1. Leders beretning 2023

Verdensituasjonen med krig, uro og konjunktursvingninger har preget landet og fått konsekvenser for folk og for velferdstjenestene i 2023. Helsetilsynet har et samfunnsoppdrag som kan gjøre en forskjell for dem som trenger det aller mest, hvis vi klarer å gjøre de rette tingene på en riktig måte og til riktig tid. 

Dyrtid og krevende demografiske utfordringer som setter tjenester under kraftig press utfordrer også tilsynsmyndighetene. Vi opplever et økende gap mellom hva samfunnet og oppdragsgiverne forventer av oss, og de ressursene vi har til rådighet. Det gir utfordringer, men også motivasjon og mulighet for utvikling og endring. Vi må identifisere hva som er det viktigste vi gjør, hva som har størst effekt og verdi for pasienter og brukere, og evne å prioritere ned det som har mindre betydning.  

Helsetilsynet har startet et strategisk utviklingsarbeid med «Tilsyn 2030» der vi jobber med et målbilde basert på kunnskap og innsikt om utviklingstrekk og trender som vil ha betydning for tilsynets rolle og funksjon i framtiden. Det setter krav til å utvikle nye tilsynsaktiviteter tilpasset samfunnsutviklingen vi er en del av. En slik satsing forutsetter en ambisiøs strategi for digitalisering og kompetanse. 

Tilsynsåret har vært innholdsrikt. Barnevernet har igjen vært høyt på samfunnets dagsorden, både gjennom enkeltsaker og fokus på utfordringer med system og sektorer. Helsetilsynet har de siste årene i økende grad bidratt med kunnskap og anbefalinger for å utvikle godt barnevern.  I 2023 fikk vi i oppdrag å gjennomgå saker der barn i barnevernsinstitusjon har mistet livet. Det ble rapport om alvorlige, og til dels kjente, utfordringer og viktige anbefalinger.  Vi har også bidratt med våre erfaringer til NOU 2023: 24 Med barnet hele vegen — Barnevernsinstitusjoner som har barnas tillit. 

Et gjennomgående tema er samhandling mellom helsetjenester og barneverntjenester. Vi har pekt på, og vil fortsette å peke på, behovet for at barnets behov blir sett helhetlig og at tjenestene sikrer sammenheng og samhandling for barn og deres familier som trenger det. Vi har ikke bare pekt på tjenestene, vi har også erkjent at vi som tilsynsmyndigheter må identifisere våre egne tendenser til silotenking og samhandle bedre internt og eksternt til barnets beste. 

Våre landsomfattende tilsyn med kommunale sosiale tjenester i Nav har løftet fram Nav-kontorenes ansvar for å ivareta barns behov når familier søker økonomisk bistand.  Økonomisk bistand er samfunnets sikkerhetsnett mot fattigdom. Det er alvorlig at tilsyn avdekker at Nav i for liten grad vurderer barnas behov når de får søknader om bistand. 

Varselutvalgets rapport Fra advarsel til læring og forbedring tar videre tekningen som preger vår policy for tilsyn og som lå til grunn for fjorårets lovendringer om reaksjoner til helsepersonell (Prop. 57 L (2021–2022)). Varselutvalget understreker betydningen av tjenestenes eget ansvar for å undersøke og iverksette tiltak når alvorlige hendelser skjer. Hvordan utvalgets forslag og anbefalinger blir fulgt opp, vil få stor betydning for tilsyn med alvorlige hendelser. Antallet varsler om alvorlige hendelser er fortsatt sterkt økende, og arbeidet med mottak og oppfølging av varsler for å understøtte kommuners og spesialisthelsetjenesters ansvar for pasientsikkerhet og kvalitet, er i stadig utvikling.

Godt samarbeid med statsforvalterne er en forutsetning for at Helsetilsynet kan oppfylle samfunnsoppdraget. Vi legger derfor stor vekt på å utvikle gode arenaer for samhandling både om konkrete tilsynsaktiviteter og for overordnet styring og strategisk utvikling. Samhandlingen er preget av gjensidig tillit og vilje til konstruktiv utvikling både når det gjelder «Tilsyn 2030», felles fagsystem og andre tilsynsoppgaver.  

Helsetilsynets arbeid som overordnet faglig ansvarlig for styringen av statsforvalternes arbeid med rettighetsklager og tilsyn har så langt vært preget av kvantitative målkrav. Vi har etablert rapporteringssystem som gir oss grunnlag for å summere og sammenligne saksbehandlingstid, restanser og antall planlagte tilsyn. Utfordringen nå er å utvikle gode indikatorer på kvalitet. Gode kvalitetsindikatorer kombinert med veiledningsmateriale for å imøtekomme krav til kvalitet, vil bidra til relevant og effektivt tilsyn, og legge til rette for å sammenstille og oppsummere kunnskap som sier noe om tilstanden i de ulike sektorene på lokalt og nasjonalt nivå. Vi ser fram til at vi skal kunne få på plass et fagsystem for tilsyn som vil kunne gi oss muligheter til å utvikle dette uten store manuelle arbeidsinnsatser. 

Statsforvalterne fører kontroll med bruk av tvang og makt overfor personer med psykisk utviklingshemming og overfor personer som har behov for helsehjelp, men som ikke har samtykkekompetanse. Dette er oppgaver som skal ivareta rettsikkerheten til noen av samfunnets mest sårbare. Oppgavene krever mye av statsforvalternes ressurser. Helsetilsynet behandler ikke enkeltsaker på disse områdene, men harmonisering av statsforvalternes behandling av og ressursbruk i disse sakene, er sentrale utviklingsoppgaver for Helsetilsynet. 

Økende grad av digitalisering er og må være et satsingsområde for Helsetilsynet og statsforvalterne. I 2023 har vi sammen med statsforvalterne og Statsforvalternes fellestjenester gjennomført en konseptanalyse for nytt felles fagsystem for tilsynet. Dagens systemer snakker i liten grad sammen, og forvaltningene av de systemene vi har, er ressurskrevende med mange manuelle arbeidsprosesser som likner dobbeltarbeid. Økende mobilitet i samfunnet, både av helsepersonell, hvor tjenester leveres (privat, offentlig, innenfor eller utenfor landets grenser osv.) og økt mobilitet i befolkningen i seg selv – utfordrer tilsynsmyndigheten. Med dagens systemer har vi begrensede muligheter til å se helhet og sammenheng på tvers av geografiske områder og mellom sektorer og tjenester. 

Helsetilsynets erfaringer gir unik og viktig kunnskap om tilstanden i tjenestene. For at vi skal kunne benytte denne kunnskapen må den sammenstilles og analyseres. På tross av manglende og mangelfulle digitale løsninger for slik arbeid, har vi fortsatt arbeidet med å styrke vår kompetanse, kapasitet og metoder for analyse og formidling.

Helsetilsynets analyselag har utarbeidet et kunnskapsgrunnlag om kommunale helse- og omsorgstjenester til eldre. Dette er nyttig for å velge, prioritere og lage treffsikre tilsyn. Kunnskap om tjenestene, at vi forstår utfordringene ute i tjenestene samtidig som vi evner å ta pasienter og brukeres perspektiv, gjør at vi kan være den samfunnsaktøren som forventes og bidra til trygge og gode tjenester.

Jan Fredrik Andresen fratrådte som direktør i mai 2023. Undertegnede ble da konstituert, og min vurdering er at Helsetilsynet samlet sett har levert det oppdraget vi er gitt i 2023. 

Oslo, 15. mars 2024

Heidi Merete Rudi
assisterende direktør (konst. direktør til 3. mars 2024)