5. Internkontroll og kvalitetsforbedringsarbeid henger sammen

Kvalitetsforbedring er en kontinuerlig prosess som handler om å finne ut hva som kan bli bedre, sette i gang tiltak, sjekke om tiltakene virker og justere dem basert på det man finner ut. Tilnærmingen er svært relevant i sammenheng med internkontroll, ettersom begge fokuserer på å identifisere, vurdere og forbedre kvaliteten på tjenestene virksomheten skal levere. Forskjellen ligger i omfanget og formålet med de to tilnærmingene. Mens internkontrollansvaret er spesifikt rettet mot å sikre overholdelsen av lovkrav, er kvalitetsforbedring en mer generell metodikk for å oppnå kontinuerlig forbedring i enhver virksomhet.  

En forsvarlig drevet barnevernstjeneste innebærer at den er organisert og styrt slik at tjenester og tiltak er i tråd med regelverket så barn som trenger det får nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse til rett tid. Kommunens internkontroll skal sikre at lover og forskrifter følges. Ansvaret for å ha internkontroll ligger hos kommunedirektøren, men selve oppgaven med å utforme, kontrollere og eventuelt justere internkontrollen er i de aller fleste tilfeller delegert til personer som er tettere på tjenestene, i dette tilfellet er det barnevernsleder. 

Barnevernsleder må ha en løpende oversikt over hvordan praksis er i egen barnevernstjeneste og vite om lover og forskrifter følges eller om arbeidet er ulovlig (uforsvarlig). I denne tilsynsaktiviteten er egenkontrollskjemaene og samleskjemaet støtteverktøy som underbygger barnevernsleders ansvar for å ha oversikt over praksis i egen barnevernstjeneste, og som bidrar til å avgjøre om tjenesten utøves i tråd med regelverket. Dersom det avdekkes at praksis ikke er i tråd med regelverket, må forholdene rettes.

Barnevernsleder må også kunne lede forbedringsarbeid slik at ulovlig/uønsket praksis korrigeres så raskt som mulig slik at praksis blir forsvarlig og i tråd med regelverket. I denne tilsynsaktiviteten er det utarbeidet materiell for å støtte dette ansvaret og gi barnevernleder veiledning om kunnskapsbaserte og praktiske metoder for å forbedre praksis i egen tjeneste.

Veiledningen skal bidra til felles forståelse innad i barneverntjenesten om hva i undersøkelsesarbeidet det er viktig å korrigere eller forbedre, støtte en årsaksanalyse til svikten og til å finne frem til hvilke tiltak som må til for å forbedre arbeidet, og hvordan barneverntjenestene kan forsikre seg om at tiltakene gir ønsket forbedring gjennom en ny egenkontroll. 

Veiledningen bygger på forbedringskunnskap og relevante modeller for forbedringsarbeid i velferdstjenestene som Helsedirektoratet har utviklet. I Forbedringsguiden 2024 er dette grundig beskrevet. Helsetilsynet anbefaler at barnevernstjenester som ønsker ytterligere innsikt i kunnskap om forbedring i velferdstjenestene bruker denne guiden og øvrige ressurser på Helsedirektoratets nettsider.

Barneverntjenesten beslutter selv om de vil ha veiledningen. Statsforvalter gir veiledningen, enten i individuell kontakt eller på felles møter med flere barneverntjenester. Barneverntjenestene kan også benytte støttemateriellet på egenhånd.

Hele tilsynsaktiviteten er laget for å gi barnevernsledere erfaring med evaluering av praksis og gjennomføring av systematisk forbedringsarbeid når det er nødvendig. Målet med tilsynsaktiviteten er å bidra til å styrke både undersøkelsesarbeidet og internkontrollen i barnevernstjenestene.