Rapport fra tilsyn med kommunale tjenester til personer med samtidig rusmiddelproblem og psykisk lidelse i Vikna kommune 2019

Fylkesmannen gjennomførte tilsyn med Vikna kommune og besøkte i den forbindelse kommunen fra 15.01.2019 til 17.01.2019. Vi undersøkte om kommunen gir forsvarlige og koordinerte tjenester til personer med samtidig rusmiddelproblem og psykisk lidelse i samsvar med aktuelle lovkrav.

Tilsynet ble gjennomført som del av et landsomfattende tilsyn initiert av Statens helsetilsyn.

Fylkesmannens konklusjon:

Vikna kommune har ikke et system som sikrer at personer med samtidig rusmiddelproblem og psykisk lidelse får forsvarlige tjenester.

Dette er brudd på:

Sosialtjenesteloven § 4 og § 5, jf. forskrift om interkontroll i kommunalt NAV §§ 3 og 4. Helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1 og § 3-1 tredje ledd, jf. forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten §§ 6-9, jf. § 5.

1. Tilsynets tema og omfang

I dette kapittelet beskriver vi hva som ble undersøkt i tilsynet.

Tilsynet var rettet mot kommunens tjenester til voksne personer (18 år og eldre) som har samtidig rusmiddelproblem og psykisk lidelse som hver for seg eller samlet gjør at de har et funksjonstap som medfører behov for tjenester fra kommunen over tid.

Tilsynet inkluderte brukere uavhengig av hvilke rusmidler de benytter eller har benyttet, (alkohol, legemidler, illegale rusmidler) og uavhengig av om de har fått diagnostisert en ruslidelse.

Tilsvarende gjelder for psykiske lidelser ved at tilsynet er rettet mot kommunens tjenester uavhengig av om personene har en psykiatrisk diagnose (bipolar lidelse, schizofreni, depresjon etc.).

Fylkesmannen undersøkte om kommunen legger til rette for og følger opp at personer med samtidig rusmiddelproblem og psykisk lidelse mottar individuelt tilpassede, samordnede og forsvarlige helse- og omsorgstjenester og sosiale tjenester.

Fylkesmannen undersøkte således om kommunen ved helse- og omsorgstjenesten og sosiale tjenester i NAV:

• legger til rette for og gjennomfører løpende samarbeid mellom kommunale enheter som yter helse- og omsorgstjenester og sosiale tjenester, og med fastleger og spesialisthelsetjenesten
• innhenter informasjon om brukerens helhetlige situasjon og mulige behov for tjenester
• samordner tjenestene brukerne mottar fra kommunale enheter, og fra fastleger og spesialisthelsetjenesten
• tilbyr og yter individuelt tilpassede og forsvarlige helse- og omsorgstjenester rettet mot brukernes rusmiddelproblem og psykisk lidelse
• kartlegger og følger opp somatiske helseproblemer
• tilbyr og yter individuelt tilpassede og forsvarlige tjenester slik at bruker kan mestre å bo i egen bolig

Fylkesmannen har undersøkt om kommunen har lagt til rette for og følger opp at bruker­ involvering blir ivaretatt ved alle temaene gjengitt ovenfor.

2. Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet

Fylkesmannen er gitt myndighet til å føre tilsyn med kommunal helse- og omsorgstjeneste etter helse- og omsorgstjenesteloven § 12-3 og helsetilsynsloven § 2. Et tilsyn er en kontroll av om virksomheten er i samsvar med lov- og forskriftsbestemmelser. Vi gir derfor her en oversikt over kravene som ble lagt til grunn i tilsynet.

Helse- og omsorgstjenesteloven og sosialtjenesteloven slår fast at kommunen er forpliktet til å sørge for forsvarlige tjenester. Regelverket sier følgende:

• Kommunen er ansvarlig for at alle tjenester som utformes og ytes etter sosialtjenesteloven er forsvarlige, jf. § 4.
• Kommunen skal sørge for at alle som bor eller oppholder seg i kommunen tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester, jf. hol. § 3-1. Alle tjenestene som tilbys eller ytes i kommunen skal være forsvarlige, jf. hol. 4-1.

