1. Presentasjon av tilsynet

Helsetilsynet har besluttet at tema for landsomfattende tilsyn med sosiale tjenester i Nav i 2024 og 2025 skal være kommunenes ansvar for tjenesten økonomisk rådgivning. Statsforvalterne skal gjennomføre tilsynene i kommunene. De skal undersøke om tjenesten økonomisk rådgivning er tilgjengelig, og om tildelingen og oppfølgingen er forsvarlig.

Tema for tilsynet er besluttet med bakgrunn i Helse- og omsorgsdepartementets føringer for hvordan Helsetilsynet skal prioritere temaer for planlagt tilsyn. (Prop.1 S (2020-2021) s. 193). Tilsynsressursene skal styres mot områder: 

• av stor betydning for enkeltmenneskers rettssikkerhet
• der sannsynlighet for svikt er stor
• der konsekvensene av svikt for barn og deres familie og andre tjenestemottakere er alvorlig
• der de som trenger tjenester ikke selv kan forventes å ivareta sine interesser

Arbeids- og velferdsdirektoratet (Avdir) beskriver i rapporten Lavinntekt og levekår i Norge: Tilstand og utviklingstrekk – 2022 de økonomiske utfordringene mange i Norge står i. De påpeker at det har skjedd endringer i norsk økonomi som bryter med en langsiktig trend med stabile priser og forutsigbarhet. Økt inflasjon, særlig drevet av økte energipriser, har ført til at mange opplever en nedgang i realinntekten. Levekostnadene har blitt høyere, og dette rammer særlig utsatte grupper som de med lavinntekt og vanskelige levekår.

I tillegg har det vært en historisk høy flyktningstrøm fra Ukraina, hvor Norge i 2022 tok imot og bosatte nesten 30.000 flykninger (Nav-rapport nr. 5, 2022). Statsforvalterne rapporterer om at økningen i antall flyktninger påvirker boligmarkedet i stor grad. Prisen for å leie en bolig er høy, og det er få tilgjengelige boliger til personer som trenger bolig.

Forbrukerforskningsinstituttet SIFO (OsloMet) kaller perioden vi er inne i nå med unormal høy prisstigning for dyrtid (SIFO Rapport 3-2023 s. 9). I rapporten oppgir SIFO at siden dyrtiden begynte, har det vært en markant nedgang i det økonomiske trygghetsnivået blant norske hushold. I juni 2021 var to tredjedeler (65 prosent) økonomisk sikre. SIFO følger tett med på den økonomiske situasjonen til norske hushold, og har pr. oktober 2023 utgitt fire rapporter om dyrtiden.

SIFO påpeker at konsekvensene av dyrtiden ikke er jevnt fordelt. De som er hardest rammet er de som lever på lavinntekt, barnefamilier, hushold med usikre arbeidskontrakter, de som ble rammet økonomisk under pandemien, stønadsmottakere, og alvorlig syke (SIFO-rapport 8, 2022). 

Til tross for at økonomisk rådgivning har vært et satsingsområde i Nav i mange år, er dette et område hvor det er stor risiko for svikt i Nav-kontorenes praksis. Helsetilsynet gjennomførte en risikovurdering av sosiale tjenester i Nav i 2020-2021. Her ble opplysning, råd og veiledning omtalt som «en hemmelig tjeneste» og rangert som nummer tre for høyest risiko for svikt. Det ble framhevet at det er få brukere som på en systematisk måte får opplysning, råd og veiledning som er egnet til å forebygge eller løse sosiale problemer. Noen trakk fram økonomisk rådgivning som særlig sårbart. Dette ble begrunnet med at slik rådgivning krever spisskompetanse og er ressurskrevende.

SIFO har i flere av sine rapporter pekt på at den økonomiske rådgivningen som tilbys i Nav-kontorene er mangelfull. SIFO undersøkte i 2019 den totale saksmengden av økonomisk rådgivningssaker (SIFO-rapport 9, 2020). Tallene er usikre, men SIFO anslår at mengden saker var om lag 32.700. I samme undersøkelsen kartla de utfallet av sakene. Hele 43 prosent av sakene endte opp uten noen løsning, enten fordi Nav-kontoret ikke fikk resultater, eller på grunn av manglende medvirkning fra brukeren.

Helsetilsynet har fått innspill fra Brukerombudet i Oslo om at de ofte får henvendelser om svikt i tjenesten opplysning, råd og veiledning, og at de fleste sakene handler om økonomi. De peker særlig på at svikten dreier seg om manglende informasjon og tilgjengelighet til tjenesten, eller manglende kartlegging. Manglende kvalitet på hjelpen som gis, er også et problem.

Hensikten med denne veilederen er å veilede statsforvalterne i hva de konkret skal undersøke i tilsynet, og hvordan de skal gjennomføre tilsynet. Veilederen skal bidra til lik praksis blant statsforvalterne når de gjennomfører tilsynene.

