4. Videre oppfølging

a. Prioritering og sikring av fremdrift

 Saker om seksuelle relasjoner og grenseoverskridende adferd utgjør en forholdsvis liten andel av pasientklager og meldinger. Tilsynsmyndigheten behandlet i 2023 over 9000 tilsynssaker. Mange av disse omfattet kjent faglig risiko og svikt som det forventes at tjenestene følger opp, og der tilsynsmyndigheten først og fremst har en veilednings- og dialogrolle. Saker om grenseoverskridende adferd som meldes til tilsynsmyndigheten, er imidlertid lite egnet for dialogbaserte tilsynsmetoder fordi de som regel omhandler alvorlige handlinger og grunnleggende brudd på profesjonsetikk og helselovgivning.

Slike saker må derfor prioriteres for grundig og effektiv opplysning, og vurderes opp mot gjeldende regelverk av tilsynsmyndigheten selv. På grunn av mulig pågående fare for pasienter og tillit til tjenestene, må suspensjon og anmeldelse vurderes tidlig.

Helsetilsynet vil regelmessig gjennomgå saksflyten, med tanke på etterlevelse av føringen om oversendelse av sakstypen fra statsforvalterne, lav terskel for politianmeldelse, samt for å identifisere mulig risiko for forsinkelser og feil i saksbehandlingen i hele tilsynskjeden.

 b. Utvikling av digitale verktøy og prosesser

Statens helsetilsyn ser et sterkt behov for å forbedre digitale verktøy og arbeidsprosesser i tilsynsmyndigheten som helhet. Dette vil lette søk og sammenstilling av opplysninger over tid, på tvers av fylker og mellom nivåer. Vi vil prioritere utvikling av et nytt fagsystem for tilsynssaker og varsler, som vil støtte saksbehandlingen og gi bedre mulighet for nasjonal oversikt. 

Innenfor eksisterende fagsystem for tilsynssaker er det innført økt mulighet for søk mellom fylker i saker som gjelder grenseoverskridende adferd overfor pasienter, men funksjonaliteten er begrenset av systemets alder, og det er behov for å følge opp at mulighetene brukes i behandlingen av den enkelte sak, særlig ved å innhente oversikt over gamle saker som angår det aktuelle helsepersonellet fra andre fylker.

Helsepersonellregisteret (HPR) har i dag ikke funksjonalitet for fullstendig registrering av alle reaksjonstyper. Helsetilsynet vil bidra til fortgang i dette arbeidet, og i mellomtiden foreslå kompenserende tiltak for å sikre at brukere (f.eks. arbeidsgivere) har nødvendig tilgang til opplysninger om autorisasjonsstatus.

Hvis helsepersonell i en tilsynssak har tilknytning til utlandet, utenfor eksisterende internasjonale varslingsordninger, vil vi heretter vurdere konkret, ut fra sakens karakter, om forholdene tilsier varsling av andre lands myndigheter.  

c. Bedre organisering og kompetanseheving

 Helsetilsynet vil videreføre og styrke en kompetansegruppe på feltet, innenfor avdeling for tilsyns- og klagesaker i helse- og omsorgstjenesten. Avdelingen vil også ha oppgaver med å bistå og følge opp statsforvalterenes arbeid på feltet. Vi vil ta initiativ til et program for kompetanseheving innenfor helseforvaltningen, fortrinnsvis i samarbeid med andre myndigheter og aktører. Vi vil be hver statsforvalter utpeke en kontaktperson for feltet.

d. Bedre innledende saksopplysning og samhandling med politiet

I saker som gjelder grenseoverskridende atferd eller privatisering, må klager tilbys et frivillig møte tidlig i saksbehandlingen. Dette i første rekke for å opplyse saken og gi best mulig grunnlag for vurdering av videre fremgangsmåte, derunder eventuell politianmeldelse. I slike møter bør imidlertid også behovet for oppfølging etter hendelsen(e) tematiseres. 

Det er i dag ingen egen rutine for å opplyse saker der det kan være mistanke om ytterligere involverte. Vi vil utrede en ny praksis og rutine for undersøkelse om andre pasienter er berørt, særlig knyttet til konkrete mistanker. Det må utvikles tydeligere rutiner og praksis for hensiktsmessig tidlig dialog med arbeidsgiver / avtalepartnere.

Vi har erfart at samarbeidsformer med politiet varierer mellom statsforvalterne. Sammen med statsforvalterne vil vi etablere en mer samordnet praksis for samarbeid og kontakt med politiet, både i enkeltsaker og generelt. Vi vil følge opp at statsforvalterne har lav terskel for politianmeldelse tidlig.

e. Dialog og oversending av saker

Ifølge aktuell veiledning for behandling av tilsynssaker, skal saker om seksualisert grenseoverskridende adferd fra helsepersonell oversendes Helsetilsynet for vurdering, jfr. ovenfor. Vi vil følge dette opp i styringsmøter, rapportering og løpende faglig styring. Vi legger opp til lav terskel for dialogmøter om enkeltsaker, og jevnlige dialogmøter om saksfeltet.

