1. Sammendrag

I 2024 har statsforvalterne på oppdrag fra Helsetilsynet undersøkt om kommunene følger folkehelselovens krav til systematikk i arbeidet med å fremme barn og unges psykiske helse.

Tilsynet undersøkte om kommunene

• har skriftlig oversikt over barn og unges helsetilstand og hvilke faktorer i oppvekst- og levekårsforhold som påvirker deres psykiske helse, og som ligger til grunn for det videre folkehelsearbeidet
• bruker kunnskapen de har om lokale utfordringer knyttet til barn og unges psykiske helse til å iverksette planer som følges opp med relevante tiltak
• har en overordnet styring og internkontroll med folkehelsearbeidet som innebærer en vurdering av om arbeidet er i tråd med krav i lov og forskrift, og om arbeidet utvikles i riktig retning

Statsforvalterne har også snakket med barn og unge om hvordan de får medvirke i kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid.

Tilsynet bestod av en spørreundersøkelse som alle, unntatt noen få, av landets kommuner besvarte, samt utfyllende dybdeintervjuer i 30 kommuner. Tilsynet har ikke konkludert med lovbrudd eller ikke.

Helsetilsynet ser at det i mange kommuner mangler en rød tråd i det helsefremmende og forebyggende arbeidet for barn og unges psykiske helse.

I de 30 kommunene der statsforvalterne har gjennomført intervjuer er det kun 4 av 30 som kan sies å fullt ut jobbe systematisk for å fremme barn og unges psykiske helse. Ytterligere ti kommuner har delvis systematisk arbeid som begynner med et oppdatert oversiktsdokument som følges opp med planer og tiltak. Imidlertid har de i mindre eller ingen grad etablert internkontroll som også omfatter evaluering av folkehelsearbeidet og korrigering når det er behov for det. Helsetilsynet finner ved analyse av rapportene fra dybdeintervjuene at manglende systematikk i de resterende 16 kommunene kommer som følge av

• mangelfullt eller utdatert oversiktsdokument
• mangelfull oppfølging av aktuelle utfordringer i kommunens planverk
• iverksatte tiltak som ikke bygger på oversikt over identifiserte utfordringer for barn og unges psykiske helse i deres kommune
• mangelfull internkontroll med folkehelsearbeidet

Kommunene har imidlertid stort fokus på barn og unges psykiske helse. De rapporterer at utenforskap og ensomhet, sosial ulikhet og barn som lever i familier med vedvarende lav inntekt, er blant de største risikofaktorene for barn og unges psykiske helse.

Et stort flertall av barn og unge som statsforvalterne har snakket med, opplever at de får medvirke i saker som angår dem. Dette skjer oftest gjennom involvering av ungdomsråd, men noen kommuner går også lengre for å sikre bred medvirkning. Det er imidlertid noen hindringer for reell medvirkning også i kommuner der barn og unge blir tatt med, som eksempelvis når i prosessen de involveres, om informasjonen tilpasses dem og hvilke svarfrister de får.

På bakgrunn av tilsynsfunnene anbefaler Helsetilsynet at kommunene sørger for at oversikten over befolkningens helsetilstand er oppdatert, og at denne kunnskapen ligger til grunn for det videre helsefremmende og forebyggende arbeidet. Vi anbefaler at iverksatte tiltak evalueres, og at kommunene sikrer et internkontrollsystem som også innbefatter folkehelsearbeidet.