Tilsynsrapport

Rapport fra tilsyn med barneverntjenestens oppfølging av barn i fosterhjem - Landsomfattende tilsyn Tromsø kommune 2023

Tidsrom for tilsynsbesøket:

17.10.23 – 19.10.23

Statsforvalteren i Troms og FInnmark 14.12.2023

Oppfølging av tilsynet

Ved dette tilsynet ble det avdekt lovbrudd. Kontakt etaten som har utført tilsynet for status på avviket.

Statsforvalteren gjennomførte tilsyn med Tromsø kommune og besøkte i den forbindelse barneverntjenesten fra 17.10.23 – 19.10.23. Vi undersøkte om barneverntjenesten sørger for at oppfølging av barn i fosterhjem blir utført i samsvar med aktuelle lovkrav slik at barna får trygge og gode tjenester.

Tilsynet ble gjennomført som del av et landsomfattende tilsyn initiert av Statens helsetilsyn. Foreløpig rapport fra tilsynet ble sendt ut 20. november, med frist for tilbakemelding. Vi har ikke mottatt tilbakemeldinger fra kommunen på foreløpig rapport.

Statsforvalterens konklusjon

Barneverntjenesten dokumenterer ikke hvordan de vekter og vurderer barnets stemme, og de gir ikke informasjon til barnet om retten til tillitsperson eller informasjon om hva opplysningene barnet gir vil bli brukt til, og hvem som kan få innsyn. Manglende informasjon om retten til tillitsperson og hva opplysningene kan brukes til, kan medføre en risiko for at barnet holder tilbake relevante opplysninger.

Videre brukes ikke omsorgsplaner aktivt i sakene og barnets behov blir ikke beskrevet, fulgt opp og vurdert som en del av oppfølgingen av barnet. Barneverntjenesten dokumenterer heller ikke de vurderingene og drøftingene som gjøres fortløpende i sakene. Manglende dokumentasjon vil kunne medføre at ikke all relevant informasjon om barnet kan finnes i saken og dette medfører igjen en risiko for at barnevernsfaglige vurderinger ikke gjøres på riktig grunnlag. Den manglende dokumentasjon av vurderinger gjelder for alle arbeidsprosessene som gjelder oppfølging av barn i fosterhjem og utgjør i seg selv en stor fare for svikt i oppfølgingsarbeidet og vanskeliggjør kontinuitet i arbeidet. Dette gjør seg særlig gjeldende da tjenesten har høy turnover og høyt sykefravær, som medfører mange saksbehandlerbytter i sakene.

Barneverntjenesten har ikke gjennomført det antall oppfølgingsbesøk i alle fosterhjemmene som kreves etter lov og forskrift.

Barneverntjenesten har heller ikke en systematisk og tilpasset internkontroll i oppfølgingsarbeidet som er egnet til å kontrollere oppfølgingsarbeidet og fange opp eventuelle feil som gjøres og dermed heller ikke behov for korrigerende tiltak.

De lovbrudd som her er påpekt medfører alene eller sammen en stor risiko for at barn som Tromsø kommune er ansvarlig for, ikke får forsvarlig oppfølging. Statsforvalteren har på bakgrunn av dette konkludert med at Tromsø kommune ikke sørger for at oppfølgingen av barn i fosterhjem er av god og forsvarlig kvalitet.

Dette er brudd på barnevernsloven §§ 1-4, 1-7, 8-3 fjerde ledd, 12-4, forskrift om medvirkning og tillitsperson §§ 7 og 12, forskrift om fosterhjem § 7 tredje ledd og kommuneloven § 25-1.

1. Tilsynets tema og omfang

I dette kapittelet beskriver vi hva som ble undersøkt i tilsynet.

Statsforvalteren har undersøkt og vurdert om kommunen sikrer at barneverntjenestens arbeid med oppfølging av barn i fosterhjem er forsvarlig. Tilsynet med forsvarlig oppfølging av barn i fosterhjem innebærer en undersøkelse og vurdering av om:

Barneverntjenesten tilrettelegger for og gir barnet mulighet til å medvirke i oppfølgingen, og medvirkningen er dokumentert
Barneverntjenesten planlegger oppfølgingen av barnet
Barneverntjenesten tilegner seg tilstrekkelig informasjon om barnets utvikling, omsorgssituasjon og behov for endringer eller ytterligere tiltak
Barneverntjenestens oppfølging av fosterhjemmet er helhetlig og tilpasset den enkelte fosterfamilie
Barneverntjenesten besøker fosterhjemmet så ofte som nødvendig for å gi barnet forsvarlig oppfølging
Barneverntjenesten gjør en forsvarlig vurdering av barnets utvikling og omsorgssituasjon og konkluderer på om det er behov for endringer eller ytterligere tiltak
Barneverntjenesten iverksetter nødvendige beslutninger om behov for endringer eller ytterligere tiltak
Kommunen sikrer systematisk og tilpasset internkontroll i oppfølgingsarbeidet

Statsforvalterens tilsyn er gjennomført som systemrevisjon. Det innebærer at Statsforvalteren har ført tilsyn med om kommunen utfører, styrer og leder arbeidet slik at de oppfyller aktuelle lov- og forskriftskrav. Statsforvalteren skal ikke overprøve enkeltsaker, men se på om tjenesten systematisk følger opp barn i fosterhjem i tråd med regelverket.

Kravene i tilsynet er utformet som overordnede krav knyttet til arbeidsprosesser i barneverntjenesten og gjenspeiler det viktigste som må skje hos tjenesten for at oppfølgingen av barnet skal bli av god og forsvarlig kvalitet.

Det er omsorgskommunens (jf. barnevernsloven § 9-6 første ledd og forskrift om fosterhjem § 1 annet ledd) ansvar for oppfølging og kontroll av hvert enkelt barns situasjon i fosterhjem som har vært gjenstand for dette tilsynet. Tilsynet har omfattet barneverntjenestens oppfølging av barn som bor i kommunale fosterhjem der det er snakk om omsorgsovertakelse og plasseringen har skjedd ved tvang jf. barnevernsloven § 5-1. Med dette forstås hjem i barnets familie eller nære nettverk eller et fosterhjem som er rekruttert på generelt grunnlag. Barneverntjenestens ansvar for å følge opp biologiske foreldre har ikke vært en del av dette tilsynet.

Barn og fosterforeldres meninger om og erfaringer med barneverntjenestens arbeid med oppfølging, er viktig informasjon for å vurdere både kvaliteten på tjenestene og kommunens praksis når det gjelder brukermedvirkning. Et utvalg fosterforeldre og barn som bor eller nylig har bodd i fosterhjem har derfor blitt intervjuet i dette tilsynet.

2. Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet

Statsforvalteren er gitt myndighet til å føre tilsyn med kommunal barneverntjeneste, etter barnevernsloven § 17-3 første ledd. Et tilsyn er en kontroll av om virksomheten er i samsvar med lov- og forskriftsbestemmelser. Nedenfor gis det en beskrivelse av lovkrav som ble lagt til grunn i tilsynet.

Overordnede rettslige prinsipper

Det sentrale lovgrunnlaget for tilsynet med kommunenes barneverntjenester i 2023 er lov om barnevern (barnevernsloven) av 18. juni 2021 med tilhørende forskrifter. Det presiseres at lovkravene som gjelder for oppfølging av barn i fosterhjem, i det vesentlige er de samme etter ny og gammel lov.

Sammen med Norges menneskerettslige forpliktelser oppstiller barnevernsloven noen helt grunnleggende prinsipper som er førende for barnevernsområdet generelt og derfor også for barneverntjenestens arbeid med oppfølging av barn i fosterhjem. Også forvaltningsloven (fvl.) inneholder regler som blir førende for dette tilsynet på et grunnleggende og overordnet nivå.

