6. Oppsummering og anbefaling fra Helsetilsynet

Helsetilsynet har gjennom dette tilsynet fått god kunnskap om hvordan landets kommuner arbeider systematisk og langsiktig for å fremme barn og unges psykiske helse. Et godt helsefremmende og forebyggende arbeid rettet mot barn og unge kan spare samfunnet for store individuelle påkjenninger og samfunnsøkonomiske kostnader.

Tilsynet har vist at tolv år etter at folkehelseloven ble vedtatt, er det fortsatt til dels store mangler i det langsiktige og systematiske folkehelsearbeidet. Mange kommuner har ikke en oppdatert og skriftlig oversikt over de viktigste risikofaktorene og utfordringene knyttet til barn og unges psykiske helse. Dette innebærer at arbeidet med å fremme barn og unges psykiske helse mangler et helt grunnleggende element, og dermed ikke følger systematikken som folkehelseloven legger opp til.

Spørreundersøkelsen viser at et stort antall kommuner har betydelig fokus på temaet, og i nesten alle kommunene hvor det ble gjennomført intervjuer er det iverksatt tiltak. I halvparten av disse kommunene bygger imidlertid ikke tiltakene på informasjon fra et oppdatert oversiktsdokument. Når et stort antall kommuner heller ikke har internkontroll og evaluering av sitt systematiske folkehelsearbeid, illustrerer dette hvordan det mangler en tydelig rød tråd i kommunenes arbeid med å fremme barn og unges psykiske helse.  

Styring og internkontroll er viktig for at kommunen selv skal følge med på om de arbeider i tråd med krav fremsatt i lov og forskrift. Mangelfull styring og internkontroll innebærer en risiko for at arbeidet ikke er av tilstrekkelig kvalitet – eller ikke har tilstrekkelig grad av systematikk og regelmessighet. Som ledd i kommunenes forbedringsarbeid er det også viktig med evaluering og undersøkelse av helsetilstanden i befolkningen, inkludert barn og unges psykiske helse, utvikler seg i ønsket retning gitt de mål, strategier og tiltak som er iverksatt.

Helsetilsynet anbefaler at kommunene

• utarbeider og oppdaterer sitt skriftlige oversiktsdokument, og inkluderer en vurdering av årsaksforhold og konsekvenser, så kunnskapen fra oversiktsdokumentet kan ligge til grunn for det videre helsefremmende og forebyggende arbeidet. Dette innebærer å innrette arbeidet i tråd med Helsedirektoratets veileder om systematisk folkehelsearbeid og nasjonal veileder om psykisk helsearbeid barn og unge.
• følger opp iverksatte tiltak med en evaluering. Dette for å sikre at målrettede tiltak har ønsket effekt, at barn og unges psykiske helse utvikles i ønsket retning og for effektiv ressursbruk.
• sikrer et internkontrollsystem som også innbefatter folkehelsearbeidet, slik at arbeidet følger kravene i folkehelseloven. Dette innebærer å holde arbeidet løpende oppdatert og at arbeidet er til det beste for barn og unge i kommunen.
• involverer barn og unge på en måte som sikrer reell medvirkning i saker som angår dem. Det innebærer å presentere saker for dem på en måte de forstår og med adekvate tidsfrister, og de må få informasjon om hvordan deres innspill benyttes.

Helsetilsynets anbefaling at Helsedirektoratet

• vurderer å tydeliggjøre evalueringens plass i det systematiske folkehelsearbeidet