Informasjon om hvorfor tilsynet ikke gjennomføres som en lovlighetskontroll

Kommunen har stort skjønnsrom og handlingsfrihet i folkehelsearbeidet, særlig når det gjelder hvordan de prioriterer og følger opp identifiserte folkehelseutfordringer. Dette gjør det vanskelig å normere hva som kreves av innholdet i kommunenes folkehelsearbeid og konkludere med om pliktene etter folkehelseloven er oppfylt eller ikke.

Som tilsynsmyndighet har vi flere ulike virkemidler og aktiviteter for å bidra til at regelverket følges. Vi vurderer at formålet med tilsynet vil bli oppfylt ved en undersøkelse/kartlegging i alle kommunene og et dybdeintervju i noen utvalgte kommuner. Det er derfor besluttet at tilsynet gjennomføres etter en metode hvor det ikke konkluderes med lovbrudd eller ikke. Dette er likevel et tilsyn hvor vi undersøker kommunens systematiske folkehelsearbeid knyttet til prosesskravene i folkehelseloven §§ 5, 6 og 7 og til internkontrollplikten i folkehelseloven § 30. Undersøkelsen vil avdekke om kommunene følger systematikken i folkehelseloven.

I den landsomfattende oppsummeringen kan Helsetilsynet gjøre vurderinger av om kommunenehar oversikt over barn og unges helsetilstand og faktorer i oppvekst- og levekårsforhold som påvirker deres psykiske helse, om kommunen bruker kunnskapen fra oversikten i sitt planarbeid og om dette følges opp med relevante tiltak.

Statsforvalterens hjemmel til å føre tilsyn med kommunens folkehelsearbeid følger av folkehelseloven § 31. Det følger av bestemmelsen at statsforvalteren skal føre tilsyn med lovligheten av kommunens og fylkeskommunens oppfyllelse av plikter pålagt i eller i medhold av folkehelseloven §§ 4 til 9, 20, 21 og 27 til 30 og kommuneloven § 25-1. Reglene i kommuneloven kapittel 30 gjelder for denne tilsynsvirksomheten.

Hverken folkehelseloven eller kommuneloven regulerer hvilken metodikk tilsynsmyndighetene kan benytte innenfor disse rammene. I Folkehelsemeldingen (Meld. St. 34 (2012-2013) sies det følgende om tilsyn i punkt 7.1.3 om statlige myndigheters ansvar:

«Statens helsetilsyn er overordnet tilsynsmyndighet på folkehelseområdet. Dette omfatter å overvåke i hvilken grad folkehelsearbeidet blir ivaretatt etter loven, samt styre og legge til rette for fylkesmennenes tilsyn. Fylkesmennene skal følge med på hvordan kommunene følger opp folkehelseloven, herunder fastsetting av mål og strategier for folkehelsearbeid som del av kommune- og fylkesplanene og annet planverk. Gjennom råd, veiledning og tilsyn skal fylkesmennene bidra til at alle kommuner og fylkeskommuner får på plass oversikter over folkehelsen etter loven, i tråd med kommunens plansyklus. Oversiktene skal gi grunnlag for kommunenes og fylkeskommunens planstrategier som skal foreligge i 2016. Helsedirektoratet og Helsetilsynet skal i samarbeid forberede og følge opp dette arbeidet på en hensiktsmessig måte.».

I St.meld. nr. 17 (2002–2003) Om statlige tilsyn på side 22 står det «Tilsynsbegrepet kan i vid forstand forstås som et fellesbegrep for all aktivitet eller virkemiddelbruk som iverksettes for å følge opp et lovverks intensjoner.»

I forarbeidene til kommuneloven § 30-2 står det at et lovlighetstilsyn innebærer at statsforvalteren er tydelige på når det føres tilsyn og når det gis veiledning. Det skal ikke være tvil om at statsforvalteren opptrer som tilsynsmyndighet. Det er derfor viktig at statsforvalteren er tydelig på at undersøkelsen er en tilsynsaktivitet og omtaler det som et tilsyn.

Det vil synliggjøre at dette ikke er en frivillig aktivitet, og gi statsforvalterne den legitimitet og myndighet de trenger for å gjennomføre undersøkelsen og innhente svarene fra kommunen.