boligen og foreldrene. I Barnas bok foregår det kommunikasjon mellom boligen og foreldrene.

Samarbeidet med andre instanser forgår på den digitale plattformen Samspill der en også finner individuell plan. I dagsplan-permen finnes oversikt over avtaler med andre samarbeidsinstanser.

Trudvang bruker avvikssystemene Compilo og Kvalitetslosen. Seksjon for virksomhetsstyring og internkontroll i følger opp at alle avvik blir lukket i kommunen.

Boligen overordnede planlegging av virksomheten foreligger i dokumentet «Virksomhetsplan Trudvang Barne- og ungdomsbolig» med egne årshjul for kompetanse, pårørendesamarbeid og medarbeidere.

Om barne- og avlastningsboligen har tilstrekkelig informasjon om barnets situasjon og behov

I intervju med foresatte og ansatte kommer der frem at Trudvang skaffer nødvendig informasjon fra pårørende, barnehage/skole, helsetjenesten og andre instanser for å få best mulig oversikt over barnets situasjon. Informasjonen fremskaffes systematisk og i flere trinn. Dette fremgår også ved gjennomgang av journaler og brukerpermer.

Forvaltningskontoret starter prosessen med å innhente informasjon fra pårørende. Det holdes et informasjonsmøte med pårørende for å presentere hva boligen kan tilby der en også innhenter informasjon om barnets og pårørendes behov. Det innhentes også informasjon fra andre samarbeidsparter etter fullmakt fra pårørende. Pårørende fyller ut et eget kartleggingsskjema.

Boligen tilser også barnet på andre arenaer som barnehage/skole. Pårørende deltar videre i tilvenningsopphold der kartlegging av barnet fortsetter. Innhentet informasjon nedtegnes i barnets brukerperm. Som finnes i digital versjon i Profil og i egen papirversjon. Avdelingsleder og koordinator er ansvarlig for å innhente informasjonen.

Det er kjent blant de ansatte hvilke oppgaver avdelingsleder og koordinator har i forbindelse med innhenting av informasjon og kartlegging av barnets situasjon og behov. Barnets interesser og ønsker blir også kartlagt. Det samme gjelder funksjonsnivå, grunnleggende behov og måten barnet kommuniserer på. Spesialpedagog deltar i alle team der det brukes kommunikasjonsverktøy.

Om barne- og avlastningsboligen bruker informasjonen til å identifisere behov for habilitering/opplæring og utformer mål og tiltak for barnet

Utforming av mål og tiltak og beskrivelsen av gjennomføringen skjer i samarbeid med barn/pårørende og relevante samarbeidspartnere. Tiltaksplan utarbeides i journalsystemet Profil, med beskrivelse av mål, hvordan tiltakene skal gjennomføres, og hvordan det skal rapporteres i journalsystemet. Tiltakene er lagt inn under spesifikke faner i Profil. Teamene har ansvar for å utforme tiltaksplanen. Ved intervju kommer det frem at tiltakene for barnet/ungdommen er kjent for den ansatte som arbeider med brukeren og for foreldrene. I «Plan rapport» i journalsystemet Profil er det noe variasjon hvor detaljert tiltaket er beskrevet, hvordan tiltaket skal utføres og hva som skal rapporteres.

Om barne- og avlastningsboligen gjennomfører tiltak for habilitering/opplæring 

Trudvang gjennomfører tiltak i tråd med tiltaksplanen, og gjennomføringen dokumenteres i barnas journal ved hver vakt. Det føres avvik dersom tiltakene ikke gjennomføres i henhold til tiltaksplanen. Teamet og koordinator følge med på at tiltaksplanen blir brukt og barnets behov blir dekket. Teamet og koordinator etterspør informasjon når tiltak ikke er utført etter plan. Rapporteringen i Profil er noe sparsom når det gjelder hvordan tiltaket fungerte, hvilken effekt tiltaket har eller hvor det eventuelt svikter

Om barne- og avlastningsboligen evaluerer og korrigerer mål og tiltak for habilitering/opplæring

Tiltakene blir diskutert og evaluert i team, på brukermøter, i samarbeidsmøter og ansvarsgruppemøter. Evalueringer dokumenteres under fanen Fagnotat i Profil. Enkelte referat fra evalueringsmøter inneholder få faglige vurderinger av tiltakene. I intervjuer med ansatte og ledere går det frem at virksomheten foretar en kontinuerlig evaluering av tiltak og korrigerer tiltakene.

Tiltaksplanen endres av teamet når tiltak endres eller avsluttes etter evaluering. Det er noe vanskelig å få en samlet oversikt over evalueringer i Profil da evalueringen skjer i ulike fora der enkelte evalueringsrapporter foreligger i andre elektroniske systemer som Samspill.

