Hopp til hovedinnhold
Innhold 4 Statsforvalterens konklusjon og oppfølging av lovbrudd

Meny

Innhold 4 Statsforvalterens konklusjon og oppfølging av lovbrudd
Internserien

4. Statsforvalterens konklusjon og oppfølging av lovbrudd

4.1. Konklusjonen i tilsynet

Statsforvalteren skal konkludere enten med lovbrudd eller «Det ble ikke avdekket lovbrudd».

I vurderingen av om det foreligger et lovbrudd, er det viktig å se etter mønstre og sammenholde informasjon fra ulike kilder. Der hvor funn fra flere kilder peker i samme retning, er det en sterk indikasjon på lovbrudd.

Selv om informasjon om egnethet i journalen er kortfattet eller mangelfull, kan det likevel være at kommunen har en praksis for å vurdere egnethet. Dersom opplysninger fra intervju og samtale med pasienten/pårørende peker i samme retning for at egnethet blir vurdert, vil det ikke være lovbrudd knyttet til dette delområdet.

Det kan for dette tilsynet forekomme at statsforvalteren finner at kommunen har god praksis for å vurdere egnethet eller opplæring, men likevel avdekker brudd på dokumentasjonsplikten. I slike tilfeller skal ikke statsforvalteren konkludere med lovbrudd som kun omhandler dokumentasjon. Konkluderer derimot statsforvalteren med at det ikke er praksis for å vurdere egnethet eller opplæring, da vil også mangelfull dokumentasjon inngå som et av flere funn.

Der det blir konkludert med lovbrudd, er det viktig at Statsforvalteren ikke trekker slutninger utover det som er undersøkt i tilsynet, og heller ikke utover det som er begrunnelsen for lovbruddet. Formulering av lovbrudd skal videre beskrives så presist som mulig, slik at lovbrudd ikke oppfattes som mer omfattende enn det i realiteten er.

Eksempel på formulering av lovbrudd i tilsyn med omfattende svikt

Det understrekes at statsforvalteren må tilpasse sin formulering til det som konkret er avdekket. 

  • Kommunen har ikke lagt til rette for en forsvarlig tildelingspraksis av medisindispensere til eldre hjemmeboende pasienter. Kommunen følger heller ikke med på om det er endringer som tilsier revurdering eller stans i bruk av medisindispenser som tiltak:
  • Det er ingen systematikk i om egnethet blir vurdert før tiltaket tas i bruk.
  • Det er personavhengig om pasientene eller pårørende får opplæring i bruk av medisindispenser.
  • Pasientene blir kun fulgt opp via varsler fra medisindispenseren. Det foreligger ingen beskrivelser for personellet som skal skifte multidoserull om hvordan pasienter skal følges opp, samtidig som det verken er praksis for prøveperiode eller å fastsette evalueringsfrister.

Dette gir høy risiko for at enkelte pasientene ikke tar medisiner, eller at medisinene ikke blir tatt til rett tid. Dette kan medføre at legemiddelbehandlingen ikke gir ønsket effekt og i verste fall får alvorlige konsekvenser for pasienten.

Dette er brudd på plikten om å tilby forsvarlige tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1, og forskrift om legemiddelhåndtering § 7. Kommunens plikt til å ha en systematisk og tilpasset styring av tjenestene, jf. helsetilsynsloven § 5 og forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten §§ 5-9, inkludert forskrift om legemiddelhåndtering § 4 første ledd bokstavene a og c.

I andre tilsyn kan svikten være mer avgrenset. For eksempel der kommunen gjør egnethetsvurdering og gir opplæringen, men ikke følger med på om pasientens situasjon endres slik at bruk av medisindispenser bør revurderes eller avsluttes. I slike tilsyn kan for eksempel konklusjonen formuleres som:

Eksempel på formulering av lovbrudd i tilsyn med avgrenset svikt

Det understrekes at statsforvalteren må tilpasse sin formulering til det som konkret er avdekket.

Kommunen har ikke lagt til rette for en individuell oppfølging av om pasienter som er tildelt medisindispensere får forsvarlig administrering av legemidler.

Det er personavhengig hvordan personellet følger opp pasientene, samtidig som det ikke er praksis for prøveperiode eller å fastsette evalueringsfrister.

Dette gir en høy risiko for at endringer hos pasienten ikke blir fulgt med på, som igjen gir risiko for at enkelte pasientene ikke tar medisiner, eller at medisinene ikke blir tatt til rett tid. Dette kan medføre at legemiddelbehandlingen ikke gir ønsket effekt og i verste fall får alvorlige konsekvenser for pasienten.

Dette er brudd på plikten om å tilby forsvarlige tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1, og forskrift om legemiddelhåndtering § 7. Kommunens plikt til å ha en systematisk og tilpasset styring av tjenestene, jf. helsetilsynsloven § 5 og forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten §§ 5-9, inkludert forskrift om legemiddelhåndtering § 4 første ledd bokstavene a og c.

4.2. Oppfølging av lovbrudd

Ved lovbrudd i dette tilsynet har kommunen en plikt til å følge opp forholdet i samsvar med forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring §§ 6-9. Dette er en del av kravet til forsvarlig styring og ledelse av virksomheten. Denne plikten fremgår allerede av lovverket, og det at tilsynsmyndigheter viser til plikten og forventer at den følges opp, er ikke å anse som et enkeltvedtak etter forvaltningsloven § 2.

Det er viktig at statsforvalteren formidler at oppfølgingsarbeidet skal bidra til forbedring i virksomheten, og er en del av virksomhetens plikt til å drive kvalitetsarbeid. Statsforvalterens forventninger til virksomhetens forbedringsarbeid må være tilpasset den svikten som er avdekket, slik at kommunen kan innrette sitt oppfølgingsarbeid mot de forhold som er vesentlig for å få til endring i praksis.

Kommunen har frihet til selv å bestemme hvordan lovbrudd skal følges opp. Statsforvalteren må derfor være bevisst på formuleringer av forventninger av oppfølgingsarbeidet, slik at det ikke blir oppfattet som et pålegg om å gjennomføre konkrete angitte aktiviteter.

Statsforvalteren har hjemmel til å etterspørre opplysninger som er nødvendige for å kunne avslutte tilsynet, jf. helsetilsynsloven § 7. Dette omfatter adgang til å etterspørre opplysninger om hvordan kommunen planlegger å følge opp lovbruddet, og at kommunen dokumenterer at praksis er endret. Kommunen kan eksempelvis vise til gjennomførte journalgjennomganger, eller andre hensiktsmessige aktiviteter for å følge med på forbedring av praksis. Dokumentasjonen må sannsynliggjøre at det er etablert en ny og robust praksis i kommunen, i tråd med kravene til forsvarlige tjenester.

Dersom det senere i oppfølgingsarbeidet er behov for å be virksomheten gjennomføre konkrete tiltak for å rette uforsvarlige forhold, må dette gjøres i form av pålegg om retting. Slikt pålegg kan bare gis av Helsetilsynet, jf. helsetilsynsloven § 8.