Forsvarlighetskravet

Forsvarlighetskravet er det lovmessige minstekravet som stilles til tjenestene. Det vil si at ikke ethvert avvik fra god praksis i seg selv tilsier uforsvarlighet. Hva som er faglig forsvarlig endrer seg i takt med utviklingen av fagkunnskap og endringer i verdioppfatning, og bestemmes av normer utenfor loven, som anerkjent fagkunnskap, faglige retningslinjer og allmenngyldige samfunnsetiske normer

Faglige retningslinjer og veiledere kan være et av flere bidrag til å gi forsvarlighetskravet et innhold. Anbefalinger i faglige retningslinjer er ikke rettslig bindende, men retningsgivende og et uttrykk for hva som kan kalles god praksis. Kommunen bør ha som mål å yte tjenester som er i tråd med slike retningslinjer, men kommunen har et handlingsrom hvor tjenestene vil kunne være forsvarlige selv om praksis avviker noe fra gitte anbefalinger.

Kommunen har videre stor frihet til å organisere virksomhetene og tjenestene ut fra lokale forutsetninger og behov, så lenge kravet til faglig forsvarlighet overholdes. Det er en helse- og sosialfaglig vurdering av den enkeltes behov som er avgjørende for hva kommunen plikter å tilby av tjenester i det enkelte tilfellet.

Fylkesmannen har vurdert om kommunen gir personer med samtidig rusmiddelproblem og psykisk lidelse individuelt tilpassede, samordnede og forsvarlige helse- og omsorgstjenester og sosiale tjenester. Dette i henhold til lovgrunnlaget gjengitt ovenfor.

Plikten til systematisk styring

Kravet til ledelse, organisering og styring er et viktig element i kommunens ansvar for å tilby og yte forsvarlige tjenester. Lovverket fastslår at:

• kommunen har plikt til å styre og lede for å sikre at virksomhet og tjenester etter kapittel 4 i sosialtjenesteloven er i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift, jf. sotjl. 5
• kommunens ansvar for å tilby nødvendige helse- og omsorgstjenester innebærer en plikt til å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten, slik at tjenestenes omfang og innhold er i samsvar med lov og forskrift, hol. § 3-1 tredje ledd

Innholdet i styringsplikten for de kommunale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen er regulert i forskrift 19. nov. 2010 nr. 1463 om internkontroll i kommunalt NAV. Internkontrollplikten innebærer at kommunen gjennom systematiske tiltak sikrer at aktiviteter knyttet til å tilby og yte tjenester planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med de lov- og forskriftskrav som regulerer aktivitetene, jf. internkontrollforskriften § 3.

Kravene til styring, organisering og ledelse i helse- og omsorgstjenesten er konkretisert i forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten.

I dette tilsynet er virksomheten vurdert mot følgende krav til ledelse og kvalitetsforbedring:

• Kommunen skal sørge for innarbeidede rutiner for:
  • Samhandling mellom ulike tjenester innad i kommunen og med andre tjenesteytere, herunder fastleger og spesialisthelsetjenesten
  • Oversikt over og følge med på brukerens situasjon og mulige tjenestebehov
  • Samordning av tjenester - samarbeid og plan for tjenesteyting
  • Individuelt tilpassede tjenester rettet mot rusmiddelproblem og psykisk lidelse
  • Ivaretakelse og kartlegging av behov for helse- og omsorgstjenester ved somatiske helseproblemer
  • Opplysning, råd og veiledning for å mestre å bo i egen bolig

Forsvarlige tjenester til personer med samtidig rusmiddelproblem og psykisk lidelse krever god organisering og systematikk i arbeidet. Dette i og med at behandlingen ofte innebærer samarbeid innad i kommunen og tverrfaglig samarbeid med fastleger og spesialisthelsetjenesten. Den aktuelle pasient- og brukergruppen er også en sårbar gruppe som kan ha utfordringer knyttet til å fremstille sine behov. Den aktuelle pasient- og/eller brukergruppen vil heretter omtales som ROP-pasienter.

3. Beskrivelse av faktagrunnlaget

Her gjøres det rede for hvordan virksomhetens aktuelle tjenester fungerer, inkludert virksomhetens tiltak for å sørge for at kravene til kvalitet og sikkerhet for tjenestemottakerne blir overholdt.