Barns rett til omsorg og beskyttelse kan utledes av både Grunnloven (Grl.) 104 og FNs barnekonvensjon (barnekonvensjonen) artikkel 3 og 19. Barns behov for omsorg og beskyttelse er også understreket av Den europeiske menneskerettsdomstol i mange saker, og er anerkjent som et legitimt inngrepsformål ved inngrep i retten til familieliv etter den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 8. Hvis myndighetene overtar omsorgen for et barn, påligger det dem likevel en positiv plikt til å sette inn tiltak for å tilrettelegge for gjenforening mellom barn og foreldre så snart det med rimelighet lar seg gjøre, jf. Grl. § 102 og EMK art. 8 nr. 2. I barnevernsloven har barns rett til omsorg og rett til familieliv fått en felles bestemmelse i § 1-5.
Prinsippet om barnets beste er barnevernområdets mest sentrale Prinsippet fremgår av barnekonvensjonen artikkel 3, Grunnloven § 104 og barnevernsloven § 1-3, og sier at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger og avgjørelser som berører barn. Barnevernsloven § 1-3 presiserer også at barnevernets tiltak skal være til barnets beste og at hva som er til barnets beste må avgjøres etter en konkret vurdering. Det går også tydelig frem av bestemmelsen at barnets mening er et sentralt moment i vurderingen av barnets beste. Prinsippet om barnets beste utgjør en selvstendig rettighet for hvert barn, men det skal også vektlegges når andre lovbestemmelser skal fortolkes og virke som en retningslinje for saksbehandlingen i saker som berører barn.
Barnets rett til medvirkning er et særlig viktig krav som har vært undersøkt i dette Barnets rett til å bli hørt følger av både Grunnloven § 104 og barnekonvensjonen art. 12. I barnevernsloven er prinsippet nedfelt i § 1-4 om retten til medvirkning. Bestemmelsen gir barnet en ubetinget og selvstendig rett til å medvirke, men ingen plikt. Retten gjelder i hele beslutningsprosessen og i alle forhold som berører barnet, ikke bare når det skal tas rettslige eller administrative avgjørelser. Barnets synspunkter skal i samsvar med barnets alder og modenhet, alltid tas med i vurderinger og bidra til at avgjørelser som fattes er til barnets beste. Av barnevernsloven § 1-4 3. ledd følger det at barn i møte med barnevernet kan gis anledning til å ha med seg en person som barnet har særlig tillit til. Forskrift om barns medvirkning i barnevernet gjelder for alle deler av barnevernets arbeid og utdyper hvordan barneverntjenesten skal sikre barnets medvirkning. Det følger av forskriftens § 9 at barn kan gis anledning til å ha med seg en person som barnet har særlig tillit til i kontakt med barnevernet. Det står videre at barnet skal informeres om denne muligheten så tidlig som mulig. I § 12 beskrives barneverntjenestens oppgaver i forhold til tillitspersonen og det stilles krav om at tjenesten skal dokumentere om barnet er informert om muligheten til å ha med seg tillitsperson og det skal dokumenteres om barnet ønsker å ha med seg en tillitsperson. Etter ny barnevernslov § 1-4 annet ledd er det også et krav om at barneverntjenesten skal informere barnet om hvordan opplysninger fra barnet kan benyttes og hvem som kan få innsyn i opplysningene. Dette kravet gjaldt ikke etter gammel barnevernlov.
Forsvarlighetskravet i barnevernsloven 1-7 innebærer at tjenestene må holde tilfredsstillende kvalitet, ytes i tide og i et tilstrekkelig omfang. Barnevernslovens regel om forsvarlighet har et helhetlig utgangspunkt. Innholdet i kravet må tolkes i sammenheng med de øvrige bestemmelsene i barnevernsloven, der særlig barnevernslovens formålsbestemmelse, prinsippet om barnets beste og barnets rett til å medvirke er viktige tolkningsfaktorer.
Dokumentasjon. Barneverntjenesten har plikt til å føre journal for det enkelte barn, barnevernsloven § 12-4. Journalen skal inneholde alle vesentlige faktiske opplysninger og barnevernsfaglige vurderinger som barnevernet bygger sin saksbehandling på og som kan ha betydning for de beslutninger og vedtak som treffes. Barneverntjenesten har en generell plikt til å dokumentere barnets medvirkning i saksbehandlingen, jf. forskrift om barns medvirkning i barnevernet. Forvaltningsloven gjelder for barnevernets saksbehandling med de særregler som er fastsatt i barnevernsloven, jf. barnevernsloven § 12-1. Dette innebærer at sentrale forvaltningsrettslige krav som for eksempel begrunnelse av vedtak (jf. fvl. § 25) gjelder for saksbehandlingen. I barnevernsloven § 12-5 er det også inntatt et særskilt krav til begrunnelse av barnevernets vedtak.

Barneverntjenestens plikt til å følge opp barn i fosterhjem

Barnevernstjenestens plikt til å følge opp barn og foreldre etter vedtak om omsorgsovertakelse er regulert i barnevernsloven § 8-3. Barneverntjenesten skal etter § 8-3 følge opp barnet etter at vedtak om omsorgsovertakelse er iverksatt. Barnevernstjenesten skal følge med på hvordan barnet utvikler seg, og om det får forsvarlig omsorg. Barnevernstjenesten må derfor sørge for å ha tilstrekkelig kunnskap om hvordan barnet har det under plasseringen, blant annet gjennom samtaler med barnet og fosterhjemmet hvor barnet bor. Barnevernstjenesten må ha tett kontakt med fosterhjemmet for å kunne følge opp barnet. For å ivareta barnets behov under plasseringen, må også barnevernstjenesten samarbeide med andre instanser og aktører, som for eksempel skole og helsemyndigheter.

En del av ansvaret innebærer også arbeidet med gjenforening, samt å legge til rette for samvær med søsken og andre nærstående der hensyn til barnet ikke taler mot det.

Barneverntjenesten skal i oppfølgingen på en systematisk og regelmessig måte vurdere tiltaket og barnets behov. Det handler om å planlegge oppfølgingen, innhente informasjon og følge opp fosterhjemmet, vurdere, konkludere og iverksette beslutninger slik at barnet får den omsorgen og hjelpen det har behov for. Gjennomgående skal barnet medvirke og arbeidsprosessene understøttes av en systematisk internkontroll.

Forskrift om fosterhjem § 7 gir en nærmere utdyping av hva som ligger i barneverntjenestens plikt til kontroll og oppfølging av det enkelte barns situasjon i fosterhjemmet.

Barnevernstjenestens oppfølging av fosterhjemmet skal være helhetlig og tilpasset den enkelte fosterfamilie, jf. forskrift om fosterhjem § 7 annet ledd. Oppfølgingsansvaret inkluderer nødvendig råd, veiledning og støtte til fosterforeldrene og gjelder så lenge barnet er i fosterhjemmet.

Fosterforeldrenes egne biologiske barn er også en del av fosterfamilien og må inkluderes i barneverntjenestens oppfølging av hvilke behov fosterhjemmet har.

Barneverntjenesten skal besøke fosterhjemmet så ofte som nødvendig, men minst fire ganger i året, jf. fosterhjemsforskriften § 7 tredje ledd. For barn som har vært plassert i fosterhjemmet i mer enn to år, kan barneverntjenesten vedta at antall besøk skal reduseres til minimum to ganger i året.

Den delen av fosterhjemsarbeidet som handler om veiledning, oppfølging og kontroll av det enkelte barns situasjon i fosterhjemmet, er kanskje den delen av fosterhjemsarbeidet som er aller viktigst for å få fosterhjemsplasseringen til å fungere etter sitt formål. Ansvaret for kontroll av barnets situasjon i fosterhjemmet innebærer et ansvar for å foreta en jevnlig kontroll med at barnet får den omsorg det trenger og at fosterhjemsplasseringen for øvrig fungerer etter sitt formål. Det vil hele tiden være barneverntjenesten som har ansvaret for å vurdere hva som er nødvendig og forsvarlig oppfølging av det enkelte barn, om vilkårene for omsorgsovertakelse fortsatt er til stede og om det konkrete fosterhjemmet er et egnet tiltak for barnet. Barneverntjenesten vil også ha et ansvar for å foreta endringer i barnets omsorgssituasjon som viser seg å være nødvendige.

Barn som er under barnevernets omsorg, vil ofte ha særlige behov som må imøtekommes gjennom systematisk innsats. Å utarbeide planer er en skriftliggjøring av en systematisk arbeidsform.

