7. Andre tjenesters ansvar

Samarbeid med andre instanser er alltid relevant når det gjelder å vurdere hvordan asylmottaket oppfyller sine plikter, men kan også være relevant som eget tema for tilsyn. 

Oppfølgingen av enslige mindreårige baserer seg på sektoransvarsprinsippet. Dette innebærer at alle instanser har det samme ansvaret for enslige mindreårige som de har for andre barn og unge. For eksempel vil dette bety at barnevernslovens bestemmelser vil kunne inntre ved for eksempel alvorlig bekymring om barnets atferdsvansker. Det samme gjelder rett til helsehjelp dersom ungdommen har fysiske eller psykiske plager.

I tråd med Prop 82 L (2020-2021) Kap. 8. har UDI og asylmottaket en særskilt aktivitetsplikt for å legge til rette for at enslige mindreårige får nødvendige tjenester fra andre instanser, og bidra til nødvendig oppfølging av den enslige mindreårige fra aktuelle instanser. Plikten er også spesifisert i forskrift om omsorgen for enslige mindreårige som bor i asylmottak, § 9.

Statsforvalteren henter normalt sett ikke informasjon fra andre instanser som en del av planlegging av tilsynsbesøket. Det er imidlertid viktig at andre instanser er godt kjent med muligheten til å ta kontakt med statsforvalteren når de har informasjon som de vurderer at statsforvalteren bør kjenne til. Dersom statsforvalteren gjennom tilsyn med asylmottakene gjøres kjent med svikt i andre sektorers oppfølging av barna, må statsforvalteren sørge for å informere embetet der asylmottaket ligger, slik at tilsynsaktiviteter rettet mot aktuell instans kan vurderes. Dette kan for eksempel dreie seg om svikt i tjenestetilbudet (for eksempel innen barnehage, skole, helse eller barnevern) som har sammenheng med at andre instanser ikke oppfyller sitt ansvar. Da er det viktig at tilsynet ikke bare retter seg mot asylmottaket, men at statsforvalteren anvender tilsynsmyndigheten etter helse­, barneverns-, opplærings­ eller sosiallovgivningen, og at de ulike avdelingene internt i embetet samarbeider på hensiktsmessig måte.