4.  Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt lovgrunnlag

I dette kapittelet vurderer vi fakta i kapittel 3 opp mot lovbestemmelsene i kapittel 2. Habilitering er definert som tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet.

Et fellestrekk for de faglige anbefalingene i ulike nasjonale veiledere som omfatter barn med funksjonsnedsettelser er at god praksis innebærer å jobbe tverrfaglig, målrettet og systematisk overfor personer med sammensatte behov.

Om Trudvang har tilstrekkelig informasjon om barnets situasjon og behov

Kravet om å ha tilstrekkelig informasjon om barnets situasjon og behov er en del av plikten til å planlegge tjenester basert på faglige vurderinger. Relevante opplysninger er nødvendig for at avlastningsboligen skal kunne identifisere barnets behov for habilitering/opplæring.

Statsforvalteren finner at Trudvang oppfyller lovkravene ved innhenting av informasjon om barnet og ved kartlegging av barnets behov for habilitering og opplæring.

Om Trudvang bruker informasjonen til å identifisere behov for habilitering/opplæring og til å utforme mål og tiltak for barnet

Barn med opphold i barne- og avlastningsboliger har behov for en rekke tiltak, herunder tiltak for habilitering/opplæring. I den faglige prosessen med å innhente opplysninger om barnets situasjon inngår det å identifisere barnets behov for å utvikle og opprettholde funksjons- og mestringsevne. Dette omfatter å fange opp allerede fastsatte mål og iverksatte tiltak, avdekke behov for nye tiltak, inkludert tiltak som skal gjelde spesielt under oppholdet i barne- og avlastningsboligen. Resultatet av den faglige vurderingen skal dokumenteres i barnets journal og inngå i en plan for barnets opphold i barne- og avlastningsboligen.

Trudvang har utformet tiltak som er nedfelt i Profil med klare mål og detaljert beskrivelse for hvordan tiltakene skal gjennomføres. Tiltakene er forankret i samarbeidet mellom involverte instanser, der en vektlegger at tiltakene skal gjennomføres likt på de ulike arenaer der barnet oppholder seg.

Om habilitering/opplæring gjennomføres slik at det dekker barnets behov

Det går frem av intervju med ansatte og pårørende at Trudvang gjennomfører tiltak i henhold til tiltaksplan slik at tiltakene blir gjennomført ensartet. Der tiltaksplanen ikke følges, skrives det avvik. Det går også frem av intervju med ansatte at en har lav terskel for å korrigere og veilede hverandre dersom tiltaksplanen ikke blir fulgt.

Om Trudvang evaluerer og korrigerer mål og tiltak for habilitering/opplæring

Der planleggingen og gjennomføringen er i henhold til god praksis, kan konsekvensene av å ikke følge med på praksis og om det er endringer hos barnet, medføre at tjenestene ikke lenger er i samsvar med barnets behov. For habilitering/opplæring kan konsekvensene bli at tiltak gjennomføres uten at det gir bedring i funksjonsnivå, eller at det fører til negativ utvikling for barnet.

Tiltak blir diskutert og evaluert i team, på brukermøter, i samarbeidsmøter/ansvarsgruppemøter. Evalueringer dokumenteres under fanen Fagnotat i Profil. Enkelte referat fra evalueringsmøter inneholder få faglige vurderinger av tiltakene. I intervjuer med ansatte og ledere går det frem at virksomheten foretar en kontinuerlig evaluering av tiltak og korrigerer tiltakene underveis.

Tiltaksplanen endres av teamet når tiltak endres etter evaluering. Ved journalgjennomgang er det noe vanskelig å få en samlet oversikt over alle evalueringer i Profil da referat fra evalueringer skjer i ulike fora, og referatene fra evalueringene dokumenteres på ulike digitale plattformer.

5. Statsforvalterens konklusjon

Her presenterer vi konklusjonen av vår undersøkelse, basert på vurderingene i kapittel 4.

Det ble ikke avdekket lovbrudd under tilsynet. Tilsynet er derfor avsluttet.

Endelig rapport oversendes Statens helsetilsyn for publisering på www.helsetilsynet.no

Med hilsen

Anne Grethe Olsen (e.f.)
fylkeslege / helse- og sosialdirektør

Harald Thomassen
assisterende fylkeslege

 

 

Dokumentet er elektronisk godkjent

 

Kopi til:

STATENS HELSETILSYN Postboks 231 Skøyen 0213  OSLO

Alle rapporter fra dette landsomfattende tilsynet

2022–2023 Barne- og avlastningsboliger habilitering/opplæring i samsvar med barnas behov

Søk etter tilsynsrapporter

Søk