Barneverntjenesten har ansvar for å utarbeide ulike planer som for eksempel plan for barnets omsorgssituasjon og oppfølgingen av barnet og foreldrene (barnevernsloven 8-3 fjerde ledd) fosterhjemsavtale (forskrift om fosterhjem § 6), samværsavtaler/samværsplaner (barnevernsloven §§ 7-2 og 7-3) og individuell plan for barn som har behov for langvarige og koordinerte tiltak eller tjenester (barnevernsloven § 15-9). Omsorgsplanen skal endres dersom barnets behov tilsier det og dette betyr at planen skal evalueres systematisk og regelmessig. Dette står i barnevernsloven § 8-3 fjerde ledd. Videre skal fosterhjemsavtalen gjennomgås årlig. Dette står i forskrift om fosterhjem § 6 første ledd.

Ved all oppfølging og utarbeidelse av planverk er det viktig at barneverntjenesten involverer og samarbeider både med barn og foreldre, jf. barnevernsloven § 1-4 og § 1-9, på en systematisk måte.

Internkontroll

Det er nær sammenheng mellom styring av barneverntjenesten og at tjenestene som ytes er forsvarlige.

Kommuneloven § 25-1 jf. barnevernsloven § 15-2 fjerde ledd regulerer de krav som stilles til kommunene når det gjelder internkontroll. Internkontrollen skal være systematisk, og at den må ha et omfang og innhold som er tilpasset barnevernstjenestens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold. Det er kommunedirektøren i kommunen som er ansvarlig for internkontrollen.

Bestemmelsens tredje ledd bokstav a til e stiller videre krav til innholdet i internkontrollen. Kommunen skal skaffe seg oversikt over, og følge med på, områder hvor det er fare for svikt i tjenesteenhetene eller at tjenestene ikke følger lov- og forskriftskravene. Hvilke styringsaktiviteter som er nødvendige for å få oversikt vil variere avhengig av blant annet organisering og størrelse på tjenestene.

God internkontroll kan bidra til at oppfølgingen av barn og fosterhjem foregår på en forsvarlig og kvalitativt god måte. Noen sentrale forutsetninger er imidlertid at den er risikobasert, tilstrekkelig formalisert og innbefatter ulike kontroll- og forbedringstiltak.

På barnevernsområdet må kravene til internkontroll ses i sammenheng med såkalte pliktbestemmelser i barnevernsloven som har betydning for hvordan tjenesten skal sikre forsvarlige tjenester. I henhold til barnevernsloven § 15-2 annet ledd skal kommunen sørge for at de ansatte i barneverntjenesten får nødvendig opplæring og veiledning. Ansvaret omfatter innebærer blant at ansatte må følges opp og få nødvendig støtte i arbeidet.

Fig. under gir en forenklet fremstilling av det som i realiteten er komplekse og individuelt tilpassede arbeidsprosesser i barneverntjenestens oppfølgingsarbeid. Den viser de overordnede krav knyttet til arbeidsprosessene. Kravene er rettet inn mot det viktigste som må skje hos tjenesten for at oppfølgingen av barnet skal bli av god og forsvarlig kvalitet.

Arbeidsprosesser i barneverntjenestens oppfølgingsarbeid

På fig. ovenfor:

Planlegge oppfølging av barnet jf. bvl. § 8-3 4. ledd
Iverksette beslutninger knyttet til barnet jf. bvl. § 8-3 3. ledd 2. setning
Barnet medvirker jf. bvl. § 1-4 og Forskrift om barns medvirkning i barnevernet
Informasjonsinnhenting om barnet jf. bvl. § 8-3, Fosterhjem- forskriften § 7
Oppfølging av fosterfamile, inkl. besøk Jf. Fosterhjems- forskriften § 7
Vurdere og konkludere på barnets situasjon og behov jf. bvl. § 8-3, 3. ledd 2. setning
Journalplikt jf. bvl. § 12-4 og systematisk internkontroll jf. Kommuneloven § 25-1

3. Beskrivelse av faktagrunnlaget

Her gjøres det rede for hvordan virksomhetens aktuelle tjenester fungerer, inkludert virksomhetens tiltak for å sørge for at kravene til kvalitet og sikkerhet for tjenestemottakerne blir overholdt.

Tromsø er en kommune i Troms og Finnmark fylke. Tromsø kommune har pr. 1.1.23 ifølge SSB et innbyggertall på 77 992.

Kommunedirektøren er øverste administrative ansvarlige. Barneverntjenesten er organisert under

avdeling for oppvekst, utdanning og kultur, som ledes av avdelingsdirektør, og i seksjon for barn og familie, som ledes av seksjonsleder. Avdelingsdirektøren er en del av kommunedirektørens ledergruppe og er delegert ansvaret for oppgavene etter barnevernsloven.

Barneverntjenesten er organisert som en egen enhet med barnevernleder som enhetsleder. Tjenesten består av fem avdelinger og ledes av et lederteam som består av enhetsleder, nestleder og 4 avdelingsledere.

Omsorgsavdelingen har ansvar for oppfølging av barn i fosterhjem. Avdelingen har en egen avdelingsleder og består av 4 team som blir ledet av 3 teamledere.

Tjenesten har et myndighetskart som beskriver hvem som har ansvar og beslutningsmyndighet for tjenestens forskjellige oppgaver. Avdelingsleder har personalansvar og teamledere har fag- og veiledningsansvar.

Barneverntjenesten har 104 stillinger totalt. I barneverntjenestens egenmelding for 2022 kommer det fram at tjenesten over tid har hatt sykefravær på ca. 14 %. Tjenesten har på tidspunkt for tilsynet 3 innleide konsulenter i tjenesten, som alle var tilknyttet omsorgsavdelingen.

Barneverntjenesten sin oppfølging av barn i fosterhjem

Barns medvirkning

Barn, fosterforeldre og ansatte opplyser i intervju at barneverntjenesten snakker med barnet. Samtaler skjer primært på oppfølgingsbesøk, men det kan også være kontakt på telefon eller SMS.

I saksgjennomgang og intervjuer med ansatte kommer det fram at saksbehandler tilpasser kontakten ut fra alder og modenhet. Dette ved at saksbehandler bruker lek og observasjon i kontakt med de mindre barna, gjennomfører samtaler på rommet, eller ute i lek eller på skolen hos de litt eldre barna. Ungdommene får ifølge saksbehandler velge selv hvor de ønsker å snakke med saksbehandler. Ungdommene kan da komme med ønske om å dra på kafe eller kjøretur.

Fosterforeldre beskriver at saksbehandler som oftest snakker med barnet når de er på oppfølgingsbesøk, men samtalene gjennomføres i liten grad alene med barnet. Noen av barna ønsker ikke å ha samtale alene, og noen får ikke tilbud om samtale alene. Videre beskrives det at kontakten med barnet tilpasses ved at saksbehandler leker med, ber barnet vise rommet sitt eller følger barnet i aktivitet. Fosterforeldre beskriver at på besøk hos små barn observerer saksbehandler samspill mellom barnet og fosterforeldrene.

En av fosterforeldrene fortalte at saksbehandler ikke alltid tilpasser språket slik at barnet forstår, og en annen fosterforelder sa at saksbehandler ikke har snakket med barnet deres det siste året. Alle fosterforeldrene beskriver i intervju at det er over tid har vært hyppige saksbehandlerskifter i sakene, og at dette påvirker barnas motivasjon for å snakke med saksbehandler.

I intervju med fosterbarn kommer det fram at alle barna har opplevd mange saksbehandlebytter og de beskriver det som krevende å stadig få ny saksbehandler. Barna beskriver også variasjon i hvordan kontakt de får med saksbehandler og hvordan saksbehandler jobber. De fleste beskriver at saksbehandler spør om faste punkter på oppfølgingsbesøkene og at det er mulig for dem å ta opp ting de er opptatt av i samtalen.

