2. Tema og rammer for den tilsynsmessige oppfølgingen

Det er et overordnet mål at alvorlige og uønskede hendelser i tjenestene forebygges, avdekkes og følges opp.

Hendelsen det ble varslet om gjaldt en pasient som tok sitt eget liv mens pasienten sto på venteliste for behandling i psykisk helsevern.

Tema i tilsynssaken er om sykehuset har tilrettelagt for forsvarlig mottak og håndtering av henvisninger og hvordan sykehuset har fulgt opp den alvorlige hendelsen i ettertid med tanke på læring og forbedring.

Helsetjenester som tilbys skal være forsvarlige, og pasienter skal gis et helhetlig og koordinert tjenestetilbud, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 2-2 [1]. Ledelsen i sykehuset skal tilrettelegge arbeidet slik at personellet i tjenesten kan utføre sitt arbeid i samsvar med lovpålagte plikter. Det stilles krav til at sentrale vurderinger knyttet til helsehjelp dokumenteres [2]. Det er ledelsens ansvar å sikre nødvendige systemer og rutiner for vurdering og håndtering av henvisninger, herunder systemer for oppfølging av ventelister, og følge opp at de er i bruk.

Forsvarlig håndtering og vurdering av henvisninger er en sentral oppgave for en psykiatrisk poliklinikk. Dersom det ikke i tilstrekkelig grad er sikret gode systemer for håndtering av henvisninger, samt forsvarlig håndtering av ventelister og eventuelle fristbrudd, vil dette kunne utgjøre en betydelig risiko for pasienter.

Pasienten skal ha den informasjon som er nødvendig for å kunne ivareta sine rettigheter i spesialisthelsetjenester innen den juridiske fristen for oppstart av utredning/behandling, og for å få innsikt i sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen. Pasienten har også rett til å medvirke ved gjennomføring av helsetjenester.

Det er gitt særlige bestemmelser om ventelisteregistrering og håndtering av disse. Dette inkluderer krav til prioritering og plikter for spesialisthelsetjenesten knyttet til informasjon til pasienter og melding til HELFO i tilfeller der en forventer fristbrudd med tanke på den juridiske fristen for vurdering og oppstart av behandling (truende fristbrudd) eller fristbrudd skjer (fristbrudd) [3]. Henvisninger skal vurderes innen 10 dager etter mottak, og pasienter som vurderes å ha rett til helsehjelp samtidig skal informeres om tidspunkt for når utredning og/eller behandling skal settes i gang. HELFO skal kontaktes dersom fristen ikke overholdes, og både pasienten og den som henviste pasienten til spesialisthelsetjenesten skal ha informasjon om dette. Dersom pasienten har rett til nødvendig helsehjelp skal pasienten også få informasjon om at spesialisthelsetjenesten skal kontakte HELFO ved fristbrudd eller forventet fristbrudd, jf. § 6, og at HELFO i så fall vil kontakte pasienten.

Sykehuset skal arbeide systematisk med kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet, og som del av dette gjennomgå og evaluere uønskede hendelser, slik at lignende forhold kan forebygges [4]. Vi har også sett på hvordan sykehuset har fulgt opp varselet om den alvorlige hendelsen, og om hendelsen er benyttet til å identifisere risiko for at tilsvarende situasjoner kan oppstå. Dette for å kunne iverksette nødvendige tiltak til forbedring av kvaliteten og pasientsikkerheten knyttet til oppfølging av henvisninger.

og evaluere uønskede hendelser, slik at lignende alvorlige hendelser kan forebygges. Pasient- og pårørendeperspektivet skal ivaretas i dette arbeidet, da de kan ha nyttig informasjon om tjenesten og bidra i forbedringsarbeidet.

[1] Sml. spesialisthelsetjenesteloven §§ 3-4 a, psykisk helsevernloven §§ 1-1, 1-1a og 1-2, helsepersonelloven §§ 4 og 16, pasient- og brukerrettighetsloven § 3-2 femte og sjette ledd og forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse og omsorgstjenesten §§ 8 bokstavene d og e og 9

[2] Se helsepersonelloven §§ 39 og 40 samt forskrift om pasientjournal §§ 1, 4 og 6.

[3] Dette fremkommer blant annet av spesialisthelsetjenesteloven § 2-4 (krav til ventelisteregistrering), pasient- og brukerrettighetsloven §§ 2-1 b (rett til fastsettelse av frist) og 2-2 (rett til vurdering og informasjon om denne), forskrift om prioritering av helsetjenester, rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten og rett til behandling i utlandet (prioriteringsforskriften) §§ 4-6 (rettigheter knyttet til vurdering, informasjon og fristbrudd).

[4] se spesialisthelsetjenesteloven §§ 3-4 a og forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse og omsorgstjenesten §§ 8 bokstavene d og e og 9