Organisering

Vikna kommune har ca. 4 550 innbyggere. Vikna kommune er organisert i en 3-nivåmodell:

1. Rådmann
2. Etater
3. Avdelinger

Helse- og sosialetaten ledes av Helse- og sosialsjef, og er direkte underlagt Rådmannen. Avdelingene innen Helse- og sosialetaten ledes av en avdelingsleder hver, som rapporterer direkte til Helse- og sosialsjefen. Organisasjonskart inntatt nedenfor viser den administrative organiseringen av Helse- og sosialetaten og de avdelingene som er involvert i tjenesteytelsen til ROP-pasientene.

Organisasjonskartet er utarbeidet av tilsynslaget og fremstiller organiseringen for de enheter som var involvert i tilsynet, slik det ble fremstilt under tilsynet.

Bemanning, ansvar og myndighet

Koordinerende enhet - Brukerkontoret Koordinerende enhet består av to nivå.

Nivå 1: Brukerkontoret

• Kartlegging ved bruk av !PLOS
• Ha kontakt med ulike enheter for å sikre at brukere får tilpassede tjenester
• Fatte vedtak på tjenester
• Utarbeider individuell plan i samarbeid med koordinator og tjenesten
• Oppretter ansvarsgrupper til nye brukere
• Oppretter koordinator

Nivå 2: Overordnet nivå

• Hovedfokus på folkehelsearbeid
• Arbeide med sektorovergripende planer og satsningsområder
• Brukes til å drøfte komplekse enkeltsaker
• Deltakere:
  • Folkehelsekoordinator, kommuneoverlege, etatsledere, avdelingsledere og eventuelt andre ved
  • 2-4 møter pr. år, med muligheter for å møtes ved behov.

Rus- og psykiatritjenesten

Avdelingen ledes av en avdelingsleder, der 50 % av stillingen er avsatt til administrative oppgaver, og 50 av stillingen benyttes som samtaleterapeut i Poliklinikken. Det er en fagleder i tjenesten, der 50 % av stillingen brukes til innleie av vikarer ved sykefravær, og 50 % av stillingen brukes som fagleder. Avdelingen har 22 årsverk og 44 ansatte.

Tjenesten har følgende oppdeling:

• Det er to boliger med heldøgns bemanning 2-1 (baser).
• Det er en bolig med 5 boenheter, som har dagbemanning, med tilsyn fra hjemmetjenesten ettermiddag, kveld og natt. Denne boligen brukes også som kontor ved f. eks. medisinutdeling, og er åpen i hverdagene mellom kl. 08:00 - 30.
• Utevakten:
  • Ansatte ved Rus- og psykiatritjenesten som utfører oppsøkende virksomhet, eks. hjelp til handling, samtaler, medisinutdeling, miljøterapi, somatisk oppfølging osv.

• Poliklinikk:
  • Det utføres terapeutiske samtaler ved poliklinikken.

Tjenesten har følgende tilbud:

• Støttesamtaler
• Individuell og gruppebasert behandling
• Praktisk bistand
• Vakttelefon:
  • Utvalgte ROP-pasienter kan ringe til denne telefonen hele døgnet. Telefonen er plassert på en av boligene med heldøgns bemanning. Henvendelser blir formidlet videre til aktuelle fagpersoner som f. eks bakvakt, legevakt mv.

NAV-kontoret
Kommunene Vikna, Nærøy og Leka kommune har ett felles NAV-kontor, som heter NAV Ytre Namdal, med kontorsteder i hver av kommunene. NAV-kontoret i Vikna kommune er underlagt Helse og sosialetaten, og ledes av en tjenesteområdeleder. Det er 3,1 årsverk med 4 kommunalt ansatte på kontoret i Vikna kommune.

NAV-kontoret er oppdelt i følgende avdelinger:

• Mottak/oppfølging/veiledningssenter
• AAP/SYFO (Sykepenger)
• Sosialteam med gjeldsrådgivere

Hjemmebaserte tjenester avd. 1
Det er denne avdelingen av hjemmesykepleien som yter tjenester til ROP-pasienter i samarbeid med Rus- og psykiatritjenesten. Hjemmesykepleien har i tillegg følgende tjeneste, som omfatter bistand til ROP-pasienter:

• Nattpatruljen
  • Bistår hjemmesykepleiens brukere, samt bistår nattevakt ved Vikna bo- og servicesenter, Rus- og psykiatritjenesten og Rørvik sykestue. Tjenesten er med på å styrke natt-tjenesten ved Rørvik sykestue ved å ha fast base der på vakten.