Barna har i samtale med oss sagt at oppfølging fra saksbehandler varierer. De fleste har sagt at det tar lang tid når barneverntjenesten skal følge opp ting. Ofte må barna purre flere ganger. Ikke alle barna får tilbakemelding på de ønskene de har tatt opp med saksbehandler. Det er også flere som beskriver at de ikke får en begrunnelse som gjør at de forstår hvorfor de ikke får ting som de ønsker.

Barneverntjenesten har en mal for oppfølgingsbesøk der barnesamtalen er et eget punkt. Saksgjennomgangen viser at punktene i malen tilpasses til det enkelte besøket, og referatet fylles ut i varierende grad. Det varierer også om barnesamtalen blir dokumentert i eget referat eller som et punkt i malen. Det er ikke alltid mulig å se av referatet om samtalen har vært alene med barnet, eller om barnet har fått tilbud om samtale alene, og dokumentering av hvordan barnets mening er vektet og vurdert gjøres kun unntaksvis.

Ansatte sier at telefonsamtaler, møter på kontoret eller SMS-kontakt med barn dokumenteres i journalnotat på barnets mappe. Dette bekreftes i saksgjennomgang.

Retten til tillitsperson, partsrettigheter ved fylte 15 år og informasjon om hvordan opplysninger fra barnet vil bli brukt og hvem som kan få innsyn i opplysningene, er ikke en del av Mal for oppfølgingsbesøk.

Saksgjennomganen viste at det i 1 av 10 saker var dokumentert at barnet hadde fått informasjon om tillitsperson og barnet hadde fått oppnevnt en tillitsperson. I ytterligere 1 sak hadde barnet fått informasjon om tillitsperson, men det var ikke mulig å se om barnet hadde ønsket å få en tillitsperson. I de resterende 8 sakene var det ikke noen dokumentasjon på at barnet hadde fått informasjon om eller hadde tillitsperson. I intervju kom det fram at de ansatte ikke har en felles forståelse av hva retten om tillitsperson innebærer.

Videre ble det opplyst i intervju at saksbehandler gir barnet informasjon om partsrettigheter når barnet fyller 15 år og ungdom overføres til et nytt team når de er rundt 16 år. Det nye teamet jobber med ettervern og oppfølging av fosterhjem. Når ungdommene blir 16 år utarbeides det også en plan for fremtidige tiltak for å planlegge oppfølgingen mot at ungdommen blir 18 år. I intervju med ansatte og ungdom kom det fram at dette blir gjort. Dette har ikke vært aktuelt i noen av sakene tilsynet har gjennomgått.

Det kom fram i intervju med ansatte at barna ikke blir informert om hvordan opplysningene fra dem vil bli brukt og ikke hvem som kan få innsyn. Dette bekreftes i saksgjennomgang, hvor det ikke ble funnet dokumentasjon på at det var gitt slik informasjon til barnet i noen av sakene.

Barneverntjenestens planlegging av oppfølgingen

Barneverntjenesten har Mal for oppfølgingsbesøk som brukes av saksbehandlere når de er på oppfølgingsbesøk. I rutinen er det beskrevet hvor mange oppfølgingsbesøk som skal gjennomføres i året og i intervju kom det fram at alle ansatte var klar over at det skulle gjennomføres to eller fire oppfølgingsbesøk i året og at besøkene skal registreres i Familia. I rutinene står det at det skal utarbeides arbeidsplan i saker med forsterkning. Saksgjennomgang viste at det var arbeidsplan i saker der det var iverksatt forsterkningstiltak. I intervju med ansatte kom det fram at denne ikke alltid ble laget.

Alle barn i fosterhjem skal ha en omsorgsplan og denne skal ifølge rutinene endres når barnets behov endrer seg. I saksgjennomgangen så vi at alle barna hadde omsorgsplan, men at disse ikke var oppdatert. I flere av sakene var omsorgsplanene som var vedlagt ikke oppdatert, selv om barnets behov hadde endret seg. I intervju med ansatte og fosterforeldre ble det bekreftet at omsorgsplanen ikke var aktivt i bruk. Ikke alle fosterforeldrene visste hva som stod i omsorgsplanen.

Ingen av omsorgsplanene i saksgjennomgangen var oppdatert etter ny barnevernslov i forhold til innhold.

Vi så i saksgjennomgangen at det var samværsplaner i de fleste saker, og at disse oppdateres ved behov. Planene inneholder tidspunkt for samvær, hvordan samværet skal foregå og hvem som har ansvar for de forskjellige punktene. Det kommer fram i intervju med både ansatte og fosterforeldre at det er mulig å endre på tidspunkt for samvær. De fleste fosterhjemmene sa at de i stor grad styrer samværene, og at de avtaler tidspunkt med de biologiske foreldrene selv. Dette bekreftes i intervju med ansatte og i saksgjennomgang.

Alle fosterhjemmene hadde fosterhjemsavtale med barneverntjenesten. Både fosterforeldre og saksbehandlere sa at disse gjennomgås årlig. Det hender også at man går igjennom flere ganger dersom det oppstår spørsmål eller problemstillinger som handler om økonomi/ rammene til fosterhjemmene.

I intervju kom det fram at det er få ansatte som er klar over når det bør vurderes individuell plan (IP) for barnet. Det er heller ikke tydelig for de ansatte hvem som har ansvar for å vurdere dette. Det ble henvist til andre instanser og at det gjerne blir avdekket i samarbeid med disse ved behov. Det var ikke IP i noen av de ti sakene.

Når det gjelder planlegging av oppfølgingsbesøk kom det fram i intervju og mappegjennomgang at det noen ganger lages plan for et helt år, mens andre ganger avtales besøkene fra gang til gang.

Ansatte opplyste at det hovedsakelig er hva fosterforeldrene ønsker som legges til grunn når de planlegger oppfølgingen. Dette ble bekreftet i intervjuene med fosterforeldrene. Alle saksbehandlere som ble intervjuet sa at det blir planlagt med 2 eller 4 oppfølgingsbesøk i året utfra om det er besluttet å redusere antall besøk eller ikke.

Ansatte opplyste i intervju at de bruker veiledningen de får individuelt eller i team, som en del av planleggingen av oppfølgingsbesøk. Dette ved at de melder inn og drøfter aktuelle problemstillinger i forkant og etterkant av besøk.

Barneverntjenestens innhenting av informasjon om barnets utvikling og omsorgssituasjon.

Gjennom saksgjennomgangen så vi at barneverntjenesten har informasjon om barnets utvikling og omsorgssituasjon. Fosterbarn og fosterforeldre er en sentral informasjonskilde til dette.

Mesteparten av informasjonen får barneverntjenesten i forbindelse med oppfølgingsbesøkene og ved gjennomgang av rapporter fra tilsynsfører.

I saker hvor det var etablert ansvarsgruppe så vi at det også ble innhentet informasjon fra skole/barnehage gjennom samarbeidsmøter, rapporter eller at det ble innhentet skriftlig. I saker der barnet hadde oppfølging fra BUP, så vi at barneverntjenesten fikk informasjon derfra. I saksgjennomganen så vi også eksempel på saker hvor det i to års perioden vi har gjennomgått i saken, ikke hadde vært kontakt med andre aktuelle instanser som f.eks. skole, selv om det ut fra saken ville vært naturlig. Når det hadde vært kontakt med andre instanser, var dette dokumentert i barnets journal i form av møtereferat eller notat fra samtale.

I intervju opplyste barneverntjenesten at de kontakter samarbeidsparter som f.eks. skole, BUP, PPT ved behov.

Mal for oppfølgingsbesøk er ment å sikre at barneverntjenesten innhenter relevant informasjon om barnets omsorgssituasjon. Malen er utarbeidet i tråd med Trekanten. I intervju fikk vi opplyst at ikke alle ansatte var kjent med, eller hadde fått opplæring i, Trekanten. Ansatte som hadde opplæring i Trekanten, opplyste at den ikke var i bruk hele tiden.

I sakgjennomgangen så vi at det var varierende hvordan malen ble benyttet og fylt ut. Det var ikke alltid man gikk igjennom alle punktene og det var ikke dokumentert om det var gjort en vurdering av hvorfor felter ikke var fylt ut eller tatt opp. Vi så videre at utfylling av malen stort sett bestod av fakta beskrivelser og i liten grad vurderinger av det som ble snakket om og barnets omsorgssituasjon. Vi så også i liten grad at saksbehandler har dokumentert sine observasjoner av samspill mellom fosterbarn og fosterforeldre under oppfølgingsbesøket.

