5. Vurdering av framtidsutsikter

Flere overordnede utviklingstrekk har betydning for utførelsen av Helsetilsynets oppdrag: 

• Flere eldre og lave fødselstall 
• Teknologiske nyvinninger, særlig kunstig intelligens (KI)
• Sikkerhetspolitisk utrygghet, med behov for prioritering av ressurser 
• Klima- og miljøendringer

De demografiske endringene gjør at helse- sosial- og barnevernstjenestene utfordres på tilgang til kompetanse og ressurser, sett opp mot forventninger og behov. Samtidig gir teknologi nye muligheter for gode, tilpassede og effektive tjenester. Tillit, sikkerhet og kvalitet forutsetter tjenester som er bærekraftige over tid, og vårt arbeid skal bidra til dette.  

Antall klager på retten til helse- og omsorgstjenester har økt de siste årene. Dette kan være uttrykk for at tjenestene er under press, og det utfordrer saksbehandlingskapasiteten hos statsforvalterne. Det skal ikke være ubegrunnede forskjeller mellom deler av landet når det gjelder lovfestede rettigheter eller bruk av tvang og makt. 

Vi vil i 2024 videreføre innsats for god overordnet faglig styring og støtte til statsforvalterenes arbeid med kontroll med tvang og makt, rettighetsklager og på tilsynsfeltet. Vi vil utvikle og innføre verktøy for å sørge for mer samstemt oppgaveløsning, øke nytteverdien av tilsynsrapporter, og videreutvikle inkludering av brukere i arbeidet.  

Gode overordnede analyser kan gi en enda mer kunnskapsbasert innretning av tilsynsaktiviteten. Forståelse av risiko og årsaker til svikt kan bidra til sikrere tjenester, og gi kunnskapsgrunnlag for andre myndigheters arbeid. Helsetilsynet får i dag mye informasjon fra klager og meldinger. Vi vil i 2024 styrke arbeidet med analyse og formidling av funn, og gjøre dette tilgjengelig for andre. Oppdraget fra barne- og familiedepartementet om å utarbeide en tilstandsvurdering av barnevernet er en viktig del av dette arbeidet. 

Digitalisering spiller en stor rolle i dette arbeidet. Den teknologiske utviklingen skjer i høy fart, og det er en fare for at forvaltningen ikke henger med. Forvaltningens fagsystemer må kunne håndtere de nåværende utfordringene, men også være tilpasset fremtidig tilsynsvirksomhet.  

Helsetilsynet har satt i gang et pilotprosjekt med kunstig intelligens for å øke vår kompetanse og prøve ut hvordan slik teknologi kan hjelpe oss i arbeidet på en trygg og god måte. I 2024 vil vi videreføre arbeid med å øke digital kompetanse i Helsetilsynet og videreutvikle bruken av digitale verktøy i alle ledd.  

Nye teknologiske virkemidler kan bidra til gode og effektive tjenester. Mange tjenester har tatt i bruk velferdsteknologi, der målet med de teknologiske løsningene er å bidra til at den enkelte får økt egenmestring, samfunnsdeltakelse og livskvalitet. Fremtidens tilsyn med tjenestene, både planlagt og hendelsesbasert, vil i de fleste tilfeller også ha sider mot digitale løsninger og utstyr. Dette vil stille krav til utvikling av vår tilsynsmetodikk og at vi fortsetter å bygge kompetanse på feltet.  

Flere av aktivitetene i 2024 ivaretar disse aspektene. Som første tilsynsaktivitet i den nyoppstartede eldresatsingen skal det gjennomføres et tilsyn med bruk av medisindispensere hos hjemmeboende eldre. Dette vil gi kunnskap både om rett legemiddelbruk, sikkerhet for sårbare eldre og bruken av teknologi. Eldresatsingen vil følges opp med flere tilsynsaktiviteter i årene som kommer, både innen kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. 

Vi starter også opp andre landsomfattende tilsyn på viktige områder i 2024, med kommunenes folkehelsearbeid for å fremme god psykisk helse hos barn og unge, og med ansvaret til Nav-kontoret for å tilby økonomisk rådgiving til personer som er i en vanskelig økonomisk situasjon. Det omfattende arbeidet med å utvikle kvaliteten på tilsynet med barnevernsinstitusjonene vil fortsette og stadig justeres i tråd med de erfaringene statsforvalterne gjør. 

Utfordringsbildet for tilsynet endrer seg i takt med samfunnsutviklingen. Vi vil innrette arbeidet slik at utsatte grupper prioriteres og brukerstemmen høres. Krav om samhandling og samarbeid må tematiseres tydelig i tilsynsarbeidet.  Kjente risikoområder, eksempelvis overganger, må gis særlig oppmerksomhet.  

De senere årene er det etablert et solid kunnskapsgrunnlag om at helsetjenestene og barnevernet ikke samarbeider godt nok til å ivareta sårbare barns beste.  Tilsynsutviklingen må legge denne kunnskapen til grunn. Helsetilsynet må legge til rette for at statsforvalterne ser de ulike tjenestene på tvers og i sammenheng, slik at de i tilsyn vurderer om det samlede tilbudet til de aktuelle barna har vært forsvarlig og til barnas beste. 

For å kunne levere relevante tilsyn som bidrar til økt sikkerhet og kvalitet i tjenestene og tillit til tjenester og personell, må Helsetilsynet løfte blikket og gjøre oss opp en mening om hvordan vi vi tror at samfunnet og tjenestene vil utvikle seg – og som følge av det hvordan tilsynet vil utvikle seg. Helsetilsynet skal drive sin virksomhet på en måte som også støtter opp under bærekraft når det gjelder klima og miljø.  

Arbeidet omfatter å bruke kunnskapen vi allerede besitter, samtidig som vi utvikler oss i bruk av ulike aktiviteter og metodikker. Vi må systematisk reflektere over egen praksis og utvikle denne innen rammen av oppdraget. Å møte kommende utfordringer krever at vi klarer å jobbe annerledes og stadig utvikle oss, samtidig som vi i hovedlinjene skal være forutsigbare og gjenkjennelige over tid.