• KAD seng er plassert på Rørvik Sykestue

Tiltak og praksis knyttet til tjenester til personer med samtidig rusmiddelproblematikk og psykisk lidelse

Det er utarbeidet stillingsbeskrivelser for følgende: Fagleder i Rus og psykiatritjenesten, miljøterapeut i Rus- og psykiatritjenesten, helsefagarbeider, hjelpepleier, omsorgsarbeider og pleiemedhjelper. Det er i tillegg i forbindelse med tilsynet tilsendt lederavtale for Helse- og sosialsjefen.

Brukerkontoret
Brukerkontoret har en prosedyre for mottak av henvisninger til Rus og psykiatritjenesten.

Rus- og psykiatritjenesten
Rus- og psykiatritjenesten har følgende prosedyrer:

• Pasientforløp i poliklinikk
• Tverrfaglig inntaksmøte
• Sikre faglig forsvarlig helsehjelp
• Poliklinisk nyvurdering - Anamnese - kartleggingsskjema

Rus- og psykiatritjenesten har følgende skjema:

• Samtykkeskjema
• Sjekkliste for introduksjon av nyansatt/ vikar i Vikna kommune ved Rus- og psykiatritjenesten

Faste møter i Rus- og psykiatritjenesten:

• lnntaksmøte ukentlig med følgende deltakere:
  o Rus- og psykiatritjenesten, hjemmebaserte tjenester avd. 1 og Brukerkontoret. Andre instanser inviteres inn ved behov

NAV-kontoret
NAV-kontoret har følgende prosedyrer/skjema:

• Søknad om sosialhjelp etter Lov om sosiale tjenester i NAV
• Logg sosialsaker
• Registrering av sensitiv informasjon/notater i Arena og Velferd
• Mottak av søknad
• Krisehjelp mat
• Økonomisk rådgivning (Omfatter i en viss grad 17, Opplysning, råd og veiledning)
• Frivillig trekk husleie
• Forvaltningsavtale (frivillig offentlig forvaltning)

Faste møter i NAV-kontoret:

• Sosialteam møtes en gang i uken, og har ellers diskusjoner ved behov.

Nærmere om praksis og samarbeid mellom de ulike avdelingene
Det fremgikk under tilsynet at det er en engasjert ansattgruppe som arbeider med ROP­ pasienter i Vikna kommune, og at ROP-pasientene gis gode muligheter for brukermedvirkning. Hvordan kommunen har tilrettelagt for et systematisert tjenestetilbud for ROP-pasienter, skal beskrives nærmere i det følgende.

• Kvalitetssystem:
  Vikna kommune har et kvalitetssystem, Compilo. Prosedyrer for de ulike avdelingene skal lagres i Compilo, og avvik skal meldes i dette systemet.

• Møter
  Det fremgikk under tilsynet at det ikke er faste ledermøter. Dette gjelder både møter mellom etatsjef og de ulike avdelingslederne, og møter mellom avdelingslederne. Det er således ikke etablert faste møtepunkter mellom de ulike avdelingene som yter tjenester til ROP-pasientene, f. eks. NAV og Rus- og psykiatritjenesten. Det fremgikk imidlertid under tilsynet at det kan etableres møter mellom Helse og sosialsjefen og avdelingsledere ved behov.
  
  De ulike enhetene/avdelingene rapporterer skriftlig til Helse og sosialsjefen månedlig, og denne rapporterer kvartalsvis til politisk ledelse. I følge opplysninger gitt under tilsynet gis det tilbakemeldinger på rapportene hvert halvår.
  
  Det fremgikk under tilsynet at det foregår et samarbeid mellom deltakerne i inntaksmøte i Rus­ og psykiatritjenesten. Dette omfatter også samarbeid knyttet til ROP-pasienter som allerede mottar tjenester. NAV-kontoret er imidlertid ikke representert på inntaksmøtet. Det fremgikk videre at tjenestene samarbeider på individnivå, ved at f.eks. Rus- og psykiatritjenesten ved behov er med ROP-pasienter på møter ved NAV-kontoret , når pasienten ønsker dette.