Det ble opplyst i intervju med ansatte at det er en struktur for oppfølging av tilsynsrapporter. Saksbehandler har ansvar for å gjennomgå og følge opp tilsynsrapportene. Utover å følge opp eventuelle behov for oppfølging i fosterhjemmet innebærer dette å gi tilbakemelding til tilsynsfører når rapporten er mottatt og å purre på dersom rapporten ikke kommer.

I saksgjennomgangen så vi at det i noen saker hadde vært hyppige bytter av tilsynsfører, og at dette hadde vært tatt opp med barneverntjenesten som en utfordring. I intervju med fosterforeldrene kom det fram at også hyppige bytter av saksbehandler var en utfordring, og at flere av barna da hadde en bedre dialog med tilsynsfører enn med saksbehandler. Ansatte opplyste at det noen ganger kom informasjon om behov i tilsynsførerrapporten, som saksbehandler ikke var kjent med. I saksgjennomgangen så vi at informasjon fra tilsynsfører ble fulgt opp.

I intervju informerte ansatte og ledelse om at det over tid har vært utfordringer med turnover og fravær i tjenesten, og at dette igjen hadde ført til at det ble hyppig skifte av saksbehandler i saker. Det kom fram at ledelsen gjør vurderinger av hvem som skal tildeles saker når det er behov for bytte og at vurderingene blir gjort utfra blant annet familiens kjennskap til saksbehandler og kompleksiteten i saken. Det kom også fram at tjenesten har en rutine for overlapping av saker, men at denne ikke alltid lar seg gjennomføre for eksempel ved akutt fravær. Ansatte fortalte at det er varierende hvor langt tilbake i tid de leser seg opp i saken når de overtar en ny sak. Videre opplyste ansatte at de ved overtakelse av sak, ikke alltid kunne finne dokumentasjon på tidligere vurderinger og drøftinger i saken og at dersom det ikke var mulig å snakke med tidligere saksbehandler så var disse vurderingene borte.

Barneverntjenestens oppfølging av fosterhjemmet

Barneverntjenesten skal ifølge egne rutiner besøke fosterbarnet så ofte som nødvendig for å oppfylle sitt oppfølgingsansvar, men som et minimum skal oppfølgingsbesøk gjennomføres minst 4 ganger i året. Det presiseres også i rutinen at det i perioder vil kunne være behov for flere hjemmebesøk enn minimumet. Dette gjelder spesielt ved overganger i fosterbarnets liv.

I intervjuer med ansatte kommer det fram at alle er kjent med at det er krav om minimum 4 eller 2 oppfølgingsbesøk i året. Saksgjennomgangen viste at det er besluttet redusert til to besøk i syv av ti saker. I en av de tre sakene hvor det ikke var besluttet reduksjon i antall besøk, var det kun gjennomført to av fire besøk i 2022.

I intervju med ansatte kom det fram at beslutninger om reduksjon skal drøftes med teamleder og avdelingsleder, og at det er leder som beslutter. I to av sakene med redusert besøk, var beslutningen om reduksjon gjort av konsulent. Det kom ikke fram av saken om dette var drøftet med eller godkjent av leder.

I saksgjennomgangen så vi at det i noen saker var besluttet reduksjon tilbake i tid, og at barnets omsorgsbehov hadde endret seg og at utfordringene i hjemmet var blitt større. I intervju sa de ansatte at det alltid vil være mulig å gjennomføre ekstra besøk ved behov. Som eksempel ble nevnt hvis det over en periode er mye kontakt med fosterhjemmet på telefon, eller det er konkrete hendelser i saken som gjør at man ønsker å dra ut for å følge opp. Videre sa ansatte at dersom det er utfordringer og mye kontakt over tid, vil man vurdere å øke til fire årlige besøk i Familia.

I dokumentgjennomgang og intervju med ansatte kom det fram at det i 2022 og 2023 har vært avvik på antall oppfølgingsbesøk der det i 2022 var 26 barn som ikke fikk tilstrekkelig antall oppfølgingsbesøk og første halvår 2023 var 19 barn som ikke fikk tilstrekkelig antall oppfølgingsbesøk. I intervju kom det fram at årsaker til dette var sykefravær, turnover, og i noen tilfeller dårlig planlegging av besøk, slik at det ikke var mulig å utføre nytt besøk før fristen når planlagt besøk ble avlyst.

Det kom fram i saksgjennomgangen at det i 6 av 10 saker var informasjon i saken som ikke var fulgt opp av barneverntjenesten. Eksempler på slik informasjon var behov for oppfølging av besøkshjem, gjennomføring av samvær, ønsker om søskensamvær, behov for veiledning i fosterhjemmet, samt bekymringer fra skole. I intervju med fosterforeldre og ungdommer ble det opplyst at det ofte kunne ta lang tid å få tilbakemelding når de meldte inn ønsker og behov og at det hendte de måtte purre, i noen tilfeller flere ganger. Også her beskrev de at det var utfordringer knyttet til hyppige saksbehandlerskifter.

I intervjuer med ansatte og fosterforeldre beskrev de at det ikke sendes ut referat fra oppfølgingsbesøk. Det ble begrunnet av barneverntjenesten med at fosterforeldrene ikke skulle ha innsyn i referatet, men begrunnelsen for hvorfor de ikke skal ha innsyn er ikke kjent for ansatte. Det ble beskrevet av ansatte og ledelsen at man skal gjennomgå referatene på slutten av møtet for å avklare eventuelle misforståelser, men det kom også fram i intervjuer med ansatte og fosterforeldre at dette ikke ble gjort systematisk. På spørsmål om hva som var årsaken til at referat ikke blir sendt ut opplyste ledelsen i intervju at det var bestemt at de ikke hadde innsyn i disse, men begrunnelsen for hvorfor var ikke kjent.

Fosterforeldrene vi snakket med ga ulike tilbakemeldinger på hvordan de opplevde oppfølgingen fra barneverntjenesten. Noen gav uttrykk for at de opplevde oppfølgingen og veiledningen de fikk som tilfredsstillende, mens andre var mindre fornøyde. Hos de som ikke var fornøyde var det primært det at ting kan ta lang tid, at ting ikke alltid blir fulgt opp og hyppige saksbehandlerskifter trukket fram som grunner til at de ikke er fornøyde.

I intervju og saksgjennomgang kom det fram at barneverntjenesten ikke systematisk snakker med biologiske barn i fosterhjemmet som en del av oppfølgingen. Fosterforeldre fortalte i intervju at barneverntjenesten ikke hadde biologiske barn som tema på oppfølgingsbesøk med mindre fosterforeldrene selv meldte at dette var et behov.

Barneverntjenestens vurderinger

Rutinene beskriver i liten grad hvor barneverntjenesten skal dokumentere vurderinger som gjøres i oppfølgingsarbeidet, utover at det er en mal for oppfølgingsbesøk med punkter for vurdering.

Det opplyses i intervju med ansatte at saker drøftes på individuell- eller teamveiledning. Det er saksbehandler som primært melder inn problemstillinger til drøfting i sine saker. Det er teamleder som gjennomfører veiledningen, og det kom fram i intervju at saksbehandler skal ha med pc og skrive drøftinger direkte inn på saken for å sikre at de dokumenteres i saken.

I saksgjennomgangen så vi lite dokumentasjon på vurderinger. I intervjuer kom det fram at det gjøres vurderinger, men at disse i liten grad var dokumentert. Det kom også fram i intervju at det ikke er tydelig for de ansatte hvor vurderingene skal dokumenteres. Vi fikk beskrevet at det skal dokumenteres i arbeidslogg som skal opprettes for hvert år av noen, mens andre beskrev at det ikke skulle dokumenters i arbeidslogg, men i internt notat eller i journalnotat. Det er ikke tydeliggjort i rutinen hvor vurderinger skal dokumenteres. Underveis i tilsynet ba vi om å få utlevert arbeidslogg for de to siste årene i sakene vi hadde gjennomgått. I kun en av de ti sakene var det opprettet arbeidslogg for to år, og i et fåtall av sakene var vurderinger dokumentert i arbeidsloggen. Videre så vi spor av vurderinger i journalnotater, det var imidlertid ikke mulig å se i sakgjennomgangen at barneverntjenesten jevnlig sammenholder og drøfter informasjonen de har om barnet og gjør en helhetlig vurdering av barnets omsorgssituasjon.

