2. Om asylmottakene og barna som bor der

Dette tilsynet gjelder enslige mindreårige asylsøkere i aldersgruppen 15-18 år som bor i asylmottak, og enslige mindreårige mellom 0 og 18 år med følgeperson som bor i asylmottak. UDI har omsorgsansvaret for barna, uavhengig av type mottak.

Barn som kommer til Norge uten formelle omsorgspersoner, regnes som enslig mindreårig, selv om barnet kommer sammen med en følgeperson (for eksempel et familiemedlem eller en bekjent). Det er UDI som har omsorgen for barn som kommer med følgeperson, og skal sikre at asylmottakene følger særskilt med på hvordan omsorgssituasjonen er. Blant annet skal de tildele særkontakt og kartlegge både følgepersonens egnethet og den enslige mindreåriges omsorgsbehov (1).

Barnet får tilbud om å bo på mottak fram til bosetting eller retur til hjemlandet. Det er frivillig å bo på et asylmottak. Asylmottak skal være et midlertidig botilbud. Barnas botid vil variere mye – fra dager til måneder.

Asylmottak i Norge drives på oppdrag fra UDI. Mottakseier kan eie og drive flere asylmottak, og de kan være enten private selskaper, kommuner eller ideelle organisasjoner. Hvert mottak har en mottaksleder.

Om et asylmottak skal defineres som en selvstendig enhet avgjøres av UDI som oppdragsgiver, og følger av kontraktsdokumentene.

Asylmottaket utøver omsorgen for de som bor der, på vegne av UDI. Utlendingsloven og omsorgsforskriften gjelder for alle mottak hvor det bor enslige mindreårige asylsøkere, uavhengig av type mottak og UDIs ulike kravspesifikasjoner til mottakene.

Barna kan bo i følgende mottaksordninger:

Transittmottak – alle enslige mindreårige 15-18 år har et opphold i transittmottak før de reiser videre til et asylmottak for enslige mindreårige. Hovedintensjonen med oppholdet i transittmottak er å gi barnet informasjon og avklare eventuelle behov for helseoppfølging.

Asylmottak for enslige mindreårige – er egen innkvartering for enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år der de skal få et trygt og forsvarlig bo- og omsorgstilbud frem til de eventuelt skal bosettes eller reise tilbake til hjemlandet. UDI kan inngå avtaler om midlertidige mottak. Disse må følge de samme kravene etter lov og forskrift som ordinære asylmottak for enslige mindreårige.

Ordinære asylmottak – Barna som kommer sammen med en følgeperson bor i et ordinært mottak sammen med sin følgeperson. Det er likevel UDI som har det formelle omsorgsansvaret.

Tilrettelagte avdelinger – er asylmottak for beboere med behov for særskilt oppfølging. Det bor normalt ikke enslige mindreårige ved tilrettelagte avdelinger.

Akuttinnkvartering – er et midlertidig botilbud i perioder der det kommer mange asylsøkere, og det ikke er mulig å få på plass ordinære mottaksplasser raskt nok. Hovedregelen er at enslige mindreårige med følgeperson plasseres i ordinære mottak. Individuelle vurderinger åpner for at de også kan plasseres i akuttinnkvarteringer.

Venteinnkvartering – I perioder med store ankomster av asylsøkere har politiet et midlertidig botilbud for personer som venter på å registrere en søknad om asyl. Det kan forekomme at enslige mindreårige med følgeperson oppholder seg på venteinnkvartering før de har blitt registrert. Etter registrering skal enslige mindreårige med følgeperson flyttes til ordinære mottak. Enslige mindreårige uten følgeperson skal ikke bo i venteinnkvartering og sendes til Mysebu transittmottak for enslige mindreårige for innkvartering før registrering.

UDI har utarbeidet regelverk for drift av asylmottak (2). Det finnes ulike krav til drift av de ulike mottakene og rutinebeskrivelser for alle asylmottak. Disse fungerer som styringsdokumenter for UDI.

I krav til drift av plasser for enslige mindreårige (3) beskriver UDI blant annet at asylmottaket skal ha én ansatt som er barnefaglig ansvarlig, og som skal være utdannet barnevernspedagog. Barnefaglig ansvarlig skal ha faglig og koordinerende ansvar for omsorgsarbeidet, ha overordnet ansvar for arbeidet med kartlegging og individuell plan og ha overordnet ansvar for samarbeidet og kontakten med barnevernstjenesten.

For enslige mindreårige asylsøkere som bor i ordinære mottak sammen med følgeperson gjelder Generelle krav til drift av asylmottak (5), Krav til ordinære plasser (4) og Rutinebeskrivelse for generelle krav til drift av asylmottak (6). I tillegg gjelder punkt 4.2 i Krav til drift av plasser for enslige mindreårige om krav til særkontakt og kapittel 6 om omsorgsarbeid. Disse to tilleggene gjelder også for enslige mindreårige asylsøkere med følgeperson som bor i transittmottak, jf. Krav til drift av transittplasser (7).

UDI fører kontroll med at asylmottakene drives i tråd med kravene de har satt. Statsforvalterens tilsynsmyndighet utøves uavhengig av denne kontrollen. Statsforvalterens tilsynsansvar innebærer en rett og plikt til å undersøke og bedømme om asylmottaket driver i samsvar med lover og regelverk, og reagere ved lov­ eller forskriftsbrudd.

Etter endt opphold i asylmottak bosettes barna i en kommune, hvor kommunen overtar oppfølgingsansvaret. I kommunen flytter barnet til et fosterhjem eller et botiltak, som er et bofelleskap eller en hybel med oppfølging.

Enslige mindreårige asylsøkere er barn som har kommet til Norge uten sine foreldre. Mange av barna som bor på asylmottak har opplevd belastende hendelser før, under og etter flukten til Norge. Dette kan være opplevelser med krig og vold i hjemlandet, utnyttelse under flukten og strev knyttet til asylprosessen og livet på et asylmottak. Dette er erfaringer de må leve med og håndtere uten støtte fra sine nære.

Det er viktig at tilsynsmyndigheten har kunnskap om hvordan traumer og stress påvirker barna og deres behov. Denne kunnskapen er viktig ved planlegging av tilsynet, valg av tema, gjennomføring av samtale med barna og ved vurderinger av hvordan mottaket ivaretar barna som bor der. Barnet er den som kjenner sin egen situasjon best. Det er derfor grunnleggende i tilsynet å lytte til det barnet selv sier om synspunkter og opplevelser om det å bo på asylmottaket.

Enslige mindreårige asylsøkere har behov for normalitet og å bli lyttet til, slik som andre barn.

Fafos forskningsrapport Et trygt sted å vente (8) undersøkte utøvelsen av omsorgsansvaret på asylmottak. Forskningen peker på at barna nettopp er barn, og at de har behov for voksne som setter rammer, lager struktur og viser omsorg. Det anbefales i rapporten at det legges vekt på å etablere trygge rammer og rutiner i mottaksarbeidet, samt at det arbeides for å redusere stressnivået hos barna.

Opplevelsen av å være enslig mindreårig asylsøker er for mange preget av usikkerhet om midlertidige oppholdstillatelser, avslag og frykt for uttransporteringer. Forfatterne av artikkelen Enslige mindreårige asylsøkere: – opplevelser og mestring av midlertidighet (9) har intervjuet 61 enslige mindreårige asylsøkere for å høre deres fortellinger om den situasjonen og prosessen de er i. Artikkelen gir innsikt i deres opplevelser og strategier for å mestre tilværelsen.