• Kartlegging:
  Det foretas kartlegging ved bruk av IPLOS. Dette foregår i et samarbeid mellom Brukerkontoret og Rus- og psykiatritjenesten, men det er i hovedsak Rus- og psykiatritjenesten som foretar kartleggingen. Rus- og psykiatritjenesten har et eget kartleggingsskjema (Poliklinisk nyvurdering) . Dette skjemaet (prosedyren) sikrer imidlertid ikke at tilstrekkelig informasjon om rusmiddelproblemer og psykiske lidelser innhentes. Det er også for tilsynet usikkert i hvor stor grad dette skjemaet er implementert i tjenesten.
  
  NAV-kontoret har utarbeidet et eget kartleggingsskjema. Kartleggingsskjemaet omtaler imidlertid ikke rusmiddelproblemer og psykiske lidelser, og det fremgikk at skjemaet ikke var i bruk av alle ansatte.

• Mål, tiltak, kriseplaner (handlingsplaner) og evalueringer:
  Individuell plan (IP) brukes i hovedsak ikke, men ansvarsgruppemøter brukes som planverktøy. Det er primærkontaktene i Rus- og psykiatritjenesten som oppnevnes som koordinatorer.
  
  Mål og tiltak fremgår hovedsakelig ikke i referat fra ansvarsgruppemøter. Det er ingen systematisert bruk av kriseplaner (handlingsplaner). Det foretas ingen systematiske og helhetlige evalueringer av tjenestene til ROP-pasientene. Det fremgikk under tilsynet at det for noen ROP-pasienter burde vært utarbeidet målsettinger, tiltak og kriseplaner.
  
  Det er ikke et systematisk samarbeid mellom fastleger, Rus- og psykiatritjenesten og hjemmesykepleien. Det er imidlertid et samarbeid på individnivå.

• Vedtak
  Vedtak i NAV mangler saksopplysninger, individuell vurdering og begrunnelse til brukere omfattet av tilsynet. Det fremgår også av enkelte journaler at vedtak i noen tilfeller ikke sendes ut til brukere omfattet av tilsynet.
  
  Det er i vedtak fra Rus- og psykiatritjenesten ikke fastsatt varighet på vedtakene .

• Journalføring:
  Rus- og psykiatritjenesten fører alt i løpende journal i journalsystemet Profil. Det brukes ikke sammenfatninger. Referat fra ansvarsgruppemøter er ikke systematisk dokumentert i Profil. Tjenesten oppbevarer i tillegg journaldokumentasjon, eks. referat fra ansvarsgruppemøter, PLO-meldinger, epikriser, kriseplaner, handlingsplaner og oppgaveark i permer i boligene/basene. Dette uten at det er gitt henvisninger i Profil. Noe av dokumentasjonen i permene er heller ikke ført i Profil. Hjemmetjenesten som også yter tjenester til ROP-pasientene har ikke tilgang til informasjonen i permene.
  
  Ved journalføring i NAV-kontoret, blir ikke all kontakt med brukere dokumentert i det kommunale journalsystemet Velferd. Det finnes få spor av at tjenesten opplysning, råd og veiledning i henhold til sosialtjenesteloven § 17 gis. Det ble ved journalgjennomgangen funnet et vedtak, som var mangelfullt.

• Tjenesten opplysning, råd og veiledning i henhold til sosialtjenesteloven § 17
  Det fremgikk under tilsynet at det er en praksis der tjenesten opplysning, råd og veiledning i hovedsak begrenses til å omfatte økonomisk veiledning. NAV-kontoret har imidlertid utarbeidet en prosedyre der det fremgår at oppmerksomhet skal rettes mot øvrige tjenester enn ren økonomisk bistand, herunder tjenester som omfattes av§ 17. Opplysninger gitt under tilsynet viser at prosedyren i hovedsak ikke følges.

• Avvikssystemet
  Det fremgikk under tilsynet at det ikke er etablert en felles forståelse for hvordan avvikssystemet skal benyttes. Dette i og med at det ikke er definert eller klart for alle tjenesteyterne at avvik er uønskede hendelser i alle ledd av tjenesteutøvelsen. Derved blir heller ikke avvikssystemet et ledd i kvalitetsforbedringsarbeidet.
  
  NAV-kontoret bruker ikke det kommunale avvikssystemet i kvalitetssystemet Compilo, men benytter avvikssystemet i det statlige kvalitetssystemet, ASYS etter avtale. På bakgrunn av opplysningene gitt under tilsynet, vurderer Fylkesmannen at rapporteringen om avvik registrert i ASYS ikke i tilstrekkelig grad blir formidlet til kommunen.

4. Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt lovgrunnlag

I dette kapittelet vurderer vi fakta i kapittel 3 opp mot lovbestemmelsene i kapittel 2

Sosialtjenesteloven og helse- og omsorgslovgivningen med internkontrollforskrifter setter krav til ledelse og systematisk styring for å sikre forsvarlige tjenester. Nødvendige tiltak skal planlegges, iverksettes, evalueres og korrigeres. Forsvarlige tjenester til personer med rusmiddelproblematikk og psykisk lidelse setter store krav til organisering, struktur og kontinuitet i utførelsen av tjenestene.

Kartlegging av rusmiddelproblem og psykisk lidelse
Rus- og psykiatritjenesten bruker IPLOS ved kartlegging av ROP-pasienter. IPLOS er imidlertid ikke et kartleggingsverktøy som er egnet for å innhente relevant og tilstrekkelig informasjon om rusmiddelproblem og psykisk lidelse.

Tjenesten har i tillegg en prosedyre/skjema for kartlegging, «Poliklinisk nyvurdering» . Dette kartleggingsskjemaet viser imidlertid ikke til anbefalte kartleggingsverktøy, og sikrer heller ikke at relevant og tilstrekkelig informasjon om rusmiddelproblem og psykiske lidelser blir innhentet.

Anbefalte kartleggingsverktøy benyttes heller ikke i praksis, som f. eks. CAGE, AUDIT , DUDIT, SCL-10 osv., jf. Nasjonal faglig retningslinje IS-1948, der det fremgår følgende om kommunens ansvar for kartlegging, punkt 8.3.1 side 76, og anbefaling 65:

«I alle kommuner skal det finnes kompetanse til å gjennomføre kartlegging av rusmiddelproblemer og psykiske problemer ved hjelp av anbefalte kartleggingsverktøy.»

Rus- og psykiatritjenesten foretar ikke en forsvarlig kartlegging av rusmiddelproblem og psykisk lidelse.

En forsvarlig samordning av tjenestene innebærer at kommunen ved NAV-kontoret og helse- og omsorgstjenesten innhenter opplysninger om andre forhold rundt brukerne enn hva de selv har ansvar for. Dette innebærer at NAV-kontoret også må innhente opplysninger om f. eks. rusmiddelmisbruk og psykisk helsesituasjon.

NAV-kontoret har utarbeidet et enkelt kartleggingsskjema. Dette skjemaet inneholder imidlertid ingen spørsmål som er knyttet til rusmiddelproblem og psykisk lidelse. Det gikk heller ikke frem under tilsynet at det foreligger en ensartet praksis knyttet til når f. eks. Rus- og psykiatritjenesten skal kontaktes. Det foreligger ikke et system som skal fange opp rusmiddelproblem og psykisk lidelse ved NAV-kontoret.

Mål, tiltak, kriseplaner (handlingsplaner) og evalueringer
Kommunens ansvar for forsvarlig tjenesteyting til brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester vil i de aller fleste tilfeller innebære at det må utarbeides en plan for samordning og koordinering av tjenesteytingen til den enkelte bruker. Det er vesentlig at planverktøyet som benyttes inneholder tiltak og målsettinger for de som trenger dette, og konkret gir informasjon om hvordan kommunen og andre instanser skal samarbeide.

Kommunen benytter ikke Individuell plan, men har ansvarsgruppe som metode for samhandling. Tilsynet viser at mål og tiltak i liten grad beskrives og det foretas heller ingen systematiske og helhetlige evalueringer av tjenestene til ROP-pasientene.

I forsvarlig tjenesteyting ligger også at det må være en plan for håndtering av akutt forverring og kriser for de som trenger dette. Planen må beskrive varseissymptomer , hvilke tiltak som skal settes inn, og hvem som skal kontaktes i tilfelle symptomene inntreffer, jf. veileder IS-2076 Sammen om mestring. Tilsynet viser at kriseplaner i hovedsak ikke brukes i Rus- og psykiatritjenesten.

Vedtak
Vedtak i NAV-kontoret ivaretar ikke krav fastsatt i forvaltningsloven og sosialtjenesteloven. Dette idet saksopplysninger, individuell vurdering og begrunnelse mangler. Vedtak sendes heller ikke ut i alle tilfeller.

