3. Saksbehandling og praktiske spørsmål

Tilsynsmyndigheten utformer i den enkelte sak et konkret mandat/oppdrag til den sakkyndige. Sentralt i mandatet er hvilke krav (utledet av lov eller forskrift) tilsynsmyndigheten vurderer saken opp mot. Videre vil det bli formulert konkrete problemstillinger og spørsmål som den sakkyndige blir bedt om å vurdere/besvare.

Den sakkyndige skal ha gode kunnskaper om hva som skal kunne forventes av helsepersonell i den aktuelle sammenhengen.  Så langt det er mulig bør sakkyndige i saken ha tilsvarende kompetanse som det aktuelle helsepersonellet. I saker som gjelder virksomhet bør sakkyndig ha kompetanse om hva som kan forventes av den aktuelle virksomheten. Dette er ut fra et prinsipp om at alle skal vurderes av sine likemenn.

Den sakkyndige er å betrakte som en rådgiver for tilsynsmyndigheten og skal gi en vurdering i henhold til det som er forespurt. Det er tilsynsmyndigheten som tar stilling til hvilken vekt den sakkyndige uttalelsen skal tillegges i avgjørelsen.

Den sakkyndige vil få kopi av avgjørelsen i tilsynssaken. Dersom avgjørelsen inneholder taushetsbelagte opplysninger ut over det som den sakkyndige ble kjent med gjennom oppdraget, vil den sakkyndige få en sladdet versjon av avgjørelsen.

Å være sakkyndig krever bevissthet om mulige rollekonflikter. Dette er viktig for å unngå at det stilles spørsmål ved om den sakkyndige kan ha en egeninteresse i utfallet av saken som han/hun tilrettelegger grunnlaget for gjennom sin uttalelse. For å sikre uavhengighet og unngå tvil om den sakkyndige har binding til pasienter/brukere, helsepersonell, fagmiljøer og/eller virksomheter, må den sakkyndige ta stilling til egen habilitet. Eventuell tvil om egen habilitet tas opp med oppdragsgiver – statsforvalteren eller Statens helsetilsyn.

Den sakkyndige uttalelsen skal inneholde en redegjørelse for den sakkyndiges habilitet og eventuelle forhold som kan ha relevans ved en vurdering av hans/hennes habilitet.

En sakkyndig som er inhabil etter lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker av 10. februar 1967 (forvaltningsloven) § 6 skal ikke utstede sakkyndig rapport, jf. helsepersonelloven § 15 første ledd siste punktum.

Reglene om habilitet finnes i forvaltningsloven kapittel II. Inhabilitet foreligger for eksempel dersom den sakkyndige selv er part i saken eller er i slekt med noen av partene i saken, se § 6 første ledd for flere absolutte inhabilitetsgrunner.

Det vil også foreligge inhabilitet dersom det er særegne forhold som er egnet til å svekke tilliten til den sakkyndiges upartiskhet. Eksempel på dette kan være at den sakkyndige tidligere har vært behandler for en pasient som tilsynssaken berører. I avgjørelsen av om den sakkyndige er inhabil, skal det blant annet legges vekt på om utfallet av saken kan innebære særlig fordel, tap eller ulempe for ham/henne selv eller noen som den sakkyndige har nær personlig tilknytning til. I saker der det er tvil om det foreligger habilitet, skal det legges stor vekt på at det ikke i ettertid skal kunne sås tvil om den sakkyndiges upartiskhet.

Det følger av forvaltningsloven § 13 at sakkyndig har taushetsplikt om noens personlige forhold. Dette gjelder også etter at oppdraget som sakkyndig er fullført.

Taushetsplikten etter helsepersonelloven § 21 er ikke til hinder for at den sakkyndige gir statsforvalteren/Statens helsetilsyn opplysninger som er mottatt under utførelsen av oppdraget og har betydning for dette, jf. helsepersonelloven § 27 første ledd.

Dersom annet ikke er avtalt, skal den sakkyndige ikke diskutere den konkrete saken med helsepersonell/virksomhet som blir vurdert, pasient/pårørende/fullmektig, andre sakkyndige, kollegaer eller andre som har befatning med saken. Det er statsforvalteren/Statens helsetilsyn som har ansvar for å innhente informasjon fra pasient/pårørende, sørge for at de blir hørt i tilsynssaker og for at de får mulighet til å uttale seg.

Eventuelle henvendelser som den sakkyndige har, relatert til oppnevningen som sakkyndig eller spørsmål til mandatet/oppdraget, rettes til statsforvalteren eller Statens helsetilsyn.

Dersom den sakkyndige under oppdraget kommer til at det er behov for utdypende informasjon som tilsynsmyndigheten ikke har innhentet på forhånd, må statsforvalteren/Statens helsetilsyn kontaktes. Det er tilsynsmyndighetene som har hjemmel til å innhente opplysninger som er underlagt taushetsplikt, jf. helsepersonelloven § 30, spesialisthelsetjenesteloven § 6-­2 og helse- og omsorgstjenesteloven § 5-9.

Den sakkyndige uttalelsen skal avgis til statsforvalteren eller Statens helsetilsyn – avhengig av hvem som er oppdragsgiver. Helsepersonell og/eller virksomhet som er gjenstand for vurdering, får oversendt den sakkyndige uttalelsen for kommentar når denne foreligger. Det er statsforvalteren eller Statens helsetilsyn som oversender uttalelsen.

Tilsynsmyndigheten avgjør om andre skal gis innsyn i den sakkyndige uttalelsen. Pasient/pårørende/fullmektig gis innsyn av tilsynsmyndigheten og gis mulighet til å uttale seg, med mindre det foreligger grunner som er til hinder for dette. Bestemmelsene om taushetsplikt må overholdes.

Vi gjør oppmerksom på at den sakkyndige uttalelsen kan bli gitt til Norsk pasientskadeerstatning (NPE). Den kan også bli gitt til påtalemyndigheten dersom den er relevant i en eventuell straffesak. Dersom andre (for eksempel media) ber om innsyn i den sakkyndige uttalelsen, må tilsynsmyndigheten vurdere begjæringen i tråd med bestemmelsene i offentleglova og forvaltningsloven.

Dersom annet ikke er avtalt, skal det sakkyndige oppdraget vanligvis ikke overstige ti timer. Dersom det skulle bli behov for ytterligere tid, tas dette opp med statsforvalteren/Statens helsetilsyn.

Før sakkyndiges første oppdrag for statsforvalteren eller Statens helsetilsyn, eller der det er lenge siden forrige oppdrag, anbefaler vi at sakkyndig leser gjennom denne veilederen grundig, samt de anbefalte artiklene på www.helsetilsynet.no, se ovenfor under pkt. 2.1. Gjennomgangen er beregnet til to timer og kommer i tillegg til de øvrige timene oppdraget er beregnet til.

Den sakkyndige bes vanligvis om å avgi uttalelsen innen fire til seks uker. Dersom det skulle bli behov for ytterligere tid, tas dette opp med statsforvalteren/Statens helsetilsyn.