Det ble beskrevet i intervju at barneverntjenesten gjør drøftinger internt, men at det ikke dokumenteres i noen særlig grad. I sakgjennomgangen så vi at det er fremdrift i sakene, og at det tas avgjørelser som henger sammen med det behovet som er meldt inn av fosterhjemmet, selv om vurderingene og bakgrunnen for beslutningene ikke er dokumentert.

Barneverntjenestens iverksettelse av nødvendige beslutninger

I intervju med ansatte kom det fram at det er saksbehandler som har ansvar for å søke om tiltak og å følge opp at tiltak iverksettes til rett tid når det er besluttet å iverksette tiltak. Ansatte beskrev at dette blir gjort på forskjellige måter, noen legger inn frister i huskelapper i Familia, noen legger inn i egen kalender, eller skriver i egen bok.

I saksgjennomgangen så vi at tiltak som var besluttet ble iverksatt i alle sakene det var aktuelt. Vi så også at det ble gjort endringer i tiltak der det var bestemt. Evaluering av tiltak var i liten grad dokumentert i sakene, men det kom fram av intervjuer at dette ble gjort i oppfølgingsbesøk eller gjennomgang av oppdragsavtaler med fosterhjemmet når det gjaldt forsterkningstiltak som frikjøp.

Ledelsen sa i intervju at henvisninger til eks Bufetat eller BUP går igjennom dem. Når det var bestilt tiltak internt i tjenesten sa leder at de vil bli informert dersom fristene som er satt for oppstart ikke blir fulgt. Videre sa leder at det skal meldes avvik i Compilo, samt meldes til avdelingsleder og teamleder fra saksbehandler, når det er aktuelt.

I saksgjennomgangen så vi at det var laget tiltaksplaner når det var iverksatt tiltak, og at disse var evaluert.

Internkontroll

Kommunen har strukturer for dialog mellom tjenesten og ledelse gjennom at barneverntjenesten rapporterer til politisk utvalg hvert halvår i forbindelse med halvårsrapporteringer. Det utarbeides tilstandsrapporter hvert år til kommunestyret og seksjonsleder har kvalitetsutviklingsmøter med tjenesten en gang i året.

Det utarbeides nøkkeltallsrapporter for tjenesten hvert kvartal, rapporten utføres av fag og utviklingsavdelingen og gjennomgås av lederteamet for å identifisere risiko og sviktområder.

Tjenesten har selv identifisert at de har et forbedringspotensiale på systematisk oppfølging av internkontrollen. I egenvurderingen kommer det fram at man sikrer nødvendig opplæring og veiledning til å kunne utføre arbeidet på området for tilsyn gjennom at saksbehandlere får veiledning individuelt hver 14. dag og i team hver uke. Nyansatte får det første året individuell veiledning hver uke. Dette bekreftes i intervju med ansatte og ledelse.

I egenvurderingen beskriver kommunen at de har et system som sikrer at de ansattes arbeid med oppfølgingen av barn i fosterhjem kvalitetssikres. Dette gjennom at teamleder følger opp i veiledning, samt at teamleder godkjenner vedtak og rapporter. Teamledere har fast oppfølging av avdelingsleder hver måned og avdelingsleder har fast oppfølging av enhetsleder hver måned.

I intervju kom det fram at den kontrollen som utføres, i stor grad er basert på hva saksbehandler presenterer i veiledning og at man har tillit til at saksbehandler gjør det de skal. I tillegg kontrolleres nøkkeltall for å holde oversikten over lovpålagte antall besøk. Det ble fortalt at også konsulenter følger samme strukturene med veiledning og oppfølging i saker som de fast ansatte.

I intervju beskrev lederne at vurderinger og drøftinger skal dokumenteres i arbeidslogg, men at det nok også ble dokumentert i journalnotater som interne notat. Denne blir sporadisk lest av en teamleder, mens den andre teamlederen ber om at saksbehandlere skriver ut vurderingene og tar de med på veiledning. Alle lederne sa i intervju at de ikke var flinke nok til å dokumentere alle vurderinger og drøftinger. De har bestemt at saksbehandler skal ha med pc til drøftinger og dokumentere fortløpende i saken fra drøftingen og de blir snudd i døra hvis de ikke har pc med. Ut over dette sjekkes det ikke hvordan dokumenteringen gjøres, og om den gjøres på avtalt sted. Det kom frem i intervju at lederne har tillit til at de ansatte gjør som det er avtalt.

Barneverntjenesten har en rutine og prosedyrehåndbok når det gjelder oppfølging av barn i fosterhjem. I rutinen beskrives det hvor mange oppfølgingsbesøk det er krav om pr. år og hvor dette skal registreres i Familia. Det står også at det skal utarbeides arbeidsplan i saker med forsterkning og at dette skal gjøres i samarbeid med fosterforeldrene i tråd med “Trekanten”. Videre at det skal utarbeides plan for fremtidig tiltak ved 16 år. Årlig gjennomgang av fosterhjemsavtalen er beskrevet. Videre er det i nyansatt opplæringen et skjema som beskriver tjenesten og hvem som har ansvar for forskjellige oppgaver. Opplæringen deles inn i fire deler: forvaltning og jus, praktisk barnevernsarbeid, planmessig og systematisk saksbehandling og deg som ansatt. I nyansattoversikten ligger lenker til aktuelle dokumenter internt og eksternt. En del av dette er dokumentet «manual for kollegaopplæring – nyansatt». I dokumentet er det temaer i oppfølgingsarbeidet med refleksjonsspørsmål rundt formål med aktiviteten.

I intervju kom det fram at flere ansatte opplever at det er vanskelig å finne fram i rutinehåndboken og at man ikke alltid finner svaret der.

I rutinene henvises det med lenker til saksbehandlerrundskrivet og andre aktuelle støtteverktøy, og det henvises til “verktøykasse - veiledning og opplæring fosterhjem” som er en intern ressurs for tjenesten med hjelpeverktøy til for eksempel samtaler med barn.

4. Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt lovgrunnlag

I dette kapittelet vurderer vi fakta i kapittel 3 opp mot lovbestemmelsene i kapittel 2.

Barns medvirkning

Vi vurderer at barneverntjenesten snakker med barnet i forbindelse med oppfølgingsbesøk, på kontoret, på telefon og SMS. Barneverntjenesten tilrettelegger for at samtaler kan skje etter barnets ønsker og behov ved at de følger barnet i lek, gjennomfører samtaler på kafe, i bil, på rommet eller på skole. Samtaler med barn dokumenteres som referat fra samtale i saken, men barnevern- tjenesten dokumenterer ikke hvordan barnets stemme er vektet og vurdert. Dette er brudd på barnevernsloven §§ 1-4, jf. forskrift om medvirkning og tillitsperson § 7 og barnevernsloven § 12-4.

Vi vurderer også at det ikke er klart for de ansatte hva retten til tillitsperson etter barnevernsloven innebærer, og hva barnet skal informeres om. Barneverntjenesten sikrer ikke at barnet får informasjon om retten til tillitsperson. Dette er brudd på barnevernsloven § 1-4, jf. forskrift om medvirkning og tillitsperson § 12.

Videre informerer barneverntjenesten ikke barnet om hva opplysningene barnet gir vil bli brukt til, og hvem som kan få innsyn i disse. Dette var ikke et lovkrav etter gammel barnevernlov, men vi har i saksgjennomgangen heller ikke sett at dette er gitt i samtaler og kontakt i 2023. Dette er brudd på barnevernsloven § 1-4 andre ledd.