Veilederen inneholder det Helsetilsynet mener er de viktigste punktene som skal være på plass, for at tjenesten økonomisk rådgivning er forsvarlig. Veilederen kan derfor også være nyttig for kommunene som ikke har hatt tilsyn, når de gjennom sin styring og ledelse skal vurdere om praksisen i sin kommune er i tråd med regelverket. 

Veilederen starter med en beskrivelse av hvorfor Helsetilsynet har valgt økonomisk rådgivning som tema. Så redegjør vi for de juridiske rammene for tema, og deretter gir vi en mer detaljert beskrivelse av hvilke målepunkter statsforvalterne skal undersøke. Til slutt beskriver vi hvordan statsforvalterne skal gjennomføre tilsynene.

De sosiale tjenestene i Nav er samfunnets siste sikkerhetsnett, og personer med behov for tjenestene er ofte i vanskelige livssituasjoner. Opplysning, råd og veiledning er et lavterskeltilbud, og en av kjerneoppgavene i det sosialfaglige arbeidet som foregår i Nav-kontoret. Formålet med tjenesten er tredelt; å forebygge økonomiske problemer, å søke å løse akutte økonomiske problemer og å bidra til å finne helhetlige og varige løsninger for brukere med behov for økonomisk bistand. God økonomisk rådgivning til riktig tid, og sett i sammenheng med andre livsutfordringer, kan forebygge sosiale problemer og begrense uheldige konsekvenser for brukere i vanskelige økonomiske situasjoner.  

Kjernen i økonomisk rådgivning er å kartlegge brukerens økonomiske situasjon, identifisere eventuelle problemer og gi råd og anbefalinger om ulike løsningsalternativer. Rådgivningen kan bestå i å veilede om gode forbruksvaner, redusere utgifter, innarbeide sparerutiner og hjelp til å rydde opp i uoversiktlige gjeldsforhold. (Veileder for økonomisk rådgivning, 2021).

Nav-kontorene har organisert den økonomiske rådgivningen på ulike måter. Mange Nav-kontor har ansatt egne økonomiske rådgivere. Forbrukerinstituttet SIFO publiserte i 2020 en undersøkelse hvor de hadde samlet inn lister fra statsforvalterne over alle økonomiske rådgivere i landet. Det var til sammen 438 økonomiske rådgivere på listene. SIFO sier i undersøkelsen at listene antagelig ikke var komplette (SIFO Rapport 9-2020).

Arbeidet med de tyngste gjeldsrådgivningssakene kan være krevende, og enkelte steder er det etablert interkommunale samarbeid om økonomisk rådgivning. For eksempel har en rekke kommuner i Trøndelag inngått en samarbeidsavtale om et felles kompetansesenter for gjeldsrådgivning, som forhandler om utenrettslige gjeldsordningsavtaler på vegne av innbyggerne i samarbeidskommunene.

Kommunene har ifølge Rundskriv til lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (R-35) kap. 4.17.2.8 anledning til å leie tjenesten økonomisk rådgivning hos private firma eller andre, så lenge tjenesten er styrt av Nav-kontoret. Den helhetlige råd- og veiledningstjenesten kan ikke delegeres til andre.

Det er vanlig å dele opp økonomisk rådgivning i tre tiltaksnivåer:

• Nivå 1: Generell økonomisk rådgivning
• Nivå 2: Midlertidige betalingsproblem
• Nivå 3: Varige betalingsproblem.

I senere år har blant annet Arbeids- og velferdsdirektoratets veiledningsmodul for økonomisk rådgivning også introdusert nivå 0. Med nivå 0 menes å avdekke økonomiske problemer på et tidligst mulig tidspunkt.

De ulike tiltaksnivåene i økonomisk rådgivning krever ulik grad av kompetanse. Rådgivningen på nivå 0, 1 og delvis på nivå 2 krever basiskompetanse, og alle veiledere med ansvar for sosiale tjenester i Nav-kontoret skal kunne gi slik rådgivning. Noe av rådgivningen på nivå 2, og all rådgivning på nivå 3, er knyttet til kompliserte saker med omfattende gjeldsproblematikk og krever spesialistkompetanse.

Økonomi- og gjeldsrådgivningstelefonen i Nav er en del av Nav kontaktsenter, og er et tilbud til personer som trenger rådgivning om økonomi. På økonomi- og gjeldsrådgivningstelefonen kan man:

• få veiledning om økonomisk situasjon
• stille spørsmål om inkasso, tvangssalg av bolig, lønnstrekk og gjeldsordning
• bestille time til økonomisk rådgivning på Nav-kontoret

Økonomisk rådgivning har vært et satsingsområde i Nav i mange år. Området har hatt høy prioritet, og Arbeids- og velferdsdirektoratet har i samarbeid med OsloMet og Nord Universitet laget en egen videreutdanning i økonomisk rådgivning for ansatte i Nav.