Det er i vedtak fra Rus- og psykiatritjenesten ikke fastsatt varighet på vedtakene. Ved å fastsette en varighet på vedtakene, vil dette innebære at det sikres at tjenesteytelsen må evalueres når vedtaket utløper, jf. ovenfor under punktet: Mål, tiltak, kriseplaner (handlingsplaner) og evalueringer.

Journalføring
Rus- og psykiatritjenesten har ikke etablert et enhetlig journalsystem. Dette idet sensitive journalopplysninger oppbevares i permene i boligene (basene). Alt av dokumentasjon i permene er ikke ført i Profil, og det finnes heller ingen henvisning i Profil at det finnes øvrig dokumentasjon. Dette utgjør klare brudd på lovgivningen knyttet til journalføring.

Journalføringen blir som følger av dette uoversiktlig og ikke enhetlig. Noe som forsterkes ved at journalsystemet for øvrig heller ikke brukes på en hensiktsmessig måte. Dette ved at alt føres i løpende journal uten sammenfatninger. Dette utgjør en uoversiktlig situasjon for ansatte i Rus­ og psykiatritjenesten. Gjennomgang av tjenestene med evalueringer vil således være

vanskeligere å foreta. Situasjonen for samarbeidende helsepersonell vil også være uoversiktlig. Hjemmesykepleien er en viktig samarbeidspartner, men har f. eks. ikke tilgang til dokumentasjonen i permene.

NAV-kontoret har ikke etablert en praksis der all nødvendig informasjon blir dokumentert i det kommunale journalsystemet Velferd, eller i det statlige journalsystemet. Det finnes få spor av at tjenesten opplysning, råd og veiledning i henhold til sosialtjenesteloven § 17 gis. Det ble ved journalgjennomgangen funnet et vedtak.

Tjenesten opplysning, råd og veiledning i henhold til sosialtjenesteloven § 17
NAV-kontoret har etablert en praksis der tjenesten i henhold til sosialtjenesteloven § 17 i all hovedsak begrenses til å omfatte økonomisk veiledning. Dette uten at det foreligger en overordnet plan eller et samarbeid med øvrige instanser knyttet til tjenesten. Dette innebærer at ROP-pasienter ikke er sikret denne rettigheten.

Avvikssystemet
Det er ikke etablert en felles forståelse i kommunen knyttet til hvordan avvikssystemet skal benyttes. Dette i og med at det ikke er definert eller klart for alle tjenesteyterne at avvik er uønskede hendelser i alle ledd av tjenesteutøvelsen. NAV-kontoret bruker heller ikke det kommunale avvikssystemet i kvalitetssystemet Compilo. Dette medfører at kommunens internkontrollsystem for dette området ikke fungerer etter hensikten og kommunen får derved ikke oversikt over sine forbedringsområder.

Oppsummering
Det er ut fra ovennevnte flere eksempler på manglende planlegging, gjennomføring, evaluering og korrigering av virksomheten knyttet til tjenesteytelsen til ROP-pasienter. Det er flere områder der det burde vært etablert prosedyrer, samarbeid eller eventuelt en omforent praksis. Det er også eksempler på at etablerte prosedyrer ikke etterleves. Det foreligger samarbeid mellom de ulike avdelingene som yter tjenester til ROP-pasienter. Dette samarbeidet er imidlertid ikke satt i et system, og det foreligger individuell praktisering av tjenesteytelsen. Kommunen har ikke foretatt en evaluering av tjenestene og iverksatt korrigerende tiltak, jf. helse- og omsorgstjenesteloven§ 3-1, tredje ledd og sosialtjenesteloven § 5.

Kommunens mangelfulle styring utgjør en risiko for at en sårbar pasient- og brukergruppe ikke mottar forsvarlige tjenester. Praksisen avviker så mye fra gjeldende faglige anbefalinger at den etter fylkesmannens vurdering er i strid med helse- og omsorgstjenesteloven§ 4-1 og sosialtjenesteloven § 4.

5. Fylkesmannens konklusjon

Her presenterer vi konklusjonen av vår undersøkelse, basert på vurderingene i kapittel 4.

Vikna kommune har ikke et system som sikrer at personer med samtidig rusmiddelproblem og psykisk lidelse får forsvarlige tjenester.