Barneverntjenesten har ansvar for å sikre at barnets mulighet til å medvirke skjer i trygge rammer for barnet, og for å tilrettelegge for at barnet får uttale seg fritt om forhold barnet er opptatt av.

Barneverntjenesten har høy turnover og hyppige saksbehandlerskifter i mange saker. Dette trer fram som en utfordring både i saksgjennomgang og i intervju med både barn, fosterforeldre og ansatte og kan være med å påvirke barnets opplevelse av trygge rammer og motivasjon for deltakelse. Når situasjonen i tjenesten er som beskrevet, vurderer vi at det vil være viktig å gjøre alle tiltak man kan for å tilrettelegge for trygge rammer for barnet. Å informere barnet om retten til tillitsperson og følge opp barnets ønsker på dette, samt å gi informasjon til barnet om hva opplysningene det gir skal brukes til og hvem som kan få innsyn, kan bidra til å trygge barnet i kontakten med barneverntjenesten og legge til rette for medvirkning gjennom trygge rammer, selv om saksbehandler blir byttet ut.

Barneverntjenestens planlegging av oppfølgingen

Barn under omsorg av barnevernet vil ofte ha særlige behov som må imøtekommes gjennom systematisk innsats. Å utarbeide planer er en skriftliggjøring av en systematisk arbeidsform. Det sentrale i alt planarbeid er at det skal legge grunnlaget for et systematisk arbeid gjennom å peke på behov og angi hvordan behovene skal følges opp. Planen i seg selv har liten verdi hvis den ikke følges opp fortløpende og endres i tråd med barneverntjenestens vurderinger av barnets situasjon og behov.

Vi vurderer at barneverntjenesten ved å bruke plan for samvær aktivt, sammen med plan for framtidige tiltak og fosterhjemsavtaler har en planmessighet i oppfølgingen som alle involverte er kjent med, og forholder seg til. Dette viser seg gjennom at alle er innforstått med hvor mange besøk som skal gjennomføres i det enkelte hjem og omtrent når de gjennomføres.

Omsorgsplanen er en overordnet og langsiktig plan for barnet, og er et viktig hjelpeverktøy i barneverntjenestens oppfølging av det enkelte barn. Barneverntjenesten må påse at oppfølgingen av barnet er i samsvar med behovene som er definert i planen, og at behovene i planen blir revidert når det er behov for det. Barneverntjenesten utarbeider omsorgsplaner for barn under omsorg, men de har ingen struktur for gjennomgang og oppdatering av planene og planene er heller ikke oppdaterte. Planen er ikke aktivt i bruk og dermed ikke et nyttig verktøy for barneverntjenesten når de skal følge med på om omsorgen barnet får er i tråd med barnets behov.

Barneverntjenesten tar også i stor grad tar hensyn til fosterforeldrenes ønsker for hvordan oppfølgingen skal foregå. Vi kan ikke se at det gjøres vurderinger av barnets behov for oppfølging på selvstendig grunnlag, noe som kan henge sammen med at omsorgsplanen som skal definere hva barnets omsorgsbehov er, ikke er i bruk. Vi vurderer at oppfølgingen planlegges utfra rammer og fosterforeldrenes ønsker, mer enn en selvstendig vurdering av barnets spesifikke behov for oppfølging.

Gjennom å ikke bruke omsorgsplanen som et verktøy for å definere og følge med på barnets omsorgsbehov, sikrer ikke barneverntjenesten at oppfølgingen av barnet er i tråd med barnets behov. Dette er brudd på barnevernsloven § 8-3 fjerde ledd.

Barneverntjenestens innhenting av informasjon om barnets utvikling og omsorgssituasjon

Vi vurderer at barneverntjenesten gjennom mal for oppfølgingsbesøk og gjennomgang av tilsynsrapporter har en struktur og systematikk for innhenting av informasjon fra barn og fosterforeldre. Hvis det er opprettet ansvarsgruppe rundt barnet sikres også informasjon fra andre aktuelle instanser om barnet. I saker uten etablert ansvarsgruppe innhentes det i liten grad informasjon fra andre enn barnet og fosterforeldrene. Vi vurderer at barneverntjenesten holder seg tilstrekkelig informert om barnets situasjon.

Vi ønsker likevel å bemerke at det å kun innhente informasjon fra barnet og fosterforeldrene medfører en risiko for at barneverntjenesten går glipp av viktig informasjon.

Noen ganger skriver barneverntjenesten et samlet referat fra oppfølgingsbesøket og samtalene som barneverntjenesten har hatt med fosterbarn og fosterforeldre. Ut fra disse referatene er det ikke alltid mulig å se om samtalen med barnet har gjennomført alene eller sammen med fosterforeldrene, og det var i saksgjennomgangen ikke alltid mulig å se ut fra referatet hva som var barnets stemme og hva som var fosterforeldrenes stemme.

Vi vurderer at tjenesten har et forbedringspunkt på bruk av mal for oppfølgingsbesøk både med tanke på å dokumentere den informasjonen som innhentes på oppfølgingsbesøk og for å sikre at barnets stemme kommer tydelig fram. Når referatmalen ikke fylles ut tilstrekkelig med observasjoner og vurderinger vil dette, sammenholdt med hyppige saksbehandlerskifter, gi en svært stor risiko for at ny saksbehandler ikke får mulighet for å tilegne seg riktig informasjon i saken.

Gjennom å ikke ha en felles praksis for å dokumentere informasjonen en får på oppfølgingsbesøk og heller ikke dokumentasjon av vurderinger av denne informasjonen, øker risikoen for at informasjon som er innhentet ikke følges opp.

Barneverntjenestens oppfølging av fosterhjemmet

Kravet om tilpasset oppfølging innebærer at barneverntjenesten må skreddersy oppfølgingen og ulike tiltak slik at barnets individuelle behov blir ivaretatt. Videre må fosterforeldrene få støtte på de områdene de trenger for å kunne gi barnet god omsorg og for at de skal klare å stå i oppdraget de har tatt på seg.

Før oppfølgingsbesøk bør kontaktpersonen ha satt seg grundig inn i tidligere beskrivelser av barnets behov. Det bør skrives referat fra oppfølgingsbesøket og samtalene som er foretatt der, så snart som mulig etter besøket. Barnet, fosterforeldrene og eventuelt andre barn i familien som barneverntjenesten har hatt samtaler med, bør gis mulighet til å lese og kommentere referatet fra sin samtale.

Oppfølgingen til tjenesten består i utgangspunktet av å gjennomføre lovpålagte oppfølgingsbesøk og følge opp eventuelle samarbeidsmøter der det er aktuelt. Vi vurderer at barneverntjenesten gjør en vurdering av antall besøk det enkelte hjemmet skal ha, og at det gjøres vurderinger av behovet for ekstra besøk når det oppstår ting i hjemmene. Videre ser vi det som positivt at tjenesten ved store avvik på besøk som i 2022, gjør vurderinger av hvilke hjem som må få besøk først i 2023.

Som vi så på punkt for planlegging av oppfølgingen, så tilpasser barneverntjenesten seg fosterfamilienes ønsker og behov for hvordan oppfølgingen skal foregå. Vi vurderer at barneverntjenesten følger opp behovene fosterforeldrene har når det gjelder forsterkningstiltak og veiledning i hjemmet som en hovedregel, men at ting kan ta lang tid og det må ofte purres på.

Barneverntjenesten har et forbedringspunkt i å følge opp meldte behov i fosterhjemmet fortløpende og uten ubegrunnet opphold.

Barneverntjenesten har også et forbedringspunkt på å systematisk inkludere biologiske barn i oppfølgingen, og ikke bare hvis fosterhjemmet selv melder inn et behov. Forskning viser at det å være barn av fosterforeldre innebærer et sett av utfordringer, plikter og forventninger. Dersom biologiske barn av fosterforeldre ikke mestrer at et fosterbarn flytter inn eller det oppstår konflikter mellom fosterbarn og biologiske barn, vil det være en risiko for brudd i fosterhjemmet.

Videre ser vi at lovkravet om 2 eller 4 oppfølgingsbesøk pr. år er ikke nådd i et stort antall saker i 2022 og 2023. Dette er brudd på forskrift om fosterhjem § 7 tredje ledd.