Som regel står individuelle forhold sentralt ved grenseoverskridende adferd overfor pasienter, for eksempel viktende holdninger, manglende vurderingsevne og svak impulskontroll hos enkelte helsepersonell det sentrale aspektet ved grenseoverskridende adferd overfor pasienter. Formelle reaksjoner vil kunne hindre den enkelte i å fortsette som helsepersonell. Forebygging, oppdagelse, håndtering og varsling har imidlertid også en side mot organisering av tjenestene. For å forebygge og oppdage tidligst mulig, trengs det tiltak i tjenestene og samfunnet ellers.

Utgangspunktet er at anbefalinger og normeringer fra helseforvaltningen innenfor et saksområde helst skal være evidensbaserte, og i det minste konsensus- og erfaringsbaserte. På dette området finnes det imidlertid begrenset spesifikk evidens i retning av dokumentert effektive tiltak. De fleste empiriske studier har sett på omfanget av slike handlinger, eller en forståelse av årsaker til handlingene.

Der finnes noen internasjonale publiserte studier og oversiktslitteratur. Vi er kjent med én norsk bok om emnet. I tillegg kommer det frem relevant informasjon og analyse i rapporten fra Pasientovergrepsutvalget. Vi mener også at våre sammenstillinger av tilsynssaker og interne evalueringer, kombinert med observasjoner i kasuistikker, kan gi grunnlag for anbefalinger på et mer overordnet nivå.

Fra enkeltsaker og litteratur har vi også holdepunkt for at visse forhold knyttet til helsepersonellet og situasjonen kan være en del av bildet, for eksempel psykiske helseutfordringer, livskriser og manglende fagfellesskap. Helsetilsynet er imidlertid ikke kjent med individuelle faktorer som generelt kan predikere grenseoverskridende atferd fra et helsepersonell.

Ut fra vår erfaring fra tilsynssaker og på grunnlag av egne evalueringer og anbefalinger fra pasientovergrepsutvalgets, anser Helsetilsynet at det trengs et mer strukturert og grundig arbeid fra helsetjenesten og helseforvaltningen på systemnivå for å forebygge, avklare og håndtere grenseoverskridende atferd overfor pasienter og brukere. Vi vil som faglig overordnet fremme dette i tilsynsmyndigheten, men også innen andre aktuelle arenaer, kontaktpunkter og rammeverk for kvalitet og sikkerhet i tjenestene.

Nedenfor følger derfor noen foreløpige vurderinger og forslag, som vi i fortsettelsen vil ønske å drøfte videre med andre helsemyndigheter, profesjonsorganisasjoner, tjenesteytere, utdanningsinstitusjoner, brukerorganisasjoner og i offentligheten:

• Arbeidsgivere og avtaleparter bør ha tydelige rutiner for referanseinnhenting ved ansettelse/avtaleinngåelse.
• Arbeidsgivere og avtaleparter bør ha tydelige rutiner for håndtering av klager, opplysninger og bekymringer som gjelder helsepersonells opptreden.
• Ledelsesansvaret for oppfølging bør være klart plassert.
• Det bør være lav terskel for å drøfte/melde til tilsynsmyndigheten. Rutiner for oppfølging bør også klargjøre hvordan brukere/pasienter skal ivaretas.
• Ved intime undersøkelser og prosedyrer bør virksomheten organiseres slik at pasient/bruker som hovedregel kan ha noen med seg, og at det er mulighet for hjelp fra assistent. Pasient/bruker bør informeres om muligheten for dette.
• Kunnskap om grenseoverskridende atferd og privatisering av pasientrelasjoner bør inn som tema i kompetanseheving i virksomhetene, og være en tydelig del av helsepersonells fagutvikling, profesjonsutdanning, spesialisering og veiledning.
• Det bør være lav terskel for å ta opp eventuelle bekymringer i virksomheten knyttet til dette temaet, og det bør jevnlig tas initiativ til felles refleksjon, for eksempel hva som kan være bekymringsverdige observasjoner, hva er særlige risikosituasjoner og hvordan dette i så fall skal håndteres.
• Pasienter og brukere bør gis god informasjon om indikasjonen for bestemte tiltak, for eksempel gynekologiske undersøkelser, rektaleksplorasjon og brystundersøkelse. Dette gjelder både generelt og i tilslutning til den aktuelle helsehjelpen.
• Pasienter og brukere bør gis god informasjon om hva som er vanlig opptreden og fremgangsmåte ved ulike undersøkelser og behandlinger. Dette gjelder både generelt og i tilslutning til den aktuelle helsehjelpen.
• Pasienter og brukere bør rådes til å melde ifra om opplevd grenseoverskridende atferd så raskt som mulig etter hendelsen, og det bør foreligge lett tilgjengelig informasjon om fremgangsmåten for dette.
• Helsepersonell som er bekymret for seg selv og sine handlinger, følelser eller tanker knyttet til pasienter, bør ha et kontaktpunkt og tilgang til råd og veiledning.
• Mottak av meldinger, klager og bekymringer må bekreftes raskt, med avtale om videre oppfølging.