Hopp til hovedinnhold
Innhold 2 Tema for den tilsynsmessige oppfølgingen og vurderingene

Meny

Innhold 2 Tema for den tilsynsmessige oppfølgingen og vurderingene

2. Tema for den tilsynsmessige oppfølgingen og vurderingene

Tema for oppfølgingen er sykehusets håndtering av polikliniske kontrolltimer ved XXXX klinikk. Det inkluderer om det er sikret forsvarlige systemer for håndtering av ventelister ved behov for utsettelser av time til kontroll.

Håndtering av planlagte polikliniske timer samt mottak og vurderinger av henvisninger utgjør sentrale aktiviteter i sykehuset. Forsvarlighetskravet gjelder hele pasientforløpet.

Vi har avgrenset temaet til å omfatte pasienter som allerede er i et behandlingsforløp, og ikke problematikk knyttet til vurderingstid ved en førstegangs henvisning.

2.1. Rammer for vurderingen

Det er et overordnet mål at helsetjenester som tilbys skal være forsvarlige[1]. I dette ligger et krav til forsvarlig tilrettelegging ved håndtering av polikliniske kontrolltimer og pasienten skal informeres og involveres i helsehjelpen. Ledelsen i XXXX skal gjennom sin styring ivareta de ulike aktivitetene og prosessene knyttet til vurdering av henvisninger og påfølgende kontrolltimer og håndtering av ventelister, på en forsvarlig måte. Pasienter skal gis et helhetlig og koordinert tjenestetilbud, og ledelsen i sykehuset skal tilrettelegge arbeidet slik at personellet i tjenesten kan utføre sitt arbeid i samsvar med lovpålagte plikter.

Kontrollhyppighet for pasienter med kronisk nyresykdom må vurderes individuelt ut fra diagnose, progresjonstakt og pasientens ønske, alder og samtidige sykdommer. Det må vurderes om man har tilstrekkelig informasjon om pasientenes helsetilstand og at utsettelse av helsehjelpen er faglig forsvarlig. Dette gjelder spesielt situasjoner der timer utsettes flere ganger.

Det stilles krav til at sentrale vurderinger knyttet til helsehjelp dokumenteres[2]. Dette gjelder blant annet relevante og nødvendige kliniske og medisinske opplysninger, herunder diagnostiske overveielser og informasjon i tilknytning til sykehusets behandlingsplan. Det er ledelsens ansvar å sikre nødvendige systemer og rutiner for slik dokumentering, og følge opp at de er i bruk.

Dersom pasienten har rett til nødvendig helsehjelp skal pasienten få tilstrekkelig informasjon til å kunne ivareta sine rettigheter. Det er gitt særlige bestemmelser om ventelisteregistrering og håndtering av disse, herunder krav til prioritering og plikter for spesialisthelsetjenesten knyttet til informasjon til pasienter og melding til HELFO i tilfeller der en forventer fristbrudd[3].

Sykehuset skal arbeide systematisk med kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet. Det stilles krav til planlegging, gjennomføring, evaluering og korrigering av innholdet av og innholdet i tjenestene[4]. Som ledd i dette skal XXXX gjennomgå og evaluere uønskede hendelser, slik at lignende forhold kan forebygges. Ved behov for forbedring skal sykehuset sørge for innføring av korrigerende tiltak, og evaluere disse. Pasient- og pårørendeperspektivet skal ivaretas i dette arbeidet, da de kan ha nyttig informasjon om tjenesten og bidra i forbedringsarbeidet.

[1] Se spesialisthelsetjenesteloven §§ 2-2, 3-4 a, helsepersonelloven §§ 4 og 16, pasient- og brukerrettighetsloven § 3-2 femte og sjette ledd.

[2] Se helsepersonelloven §§ 39 og 40 samt forskrift om pasientjournal §§ 1, 4 og 6.

[3] Dette fremkommer blant annet av spesialisthelsetjenesteloven § 2-4 (krav til ventelisteregistrering), pasient- og brukerrettighetsloven § 2-2 (rett til vurdering og informasjon om denne), forskrift om prioritering av helsetjenester (prioriteringsforskriften) §§ 4-6 (rettigheter knyttet til vurdering, informasjon og fristbrudd).

[4] Se spesialisthelsetjenesteloven § 3-4 a og forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten §§ 8 og 9.

2.2. Gjennomføringen av tilsynet så langt

Vi var på stedlig tilsyn ved XXXX. Vi snakket både med ansatte og ledere om praksis og rutiner ved håndtering av polikliniske kontrolltimer og vi fikk presentert sykehusets egen gjennomgang av den alvorlige hendelsen. Vi fikk i tillegg informasjon om hvordan ledelsen følger med på ventelister, og vi fikk presentert forbedringstiltak som var identifisert i oppfølgingen av den alvorlige hendelsen.

Vi ba i brev av XXXX om en skriftlig tilbakemelding til saken, der vi oppsummerte kort fra den informasjon som forelå i saken så langt, og ba XXXX om ytterligere informasjon på noen konkrete punkter. Vi mottok svar XXXX. 

Vi snakket med pasienten i telefonsamtale XXXX, der vi informerte om mål og rammer for vår tilsynsmessige oppfølging. Pasienten ønsket ikke egen samtale med oss i forbindelse med tilsynsbesøket ved sykehuset, men ga uttrykk for å være glad for at hendelsen ble fulgt opp med tilsyn. Pasienten døde før tilsynsbesøket. Vi har ikke lykkes komme i kontakt med pårørende for involvering i tilsynssaken. Fra XXXX har vi fått informasjon om at de heller ikke har hatt kontakt med pårørende, men at de har forsøkt, og at de rutinemessig normalt kontakter pårørende i etterkant av en alvorlig hendelse.

Vurderingene i saken bygger på all innhentet dokumentasjon til saken, skriftlig og muntlig.