Barneverntjenestens vurderinger

En forsvarlig vurdering av om barnet får den omsorg som han eller hun trenger og om fosterhjemsplasseringen fungerer etter sitt formål, forutsetter at barneverntjenesten har tilstrekkelig kunnskap om barnet og forholdene i fosterhjemmet.

For å kunne gjøre forsvarlige vurderinger må barneverntjenesten fortløpende dokumentere og regelmessig sammenholde informasjonen de har om barnets utvikling, situasjon og behov. Dersom de vurderingene som gjøres fortløpende ikke dokumenteres, vil det ikke være mulig å gjøre forsvarlige barnevernfaglige vurderinger i saken.

I saksgjennomgangen ser vi at det må være gjort vurderinger underveis fordi det skjer ting i sakene og fordi det responderes på ting som dukker opp underveis. Vi legger dermed til grunn at det gjøres systematiske vurderinger som beskrevet i intervjuer på individuell veiledning, på team og ved andre anledninger ved behov.

Videre legger vi til grunn at man som opplyst i intervju, bruker veiledning i forkant og etterkant av oppfølgingsbesøk til å planlegge/evaluere besøket og barnets situasjon. Disse vurderingene dokumenteres imidlertid ikke systematisk på sakene og det er i saksgjennomgangen vanskelig å finne vurderinger og drøftinger og med det å se hva som ligger til grunn for det som skjer i saken. Dette gjelder også regelmessig oppsummering av informasjonen de har og en vurdering barnets omsorgssituasjon utfra de behovene barnet har.

Manglende dokumentasjon av vurderinger i seg selv utgjør en risiko for at barnets situasjon ikke fanges opp godt nok. Videre er det en økt risiko for at vurderinger og drøftinger blir glemt og dermed ikke fulgt opp. Det at tjenesten i tillegg har høyt sykefravær og turnover gir flere saksbehandlerbytter. Dette øker risikoen for at vurderinger og drøftinger som ikke er dokumentert ikke blir fulgt opp, og at de forsvinner fra saken.

Det bekreftes i intervjuer og saksgjennomgangen at ting ofte kan ta lang tid, og at det er ting i sakene som ikke er blitt fulgt opp. I intervjuer ble det tydelig at man ikke har en felles forståelse av hvor og hvordan vurderinger og beslutninger skal dokumenteres i saken, og det var heller ikke tydelig beskrevet i rutinene.

Barnevernsfaglige vurderinger utgjør hovedgrunnlaget for hva som skjer i sakene, og er en forutsetning for å gi forsvarlige tjenester. Manglende dokumentasjon av vurderinger vil påvirke alle arbeidsprosessene i oppfølgingen. Vi vurderer at barneverntjenesten ved å ikke dokumentere vurderinger og drøftinger ikke yter forsvarlige tjenester til barn i fosterhjem.

Dette er brudd på barnevernslovens § 1-7 krav om forsvarlighet og på § 12-4 barnevernets journalplikt.

Barneverntjenestens iverksettelse av nødvendige beslutninger

Statsforvalteren vurderer at barneverntjenesten iverksetter tiltak i tråd med beslutninger som gjøres i de enkelte sakene, til tross for at det noen ganger kan ta tid å få iverksatt.

Når det gjelder evaluering av tiltak vurderer vi at det evalueres og lages arbeidsplaner når det er tiltak i fosterhjemmet. Når det gjelder frikjøp og avlastning ivaretas dette i gjennomgang av fosterhjemsavtale sammen med fosterhjemmet, men det dokumenteres ikke vurderinger i barnets sak.

Internkontroll

Det er nær sammenheng mellom styring av tjenesten og at tjenestene er forsvarlige. God internkontroll skal sikre at brukerne får oppfylt sine rettigheter og at de er i samsvar med de kravene som loven oppstiller. Det skal ikke være overlatt til tilfeldigheter eller ildsjeler at virksomheten drives forsvarlig.

Barneverntjenestens oppfølgingsarbeid overfor barn i fosterhjem er komplekst og består av kompliserte arbeidsprosesser. Det skal være planlagt og kjent for de ansatte hva som ligger i oppfølgingsarbeidet. Svikt i prosessene kan gi alvorlige konsekvenser for barn. Her viser vi til de vurderingene vi har gjort når det gjelder svikt og fare for svikt under hvert punkt.

Vi vurderer at barneverntjenesten har et system for å sikre at praksis kontrolleres av ledelsen gjennom blant annet veiledning og oppfølging av sak. Systemet har som beskrevet i intervjuer avdekket mangler i enkeltsaker blant annet på dokumentasjon av vurderinger. Ledelsen legger likevel i stor grad til grunn en tillit om at den enkelte ansatte følger opp det som er avtalt eller ligger i rutinene. Systemet for kontroll har ikke vært egnet til å avdekke omfanget av mangler på dokumentasjon, og det er ikke iverksatt systematiske tiltak for å korrigere manglene.

Vi vurderer også at det i forhold til innleide konsulenter ikke er mulig å se lederkontroll på 2 av 3 beslutninger om reduksjon i antall besøk. Det er ikke mulig å se om dette har vært drøftet eller godkjent av leder, eller om det er besluttet av konsulent alene, uten at leder har avdekket dette.

Statsforvalteren vurderer at kommunen ikke har en systematisk og tilpasset internkontroll i oppfølgingsarbeidet. Dette er brudd på kommuneloven § 25-1 jf. barnevernsloven § 15-2 fjerde ledd.

5. Statsforvalterens konklusjon

Her presenterer vi konklusjonen av vår undersøkelse, basert på vurderingene i kapittel 4.

Statsforvalterens konklusjon:

Barneverntjenesten har ikke gjennomført det antall oppfølgingsbesøk i alle fosterhjemmene som kreves etter lov og forskrift.

Dette er brudd på barnevernsloven §§ 1-4, 1-7, 8-3 fjerde ledd, 12-4, forskrift om medvirkning og tillitsperson § § 7 og 12, forskrift om fosterhjem § 7 tredje ledd og kommuneloven § 25-1.

6. Oppfølging av påpekte lovbrudd

I dette kapittelet redegjør vi for hva Statsforvalteren forventer at kommunen skal gjøre for å rette på påpekte lovbrudd.

Vi ber kommunen utarbeide en plan med nødvendige tiltak for å rette lovbruddene, og sende den til Statsforvalteren innen 27.01.2024. Hvis ønskelig gjennomfører vi gjerne et dialogmøte med kommunen for å drøfte forventninger og innhold i plan for retting av lovbrudd, før planen er endelig.

Planen bør inneholde følgende:

Konkrete målformuleringer for hva som skal forbedres
Tiltak som skal gjennomføres for å skape forbedring
Frister for iverksetting og evaluering av om tiltakene har virket som planlagt
Beskrivelse av hvordan ledelsen vil følge med på, og kontrollere at tiltakene blir iverksatt og gjennomført
Beskrivelse av hvordan ledelsen vil følge med på, og kontrollere at tiltakene har virket som

Kort tid etter at planen er mottatt, vil Statsforvalteren ta kontakt med kommunen for å avtale tidspunkt for dialogmøte. Det er kommunens plan som vil være tema på møtet, i tillegg til at det planlegges for videre dialog. Antall dialogmøter vil avhenge av omfang og alvorligheten av lovbruddene.

For å undersøke om tiltakene har ført til forsvarlig praksis, vil kommunen bli bedt om å utføre en egenkontroll. I egenkontrollen skal kommunen gjennomgå saker ved å fylle ut et skjema med spørsmål. Tidspunkt for gjennomføring av egenkontroll avtales i dialogmøte.

Statsforvalteren kan i tillegg utføre en stikkprøvekontroll dersom det anses å være nødvendig.

Med hilsen

Hilde Bremnes (e.f.)
oppvekst- og barneverndirektør

Alle tilsynsrapportar frå dette landsomfattanede tilsynet

2022–23 Barneverntjenestens ansvar for oppfølging av barn plassert i fosterhjem

Søk etter tilsynsrapporter

Søk