Hopp til hovedinnhold
Internserien

8. Mistanke om straffbare forhold

Hovedregelen er at statsforvalteren har taushetsplikt, jf. forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 1. Videreformidling av taushetsbelagte opplysninger krever samtykke eller hjemmel i lov. Selv om det foreligger taushetsplikt, finnes det hjemmel for unntak i visse situasjoner hvor andre hensyn må veie tyngre enn hensynet til vernet om opplysninger. Disse unntakene kan være aktuelle når statsforvalteren på tilsyn får opplysninger om mulige straffbare forhold.

Når statsforvalteren får kjennskap til mulige straffbare forhold, må de vurdere om det foreligger avvergeplikt etter straffeloven § 196. Det er viktig at statsforvalteren forsikrer seg om at barna på asylmottaket og de ansatte er sikret god nok beskyttelse før de forlater asylmottaket i slike situasjoner. Alle har en generell plikt til å avverge straffbare handlinger eller følgene av dem gjennom anmeldelse eller på annen måte, jf. straffeloven § 196. De handlinger dette gjelder, er eksplisitt nevnt i bestemmelsen. Taushetsplikten er ikke til hinder for at man oppfyller avvergeplikten, og unnlatelse av å handle i disse tilfellene kan medføre straff.

Statsforvalteren kan også anmelde eller gi opplysninger til påtalemyndighet eller vedkommende kontrollmyndighet etter forvaltningsloven § 13 b første ledd nr. 6, når det er ønskelig av allmenne omsyn eller at forfølgning av lovbruddet har naturlig sammenheng med statsforvalterens oppgaver. I motsetning til avvergeplikten, gir denne bestemmelsen en rett til å videreformidle opplysningene, ingen opplysningsplikt. 

Det nærmere innholdet i avvergeplikten i straffeloven § 196 og unntaket fra taushetsplikten i forvaltningsloven § 13 b første ledd nr. 6 er utdypet i Justis- og beredskapsdepartementets veileder Taushetsplikt, opplysningsrett og opplysningsplikt (19). Det anbefales at de som utfører tilsyn setter seg godt inn i bestemmelsene og innholdet i dem.

Ved anmeldelse til politiet må statsforvalteren vurdere hvor mye informasjon som er nødvendig å formidle til politiet. Dersom statsforvalteren anmelder et forhold til politiet, er det av hensyn til det enkelte barn viktig at statsforvalteren ivaretar barnets rett til informasjon og medvirkning ved at en snakker med barnet om det som skal skje. Statsforvalteren bør orientere Statens helsetilsyn når anmeldelse er aktuelt.