Dette er brudd på:

Sosialtjenesteloven § 4 og § 5, jf. forskrift om interkontroll i kommunalt NAV §§ 3 og 4. Helse- og omsorgstjenesteloven§ 4-1 og § 3-1 tredje ledd, jf. forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten §§ 6-9, jf. § 5.

6. Oppfølging av påpekte lovbrudd

I dette kapittelet redegjør vi for hva vi forventer virksomheten skal gjøre i prosessen med å rette påpekte lovbrudd. Vi ber Vikna kommune om å gjøre en vurdering av hvilke tiltak som er nødvendige for å sikre et samordnet og forsvarlig tjenestetilbud til brukere med samtidig rusmiddelproblem og psykisk lidelse, og innen 15.03.2019 utarbeide og oversende en plan for arbeidet. Planen skal inneholde:

• Hvilke tiltak som skal gjennomføres
• Hvordan ledelsen vil følge med på og kontrollere at tiltakene blir iverksatt
• Hvordan ledelsen vil gjennomgå om tiltakene har virket som planlagt etter at de har fått virke en stund
• Frister for iverksetting av tiltak og evaluering av om tiltakene virker som planlagt

Jan Vaage
Avdelingsdirektør
Helse- og omsorgsavdelingen Erik Stene
Avdelingsdirektør
Oppvekst og velferdsavdelingen
revisor

Ingrid Karin Hegvold
Revisjonsleder

 

Helse- og omsorgsavdelingen

Dokumentet er elektronisk godkjent

Kopi til: Statens helsetilsyn, Postboks 231 Skøyen, 0213 OSLO

Vedlegg: Gjennomføring av tilsynet

I dette vedlegget omtaler vi hvordan tilsynet ble gjennomført, og hvem som deltok.

Varsel om tilsynet ble sendt 16.11.2018, med planlagt avholdt tilsyn i perioden 15. - 17. januar 2019.

Det ble avholdt møter med 5 brukere den 15.01.2019.

Tilsynsbesøket ble gjennomført på kommunehuset i Vikna kommune, og innledet med et kort informasjonsmøte den 15.01.2019, der kommunen i tillegg ga generell informasjon.

Oppsummerende møte med gjennomgang av funn ble avholdt 17.01.2019.

En del dokumenter var tilsendt og gjennomgått på forhånd, mens andre dokumenter ble mottatt og gjennomgått i løpet av tilsynsbesøket. Følgende dokumenter ble gjennomgått og vurdert som relevante for tilsynet:

• Informasjon på kommunens hjemmesider inkludert overordnet organisasjonskart
• Organisasjonskart NAV Ytre Namdal
• Organisasjonskart Helse- og omsorgstjenester
• Stillingsbeskrivelser
• Delegasjonsreglement
• Opplæringsplaner/kompetanseplaner
• Øvrige planer/delplaner - Brukerplaner
• Rutiner og prosedyrer
• Samarbeidsavtale - BrukerPlan
• Helhetlige kriterier for tildeling av helse- og omsorgstjenester i Vikna kommune
• NAV i Nord-Trøndelag -Virksomhetsplan 2017
• Opplæringsprogram Rus- og psykiatritjenesten Vikna kommune
• Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune 2018

Det ble valgt ut og gjennomgått 7 journaler fra psykisk helsetjeneste og rus. Det ble valgt ut og gjennomgått 7 brukermapper fra NAV.

I tabellen under gir vi en oversikt over hvem som ble intervjuet, og hvem som deltok på oppsummerende møte ved tiIsynsbesøket.

Ikke publisert her

Disse deltok fra tilsynsmyndigheten - alle fra Fylkesmannen i Trøndelag:

• Revisjonsleder: Seniorrådgiver Ingrid Karin Hegvold
• Revisor: Fagdirektør for helse og samfunn Marit Dypdal Kverkild,
• Revisor: Seniorrådgiver Grethe Lindseth,
• Revisor: Seniorrådgiver Renate Nygård,
• Revisor: Seniorrådgiver Anne Lise Mathisen,
• Revisor: Seniorrådgiver Sigbjørn Holst,

---

Alle tilsynsrapporter fra dette landsomfattende tilsynet

2017–2018 Tjenester til pasienter med psykisk lidelse og mulig samtidig ruslidelse

Søk