5. Hendelsesforløpet fra 2018

I dette kapittelet gir vi en oversikt over helseforetakets oppfølging etter at embryoforbyttingen ble kjent for helseforetaket i 2018, slik vi har fått den opplyst gjennom dokumenter, samtaler og kommentarer. Forholdene som er beskrevet her er avgrenset til nødvendige opplysninger for å danne grunnlag for vår vurdering av om de berørte pasientene fikk informasjon og ble involvert etter hendelsen i tråd med lovkrav på området.

I 2018 ble St. Olavs hospital kjent med en sannsynlig forbytting av embryo i forbindelse med assistert befruktning ved at barnet tok kontakt på grunn av tvil om sitt genetiske opphav.

Ved tester ble det slått fast at foreldrene barnet hadde vokst opp hos, mor som hadde født barnet og far, ikke var hens genetiske opphav.

St. Olavs hospital konkluderte med at det hadde skjedd en svikt i sykehusets behandling med assistert befruktning på 1990-tallet. Gjennomgang av tilgjengelig dokumentasjon viste at fire par var til behandling innenfor det aktuelle tidsrommet. Kun ett barn ble født etter behandlingene.

Helseforetaket har opplyst til Helsetilsynet at de etter overveielse besluttet at denne saken skulle behandles i en «engere krets». St. Olavs hospital vurderte at hovedhensynet var «barnets beste», og at det var viktig å unngå at saken ble offentlig kjent og ved dette skjerme barnet og foreldrene fra medieoppmerksomhet. Helseforetaket la videre barneloven og barnets rett til å kjenne genetisk far, til grunn for sine vurderinger. I tillegg har St. Olavs hospital vurdert saken ut fra bioteknologiloven og regelverket som gjelder ved befruktning med «fremmed donor». Helseforetaket har oppgitt at «Selv om denne saken skiller seg vesentlig fra saker med sæddonasjon og eggdonasjon ved at ingen har hatt noe ønske eller intensjon om å være donor for andre, så er tenkningen rundt dette med å vite og ikke vite i assistert befruktning likevel relevant». Med bakgrunn i denne oppfatningen har helseforetaket konkludert med at det er barnet «som har rettigheter og kan vurdere hvordan saken skal følges opp videre».

I sin redegjørelse til Helsetilsynet opplyser helseforetaket at hendelsen ligger langt tilbake i tid «og det faglige kunnskapsgrunnlaget og prosedyrer for identitetssikring og merking er vesentlig endret og oppdatert i gjeldende praksis. Hensynet til læring på tvers for å redusere risiko for gjentakelse eller lignende hendelser i andre virksomheter, vurderes derfor lite aktuelt.»

I 2020 tok barnet på nytt kontakt med helseforetaket. Nå ønsket hen hjelp til å spore opp sitt genetiske opphav. Lege ved fertilitetsseksjonen tok enkeltvis kontakt med pasientene i de aktuelle parene, informerte om saken og ba om hjelp til å ta prøver for gentesting. Ved testingen ble det sikkert fastslått hvem som er barnets genetiske far. Mulig genetisk mor ble testet, og sikkert fastslått, noen uker senere.

Helsetilsynet har også mottatt referater fra møtene (2018-2021) i Klinisk Etikkomite (KEK) ved helseforetaket der denne saken var tema. Vi legger til grunn at KEK ikke har beslutningsmyndighet og kun kan gi etiske råd.

Helsetilsynet har hatt samtale med de genetiske foreldrene, de sosiale foreldrene og barnet.

XXX

XXX

XXX